hvem sitt etternavn skal barnet få?

[Luise]

Det er jo hans ønske at barnet får hans, ikke mitt etternavnt. Han liker ikke mitt! Jeg har fått mye skryt av navet mitt, ingen utenom han har sagt at de ikke liker det.

Det er europeisk og de fleste oppegående mennesker forstår hva det går i med en gang de hører det. Det er ikke 40 vokaler etter hværandre eller rare konsonantsammensetteninger.

Jeg vil jo gjærne at vi begge blir enig (om mitt) hva synest du om arumentene?

og om du fikk velge et spesielt men litt langt etternavn, eller et ubetydelig med æøå?

Hm, jeg velger å ta deg seriøst. Skjønner godt at du er stolt over etternavnet ditt, og gjerne vil bringe det videre.

Jeg synes ikke det er "lite maskulint" om barnet får morens etternavn. Men nettopp fordi vi kvinner må yte mer for å få/ha barn, ihvertfall ut ammeperioden, har kanskje menn et ekstra behov for den knytningen til barnet som felles etternavn kan bety, jeg vet ikke.

Jeg er selv gift, vi har beholdt hvert vårt etternavn - og har felles barn med mitt etternavn og hans som mellomnavn. Det var ikke veldig viktig for noen av oss, men av to relativt sjeldne etternavn valgte vi mitt som er det korteste og mest norsk-klingende.

Men du kommer rett og slett med så mange argumenter for at ditt er så mye bedre enn hans at det ikke er rart at han setter seg på bakbena. Det virker som om hans ikke er "bra nok", og at ditt er fullstendig fantastisk og enestående i dine øyne. En kan godt være stolt av og glad i navnet sitt selv om det ikke er av de mest unike og historiske. Du "tråkker" litt på hans navn, synes jeg. Blir ikke god dialog av sånn.

Ta to skritt tilbake - og se på dette utenfra - og let etter kompromisser. Med felles barn er det nok av tema å være uenige om. Bruk dette dilemmaet til å trene på å finne løsninger som begge kan leve med - ellers kan dere og barnet fort få det tøft.

[Gjest klure]

..bra navn fra en god familie....

hahaha, du høres ut som svigermor. Hun er veldig opptatt av status og fintfolk og slikt.

[Gjest klure]

Kansje ikke, tar høyere utdanning men er ikke nødvendigvis verdens smarteste nei.

MEN en ting forstår denne kniven bare ikke, når folk får dataproblemer , feks over når du bestiller noe over telefon, hvorfor spør de meg hva de skal gjøre?

Jeg vet ikke hvilket program komunen eller skeidar bruker. Kansje kunne jeg fikset det dersom dataen var fremfor meg (har gode datakunnskaper) men hvem sier i telefonen "å nei nå forsvant det, hva gjør jeg nå?" til en kunde? For alt de vet kan jeg ha null data erfaring, som feks min mormor har.

*ler*

[Gjest ikke signatur]

Hm, jeg velger å ta deg seriøst. Skjønner godt at du er stolt over etternavnet ditt, og gjerne vil bringe det videre.

Jeg synes ikke det er "lite maskulint" om barnet får morens etternavn. Men nettopp fordi vi kvinner må yte mer for å få/ha barn, ihvertfall ut ammeperioden, har kanskje menn et ekstra behov for den knytningen til barnet som felles etternavn kan bety, jeg vet ikke.

Jeg er selv gift, vi har beholdt hvert vårt etternavn - og har felles barn med mitt etternavn og hans som mellomnavn. Det var ikke veldig viktig for noen av oss, men av to relativt sjeldne etternavn valgte vi mitt som er det korteste og mest norsk-klingende.

Men du kommer rett og slett med så mange argumenter for at ditt er så mye bedre enn hans at det ikke er rart at han setter seg på bakbena. Det virker som om hans ikke er "bra nok", og at ditt er fullstendig fantastisk og enestående i dine øyne. En kan godt være stolt av og glad i navnet sitt selv om det ikke er av de mest unike og historiske. Du "tråkker" litt på hans navn, synes jeg. Blir ikke god dialog av sånn.

