Er jeg innmari unormal?

[Gjest redde meg]

Jeg er en jente på 27 år som lider av sterk angst og depresjoner. Jeg tør ikke å ta kontakt med andre og har ingen venner eller kjæreste. Har heller aldri hatt dette. Lurer på om jeg er frivillig barnløs? Eller ufrivillig? Foreldrene mine maser veldig på meg at jeg må få barn og kjæreste nå som jeg er så gammel.

Jeg har egentlig lyst på barn, men føler meg altfor dårlig psykisk til dette. Jeg er til og med får dårlig til å få kjæreste og venner siden jeg ikke tør å se noen i øynene. Ser rett ned i gulvet. Og da sier det seg selv at ingen gidder å ta kontakt med unormale meg. Føler liksom ikke at jeg lever siden jeg ikke tør å ta fatt på livet. Tør ikke å leve på en måte. Er redd jeg snart dør av ensomhet. Redd jeg alltid kommer til å være jomfru. Redd jeg aldri kan få barn. Redd jeg må leve alene resten av livet. Hva skal jeg gjøre? Er jeg innmari unormal? Jeg føler det sånn.

[Plinia]

Du er ikke unormal. Du skriver at du lider av angst og dette håper jeg du får profesjonell hjelp til å takle. Det finnes også støttegrupper. Kanskje kan det være et greit sted å begynne. Jeg synes du har kommet langt ved at du skriver dette innlegget og at du har satt deg mål som du ønsker å oppnå - å få venner og en kjæreste. Det tror jeg du klarer. Om du skal ha barn finner du nok ut etter hvert - heldigvis er du jo ung ennå. Lykke til! :-)