Usikkerhet pga ulike verdier/historie

[glagutt]

Etter noen runder på Kvinneguiden prøver jeg her :-)

Jeg har vært sammen noen måneder med ei flott jente. Vi bor et stykke fra hverandre, kan bare treffes i helger (pga barn)..

De siste ukene har det kommet opp ting jeg har vanskelig for å takle: Hun hadde svært mange forhold i ung alder, de betydde visstnok "ingenting", og hun angrer ikke noe. Bl.a. et forhold til en gift mann, et til en mann som hadde kjæreste osv

Hun var deretter gift i mange år, var trofast.

Deretter to lengre forhold før meg, men før det igjen en hun mailet med og som hun traff bare én gang, men da gikk da til sengs.

I vår datet hun en gift mann, men det ble bare det ene treffet.

Altså: Jeg begynner bli litt betenkt på hvilke verdier hun står for. Jeg tror likevel jeg kan stole på henne, ihvertfall nå som vi er forelsket. Men hva med senere, når hverdagen kommmer?

Hun snakker stadig om at vi ikke kan være der og "trygge hverandre" i hverdagen. Er hun engstelig for å bli bedratt (hennes eks var utro) eller er det en "på seg sjøl kjenner en andre"-sak?

Skal jeg ta opp dette med usikkerheten min og begrunne den i det hun har fortalt?

Vet ikke om hun hadde 7 eller 20 før hun giftet seg, det betyr faktisk også endel å vite. Selv om det er 20 år siden.........

Og hva la hun i at forholdene ikke betydde noe? Kanskje hun til og med sier det for å "spare meg"? Men for meg er det ille å ha et forhold uten følelser, klarer ikke å frikoble intimitet/følelser og sex.

Spør jeg, eller lar jeg bare tiden jobbe for å la dette komme i bakgrunnen?

Kan jo få svar jeg ikke liker/takler.........

Og; dette enkveldstilfellet, hvor hun ble vraket, og sier hun aldri vil gjenta. (Vet ikke om det er vraket-følelsen som fikk henne til å føle det slik, hadde det blitt noe "mer" over en periode hadde hun jo hatt en annen erfaring med dette og kanskje kunnet gjentatt det.....). Det ligger såpass nær opp til oss i tid, holdningene hennes dengang var neppe ulike de hun har idag. Ber jeg henne fortelle mer hva som lå bak, hva som fikk henne til å gjøre det?

Dét tilfellet får nemlig VÅRT sexliv til å miste litt av sin verdi for meg, og det er forferdelig sårt og vondt.

(Vi har hatt det veldig flott både seksuelt og ellers inntil nå).

Viktige spørsmål for meg fordi det er ei jente jeg er veldig glad i og jeg vet det er svært så gjensidig.

Vet hun ikke liker at jeg spør for mye (men hun var den første til å nevne det første gangen), og jeg er redd for at hun skal synes at jeg fordømmer fortida hennes.

Lettere fortvilet....... :-(

[Gjest dustefjert]

Så - lettere fortvilet glagutt har falt for en hore - han tør bare ikke å innrømme deg for seg selv ennå.

Det er det du innerst inne mener, ikke sant? Problemet er bare at du er blitt forelsket i henne, og vet ikke helt hvordan du skal kunne forholde deg til det sett opp mot din egen prektighet.

Jeg håper hun finner en annen som ikke dømmer henne etter ting som skjedde for over 20 år siden, for en som vet å sette pris på at også kvinner har seksuelle lyster, og faktisk kan tenne og ligge med menn uten at det er lovet evig troskap.

[Clue1365380406]

Egentlig tror jeg man har det best sammen med en som har samme verdier/holdninger/moral som en selv har.

Det høres ut til at du opplever en utrygghet fordi du ikke helt vet hva du kan vente deg av henne.

Du har ikke vært sammen med henne så lenge, og jeg tror de færreste føler fullstendig trygghet og tillit så tidlig.

Du skriver:

" Hun snakker stadig om at vi ikke kan være der og "trygge hverandre" i hverdagen. Er hun engstelig for å bli bedratt (hennes eks var utro) eller er det en "på seg sjøl kjenner en andre"-sak?"