Ta to skritt tilbake - og se på dette utenfra - og let etter kompromisser. Med felles barn er det nok av tema å være uenige om. Bruk dette dilemmaet til å trene på å finne løsninger som begge kan leve med - ellers kan dere og barnet fort få det tøft.

Hadde han hatt et etternavn uten æ,å, eller å. Og jeg et etternavn som ikke betydde noe for meg, så skulle jeg gladlig fulgt tradisjonen med å ta hans navn istedet selv og gitt barnet hans navn.Fordi om navnet hans ikke betyr noe for han.

Når det gjelder navneforbindelsen mellom far og barn så tror jeg ikke at den er avgjørendes for at de skal få et godt forhold.

Jeg er klar over at mor lett tar for stor plass, og har tenkt å stikke en tur en gang i blandt slik at far og barn må klare seg selv og kun være de to. Jeg vil absolutt at far og barn skal få et godt forhold, da ingen av oss har noe imponerendes forhold til våre fedre, er dette svært viktig for begge. Men dette går mer på barneoppdragelse en etternavnsdabbaten.

Sefølgelig ønsker jeg at de to skal få et best mulig forhold, akkurat som meg og faren og jeg og barnet. Jeg håper at far finner en aktivitet feks babysvømming eller lignende som kun kan og baby går på for å bli kjent uten mas fra mor. Når barnet er eldre er det sefølgelig mye lettere, men gidder ikke utdype det mer.

[Gjest ikke signatur]

..bra navn fra en god familie....

hahaha, du høres ut som svigermor. Hun er veldig opptatt av status og fintfolk og slikt.

Dette er i utlandet, i Norge har stort sett ingen hørt om etternavnet mitt. Nå er det ikke sånn at vi går på røde løpere i utlandet heller altså!

Jeg dømmer mennesker etter personligheten ikke etternavnet. At det er et godt navn i utlandet var ikke noe jeg sa for å skryte, men for å vise at navnet har tradisjoner som går langt tilbake, han aner jo og bryr seg heller ikke om hvor hans navn kommer fra.

Sefølgelig går det an å finne det ut, men vi er egentlig ikke så opptatt av slikt (er sikkert vannskelig å tro meg akkurat nå, men tilvanlig tenker ingen av oss på etternavn og status) Jeg har vokst opp med mitt navn og tradisjoner, hans navn har ingen historie og det er noe jeg gjærne vil gi videre, særlig siden det har betydd så mye for meg selv. Men som jeg sa, det er bare et tilbud, ingen tvang om at de må beholde navnet når de kan bestemme selv.

[mil1365380270]

Det er jo hans ønske at barnet får hans, ikke mitt etternavnt. Han liker ikke mitt! Jeg har fått mye skryt av navet mitt, ingen utenom han har sagt at de ikke liker det.

Det er europeisk og de fleste oppegående mennesker forstår hva det går i med en gang de hører det. Det er ikke 40 vokaler etter hværandre eller rare konsonantsammensetteninger.

Jeg vil jo gjærne at vi begge blir enig (om mitt) hva synest du om arumentene?

og om du fikk velge et spesielt men litt langt etternavn, eller et ubetydelig med æøå?

Et etternavn betyr noe, det blir en del av identiteten vår. Har ikke noe å si om du heter Hansen eller noe uvanlig. Det som har noe å si, er hvor knyttet vi er til navnet vårt.

Slutt med tullballet om hvor sjelden navne-sammensettingen o.s.v. er. Du føler navnet ditt er en del av deg, akkurat som han føler for sitt. Ellers hadde han vel syntes det var greit å bytte?

Jeg har et mer sjeldent navn enn deg. Litt synd om det blir borte, men det er bare et navn!

