Gå til innhold

Tvinge henne til å prøve ???


Anbefalte innlegg

Jeg er en mannlig "sau". Var utro i ca et halvt år, før Xèn flyttet ut for ca et år siden. Hadde et slags forhold til elskerinna frem til for ca 4 mnd siden.Det forholdet er absolutt "game over" nå.Har et barn med Xèn og vi er mye sammen.Jeg er kjempe glad i henne og tror at vi kan få det godt igjen, hvis vi klarer å legge min "utrotid" bak oss. Hun er jo litt sta, så hun sier at hun ikke føler noe for meg etter det jeg har gjort og har ikke tro på at vi kan få det godt igjen. Vi små kysser litt av og til, men ikke noe mer!Jeg har nå klart å "tvunget" henne til å vurdere oss, bl.a. ved at vi skal prøve å diskutere mer og evt få ekstern hjelp. Kan mitt råe utroskap tilgis eller er jeg helt sau ??? Er det noe håp ?? Gode råd søkes!!

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/159073-tvinge-henne-til-%C3%A5-pr%C3%B8ve/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det kan vel bare hun svare på. Noen vil ha en utro ex tilbake, noen vil det ikke.

Jeg kjenner et par som ble sammen igjen etter at de hadde vært fra hverandre i to år, og hvor begge hadde forhold mens de var fra hverandre. Dette er 30 år siden, og de har så vidt jeg kan se et godt ekteskap i dag.

Min mann var utro, og fikk seg en ny kvinne. Jeg føler bare vennskap til ham nå, for barnas beste, jeg sverger på at det aldri, aldri kunne blitt noe mer for oss nå. Jeg føler ingen kjærlighet overfor mannen jeg en gang elsket. Ikke spor av det engang. Rart som man kan forandre seg sånn.

Men dere kysser jo så jeg vet ikke om det er en åpning? Jeg kan nok ta imot en klem fra min ex, men kyss blir for ekkelt, det blir som å kysse en bror.

Jeg ville i allefall ikke tvunget henne til noe som helst, og ikke mast/rushet for å få fortgang i sakene. Da hadde jeg steilet i allefall.

For å si det sånn; den beslutningen du tok da du gikk bak ryggen hennes og var utro i flere måneder før du endelig tok valget og gikk fra henne, hadde vært endelig hvis det var meg det gjaldt.

Jeg ville ALDRI kunnet starte på nytt igjen med en mann som hadde sveket meg sånn.

Og det at du sier at hun er "litt sta", som ikke hiver seg over deg igjen ved første anledning, viser ihvertfall at du ikke har innsett alvoret i det du har gjort mot henne.

Veldig enig med Clue som svarer under her.

Jeg ville aldri kunnet ta deg tilbake om det gjalt meg. Og hadde jeg likevel gjort det - så kunne det ikke blitt noe lykkelig forhold, tilliten ville vært borte.

Du innser tydeligvis ikke rekkevidden av tillitsbruddet du har utsatt henne for.

Det virker ikke på meg som om du egentlig angrer utroskapen og respekterer henne i det hele tatt, så hun gjør nok absolutt rett i å være sta, og du gjør rettest i å være jævlig tøff med deg selv og begynne å prøve å sette deg i hennes sko.

Håper for gudsskyld at hun ikke velger å gå tilbake til deg!

Hun fortjener noen som er trofast,respekterer og elsker henne.

Tvinge henne til å prøve? Grunnen er kanskje at du liker å se henne bli såret? For du virker ikke angerfull i det hele tatt og er vel allerede ute etter å finne en ny du evt kan bedra henne med?

Tror du heller for resten av ditt liv burde praktisere singel tilværelsen. Da kan du nemlig pule rundt så du vil uten at en annen skal sitte igjen med sårede følelser!

Løkka tel sier jeg bare..

Annonse

Håper for gudsskyld at hun ikke velger å gå tilbake til deg!

Hun fortjener noen som er trofast,respekterer og elsker henne.

Tvinge henne til å prøve? Grunnen er kanskje at du liker å se henne bli såret? For du virker ikke angerfull i det hele tatt og er vel allerede ute etter å finne en ny du evt kan bedra henne med?

