Hva er galt med meg?

[Gjest Utenfor hele tiden]

Jeg er i begynnelsen av 20 årene og sliter veldig fortiden. I lange perioder har jeg vært hjemme pga sykdom, men er nå fult tilbake på skole og i jobb. Problemet er bare at jeg ikke klarer å få meg venner. På jobben er det er ungt og godt miljø, men det strekker seg ikke lengre enn til arbeidsdagen er slutt. På skolen var de fleste ukjendte for hverandre da vi startet, men nå har alle "klikket" seg sammen, mens jeg fortsatt står utenfor.

Det er ikke det at jeg ikke prøver å få kontakt. Jeg snakker om løst og fast med enkelte, og jeg prøver å sette meg sammen med dem jeg kjenner litt, men det ender som regel med at de overser meg eller går bort etter ca 1 time. Jeg er muligens litt stille og sjenert, men ikke såå stille. Jeg prøver, men kanskje folk ikke føler seg komfortabel rundt meg.. Det må jo være noe galt.

Jeg ser normal ut, har klær som alle de andre, og har aldri sagt noe galt om noen.. så det kan ikke være derfor ingen liker meg.

Jeg vill bare ha en vennine eller noe som jeg kan gå på byn med på lørdager eller rett og sett noen å snakke med. Jeg synst det er virkelig flaut hver mandag npr folk spør meg om hva jeg har gjodt i helgen. Jeg har nok bekjendte, men ingen vil mere enn det

Akkurat nå er jeg virkelig deppa. Jeg vil ut å ha det artig som alle andre, men jeg drar ikke alene. Det er jeg for sjenert til. Det er enklere når jeg går sammen med noen. I dag har jeg sendt noen mld til de jeg kjenner best for å høre om noen vil finne på noe og som vanlig får jeg ikke et svar engang..

Hva er galt med meg?

[Clue1365380406]

Det er da sikkert ikke noe galt med deg, men kanskje du virker litt desperat?

Folk senser det, og trekker seg unna.

Har selv opplevd at ei dame som virket veldig hyggelig i starten, ble nokså intens når det gjaldt å etablere vennskap.

Hun pratet også til stadighet om at alle vennene hennes hadde snudd ryggen til henne, og at hun derfor ikke hadde noen. Det var ikke et sjakktrekk, for å si det sånn, for jeg følte at jeg liksom "måtte" bli venninna hennes, det var jo så synd på henne....

Hun ble litt for slitsom og påtrengende.

Jeg flyttet selv hit for to år siden, og vet det tar tid å få venner. Men også det å finne ut hvem man passer sammen med og ikke.

En må ta initiativ selv, prate med folk osv, men i tillegg være avslappet, slik at det er litt opp til de potensielle vennene å ta kontakt også.

[Gjest Utenfor hele tiden]

Det er da sikkert ikke noe galt med deg, men kanskje du virker litt desperat?

Folk senser det, og trekker seg unna.

Har selv opplevd at ei dame som virket veldig hyggelig i starten, ble nokså intens når det gjaldt å etablere vennskap.

Hun pratet også til stadighet om at alle vennene hennes hadde snudd ryggen til henne, og at hun derfor ikke hadde noen. Det var ikke et sjakktrekk, for å si det sånn, for jeg følte at jeg liksom "måtte" bli venninna hennes, det var jo så synd på henne....

Hun ble litt for slitsom og påtrengende.

Jeg flyttet selv hit for to år siden, og vet det tar tid å få venner. Men også det å finne ut hvem man passer sammen med og ikke.

En må ta initiativ selv, prate med folk osv, men i tillegg være avslappet, slik at det er litt opp til de potensielle vennene å ta kontakt også.

Jeg er nok ikke for innpåsliten. Vil heller si at jeg er den andre veien. Jeg svarer når jeg får spørsmål og snakker om vanlige ting i forhold til gruppearbeid og jobb. Jeg tror heller jeg virker mere stille, men jeg liker ikke å trenge meg på. Jeg sier heller aldri til noen at jeg ikke har venner. Når noen spør meg om hvorfor jeg ikke er ute på lørdager, så svarer jeg at de fleste vennene mine ikke bor her, så jeg er mest ute de gangene jeg besøker dem. Men dette er ikke noe jeg sier helt av meg selv, det er når folk spør akkurat om det.

Jeg vet ting tar tid, men jeg har ikke hatt en venn utover bekjendte siden jeg var 16 år. Begynner bare å bli litt ensomt..

[Gjest har vært der]

Har du noen hobbyer, fritidsinteresser? Meld deg inn i en forening/lokkallag. Engasjer deg i noe. Da vil du kanskje komme litt ut av ensomheten og etterhvert få nye venner

[Gjest Utadvendthet]

Hva med å endre fokus vekk fra deg selv og utover? Det er det som skiller sjenerte fra de utadvendte. Vær opptatt av folk og si ting når du synes du har noe å bidra i den sosiale sammenheng. Ikke kritisere/gruble over hva som feiler deg da dette definitivt vil gjøre deg mer usikker og sjenert.

Folk som er stille kan lett bli oppfattet som alvorlige og kjedelige. Ikke tenk så mye på hvordan folk oppfatter deg, men vær deg selv!

[Gjest kontakt]

Jeg er nok ikke for innpåsliten. Vil heller si at jeg er den andre veien. Jeg svarer når jeg får spørsmål og snakker om vanlige ting i forhold til gruppearbeid og jobb. Jeg tror heller jeg virker mere stille, men jeg liker ikke å trenge meg på. Jeg sier heller aldri til noen at jeg ikke har venner. Når noen spør meg om hvorfor jeg ikke er ute på lørdager, så svarer jeg at de fleste vennene mine ikke bor her, så jeg er mest ute de gangene jeg besøker dem. Men dette er ikke noe jeg sier helt av meg selv, det er når folk spør akkurat om det.

Jeg vet ting tar tid, men jeg har ikke hatt en venn utover bekjendte siden jeg var 16 år. Begynner bare å bli litt ensomt..

Hva med kontaktannonse? Hvor bor du?