Har det godt med meg selv nå

[Gjest aleneforførstegang]

På søndag tok jeg endelig motet til meg, og gjorde det slutt med kjæresten min. Det er noe jeg har hatt lyst til å gjøre i mange år, men har ikke hatt verken mot eller vært sterk nok. Har ikke hatt følelser for han på lenge, men vi har bodd sammen i mange år og har en nydelig sønn sammen.

Jeg er 100% sikker på at dette er den riktige beslutningen, og alle i min familie støtter meg helt.

Det eneste jeg angrer på med dette, er at jeg ikke gjorde det slutt med han før vi giftet oss. Det er ikke lenge siden, men jeg føler ikke anger eller noe for dèt.

Jeg elsker han ikke, vet ikke om jeg er glad i han mere engang. Når har sier han elsker meg, føler jeg ingenting og føler ikke får å si det tilbake. Har gir meg ingenting seksuelt mere, og noen ganger lurer jeg på om jeg liker han i det hele tatt.

Slik har det vært lenge, og har vært på nippet til å flytte mange ganger. Men nå er jeg bestemt. Bestillte meglingstime i dag, og føler meg klar.

Han har ikke gjort noe dumt, ikke utro eller vold, det er bare jeg som har fullstendig mistet ALLE følelser for han.

Føler han kveler meg med sin avhengihet og trives ikke med å være gift og så bundet til å være så ung.

Værste av alt er at er ikke trist engang, og bare gleder meg til å få komme i gang med det nye livet mitt sammens med barnet mitt, som jeg skal gjøre alt for at skal få det bra.

Nå er det bare foreldrene hans som er problemet. Det kommer til å bli tøft, men gidder ikke tenke på det. Skal bare konse meg om meg og barnet.

[Gjest Perina]

Fint å kunne ta slike beslutninger. Grattis!

Synd at det er altfor mange som unnlater å ta en slik beslutning.

[skorpionfisken]

Fint å kunne ta slike beslutninger. Grattis!

Synd at det er altfor mange som unnlater å ta en slik beslutning.

Greit å ha tatt en beslutning om noe så viktig i livet.

Hvordan reagerte han på det da? Han følte seg kanskje lurt siden du gifta deg med ham uten å elske ham?

Jeg gjorde det slutt med kjæresten skriver du, det høres jo mer lettvint ut enn at du egentlig tar ut separasjon, du er tross alt en gift kone.

Du får trøste ham med at han har mye flere rettigheter overfor sin sønn siden dere formaliserte forholdet før det ble skilsmisse. Det er mye lettere å skilles når man er gift, for da finnes det regler for hvordan et oppgjør mellom partene skal foregå.

[skorpionfisken]

Fint å kunne ta slike beslutninger. Grattis!

Synd at det er altfor mange som unnlater å ta en slik beslutning.

Unnslyld Perina, svaret mitt var selvfølgelig til aleneforførstegang.

[Gjest aleneforførstegang]

Greit å ha tatt en beslutning om noe så viktig i livet.

Hvordan reagerte han på det da? Han følte seg kanskje lurt siden du gifta deg med ham uten å elske ham?

Jeg gjorde det slutt med kjæresten skriver du, det høres jo mer lettvint ut enn at du egentlig tar ut separasjon, du er tross alt en gift kone.

Du får trøste ham med at han har mye flere rettigheter overfor sin sønn siden dere formaliserte forholdet før det ble skilsmisse. Det er mye lettere å skilles når man er gift, for da finnes det regler for hvordan et oppgjør mellom partene skal foregå.

Ja, han tar det tungt og sier det er altfor tillfeldig at jeg har mista følelsene for han. Det må være utroskap,sier han, men det er ikke tillfeldig. Men han må bare tro det han selv vil.

Jeg sier jeg føler meg fanget, og han sier det må gå an at vi skilles og fortsetter sammen som samboere i stedet. At det løsner på knuten...

Vi skal søke om separasjon ja, og han flytter ut om en liten stund. jeg vil gjerne at han flytter med en gang siden han hele tiden sitter og er så deppa, men han vil gjenre bo her litt lengre for barnet sin skyld. Vet ikke ha som er best egentlig...

[Gjest this is a signature]

Du sier du er ung. Hvor gammel er du? Min mor var også ung mor, og giftet seg for tidlig. Hun var ikke sikker da hun giftet seg. Men hun hadde jo ikke fått oss hadde hun sagt nei..

[Gjest aleneforførstegang]

Ja, han tar det tungt og sier det er altfor tillfeldig at jeg har mista følelsene for han. Det må være utroskap,sier han, men det er ikke tillfeldig. Men han må bare tro det han selv vil.

Jeg sier jeg føler meg fanget, og han sier det må gå an at vi skilles og fortsetter sammen som samboere i stedet. At det løsner på knuten...

Vi skal søke om separasjon ja, og han flytter ut om en liten stund. jeg vil gjerne at han flytter med en gang siden han hele tiden sitter og er så deppa, men han vil gjenre bo her litt lengre for barnet sin skyld. Vet ikke ha som er best egentlig...

Er ganake ung,ja...tidlig i 20 årene.

[unicorn72]

Du får ha lykke til med friheten. Vil bare kommentere måten du skriver historien din på. Virker ikke som om du har noe særlig empati for ex'en din. Synes du skal sette deg litt inn i hans posisjon også i din søken etter frihet. Ikke vær så hard mot han (synes måten du skriver på gir det inntrykket) og gi han muligheten til å være rundt barna sine for de er jo hans også og kan lindre smerten av å miste deg.