Tror du heller for resten av ditt liv burde praktisere singel tilværelsen. Da kan du nemlig pule rundt så du vil uten at en annen skal sitte igjen med sårede følelser!

Løkka tel sier jeg bare..

Selvfølgelig angrer jeg og fatter jo hva gallskap jeg har stelt i stand !! Jeg har prøvd å sette meg inn i hvordan hun har hatt det og har det... Egentlig litt merkelig at Dere alle dømmer mitt håp nedenom og hjem. Overskriften er kanskje litt feil, så Dere tror kanskje at jeg er råere enn jeg er !!! Jeg har tenkt i mangen 100 timer på: hvorfor var jeg utro ????? Etter å ha vært sammen med hun fra hun var 16år og faktisk i 16 år etter det, kan jeg egentlig ikke se noe logikk i hvorfor! Jeg tror at vi er litt forskjellige. Hun er sikkert litt tøffere enn meg, men allikevel lite besluttsom. Jeg har liksom alltid styrt. Vi har begge hatt gode jobber og har egentlig vasset i penger og materielle goder. Har reist rundt hele Europa, men aldri alene. Tror faktisk ikke at vi noen gang har vært ute og spist alene en gang, bare sammen med andre. Vi kunne snakke om alt, men ikke om akkurat oss to... Min mor klippet ut en annonse fra en avis en gang, vedr. et samlivskurs som vi fikk, men det lo vi av begge to... I ettertid er vi vel enige begge to om at vi hadde det ganske kult sammen, men det begynte liksom å bli som et vennepar. Romantikken og kjærligheten ble liksom glemt.. Jeg tror jeg har kjøpt roser maks 2 ganger, så jeg er jo ikke helt bra. Testet henne en gang, jeg inviterte ikke til sex på en mnd, så da ble det ikke noe..Hun reagerte ikke på det heller.

Når det i den vanskeligste tiden, når alt har blitt en vane og jeg en selvfølge, da kommer det en dame til meg. Hun forteller hvor flott og kjekk jeg er osv...Det var bare det som skulle til, så gikk alt helvete, men det gikk sent...

Tror at et samlivskurs for 2-3 år siden, hadde gjort alt annerledes. Men det ble ikke gjort, så derfor sitter jeg her !! Forstår hva jeg har gjort, og inser at dette er min livs tabbe. Vi har vært på ferie i lag i sommer, litt klemming og et par tørre kyss, men ikke mer. Tror at hun også ser at vi manglet noe i vårt forhold og kanskje ønsker seg tilbake. Det er bare EN ting som står i veien,min utroskap. Jeg vet at jeg aldri kommer til å være utro mot noe mer,100% sikker.Tror at jeg er i ferd med å bli voksen.. Har vært litt på byen i det sist, men har takket NEI til alle tilbud om å bli med teite dame for å PULE. Jeg er ikke sånn!!! Vet at hvis vi hadde prøvd, eller komt litt i gang, så hadde vi hatt livet rett. Tror vi begge ser hvorfor det gikk galt, selv om jeg selvfølgelig ikke skal forsvare det jeg har gjort.Innerst inne så innbiller jeg meg at hun har litt følelser for meg, men jeg vet ikke helt om hun vil si så mye enda. Vil selvfølgelig straffe meg lengst mulig. Forteller av og til at jeg får litt "tjangs" hos damer, og det irriterer henne faktisk!! Så det må jo være en grunn til det, skulle jeg tro ?? Ingen som vil gi meg et HÅP ???

