vanskelig

[Gjest - en som aldri lærer nok]

Har et nytt forhold som begynner bli vanskelig. Er godt voksen dame, med kjæreste på 55.Jeg er i full jobb,og har masse andre oppgaver i det offentlige rom.

Han er ufør. Hans uførhet startet med fysiske varige skader, en feiloperasjon som også gjorde han impotent. Og endte opp som pillemisbruker, men sier han er ute av dette.

Han sier han fikk mange smertestillende medisiner, men de fleste er såvisst på depresjonslisten over medikamenter.Har bl.a. gått på manisk dep forebyggende, men gjør ikke det i dag, 2 år etter. Vi bor ett stykke fra hverandre, så han har vært her en uke i slengen av og til.

Fryktelig snill, nær, omtenksom, intelligent. Men litt innestengt, og litt for forsiktig , for selvutslettende, godtar alt til tider..

Forleden skulle jeg ut på reise i forbindelse med mitt arbeide. Han reiste hjem, og hver gang han reiser gråter han. Hadde det vært for han, hadde han solgt huset og flyttet med en gang. Det er jeg som holder igjen..

I forbindelse med reisen; - det som så skjer er at jeg får ikke livstegn fra mannen, tar ikke tlf, svarer ikke på sms. Det ender opp med at jeg ikke får reist på min jobbreise, men reiser hjem igjen. Jeg ender opp med å ringe politiet og etterlyse mannen. Barna hans vet ikke hvor han er eller noe. Så, ett par døgn etter, kommer en sms om at han har det bra, har vært på fest.

Naboer, barn , alle har vært redde, og jeg kjenner ikke hans forklaring til dem. Han kommer hit, og jeg legger absolutt alt på bordet, og stiller ultimatium, at dersom noe slik hender igjen, er det over. Han oppleves som om han ikke skjønner hva han har utsatt meg for, for han sier,- ikke visste jeg vel at du brydde deg så mye om meg. Det var da det rant over for meg.

Konfronterer med at det er et fullstendig tillitsbrudd til meg. At jeg ikke aksepterer hans måte å måle mine følelser og ekthet på.At dette godtar jeg ikke en eneste gang til for alt i verden!

Jeg har godtatt at han har sin historie, gitt tillit til å vise meg hvem han er, men godtar ikke ting som er negativt rettet mot meg. Jeg ber om å få være i fred en helg, bearbeide den fullstendige tillitsknekken han gav meg.Ber han ta med sine saker, sier at dersom vi skal greie dette, må ny tillit skapes, som f. eks at han stoler på at det med ting hjem ikke betyr funito.

Alt ser ut for å gå greit, men så kommer meld om hva skal jeg gjøre i kveld ( første helg)og videre at han skal på fest igjen. Trolig drar han, og så kommer det samme tause inn i bildet en laaang periode ( men bare timer). På en måte tester han igjen ut grenser, holder på en måte ikke løftet.

Sier han skal ut med en kompis. Jeg har ikke møtt noen av hans kompiser, så hvem de er ...

Han har en kurator han går hos, og hadde time der denne uken, og jeg spør på om han var der, han sier ja kl 14. Senere innrømmer han at han ikke møtte opp. Men tar kontakt og bestiller ny tid.

Samtidig forteller kuratoren at jeg har mailet om hans " forsvinning", som betydde at jeg var liverdd for at noe hadde hendt han.

Tror han får litt panikk, redd for å havne på psyket igjen. Jeg kjenner indre uro over de nye sidene, de skaffer meg bekymringer, og jeg mister tillit og trygghet. Jeg sier til han at jeg opplever han ustbil, ser han gråter lett, at det å måtte ta tabletter for depresjon for meg ikke er noe nederlag, det er verre å la være.

Men jeg er jo meg selv igjen, jeg behøver ingen tabletter,jeg har kontroll sier han.

Han har virkelig vært uheldig utsatt, ble bl.a. feiloperasjon med varige men, mistet begge foreldre i ulykke, feildiagnosert med Alzheimer, noe som resulterte i at de tok førerkortet og fikk hans våpen i trygghet. Så ble han skilt også etter 30 år.. Han hadde imidlertid ikke Alzheimer diagnose, og jeg har lest legens tilbaketrekkelse på det, og beklagelse. Nye tester og røntgen sa noe om dette.

Han har fått igjen førerkortet ,men ikke hentet våpnene. Det jeg opplever er at han likevel ikke er helt frisk, at han er redd. Han er sjalu på mine ting og tiden jeg har sammen med andre. Han tar igjen med å gjøre meg utrygg, å late til å gå på , for meg , ukjente fester, og har venner i hytt og vær, hvilket jeg tviler på. Hans datter visste ikke navnet på EN.

Går fra fest rett på kino, og er helt ... ja manisk? Panikkangst? Må foregå noe hele tiden. Jeg lurer på om jeg bør gi meg ut på egen ferd igjen mens leken er god.

