sjelesørger,medisin utdeler,økonomirådgiver

[beib]

jeg er så usikker...vet ikke om jeg bør være usikker,er det alltid i nye situasjoner.nå har jeg og samboeren min flyttet sammen og jeg får panikk,er redd det ikke skal funke,vil ikke såre han...han trenger meg,han er lykkelig nå..han har opplevd mye motstand,tidligere samboer var syk i hele deres forhold og døde i januar,han sier at han var forberet på og gå videre før hun døde og at han hadde tenk og gå fra henne 2 mnd før hun døde,men han valgte og bli..etter dette gikk han på ett smell og ble sykemld...er det ennda.men han sier han er kommet over henne.at det er dette han vil...men at han nå flytter til meg ser ikkke xsvigers så positivt på akkurat,de gjør alt for og sette han opp mot barnebarnet sitt.han er ikke den biologiske faren,men har vært som en far for han i 7 år og har ett strekt forhold som jeg selvfølgelig skjønner og vil at han skal forsette med det.da han var sammen med xen så stiriliserte han seg og nå så angrer han på det fordi vi ønsker oss barn en gang i framtiden...jeg ønsker meg flere barn..

jeg føler xen henger over oss som en skygge,han snakker alltid om henne,det er så mange ting som må ordnes opp etter henne..men sam sagt...han sier han er ferdig med henne...

jeg vet ikke hvordan vi skal greie oss...han har mistet sykepengene nå og må søke og rehabliterings penger og det går jeg også på..jeg vet ikke hvordan jeg skal greier og forsørge oss på de 3000 kr jeg har igjen etter at regningene er betalt og jeg føler alt er bare motgang...

jeg greier ikke slappe av,jeg er irritabel,jeg takler ikke nærhet..er urolig og vil bare trekke meg unna..samtidig som jeg skal støtte han,lytte på han ,hjelpe han med nedtrapping av medisiner..har merket at han tar MYE mer av medisinen enn han skal og det uroer meg,han sier han vil ha hjelp av meg til og slutte,vil jeg skal gjemme medisinene og gi han ut i normale doser...men mannen trenger jo en nedtrapping,så jeg sa at i dag så får han ta det opp med legen sin,få han til og sette opp en plan.jeg ser jo selv at dette er helt feil i ett forhold...

jeg vil ha han,men samtidig vil jeg ikke ha han OPPÅ meg hele døgnet...jeg føler jeg får ikke puste...det er så feil alt sammen...føler at jeg får ikke tid til og være kjæresten hans,må være økonomi rådgiver,medisin ansvarlig,sjelesørger..er det slik en forelskelsen skal være?hos meg så blir den kvalt...

[skorpionfisken]

Kjærligheten tåler mye. Men på sikt så tåler den ikke alt. Er det slik du vil ha det i lang framtid?

Du kan ikke hjelpe ham ut av dette. Det er det bare en som kan, ham selv. Vil han det tror du, eller vil han lulles og trøstes av deg uten å gjøre noe selv?

Jeg kan ikke skjønne hva noen velger å gå igjennom for å ha et forhold. Det må jo være ekte kjærlighet da som holder dere sammen? Eller er det redsel for å være alene?

[beib]

Kjærligheten tåler mye. Men på sikt så tåler den ikke alt. Er det slik du vil ha det i lang framtid?

Du kan ikke hjelpe ham ut av dette. Det er det bare en som kan, ham selv. Vil han det tror du, eller vil han lulles og trøstes av deg uten å gjøre noe selv?

Jeg kan ikke skjønne hva noen velger å gå igjennom for å ha et forhold. Det må jo være ekte kjærlighet da som holder dere sammen? Eller er det redsel for å være alene?

det er ikke redsel for og være alene,ikke fra min side iallefall....men det er så godt og ha en og være gla i også da..vi har ett veldig sterkt forhold...men er det sterkt nok?????? som sagt kjærlighet tåler det meste,men ikke ALT.

[Gjest forslag]

det er ikke redsel for og være alene,ikke fra min side iallefall....men det er så godt og ha en og være gla i også da..vi har ett veldig sterkt forhold...men er det sterkt nok?????? som sagt kjærlighet tåler det meste,men ikke ALT.

Tror sterilisering kan gjøres om; hør hos legen!

[Nikki]

Jeg syns det har gått alt for kort tid siden den forrige samboerens dødsfall - kanhende han har behov som du ikke klarer å tilfredsstille akkurat nå? Hva med å være kjærester uten å bo sammen?

[Gjest likevekt]

Han ser det nok ikke, og du ser det kanskje heller ikke, men han bruker deg og du lar deg bruke.

Det er ikke slik kjærlighet er, det skal ikke være så ensidig. Hvis bare du skal være hans støtte og klippe blir du utbrent.

Sett grenser, flytt for deg selv igjen, ikke ta hans sorger på dine skuldre. Gi klar beskjed om at du er rede til å fortsette forholdet når han er ferdig med å bearbeide dødsfallet og alt som følger med det, når han er på fote igjen økonomisk og kan gi deg like mye som han får av deg.

[Gjest et lite råd]

Start setningene med store bokstaver og bruk mellomrom mellom setningene. Da er det antakelig flere som orker lese innlegget ditt, og du får flere svar.