Gjest tante jofrid

Selvfølgelig angrer jeg og fatter jo hva gallskap jeg har stelt i stand !! Jeg har prøvd å sette meg inn i hvordan hun har hatt det og har det... Egentlig litt merkelig at Dere alle dømmer mitt håp nedenom og hjem. Overskriften er kanskje litt feil, så Dere tror kanskje at jeg er råere enn jeg er !!! Jeg har tenkt i mangen 100 timer på: hvorfor var jeg utro ????? Etter å ha vært sammen med hun fra hun var 16år og faktisk i 16 år etter det, kan jeg egentlig ikke se noe logikk i hvorfor! Jeg tror at vi er litt forskjellige. Hun er sikkert litt tøffere enn meg, men allikevel lite besluttsom. Jeg har liksom alltid styrt. Vi har begge hatt gode jobber og har egentlig vasset i penger og materielle goder. Har reist rundt hele Europa, men aldri alene. Tror faktisk ikke at vi noen gang har vært ute og spist alene en gang, bare sammen med andre. Vi kunne snakke om alt, men ikke om akkurat oss to... Min mor klippet ut en annonse fra en avis en gang, vedr. et samlivskurs som vi fikk, men det lo vi av begge to... I ettertid er vi vel enige begge to om at vi hadde det ganske kult sammen, men det begynte liksom å bli som et vennepar. Romantikken og kjærligheten ble liksom glemt.. Jeg tror jeg har kjøpt roser maks 2 ganger, så jeg er jo ikke helt bra. Testet henne en gang, jeg inviterte ikke til sex på en mnd, så da ble det ikke noe..Hun reagerte ikke på det heller.

Når det i den vanskeligste tiden, når alt har blitt en vane og jeg en selvfølge, da kommer det en dame til meg. Hun forteller hvor flott og kjekk jeg er osv...Det var bare det som skulle til, så gikk alt helvete, men det gikk sent...

Tror at et samlivskurs for 2-3 år siden, hadde gjort alt annerledes. Men det ble ikke gjort, så derfor sitter jeg her !! Forstår hva jeg har gjort, og inser at dette er min livs tabbe. Vi har vært på ferie i lag i sommer, litt klemming og et par tørre kyss, men ikke mer. Tror at hun også ser at vi manglet noe i vårt forhold og kanskje ønsker seg tilbake. Det er bare EN ting som står i veien,min utroskap. Jeg vet at jeg aldri kommer til å være utro mot noe mer,100% sikker.Tror at jeg er i ferd med å bli voksen.. Har vært litt på byen i det sist, men har takket NEI til alle tilbud om å bli med teite dame for å PULE. Jeg er ikke sånn!!! Vet at hvis vi hadde prøvd, eller komt litt i gang, så hadde vi hatt livet rett. Tror vi begge ser hvorfor det gikk galt, selv om jeg selvfølgelig ikke skal forsvare det jeg har gjort.Innerst inne så innbiller jeg meg at hun har litt følelser for meg, men jeg vet ikke helt om hun vil si så mye enda. Vil selvfølgelig straffe meg lengst mulig. Forteller av og til at jeg får litt "tjangs" hos damer, og det irriterer henne faktisk!! Så det må jo være en grunn til det, skulle jeg tro ?? Ingen som vil gi meg et HÅP ???

Har opplevd å ha blitt utro mot, og når jeg leser det her tenker jeg at det mye er pga at jeg ga mannen min for lite oppmerksomhet. Skjønner at om en ny kvinne sier dere er flotte, kjekke osv, så er det bare det som skal til.

Høres ut som dere burde dra til et familievernkontor. Der får dere en tredje person, som ikke har side i saken, å høre på/snakke med. Og, om det kun er henne du vil ha, tror ikke jeg det er så lurt å fortelle om alle du har "sjangs" på. Det gjør det bare verre. Da tenker hun "ja, hvorfor drar du ikke til dem i stedet for å stå her og snakke tull." Vis på alle måter at det er hun du vil ha, legg deg langflat. La henne vise sinne sitt. Det tror jeg hjelper henne mye.

Selvfølgelig angrer jeg og fatter jo hva gallskap jeg har stelt i stand !! Jeg har prøvd å sette meg inn i hvordan hun har hatt det og har det... Egentlig litt merkelig at Dere alle dømmer mitt håp nedenom og hjem. Overskriften er kanskje litt feil, så Dere tror kanskje at jeg er råere enn jeg er !!! Jeg har tenkt i mangen 100 timer på: hvorfor var jeg utro ????? Etter å ha vært sammen med hun fra hun var 16år og faktisk i 16 år etter det, kan jeg egentlig ikke se noe logikk i hvorfor! Jeg tror at vi er litt forskjellige. Hun er sikkert litt tøffere enn meg, men allikevel lite besluttsom. Jeg har liksom alltid styrt. Vi har begge hatt gode jobber og har egentlig vasset i penger og materielle goder. Har reist rundt hele Europa, men aldri alene. Tror faktisk ikke at vi noen gang har vært ute og spist alene en gang, bare sammen med andre. Vi kunne snakke om alt, men ikke om akkurat oss to... Min mor klippet ut en annonse fra en avis en gang, vedr. et samlivskurs som vi fikk, men det lo vi av begge to... I ettertid er vi vel enige begge to om at vi hadde det ganske kult sammen, men det begynte liksom å bli som et vennepar. Romantikken og kjærligheten ble liksom glemt.. Jeg tror jeg har kjøpt roser maks 2 ganger, så jeg er jo ikke helt bra. Testet henne en gang, jeg inviterte ikke til sex på en mnd, så da ble det ikke noe..Hun reagerte ikke på det heller.