Hva mener hun med at dere ikke kan trygge hverandre i hverdagen? Det gjør vi, i form av at vi snakker om ting som oppstår, gir bekreftelser på at vi er viktige for hverandre osv.

Kanskje er hun redd for å bli bedratt igjen. Hun har jo også selv vært 3. part flere ganger, og ikke hatt problemer med å gå til sengs med gifte menn. (Skjønner at akkurat det får deg til å tenke litt.)

Det kan muligens slå ut på den måten at hun blir kontrollerende og sjalu. Hun vet jo selv hvor lett en 3. person kan blande seg inn i et forhold.

Ellers har du nok rett i det at holdningene hennes for noen mnd siden ikke har endret seg over så kort tid.

Hun har sikkert intensjoner om å endre seg, men bare framtida vil vise om det skjer.

Jeg tror du gjør best i å spørre henne om det du lurer på, få det avklart. Selv om du ikke liker eller takler svarene. På den måten vet du hva du har å forholde deg til, slipper å spekulere, og kan avgjøre om dette er noe du bør/vil satse på eller ikke.

[Maggi]

Når du skal finne ut om du fullstendig skal overgi deg til en annen er fortiden relevant. Hvilken vekt du skal legge på det kommer an på hva hun selv sier om fortiden. Dersom hun ved det hun sier eller gjør ikke klarer å deg til å føle deg trygg slik at disse tankene slipper taket, ville jeg nok i ditt sted reservert meg mot videre forhold. Desverre, men det er et langt liv.

Ville jeg tenkt.

[Gjest Lateralen]

Kjære glagutt!

Det som er fint , er at du tør og behersker å sette ord på følelsene dine.

Uansett, det som har hendt, tilhører fortiden,og det er vel inn i fremtiden du skal? Det gjelder å ikke være blåøyd, og samtidig ikke grave seg ned i problemer heller.

Det du vet det vet du, spørsmålet er om du velger å elske henne betingelsesløst? Noe med,- elsk meg mest da jeg fortjener det minst?!!

Det minner meg om en jeg har kjent som er poliorammet, som forelsket seg og dette var gjensidig. Så kom spørsmålet om giftemål, og om han ville sette henne i vansker, iom at han hadde et svakt bein, noe med fjellturer osv som hun elsket..

Kan du tenke hva han tenkte mest på?? Jo beina sine. Men.. hvis damen var forelsket tilbake, og det var hun jo, så måtte hun jo velge begge beina på mannen?!! Skjønner?

Når man begynner å komme i voksen alder, er det erfaringer i kropp og sjel, det er selve livet det.

La det som hun har erfart, og som du kjenner til, bli til noe konstruktivt. La henne bli til en partner som har masse intuisjon, som f. eks at du vet hun er istand til å "lese" en del kroppsspråk, "lure" veier og har erfaringer som sikkert har rammet henne også.

Sett inn din varme slik at hun kan lese den, ut av den vokser det trygghet, og jeg tror at det man sender ut, det magnetiserer en til seg også.

Finn ut om du elsker henne høyt nok, ellers er det ikke noe å satse halvhjertet på. Det er det som er viktigst.

Jeg tror du tør satse jeg, det er å lese mellom linjene, -du trengte bare noen som også pekte på verdier " på den andre siden", der erfaringene var snudd til noe som kan være positivt.

Lykke til !

[glagutt]

Så - lettere fortvilet glagutt har falt for en hore - han tør bare ikke å innrømme deg for seg selv ennå.

Det er det du innerst inne mener, ikke sant? Problemet er bare at du er blitt forelsket i henne, og vet ikke helt hvordan du skal kunne forholde deg til det sett opp mot din egen prektighet.

Jeg håper hun finner en annen som ikke dømmer henne etter ting som skjedde for over 20 år siden, for en som vet å sette pris på at også kvinner har seksuelle lyster, og faktisk kan tenne og ligge med menn uten at det er lovet evig troskap.

I motsetning til de andre som har svart, så er du ganske så useriøs og dømmende. Kunne egentlig spart deg hele innlegget!