Positivt at du starter denne diskusjonen med han nå, da blir det lettere for han å danne seg et bilde av fremtiden med deg. Og den høres slitsom ut!

[Gjest ikke signatur]

Et etternavn betyr noe, det blir en del av identiteten vår. Har ikke noe å si om du heter Hansen eller noe uvanlig. Det som har noe å si, er hvor knyttet vi er til navnet vårt.

Slutt med tullballet om hvor sjelden navne-sammensettingen o.s.v. er. Du føler navnet ditt er en del av deg, akkurat som han føler for sitt. Ellers hadde han vel syntes det var greit å bytte?

Jeg har et mer sjeldent navn enn deg. Litt synd om det blir borte, men det er bare et navn!

Positivt at du starter denne diskusjonen med han nå, da blir det lettere for han å danne seg et bilde av fremtiden med deg. Og den høres slitsom ut!

Det er vel ikke det at han er så glad i etternavnet sitt. Du har muligens rett at den er en del av den han er, men selve navnet, familien bak navnet og tradisjonene (eller mangel på tradisjoner kan vi vel si) betyr ikke noe for han.

Han sier ikke "ungen skal ha mitt navnpga det er mitt og jeg er glad i navnet" Han synest mitt er for langt/tungvindt og liker ikke ordlyden av navnet. Jeg liker ikke hans ordlyd heller, og synest det er upraktisk med bokstaver som ikke finnes i de fleste land.

Så han vil heller ha sitt en mitt, fordi han ikke liker mitt, ikke for at han skal "vinne" det er jo ikke en komkuranse.

[Gjest togli]

Kansje ikke, tar høyere utdanning men er ikke nødvendigvis verdens smarteste nei.

MEN en ting forstår denne kniven bare ikke, når folk får dataproblemer , feks over når du bestiller noe over telefon, hvorfor spør de meg hva de skal gjøre?

Jeg vet ikke hvilket program komunen eller skeidar bruker. Kansje kunne jeg fikset det dersom dataen var fremfor meg (har gode datakunnskaper) men hvem sier i telefonen "å nei nå forsvant det, hva gjør jeg nå?" til en kunde? For alt de vet kan jeg ha null data erfaring, som feks min mormor har.

*fnis*

[mil1365380270]

Det er vel ikke det at han er så glad i etternavnet sitt. Du har muligens rett at den er en del av den han er, men selve navnet, familien bak navnet og tradisjonene (eller mangel på tradisjoner kan vi vel si) betyr ikke noe for han.

Han sier ikke "ungen skal ha mitt navnpga det er mitt og jeg er glad i navnet" Han synest mitt er for langt/tungvindt og liker ikke ordlyden av navnet. Jeg liker ikke hans ordlyd heller, og synest det er upraktisk med bokstaver som ikke finnes i de fleste land.

Så han vil heller ha sitt en mitt, fordi han ikke liker mitt, ikke for at han skal "vinne" det er jo ikke en komkuranse.

Synes ikke det virker som du er mindre opptatt av å vinne.

Dessuten er vel hans mer sjeldent i verdenssammenheng, når det har en nordisk bokstav?

Og det virker ikke som hans er mer upraktisk enn ditt, da.

Kan dere ikke velge ett av dine, ett han også liker?

[Gjest ikke signatur]

Synes ikke det virker som du er mindre opptatt av å vinne.

Dessuten er vel hans mer sjeldent i verdenssammenheng, når det har en nordisk bokstav?

Og det virker ikke som hans er mer upraktisk enn ditt, da.

Kan dere ikke velge ett av dine, ett han også liker?

Mitt er sjeldent i verdenssammenheng, er kun 5 persnoner i verden som heter det. Men nå skal jeg ikke "reklamere" for mine meninger, jeg var ute etter andres syn på saken og du er en av de som tar den diskusjonen og ikke alt annet.

For å være helt ærlig så har jeg ikke helt tenkt på det du sa før nå, at hans navn også er spesielt (men som du sa i verdenssammenheng) pga bokstavene.