Når det i den vanskeligste tiden, når alt har blitt en vane og jeg en selvfølge, da kommer det en dame til meg. Hun forteller hvor flott og kjekk jeg er osv...Det var bare det som skulle til, så gikk alt helvete, men det gikk sent...

Tror at et samlivskurs for 2-3 år siden, hadde gjort alt annerledes. Men det ble ikke gjort, så derfor sitter jeg her !! Forstår hva jeg har gjort, og inser at dette er min livs tabbe. Vi har vært på ferie i lag i sommer, litt klemming og et par tørre kyss, men ikke mer. Tror at hun også ser at vi manglet noe i vårt forhold og kanskje ønsker seg tilbake. Det er bare EN ting som står i veien,min utroskap. Jeg vet at jeg aldri kommer til å være utro mot noe mer,100% sikker.Tror at jeg er i ferd med å bli voksen.. Har vært litt på byen i det sist, men har takket NEI til alle tilbud om å bli med teite dame for å PULE. Jeg er ikke sånn!!! Vet at hvis vi hadde prøvd, eller komt litt i gang, så hadde vi hatt livet rett. Tror vi begge ser hvorfor det gikk galt, selv om jeg selvfølgelig ikke skal forsvare det jeg har gjort.Innerst inne så innbiller jeg meg at hun har litt følelser for meg, men jeg vet ikke helt om hun vil si så mye enda. Vil selvfølgelig straffe meg lengst mulig. Forteller av og til at jeg får litt "tjangs" hos damer, og det irriterer henne faktisk!! Så det må jo være en grunn til det, skulle jeg tro ?? Ingen som vil gi meg et HÅP ???

Tror ikke hun vil straffe deg, det er vel heller det at hun fortsatt føler seg utrygg, at hun ikke kan stole på deg.

For det kunne hun jo ikke.

At hun blir irritert, som du sier, når du forteller om damer som vil ha deg er heller ikke rart. Da vurderer hun nok hvor lang tid det tar denne gangen før du faller for fristelsen.

Forteller du om disse damene for at hun skal bli sjalu? Tror du ikke hun har vært nok sjalu, hatt nok vondt på grunn av deg og en annen dame?

Vi damer vil IKKE høre om andre damer, og at de vil ha mannen vår. Han blir ikke mer verdifull for oss på den måten, vi trekker oss heller litt tilbake. Du vinner henne ikke tilbake på den måten!

Selvfølgelig angrer jeg og fatter jo hva gallskap jeg har stelt i stand !! Jeg har prøvd å sette meg inn i hvordan hun har hatt det og har det... Egentlig litt merkelig at Dere alle dømmer mitt håp nedenom og hjem. Overskriften er kanskje litt feil, så Dere tror kanskje at jeg er råere enn jeg er !!! Jeg har tenkt i mangen 100 timer på: hvorfor var jeg utro ????? Etter å ha vært sammen med hun fra hun var 16år og faktisk i 16 år etter det, kan jeg egentlig ikke se noe logikk i hvorfor! Jeg tror at vi er litt forskjellige. Hun er sikkert litt tøffere enn meg, men allikevel lite besluttsom. Jeg har liksom alltid styrt. Vi har begge hatt gode jobber og har egentlig vasset i penger og materielle goder. Har reist rundt hele Europa, men aldri alene. Tror faktisk ikke at vi noen gang har vært ute og spist alene en gang, bare sammen med andre. Vi kunne snakke om alt, men ikke om akkurat oss to... Min mor klippet ut en annonse fra en avis en gang, vedr. et samlivskurs som vi fikk, men det lo vi av begge to... I ettertid er vi vel enige begge to om at vi hadde det ganske kult sammen, men det begynte liksom å bli som et vennepar. Romantikken og kjærligheten ble liksom glemt.. Jeg tror jeg har kjøpt roser maks 2 ganger, så jeg er jo ikke helt bra. Testet henne en gang, jeg inviterte ikke til sex på en mnd, så da ble det ikke noe..Hun reagerte ikke på det heller.