Han sier han er redd kvinner, og han har ikke familie, foreldrene er døde, har bare en søster som han er helt på kant med, bl.a. var det hun som sto bak uttalelser som førte til den feilsatte Alzheimer diagnosen. Føler jeg har ikke noen refreranser å bygge bevisshet på hvem han er , hva som har skjedd tidligere, og hva han sliter med.

Har bare truffet ene barnet en gang, det er det. Han kan ha skjulte sider som er manipulerende, for å få oppmerksomhet? I journalen sto det bl.a. etter gitte utsagn av søster at han hadde vært og skutt ute i tidligere svigerforeldres område, at han hadde datakunnskaper som gjorde at han kunne hacke seg på politiet, at han hadde tatt bilder av seg og sin elskerinne og sendt venner, at han hadde kjørt bil på nettene.

Han sier at legen tilogmed sier at dette er rør, og det står også i journalen . Men jeg har erfart at han er oppe natters tid da han er der han bor alene, og konfronteret han med dette, og da sier han ; du vet jo at jeg har mye smerter og ikke får sove natten til endes. men da han er her , er han knapt oppe om natten for dobesøk. Jeg har ingen å rådføre meg med, og ber om hjelp, hva skal jeg vektlegge, og bør jeg komme meg vekk? Jeg kjenner at mine følelser stiller seg på samme skala som hans ustabilitet.Jeg begynner bli litt redd. Første sms jeg fikk en gang sto det følgende på;- varfør ska lilla jag få va med om nogot så hær underbart? det er her hele svaret ligger kanskje??

Svar på dette innlegget Tips en venn!

[Icora Panter]

Hei...

Har rett å slett ikke peiling på hva du burde gjøre. Har ingen erfaring på dette området.

Men jeg vil si at hvis dette forholdet tar "knekken" på deg. Dvs at du har det elendig ellers fordi du tenker for mye på han og hva han gjør, så synes jeg du skal tenke om forholdet er verdt det..

Kanskje snakke med en profosjonell rådgiver?

[skorpionfisken]

Hei...

Har rett å slett ikke peiling på hva du burde gjøre. Har ingen erfaring på dette området.

Men jeg vil si at hvis dette forholdet tar "knekken" på deg. Dvs at du har det elendig ellers fordi du tenker for mye på han og hva han gjør, så synes jeg du skal tenke om forholdet er verdt det..

Kanskje snakke med en profosjonell rådgiver?

Du er en oppegående kvinne, i jobb og har mange verv. Sikkert god økonomi også.

Så roter du deg borti et håpløst tilfelle av en mann som er elskelig og snill sier du, har bare vært uheldig på grunn av feiloperering. En impotent mann. Det er nesten så jeg ikke tror det er sant hva enkelte gjør for kjærligheten.

Men er han snill når han kan fordufte for å teste følelsene dine, og sørge for at du ikke reiser i jobben din? Som ikke lar deg treffe vennene hans, som det jo er så mange av? Som ikke tar deg med på festene? Som er på kant med familien sin. Som skylder på alle andre, legen som opererte, søstra som klager på ham (helt uten grunn) pilleavhengighet på grunn av andres feil. Kaller antideprisiva for smertestillende for å glatte over problemene? Har du sett journalen hans siden du kan si at det og det står i den, eller er det fordi han sier det?

Gjør han noe selv for å komme ut av dette da? For å komme videre?

Du må for all del ikke la ham selge huset sitt for å flytte til deg. Da har du det gående. Da blir du mamma og sykepleier. Snakk ordentlig med de som kjenner ham. Hvorfor vil de sverte ham, hva ligger bak? Tror du det er røk uten ild? Om du skal ha ham inn i huset ditt så sørg for at han bare leier ut huset sitt, det må kunne være en retrettmulighet før du sliter deg helt ut på et håpløst prosjekt. Gamle menn forandrer seg ikke.

[skorpionfisken]

Hei...

Har rett å slett ikke peiling på hva du burde gjøre. Har ingen erfaring på dette området.

Men jeg vil si at hvis dette forholdet tar "knekken" på deg. Dvs at du har det elendig ellers fordi du tenker for mye på han og hva han gjør, så synes jeg du skal tenke om forholdet er verdt det..

Kanskje snakke med en profosjonell rådgiver?

Sorry Icora Panter. Trykka på svar i feil inlegg. Svaret under her var selvfølgelig til -en som aldri lærer nok

[Gjest en som aldri lærer nok]

Hei...

Har rett å slett ikke peiling på hva du burde gjøre. Har ingen erfaring på dette området.

Men jeg vil si at hvis dette forholdet tar "knekken" på deg. Dvs at du har det elendig ellers fordi du tenker for mye på han og hva han gjør, så synes jeg du skal tenke om forholdet er verdt det..

Kanskje snakke med en profosjonell rådgiver?