Nå er jeg faktisk redd for å si for mye, før jeg får kjeft for at jeg er både høy på pæra og har for høye tanker om mine egne barns fremtid. Så la meg understreke at alt her er HYPOTETISK, å få barn er en velsignelse, ikke alle behøver å bli leger eller advokater.

Jeg kjenner en mann som jobber innen medisin, han har et helt ok navn på norsk, men utdaler du det på engelsk får det en helt latterlig mening, han er ganske høyt oppe i buissnis og vil jo gærne bli tatt seriøst. Jeg har hørt at Middelfart familien også fikser på navnet i jobbsammenheng i utlandet.

Når man skal skrive seg inn på skoler i Usa feks, eller leige bil i syden er det ikke litt vanskeligere når de ikke har tastene på tastaturet engang. Jeg vet jo at aa =å osv. Men det er ikke alledataprogram som er like fleksible.

Det blir sefølgelig ikke umulig å ta et år med studier i utlandet eller leie seg bil, men det kan bli mye kluss på kontorer, unødvenlig kluss. Mitt navn går greit for de fleste i norge, og har aldri hatt problemer i utlandet, der er folk enda mer vant til slik ordlyd.

Har du et etternavn eller fornavn med ø,æ eller å så kansje du kan fortelle med hvor vanskelig/lett det er i utlandet?

[skorpionfisken]

Navnet er mer viktig for deg enn for ham. Da hadde jeg stått på mitt. Siden dere ikke er gift får barnet ditt etternavn med mindre dere ber om noe annet.

Så får han heller drive lobbyvirksomhet for å få barnet til å bytte til sitt etternavn når det blir voksent.

[IngenLurerDenneGutten]

Dette er i utlandet, i Norge har stort sett ingen hørt om etternavnet mitt. Nå er det ikke sånn at vi går på røde løpere i utlandet heller altså!

Jeg dømmer mennesker etter personligheten ikke etternavnet. At det er et godt navn i utlandet var ikke noe jeg sa for å skryte, men for å vise at navnet har tradisjoner som går langt tilbake, han aner jo og bryr seg heller ikke om hvor hans navn kommer fra.

Sefølgelig går det an å finne det ut, men vi er egentlig ikke så opptatt av slikt (er sikkert vannskelig å tro meg akkurat nå, men tilvanlig tenker ingen av oss på etternavn og status) Jeg har vokst opp med mitt navn og tradisjoner, hans navn har ingen historie og det er noe jeg gjærne vil gi videre, særlig siden det har betydd så mye for meg selv. Men som jeg sa, det er bare et tilbud, ingen tvang om at de må beholde navnet når de kan bestemme selv.

Hvorfor har du ikke nick? Du som er så opphengt i navn.

Jeg mener forøvrig at barnet skal ha farens navn. Alle mine barn bærer mitt navn, også de jeg har på bøgda;-)

[mil1365380270]

Mitt er sjeldent i verdenssammenheng, er kun 5 persnoner i verden som heter det. Men nå skal jeg ikke "reklamere" for mine meninger, jeg var ute etter andres syn på saken og du er en av de som tar den diskusjonen og ikke alt annet.

For å være helt ærlig så har jeg ikke helt tenkt på det du sa før nå, at hans navn også er spesielt (men som du sa i verdenssammenheng) pga bokstavene.

Nå er jeg faktisk redd for å si for mye, før jeg får kjeft for at jeg er både høy på pæra og har for høye tanker om mine egne barns fremtid. Så la meg understreke at alt her er HYPOTETISK, å få barn er en velsignelse, ikke alle behøver å bli leger eller advokater.

Jeg kjenner en mann som jobber innen medisin, han har et helt ok navn på norsk, men utdaler du det på engelsk får det en helt latterlig mening, han er ganske høyt oppe i buissnis og vil jo gærne bli tatt seriøst. Jeg har hørt at Middelfart familien også fikser på navnet i jobbsammenheng i utlandet.