Når det i den vanskeligste tiden, når alt har blitt en vane og jeg en selvfølge, da kommer det en dame til meg. Hun forteller hvor flott og kjekk jeg er osv...Det var bare det som skulle til, så gikk alt helvete, men det gikk sent...

Tror at et samlivskurs for 2-3 år siden, hadde gjort alt annerledes. Men det ble ikke gjort, så derfor sitter jeg her !! Forstår hva jeg har gjort, og inser at dette er min livs tabbe. Vi har vært på ferie i lag i sommer, litt klemming og et par tørre kyss, men ikke mer. Tror at hun også ser at vi manglet noe i vårt forhold og kanskje ønsker seg tilbake. Det er bare EN ting som står i veien,min utroskap. Jeg vet at jeg aldri kommer til å være utro mot noe mer,100% sikker.Tror at jeg er i ferd med å bli voksen.. Har vært litt på byen i det sist, men har takket NEI til alle tilbud om å bli med teite dame for å PULE. Jeg er ikke sånn!!! Vet at hvis vi hadde prøvd, eller komt litt i gang, så hadde vi hatt livet rett. Tror vi begge ser hvorfor det gikk galt, selv om jeg selvfølgelig ikke skal forsvare det jeg har gjort.Innerst inne så innbiller jeg meg at hun har litt følelser for meg, men jeg vet ikke helt om hun vil si så mye enda. Vil selvfølgelig straffe meg lengst mulig. Forteller av og til at jeg får litt "tjangs" hos damer, og det irriterer henne faktisk!! Så det må jo være en grunn til det, skulle jeg tro ?? Ingen som vil gi meg et HÅP ???

Hvis du virkelig bryr deg om henne, så burde dere være hver for dere..

Tenk deg om situasjonen var annerledes? Dvs at dun var den som var utro. Ville du noen gang stolt 100 % på henne?

Nei, det ville du ikke og hun vil aldri kunne stole på deg 100 %. Og hadde hun virkelig villet bli sammen med deg igjen, så hadde dere allerede hatt et forhold!

Hun straffer deg ikke fordi hun ikke hiver seg i armene dine. Bare tenk på hva du har gjort mot henne!

Alt du skriver handler liksom om bare deg og hvordan du vil ha henne tilbake.

Gjør henne en tjeneste og gi henne en sjans til å treffe en mann hun bestandig kan stole på!

Og hvis du var utro den gangen (å så mye!!!) Så kan ikke forholdet vært bra mellom dere. Hva får deg til å tro at alt blir bra nå?

Tenk om det var du som ble bedratt til de grader!

Har opplevd å ha blitt utro mot, og når jeg leser det her tenker jeg at det mye er pga at jeg ga mannen min for lite oppmerksomhet. Skjønner at om en ny kvinne sier dere er flotte, kjekke osv, så er det bare det som skal til.

Høres ut som dere burde dra til et familievernkontor. Der får dere en tredje person, som ikke har side i saken, å høre på/snakke med. Og, om det kun er henne du vil ha, tror ikke jeg det er så lurt å fortelle om alle du har "sjangs" på. Det gjør det bare verre. Da tenker hun "ja, hvorfor drar du ikke til dem i stedet for å stå her og snakke tull." Vis på alle måter at det er hun du vil ha, legg deg langflat. La henne vise sinne sitt. Det tror jeg hjelper henne mye.

Jeg skjønner ikke at det bare er det som skal til, at man får høre hvor pen man er osv.

Greit at forholdet ikke alltid går på skinner, men man faller da ikke for den første og beste som prøver seg likevel!