Hei!

Takk for at du svarte. Det kan godt hende en familierådgiver kan gi oss kontruktive svar og løsninger. Vi får se..

[Gjest ihun som aldri lærer nok]

Du er en oppegående kvinne, i jobb og har mange verv. Sikkert god økonomi også.

Så roter du deg borti et håpløst tilfelle av en mann som er elskelig og snill sier du, har bare vært uheldig på grunn av feiloperering. En impotent mann. Det er nesten så jeg ikke tror det er sant hva enkelte gjør for kjærligheten.

Men er han snill når han kan fordufte for å teste følelsene dine, og sørge for at du ikke reiser i jobben din? Som ikke lar deg treffe vennene hans, som det jo er så mange av? Som ikke tar deg med på festene? Som er på kant med familien sin. Som skylder på alle andre, legen som opererte, søstra som klager på ham (helt uten grunn) pilleavhengighet på grunn av andres feil. Kaller antideprisiva for smertestillende for å glatte over problemene? Har du sett journalen hans siden du kan si at det og det står i den, eller er det fordi han sier det?

Gjør han noe selv for å komme ut av dette da? For å komme videre?

Du må for all del ikke la ham selge huset sitt for å flytte til deg. Da har du det gående. Da blir du mamma og sykepleier. Snakk ordentlig med de som kjenner ham. Hvorfor vil de sverte ham, hva ligger bak? Tror du det er røk uten ild? Om du skal ha ham inn i huset ditt så sørg for at han bare leier ut huset sitt, det må kunne være en retrettmulighet før du sliter deg helt ut på et håpløst prosjekt. Gamle menn forandrer seg ikke.

hei!

Vil takke deg for et ærlig åpent svar med mange gode spørsmål og vinklinger. Jeg har stillet meg noen av de spørsmålene selv,han har vært hos kurator jevnlig, så " noe" blir fulgt opp der. Til meg hevder han at de snakker om hjelpemidler og utredninger rundt det " mannlige fåfenget", hans impotens. Men det er vel andre ting det snakkes om, håper jeg. Vedr. ditt spørsmål om journalen, så har jeg selv sett og lest deler av denne. Jeg jobber selv inne helse, og det var en ny erfaring som også var ubehagelig, det å lese betraktinger på det mest sårbare vis, som da det sto han gråter mye, er selvsentrert og har mye fokus på feiloperasjonene ennå.

Jeg har vært mer tøff enn jeg er in natura, for jeg har satt et virkelig ultimatium, og jeg sa i sommer allerede at det ikke ble aktuelt med samboerskap på ett til to år, at jeg ønsket bruke tid på dette. Jeg sitter igjen med masse tvil etter det som hendte, og da hjelper det lite at han har verdens mest, og her overdriver jeg ikke en gang, hyggeligste,, reneste og velstelte hjem. Ikke EN ting kan jeg komme på er feil der.

Men jeg vet også hva det indirekte kan bety, kontroll over " noe"! Han er veldig nøye med tøyet sitt, ren i tøyet og rensligste jeg har møtt. Jeg er nok en som kan ta utfordringer med å stille opp for andre, men ikke til en hver pris.

Forhold må ha kvaliteter som tillit og ærlighet. Det er et must. Da jeg omsider fikk snakket med han etter forsvinningen, utbrøt han;- nei men mistet du flyet og turen din, og det som var så viktig for deg!!!! Hele 3 ganger sa han dette. Jeg skal hilse og si jeg konfronterte han med dette, og sa at jeg opplevde det som spydig, og at han hadde å velge mellom kolera og pest, enten så kynisk manipulerende og beregnende ute etter å teste mine følelser, eller som en trass 4 åring.

Ja, jeg har noe å tenke på. Svar som jeg ser er velment og ærlig er virkelig til hjelp, så takk skal du ha.

ha en god lørdag!

[laban]

"Jeg lurer på om jeg bør gi meg ut på egen ferd igjen mens leken er god."

Jeg synes ikke du skal lure så mye lenger. Når dere har det slik NÅ, hvordan tror du det vil bli hvis han blir enda mer avhengig av deg (rent praktisk, med f.eks. bolig / økonomi) og hvis han får en dårligere periode igjen?

Varsellampene blinker ikke, de gløder på full styrke.

[Gjest iNå har hun lært noe.]

"Jeg lurer på om jeg bør gi meg ut på egen ferd igjen mens leken er god."

Jeg synes ikke du skal lure så mye lenger. Når dere har det slik NÅ, hvordan tror du det vil bli hvis han blir enda mer avhengig av deg (rent praktisk, med f.eks. bolig / økonomi) og hvis han får en dårligere periode igjen?

Varsellampene blinker ikke, de gløder på full styrke.

Jeg har brutt med mannen, men vi skal ikke være uvenner og plage hverandre har vi lovet. Oppføre seg som voksne, kort og godt.

.