Når man skal skrive seg inn på skoler i Usa feks, eller leige bil i syden er det ikke litt vanskeligere når de ikke har tastene på tastaturet engang. Jeg vet jo at aa =å osv. Men det er ikke alledataprogram som er like fleksible.

Det blir sefølgelig ikke umulig å ta et år med studier i utlandet eller leie seg bil, men det kan bli mye kluss på kontorer, unødvenlig kluss. Mitt navn går greit for de fleste i norge, og har aldri hatt problemer i utlandet, der er folk enda mer vant til slik ordlyd.

Har du et etternavn eller fornavn med ø,æ eller å så kansje du kan fortelle med hvor vanskelig/lett det er i utlandet?

Har ikke æ, ø eller å, men må alltid stave. Men det må jeg i Norge også.

"Utlandet" er ganske mye forskjellig, kommer helt an på hvilket land man skal forholde seg til. Hellas, Polen, USA, umulig å si hvilket land ungen ender opp i om 15 - 20 år uansett.

[Gjest Navn med ø]

Mitt er sjeldent i verdenssammenheng, er kun 5 persnoner i verden som heter det. Men nå skal jeg ikke "reklamere" for mine meninger, jeg var ute etter andres syn på saken og du er en av de som tar den diskusjonen og ikke alt annet.

For å være helt ærlig så har jeg ikke helt tenkt på det du sa før nå, at hans navn også er spesielt (men som du sa i verdenssammenheng) pga bokstavene.

Nå er jeg faktisk redd for å si for mye, før jeg får kjeft for at jeg er både høy på pæra og har for høye tanker om mine egne barns fremtid. Så la meg understreke at alt her er HYPOTETISK, å få barn er en velsignelse, ikke alle behøver å bli leger eller advokater.

Jeg kjenner en mann som jobber innen medisin, han har et helt ok navn på norsk, men utdaler du det på engelsk får det en helt latterlig mening, han er ganske høyt oppe i buissnis og vil jo gærne bli tatt seriøst. Jeg har hørt at Middelfart familien også fikser på navnet i jobbsammenheng i utlandet.

Når man skal skrive seg inn på skoler i Usa feks, eller leige bil i syden er det ikke litt vanskeligere når de ikke har tastene på tastaturet engang. Jeg vet jo at aa =å osv. Men det er ikke alledataprogram som er like fleksible.

Det blir sefølgelig ikke umulig å ta et år med studier i utlandet eller leie seg bil, men det kan bli mye kluss på kontorer, unødvenlig kluss. Mitt navn går greit for de fleste i norge, og har aldri hatt problemer i utlandet, der er folk enda mer vant til slik ordlyd.

Har du et etternavn eller fornavn med ø,æ eller å så kansje du kan fortelle med hvor vanskelig/lett det er i utlandet?

Jeg har et etternavn med ø i. Bruker bare en o istedet når jeg er utenlands/kommuniserer med utlendinger, evt. oe. Det går helt utmerket, har ingen som helst problemer med det.

[Dorthe]

Det er bare å ikke sende inn navn til folkeregisteret så får ungen automatisk ditt navn det.

Jeg synes unger skal ha moras navn men man kan jo også se an hvem som har det fineste navnet. Dessuten er jeg motstander av to etternavn. Så lykke til )

[Dorthe]

Hvorfor har du ikke nick? Du som er så opphengt i navn.

Jeg mener forøvrig at barnet skal ha farens navn. Alle mine barn bærer mitt navn, også de jeg har på bøgda;-)

Du er altfor gammaldags ;o) Mine eldste har mitt men minstemann har farens for det er sjeldent

[IngenLurerDenneGutten]

Du er altfor gammaldags ;o) Mine eldste har mitt men minstemann har farens for det er sjeldent

Gjorde bare et forsøk på å hisse opp den eitranes stae dama;)

[Gjest ikke signatur]

Jeg har et etternavn med ø i. Bruker bare en o istedet når jeg er utenlands/kommuniserer med utlendinger, evt. oe. Det går helt utmerket, har ingen som helst problemer med det.