Og ja, jeg har vært oppi det selv, blitt smigret, men sagt nei.

(Har likevel litt forståelse for de som har blitt avvist seksuelt i lengre tid, og vært utro. Det gjør noe med selvfølelsen)

Jeg skjønner ikke at det bare er det som skal til, at man får høre hvor pen man er osv.

Greit at forholdet ikke alltid går på skinner, men man faller da ikke for den første og beste som prøver seg likevel!

Og ja, jeg har vært oppi det selv, blitt smigret, men sagt nei.

(Har likevel litt forståelse for de som har blitt avvist seksuelt i lengre tid, og vært utro. Det gjør noe med selvfølelsen)

Det skal jo selvfølgelig mer til enn å høre at mann er flott og kjekk. Når denne elskerinnen (som både jeg og Xèn har kjent i mangen år) la ut om hvor perfekt jeg var på alle vis, begynte vi å ha litt mer kontakt enn vi burde. Det begynte med litt SMS, og det tok lang tid før vi møttes, bare oss to. Etter at vi møttes, gikk det over 4 mnd før vi hadde sex. Hun var liksom bare perfekt, der og da..Jeg må jo innrøme at det å få en sånn oppmerksomhet fra en dame, aldri har skjedd med meg før. Jeg ser jo nå at den fasen som jeg var i der og da, var en slags drømmeverden, (der alt med hun var perfekt, ingen problemer, helt topp),den har ingen ting med ekte kjærlighet å gjøre. Det bare skjedde noe med meg. Jeg kan allikevell ikke forsvar det som skjedde, men det er jo Xèn jeg elsker, bare hun. Jeg kan gjøre alt for å få henne tilbake.

Når jeg forteller om damene på byen som er så "klar" er det vel bare for å vise at jeg ikke hopper på ei kjerring bare for å tømme ryggmargen. Tror et en skal lete lenge ute på byen for å finne den rette. For den rette finnes det bare en av, og det er Xèn min !!

Har opplevd å ha blitt utro mot, og når jeg leser det her tenker jeg at det mye er pga at jeg ga mannen min for lite oppmerksomhet. Skjønner at om en ny kvinne sier dere er flotte, kjekke osv, så er det bare det som skal til.

Høres ut som dere burde dra til et familievernkontor. Der får dere en tredje person, som ikke har side i saken, å høre på/snakke med. Og, om det kun er henne du vil ha, tror ikke jeg det er så lurt å fortelle om alle du har "sjangs" på. Det gjør det bare verre. Da tenker hun "ja, hvorfor drar du ikke til dem i stedet for å stå her og snakke tull." Vis på alle måter at det er hun du vil ha, legg deg langflat. La henne vise sinne sitt. Det tror jeg hjelper henne mye.

Takk for at du faktisk gir et håp !! Hvordan gikk det med deg etter at han hadde vært utro mot deg??Jeg skal slutte å fortelle om "kåte" damer på byen. Jeg ligger allerede langflat og kryper!! Jeg sier alt rett ut til henne og hun tror meg faktisk, sier hun. Etter et forhold på 16 år, har jeg liksom aldri "giddet" å gifte meg, fikk en gutt for 5-6 år siden som ikke var planlagt, (men det må være det størrste som har hendt meg), ville ikke ha mer barn. Men NÅ derimot, etter at jeg har blitt voksen og funnet ut at hun jeg vil dele livet med, er faktisk hun jeg har har vært sammen med i 16 år !! Da er jeg klar for ALT, bare hun vil. Hvis hun ikke kan bli glad i meg igjen og stole på meg igjen, da må vi kutte ut, men vi kan jo prøve et år eller to. Men jeg vet at jeg aldri kommer til å være utro igjen, dette helvete orker jeg ikke en gang til. Hun fortjener det heller ikke. Hvis hun klarer å begynne å prøve og vi begynner å ha oss i fokus, tror jeg at vi kan få det godt. Men jeg tror ikke at hun tilgir meg og blir super forelsket i meg igjen, hvis vi har det som nå. Hun sier av og til at vi skal søke hjelp, av og til at vi får vente 2-3 år for å se om hun pluttselig tilgir meg og blir forelsket i meg. Hun er litt vinglete, sliter litt med å ta standpunkt.. Bør kanskje bare holde kjeft for å vente på hennes utspill ???