Mener jeg satte ord på følelsene mine rimelig godt i innlegget, men du skjønte det kanskje ikke det likevel??

[glagutt]

Egentlig tror jeg man har det best sammen med en som har samme verdier/holdninger/moral som en selv har.

Det høres ut til at du opplever en utrygghet fordi du ikke helt vet hva du kan vente deg av henne.

Du har ikke vært sammen med henne så lenge, og jeg tror de færreste føler fullstendig trygghet og tillit så tidlig.

Du skriver:

" Hun snakker stadig om at vi ikke kan være der og "trygge hverandre" i hverdagen. Er hun engstelig for å bli bedratt (hennes eks var utro) eller er det en "på seg sjøl kjenner en andre"-sak?"

Hva mener hun med at dere ikke kan trygge hverandre i hverdagen? Det gjør vi, i form av at vi snakker om ting som oppstår, gir bekreftelser på at vi er viktige for hverandre osv.

Kanskje er hun redd for å bli bedratt igjen. Hun har jo også selv vært 3. part flere ganger, og ikke hatt problemer med å gå til sengs med gifte menn. (Skjønner at akkurat det får deg til å tenke litt.)

Det kan muligens slå ut på den måten at hun blir kontrollerende og sjalu. Hun vet jo selv hvor lett en 3. person kan blande seg inn i et forhold.

Ellers har du nok rett i det at holdningene hennes for noen mnd siden ikke har endret seg over så kort tid.

Hun har sikkert intensjoner om å endre seg, men bare framtida vil vise om det skjer.

Jeg tror du gjør best i å spørre henne om det du lurer på, få det avklart. Selv om du ikke liker eller takler svarene. På den måten vet du hva du har å forholde deg til, slipper å spekulere, og kan avgjøre om dette er noe du bør/vil satse på eller ikke.

Hei Clue!

Kanskje overskrifta mi er feil, kanskje har vi ikke så ulike verdier? Det er jo det jeg lurer på ..... :-)

Men, jeg er veldig enig med deg at dette er essensielt. Og jeg HAR trodd at vi har hatt det meste felles der, og det håper jeg på fortsatt.

Og, om noen skulle tro det, det handler IKKE mye om sjalusi. Det handler faktisk en god del om det som etterhvert føles som MANGLENDE ærlighet.

Jeg er ikke sjalu på de hun hadde for mange år siden. Men misliker nok at forholdene hørtes så "lettvinte" ut. Og jeg er ALDRI sjalu på partnere man har hatt et godt følelsesmessig forhold til. Fordi jeg vet at kjærlighet er godt, at vi trenger det, men at forholdene noen ganger ryker, og det kritiserer jeg ingen for. Jeg har da vitterligen min bagasje jeg også, har hatt en del forhold, og "står for" de aller fleste av dem.

MEN, det handler om utrygghet, ja. Fordi hun hadde mange forhold som ikke betydde noe, ja. Selv om det er lenge siden, lager det en liten sprekk i det fundamentet vi skal bygge videre på. Men jeg tror jeg (vi) skal klare å "tette den".

Langt verre er det at hun har hatt forhold til andre menn som har vært i forhold. To av dem også for lenge siden, men som hun den dag i dag sier hun syntes var helt OK. Det var "den andres ansvar". Blir ikke dét galt da?

Og daten fra i vår, med en gift mann, gjør ikke utryggheten min mindre. Denne ONS'en for tre år siden var kanskje ingen ONS siden de hadde blitt kjent over nettet, men denne kommer jo på toppen av det andre hun sier.

Og siden hun én dag sier hun aldri har ligget med noen første kvelden, for senere å fortelle at hun likevel har gjort........ Bygger jo ikke tillit akkurat?

Vi snakkes hver dag, jo det er kanskje å trygge hverandre i hverdagen? Jeg tror du (Clue) er inne på noe vesentlig der. Hun har vært tredje part to ganger, datet en gift mann, og vet hvor "lett" det kan være - for henne. Men ikke for meg.

Jeg føler stadig sterkere for å måtte snakke med henne om en del av disse tingene. Men er fryktelig usikker på HVORDAN (vet hun har ømme tær på dét området).

