Tvinge henne til å prøve ???

[Moraki]

Selvfølgelig angrer jeg og fatter jo hva gallskap jeg har stelt i stand !! Jeg har prøvd å sette meg inn i hvordan hun har hatt det og har det... Egentlig litt merkelig at Dere alle dømmer mitt håp nedenom og hjem. Overskriften er kanskje litt feil, så Dere tror kanskje at jeg er råere enn jeg er !!! Jeg har tenkt i mangen 100 timer på: hvorfor var jeg utro ????? Etter å ha vært sammen med hun fra hun var 16år og faktisk i 16 år etter det, kan jeg egentlig ikke se noe logikk i hvorfor! Jeg tror at vi er litt forskjellige. Hun er sikkert litt tøffere enn meg, men allikevel lite besluttsom. Jeg har liksom alltid styrt. Vi har begge hatt gode jobber og har egentlig vasset i penger og materielle goder. Har reist rundt hele Europa, men aldri alene. Tror faktisk ikke at vi noen gang har vært ute og spist alene en gang, bare sammen med andre. Vi kunne snakke om alt, men ikke om akkurat oss to... Min mor klippet ut en annonse fra en avis en gang, vedr. et samlivskurs som vi fikk, men det lo vi av begge to... I ettertid er vi vel enige begge to om at vi hadde det ganske kult sammen, men det begynte liksom å bli som et vennepar. Romantikken og kjærligheten ble liksom glemt.. Jeg tror jeg har kjøpt roser maks 2 ganger, så jeg er jo ikke helt bra. Testet henne en gang, jeg inviterte ikke til sex på en mnd, så da ble det ikke noe..Hun reagerte ikke på det heller.

Når det i den vanskeligste tiden, når alt har blitt en vane og jeg en selvfølge, da kommer det en dame til meg. Hun forteller hvor flott og kjekk jeg er osv...Det var bare det som skulle til, så gikk alt helvete, men det gikk sent...

Tror at et samlivskurs for 2-3 år siden, hadde gjort alt annerledes. Men det ble ikke gjort, så derfor sitter jeg her !! Forstår hva jeg har gjort, og inser at dette er min livs tabbe. Vi har vært på ferie i lag i sommer, litt klemming og et par tørre kyss, men ikke mer. Tror at hun også ser at vi manglet noe i vårt forhold og kanskje ønsker seg tilbake. Det er bare EN ting som står i veien,min utroskap. Jeg vet at jeg aldri kommer til å være utro mot noe mer,100% sikker.Tror at jeg er i ferd med å bli voksen.. Har vært litt på byen i det sist, men har takket NEI til alle tilbud om å bli med teite dame for å PULE. Jeg er ikke sånn!!! Vet at hvis vi hadde prøvd, eller komt litt i gang, så hadde vi hatt livet rett. Tror vi begge ser hvorfor det gikk galt, selv om jeg selvfølgelig ikke skal forsvare det jeg har gjort.Innerst inne så innbiller jeg meg at hun har litt følelser for meg, men jeg vet ikke helt om hun vil si så mye enda. Vil selvfølgelig straffe meg lengst mulig. Forteller av og til at jeg får litt "tjangs" hos damer, og det irriterer henne faktisk!! Så det må jo være en grunn til det, skulle jeg tro ?? Ingen som vil gi meg et HÅP ???

Håp? For deg? Nei. Once a cheater, always a cheater.

[Gjest tante jofrid]

Takk for at du faktisk gir et håp !! Hvordan gikk det med deg etter at han hadde vært utro mot deg??Jeg skal slutte å fortelle om "kåte" damer på byen. Jeg ligger allerede langflat og kryper!! Jeg sier alt rett ut til henne og hun tror meg faktisk, sier hun. Etter et forhold på 16 år, har jeg liksom aldri "giddet" å gifte meg, fikk en gutt for 5-6 år siden som ikke var planlagt, (men det må være det størrste som har hendt meg), ville ikke ha mer barn. Men NÅ derimot, etter at jeg har blitt voksen og funnet ut at hun jeg vil dele livet med, er faktisk hun jeg har har vært sammen med i 16 år !! Da er jeg klar for ALT, bare hun vil. Hvis hun ikke kan bli glad i meg igjen og stole på meg igjen, da må vi kutte ut, men vi kan jo prøve et år eller to. Men jeg vet at jeg aldri kommer til å være utro igjen, dette helvete orker jeg ikke en gang til. Hun fortjener det heller ikke. Hvis hun klarer å begynne å prøve og vi begynner å ha oss i fokus, tror jeg at vi kan få det godt. Men jeg tror ikke at hun tilgir meg og blir super forelsket i meg igjen, hvis vi har det som nå. Hun sier av og til at vi skal søke hjelp, av og til at vi får vente 2-3 år for å se om hun pluttselig tilgir meg og blir forelsket i meg. Hun er litt vinglete, sliter litt med å ta standpunkt.. Bør kanskje bare holde kjeft for å vente på hennes utspill ???

Mange menn blir voksne forsent, desverre. De oppdager ikke at de har skutt gullfuglen før det er aaalt for sent.

Du har mye å forklare, mye å bygge opp. Tillitt og respekt er vel det viktigste. Hun må -tro- på at du mener det den gangen her. Og det kan bli vanskelig. Jeg skjønner at hun vingler... Som jeg sa, hør med et familiekontor/psykolog som tar par, der vil dere nok få hjelp. La henne øse ut aggresjonen sin på deg, det hjalp i alle fall meg.