Annonse

Det skal jo selvfølgelig mer til enn å høre at mann er flott og kjekk. Når denne elskerinnen (som både jeg og Xèn har kjent i mangen år) la ut om hvor perfekt jeg var på alle vis, begynte vi å ha litt mer kontakt enn vi burde. Det begynte med litt SMS, og det tok lang tid før vi møttes, bare oss to. Etter at vi møttes, gikk det over 4 mnd før vi hadde sex. Hun var liksom bare perfekt, der og da..Jeg må jo innrøme at det å få en sånn oppmerksomhet fra en dame, aldri har skjedd med meg før. Jeg ser jo nå at den fasen som jeg var i der og da, var en slags drømmeverden, (der alt med hun var perfekt, ingen problemer, helt topp),den har ingen ting med ekte kjærlighet å gjøre. Det bare skjedde noe med meg. Jeg kan allikevell ikke forsvar det som skjedde, men det er jo Xèn jeg elsker, bare hun. Jeg kan gjøre alt for å få henne tilbake.

Når jeg forteller om damene på byen som er så "klar" er det vel bare for å vise at jeg ikke hopper på ei kjerring bare for å tømme ryggmargen. Tror et en skal lete lenge ute på byen for å finne den rette. For den rette finnes det bare en av, og det er Xèn min !!

Lett å si i ettertid at det bare er eksen som er den rette, og at du elsker henne.

Men hva skjer når forholdet er kommet i orden igjen, og hverdagen blir gråere?

Det er kanskje det eksen din lurer på. Kan den historien skje en gang til?

For å si det rett ut, blir jeg helt matt av å lese det du skriver!

Du faller for ei dame, som dere begge kjenner, fordi hun legger ut om hvor perfekt du er!

For det første, syntes du ikke det var dårlig gjort av henne å legge seg etter deg, når hun vet du er i et forhold, og i tillegg kjenner eksen din?

Hvorfor satte du ikke henne på plass og avviste henne, hvis det var eksen din du elsket?

For det andre, du hadde flere mnd på å tenke deg om før dere innledet et forhold. Du hadde veldig god tid til å stoppe det hele. Hvorfor gjorde du ikke det hvis du elsket eksen din? Du måtte jo forstå at det du gjorde var et forferdelig svik mot henne?!

Har opplevd å ha blitt utro mot, og når jeg leser det her tenker jeg at det mye er pga at jeg ga mannen min for lite oppmerksomhet. Skjønner at om en ny kvinne sier dere er flotte, kjekke osv, så er det bare det som skal til.

Høres ut som dere burde dra til et familievernkontor. Der får dere en tredje person, som ikke har side i saken, å høre på/snakke med. Og, om det kun er henne du vil ha, tror ikke jeg det er så lurt å fortelle om alle du har "sjangs" på. Det gjør det bare verre. Da tenker hun "ja, hvorfor drar du ikke til dem i stedet for å stå her og snakke tull." Vis på alle måter at det er hun du vil ha, legg deg langflat. La henne vise sinne sitt. Det tror jeg hjelper henne mye.

Rart at man da ikke kan prøve å fortelle til partneren at man føler man får for lite oppmerksomhet? Istedet for å forsyne seg av andre damer og bruke "fikk for lite oppmerksomhet som undskyldnig!"

Nå vet jeg ikke om mannen din prøvde å si det til deg og du bare overså det.

Men om ikke, så synes jeg ikke det var grunn til å være utro.

Hvis du virkelig bryr deg om henne, så burde dere være hver for dere..

Tenk deg om situasjonen var annerledes? Dvs at dun var den som var utro. Ville du noen gang stolt 100 % på henne?

Nei, det ville du ikke og hun vil aldri kunne stole på deg 100 %. Og hadde hun virkelig villet bli sammen med deg igjen, så hadde dere allerede hatt et forhold!

Hun straffer deg ikke fordi hun ikke hiver seg i armene dine. Bare tenk på hva du har gjort mot henne!

Alt du skriver handler liksom om bare deg og hvordan du vil ha henne tilbake.

