Tøffel-venninne

[Gjest Venninnen]

Hva skal en gjøre med venninner som bare vil være med kjæresten og ikke venninnenne. Nekter på at hun er tøffel selv, men har forandret personlighet helt markert. Blitt innbildsk, selvopptatt og egoistisk. Den selvironiske gladjenta er det ikkemye igjen av. Nå er det "voksen" man skal være....og de få gangene vi er med henne så snakker hun med kjæresten på telefonen. Det er akkurat som å ha han i samme rom. Hun brukte å gå ut hver helg med oss...nå går hun kanskje ut en gang hver 3 mnd. Kommer med unnskyldninger om at hun har lite penger, men vi VET at det er fordi hun vil være med kjæresten. Vi er de eneste venninnene hun har igjen...ettersom hun har mistet kontakten med de andre pga krangler.

Har prøvd å si det til henne, men den som trenger råd mest liker de som regel minst...og det gjelder også i dette tilfellet. Er det noen venninner der ute iliknende situasjon som kan fortelle meg hva de valgte å gjøre??

Vi har vært beste venner i over 10 år.

Hilsen fortvilet venninne.

[Gjest Mann1]

Hun er inne i en "farlig" prosess, som mange har vært i, også undertegnede, og angret bittert. Men hun skjønner det ikke nå, og det er veldig lite man kan gjøre for å påvirke henne til et mer balansert liv. Forelskelse vrir ofte hu'et seks ganger rundt på folk, og skylappene får enorme dimensjoner. Mange mister faktisk alminnelig folkeskikk, når de er forelsket. Det er bare å la henne kjøre videre i sin stil, og la henne forstå at hun ikke er "inne" lenger, kanskje vil hun etterhvert finne balansen i sitt liv igjen, og forstå at et kjæresteforhold ikke er enten eller, men både og.

[happi]

Heisann!!

Det er klart det at når man får seg kjærste/mann eller omvendt så faller man litt ifra. Livet blir annderledes og man har en person til i livet å ta annsvar for. Derfor kan man ikke regne med at veninden din alltid har tid til vennindene sine. Det er kanskje andre ting som betyr mere for henne nå enn å gå på byen hver helg?Men iallefall jeg kan forstå din frustrasjon, jeg ville aldri gjort sånne ting mot mine venninder. Jeg har en venninde selv som var forlover i mitt bryllup, men etterat hun traff en mann i bryllupet mitt så har hun bare blitt helt borte. Jeg har fortalt henne dette face to face, men det hjelper ikke. Mitt råd er å backe litt ut og la henne lure litt når du ikke ringer henne så ofte som før ovs. Skjønner hun ikke det at hun er på vei til å misste deg som venninde, da er hun ikke mye å smale på. La hun ta mye av valget selv, deu har fortalt henne om "problemet ditt"og da er det hennes ansvar å gjøre noe med det. Men ha det i bakhodet at hun faktisk lever et litt anderledes liv nå enn før, og at hun faktisk må ta hensyn til to(seg selv og kjærsten)Mange liker å bli i sofaen når de har trufet den rette, noe de gjør svært galt i, det kan ikek holde i lengden,og når det er over så har hun ingen igjen!!

Lykketil

Klem fra Happi

[Gjest Langøre]

Uff, det er lett å gå i den fella! Man blir liksom blind og døv for omverdenen... Jeg skjønner det godt hvis du har lyst til å gi henne opp, men en dag innhenter hverdagen henne også. Vis at du er en venninne når den tid kommer.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Slik jeg tenker synes jeg ikke du skal gjøre noe som helst i forhold til din gladjente- venninne. La henne få bestemme selv. Hun er ikke alene om en slik prosess i forhold til en kjæreste. Det kan hende hun vokser mye på den prosessen.

Et lite spørsmål: lurer du på om venninnen avviser deg/dere?

Mange jenter er sårbare for slikt hvis ikke de får en bekreftelse på at avstanden ikke har noe med dem å gjøre.

[Gjest Venninnen]

Hei!

Slik jeg tenker synes jeg ikke du skal gjøre noe som helst i forhold til din gladjente- venninne. La henne få bestemme selv. Hun er ikke alene om en slik prosess i forhold til en kjæreste. Det kan hende hun vokser mye på den prosessen.

Et lite spørsmål: lurer du på om venninnen avviser deg/dere?

Mange jenter er sårbare for slikt hvis ikke de får en bekreftelse på at avstanden ikke har noe med dem å gjøre.

Vet ikke om jeg vil påstå at hun "avviser" oss.

Ser bare sjelden noe til henne, og hun har som regel liten tid til å prate med oss på tlf, for hun skal jo prate med kjæresten....ja, ja...

Vi får se hva som skjer framover..

Jeg har ei annen venninne som mistet venninnen sin på samme måten....ville kun være med kjæresten, og de få gangene de møttes ville hun kun prate om kjæresten. Det er ganske umodent gjort synes nå jeg. Vet om mange kjærestepar som klarer å kombinere venner og kjæreste.

[Gjest isabellina]

Hva med å la henne være? Og så være venninne når hun er kalr for det igjen? Jeg synes jenter skal få lov til å være forelska og ikke ha tid for andre en periode.

Og ikke noe er som venninner som fortsatt "er der" etter en stund, enten når forholdet er slutt eller har stabilisert seg (man er blit tryggere på hverandre). Kanskje den nye kjæresten kan bli en kamerat også?

Jeg synes ikke det er egositisk så lenge man stiller opp på samme måte selv i motsatt tillfelle!