Tatt for svar!

Bra det går så greit for deg da, det håper jeg det gjør for oss når vi reise også (skal til Thailand i vinter) To stykker på tur, en med langt etternavn og en med en "ikke eksisterendes bokstav" joda, det må jo gå.

Tusen takk for at du sa hvordan det gikk med dere:-)

[Gjest ikke signatur]

Hvorfor har du ikke nick? Du som er så opphengt i navn.

Jeg mener forøvrig at barnet skal ha farens navn. Alle mine barn bærer mitt navn, også de jeg har på bøgda;-)

Har ikke fått skaffet meg et, du har kansje noen forslag?

Ikke etternavn takk, de har jeg fått nok av for i dag:-P

[Luise]

Mitt er sjeldent i verdenssammenheng, er kun 5 persnoner i verden som heter det. Men nå skal jeg ikke "reklamere" for mine meninger, jeg var ute etter andres syn på saken og du er en av de som tar den diskusjonen og ikke alt annet.

For å være helt ærlig så har jeg ikke helt tenkt på det du sa før nå, at hans navn også er spesielt (men som du sa i verdenssammenheng) pga bokstavene.

Nå er jeg faktisk redd for å si for mye, før jeg får kjeft for at jeg er både høy på pæra og har for høye tanker om mine egne barns fremtid. Så la meg understreke at alt her er HYPOTETISK, å få barn er en velsignelse, ikke alle behøver å bli leger eller advokater.

Jeg kjenner en mann som jobber innen medisin, han har et helt ok navn på norsk, men utdaler du det på engelsk får det en helt latterlig mening, han er ganske høyt oppe i buissnis og vil jo gærne bli tatt seriøst. Jeg har hørt at Middelfart familien også fikser på navnet i jobbsammenheng i utlandet.

Når man skal skrive seg inn på skoler i Usa feks, eller leige bil i syden er det ikke litt vanskeligere når de ikke har tastene på tastaturet engang. Jeg vet jo at aa =å osv. Men det er ikke alledataprogram som er like fleksible.

Det blir sefølgelig ikke umulig å ta et år med studier i utlandet eller leie seg bil, men det kan bli mye kluss på kontorer, unødvenlig kluss. Mitt navn går greit for de fleste i norge, og har aldri hatt problemer i utlandet, der er folk enda mer vant til slik ordlyd.

Har du et etternavn eller fornavn med ø,æ eller å så kansje du kan fortelle med hvor vanskelig/lett det er i utlandet?

Flott - nå begynner du å tenke litt.

Jo mer du tenker igjennom argumenter for HANS navn - jo lettere blir det for han å gå inn i en seriøs diskusjon om ditt - sånn fungerer vi mennesker, stort sett.

Jeg har ikke selv navn med æ. ø eller å, men jeg har bodd i USA, arbeidet internasjonalt, reist mye og har venner i mange land. Mitt virkelige fornavn er veldig norsk og vanskelig å uttale på både engelsk og fransk. Min erfaring er at dette er en fordel heller enn en ulempe. Det gjør folk nyskjerrige. og setter gjerne i gang en hyggelig samtale.

Dessuten er det flere språk enn skandinavisk der det forekommer "rare" tegn. Spansk og fransk med fler har mange, f.eks. Ç è í ì ï ð ñ û ü, jeg synes vi også godt kan holde på litt på vår egenart og ikke for enhver pris gjøre det så enkelt som mulig for andre.

Jeg har f.eks. en venn som er Canadisk diplomat (frankstalende). Det kunne ikke falle ham inn å skifte navn selv om maskina mi har litt problemer med å skrive François. Hi, nå klarte jeg det - UTEN at jeg mistet alt jeg hadde skrevet.