Og usikker på om jeg skal vente. Trygghet/tillit bygges jo etterhvert, kanskje blir behovet for å snakke om dette mindre? Eller kanskje blir det etterhvert lettere for henne å akseptere at jeg tar det opp. Mindre trussel/mindre sårt når HUN er blitt trygger?

Må legge til at hun allerede har gjort så mye som får meg til å tro på at hun mener alvor med dete. Har involvert barn. familie, stiller alltid opp når jeg trenger det. Men nebvner stadig også på at vi ikke kan garantere hverandre noe... Dét er vel forsåvidt sant, men for min del er jeg mer opptatt av hva vi kan få til enn hva som kan gå galt.

[Clue1365380406]

Hei Clue!

Kanskje overskrifta mi er feil, kanskje har vi ikke så ulike verdier? Det er jo det jeg lurer på ..... :-)

Men, jeg er veldig enig med deg at dette er essensielt. Og jeg HAR trodd at vi har hatt det meste felles der, og det håper jeg på fortsatt.

Og, om noen skulle tro det, det handler IKKE mye om sjalusi. Det handler faktisk en god del om det som etterhvert føles som MANGLENDE ærlighet.

Jeg er ikke sjalu på de hun hadde for mange år siden. Men misliker nok at forholdene hørtes så "lettvinte" ut. Og jeg er ALDRI sjalu på partnere man har hatt et godt følelsesmessig forhold til. Fordi jeg vet at kjærlighet er godt, at vi trenger det, men at forholdene noen ganger ryker, og det kritiserer jeg ingen for. Jeg har da vitterligen min bagasje jeg også, har hatt en del forhold, og "står for" de aller fleste av dem.

MEN, det handler om utrygghet, ja. Fordi hun hadde mange forhold som ikke betydde noe, ja. Selv om det er lenge siden, lager det en liten sprekk i det fundamentet vi skal bygge videre på. Men jeg tror jeg (vi) skal klare å "tette den".

Langt verre er det at hun har hatt forhold til andre menn som har vært i forhold. To av dem også for lenge siden, men som hun den dag i dag sier hun syntes var helt OK. Det var "den andres ansvar". Blir ikke dét galt da?

Og daten fra i vår, med en gift mann, gjør ikke utryggheten min mindre. Denne ONS'en for tre år siden var kanskje ingen ONS siden de hadde blitt kjent over nettet, men denne kommer jo på toppen av det andre hun sier.

Og siden hun én dag sier hun aldri har ligget med noen første kvelden, for senere å fortelle at hun likevel har gjort........ Bygger jo ikke tillit akkurat?

Vi snakkes hver dag, jo det er kanskje å trygge hverandre i hverdagen? Jeg tror du (Clue) er inne på noe vesentlig der. Hun har vært tredje part to ganger, datet en gift mann, og vet hvor "lett" det kan være - for henne. Men ikke for meg.

Jeg føler stadig sterkere for å måtte snakke med henne om en del av disse tingene. Men er fryktelig usikker på HVORDAN (vet hun har ømme tær på dét området).

Og usikker på om jeg skal vente. Trygghet/tillit bygges jo etterhvert, kanskje blir behovet for å snakke om dette mindre? Eller kanskje blir det etterhvert lettere for henne å akseptere at jeg tar det opp. Mindre trussel/mindre sårt når HUN er blitt trygger?

Må legge til at hun allerede har gjort så mye som får meg til å tro på at hun mener alvor med dete. Har involvert barn. familie, stiller alltid opp når jeg trenger det. Men nebvner stadig også på at vi ikke kan garantere hverandre noe... Dét er vel forsåvidt sant, men for min del er jeg mer opptatt av hva vi kan få til enn hva som kan gå galt.

Jeg tenker ikke på at du er sjalu. Du virker ikke sånn, du er mest opptatt av om dette er ei dame å satse på.

Jeg tror HUN kan vise seg å bli sjalu og kontrollerende, nettopp fordi hun har vært 3. part selv, og vet hvor lett det er å komme innpå en kar. (Ikke alle menn, forresten)

Det er en stor ansvarsfraskrivelse å si at mannen har all skyld fordi han er gift. Hun er IKKE uskyldig, selv om mannen har et direkte ansvar overfor sin kone. Hun visste at han var opptatt, og burde holdt seg unna. Når hun inngår ikke bare ett, men flere forhold til gifte menn, sier det mye om henne.