Gjør henne en tjeneste og gi henne en sjans til å treffe en mann hun bestandig kan stole på!

Og hvis du var utro den gangen (å så mye!!!) Så kan ikke forholdet vært bra mellom dere. Hva får deg til å tro at alt blir bra nå?

Tenk om det var du som ble bedratt til de grader!

Jeg ser hva du skriver, men forstår ikke hva du mener !! Jeg angrer og kaller dette for min livs tabbe. Jeg går ikke inn for å såre henne. Hun fortjener en som respektere henne og elsker henne over alt på jord. Akkurat som meg !! Den eneste feilen med meg, er at jeg har bedratt henne noe som ut av helvete!!! Men det vil ikke skje igjen !! Kommer aldri til å være utro igjen mot noen, enten jeg får Xèn tilbake eller om jeg må finne ei ny (men det tar lang tid før jeg kommer over Xèn og kan begynne å jakte. Det tar sikkert like lang tid å finne drømmekvinnen også). Hvis det var jeg som var blitt bedratt, ville selvfølgelig jeg også vært betenkt med å ta henne tilbake. Men det ville vært avhengig av hvorfor?? Vi har jo hatt det perfekt på alle områder, unntatt når det gjelder kjærlighet, ærlighet og romantikk. Tror at hadde vi fått oss i fokus, kunne vi fått det bra enten det var jeg eller hun som hadde vært utro. Det kan jo hende at det var dette som skulle til for at vi skulle få øynene opp begge to!! At vi ikke ser på hverandre som noen selvfølger og gamle vaner!!

Lett å si i ettertid at det bare er eksen som er den rette, og at du elsker henne.

Men hva skjer når forholdet er kommet i orden igjen, og hverdagen blir gråere?

Det er kanskje det eksen din lurer på. Kan den historien skje en gang til?

For å si det rett ut, blir jeg helt matt av å lese det du skriver!

Du faller for ei dame, som dere begge kjenner, fordi hun legger ut om hvor perfekt du er!

For det første, syntes du ikke det var dårlig gjort av henne å legge seg etter deg, når hun vet du er i et forhold, og i tillegg kjenner eksen din?

Hvorfor satte du ikke henne på plass og avviste henne, hvis det var eksen din du elsket?

For det andre, du hadde flere mnd på å tenke deg om før dere innledet et forhold. Du hadde veldig god tid til å stoppe det hele. Hvorfor gjorde du ikke det hvis du elsket eksen din? Du måtte jo forstå at det du gjorde var et forferdelig svik mot henne?!

Jeg blir jo helt matt av meg selv også !!! Hun (elskerinnen), var gift, hadde det jævlig sa hun, hadde 3 barn, og var villig til å ofre alt for meg !!! Jeg som egentlig er en voksen og seriøs mann, klarte å stoppe det. Men så gikk hun fra mannen sin, og sa at nå ventet hun på meg... Jeg hadde det egentlig helt jævlig akkurat da. Det var da jeg tok min livs størrste avgjørelse. Jeg bet på !! Fatter det ikke i dag. Etter avgjørelsen min, har livet vært et helvete!!! Jeg kuttet henne ut ganske kjapt, men da havnet hun på sykehus, skulle ta livet av seg, ble helt psykopat. Da gikk jeg tilbake og levde litt til i helvete, før jeg vraket henne med stor V. Game over for altid.

Har opplevd å ha blitt utro mot, og når jeg leser det her tenker jeg at det mye er pga at jeg ga mannen min for lite oppmerksomhet. Skjønner at om en ny kvinne sier dere er flotte, kjekke osv, så er det bare det som skal til.

Høres ut som dere burde dra til et familievernkontor. Der får dere en tredje person, som ikke har side i saken, å høre på/snakke med. Og, om det kun er henne du vil ha, tror ikke jeg det er så lurt å fortelle om alle du har "sjangs" på. Det gjør det bare verre. Da tenker hun "ja, hvorfor drar du ikke til dem i stedet for å stå her og snakke tull." Vis på alle måter at det er hun du vil ha, legg deg langflat. La henne vise sinne sitt. Det tror jeg hjelper henne mye.

Svart deg, men tror jeg svarte til feil person. Se under Coranado...

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...