Du sier hun har ømme tær når det gjelder hennes fortid? Hvorfor det, hvis hun ikke angrer på noe?

Du sier hun involverer deg i familie og barn, men at hun likevel ikke vil love deg noe. Det synes jeg høres litt småskummelt ut. Det høres ikke ut som hun er klar til å satse.

Jeg hadde ikke holdt ut å ha så mange tvil og spørsmål i hodet mitt, jeg ville som sagt ha tatt opp dette, og spurt, så jeg visste hva jeg hadde å forholde meg til.

Tror jeg ville hatt samme tvil som deg, hvis dette var en mann jeg hadde truffet.

Fortid HAR betydning, for den sier noe om hvordan vi er innerst inne.

Jeg kan ikke ta folk som sier:"Fortid er fortid" seriøst.

[glagutt]

Kjære glagutt!

Det som er fint , er at du tør og behersker å sette ord på følelsene dine.

Uansett, det som har hendt, tilhører fortiden,og det er vel inn i fremtiden du skal? Det gjelder å ikke være blåøyd, og samtidig ikke grave seg ned i problemer heller.

Det du vet det vet du, spørsmålet er om du velger å elske henne betingelsesløst? Noe med,- elsk meg mest da jeg fortjener det minst?!!

Det minner meg om en jeg har kjent som er poliorammet, som forelsket seg og dette var gjensidig. Så kom spørsmålet om giftemål, og om han ville sette henne i vansker, iom at han hadde et svakt bein, noe med fjellturer osv som hun elsket..

Kan du tenke hva han tenkte mest på?? Jo beina sine. Men.. hvis damen var forelsket tilbake, og det var hun jo, så måtte hun jo velge begge beina på mannen?!! Skjønner?

Når man begynner å komme i voksen alder, er det erfaringer i kropp og sjel, det er selve livet det.

La det som hun har erfart, og som du kjenner til, bli til noe konstruktivt. La henne bli til en partner som har masse intuisjon, som f. eks at du vet hun er istand til å "lese" en del kroppsspråk, "lure" veier og har erfaringer som sikkert har rammet henne også.

Sett inn din varme slik at hun kan lese den, ut av den vokser det trygghet, og jeg tror at det man sender ut, det magnetiserer en til seg også.

Finn ut om du elsker henne høyt nok, ellers er det ikke noe å satse halvhjertet på. Det er det som er viktigst.

Jeg tror du tør satse jeg, det er å lese mellom linjene, -du trengte bare noen som også pekte på verdier " på den andre siden", der erfaringene var snudd til noe som kan være positivt.

Lykke til !

Hei og tusen takk for godt svar. Jeg har svart Clue litt lenger nede, svaret gjenspeiler også innlegget ditt. :-)

[glagutt]

Jeg tenker ikke på at du er sjalu. Du virker ikke sånn, du er mest opptatt av om dette er ei dame å satse på.

Jeg tror HUN kan vise seg å bli sjalu og kontrollerende, nettopp fordi hun har vært 3. part selv, og vet hvor lett det er å komme innpå en kar. (Ikke alle menn, forresten)

Det er en stor ansvarsfraskrivelse å si at mannen har all skyld fordi han er gift. Hun er IKKE uskyldig, selv om mannen har et direkte ansvar overfor sin kone. Hun visste at han var opptatt, og burde holdt seg unna. Når hun inngår ikke bare ett, men flere forhold til gifte menn, sier det mye om henne.

Du sier hun har ømme tær når det gjelder hennes fortid? Hvorfor det, hvis hun ikke angrer på noe?

Du sier hun involverer deg i familie og barn, men at hun likevel ikke vil love deg noe. Det synes jeg høres litt småskummelt ut. Det høres ikke ut som hun er klar til å satse.

Jeg hadde ikke holdt ut å ha så mange tvil og spørsmål i hodet mitt, jeg ville som sagt ha tatt opp dette, og spurt, så jeg visste hva jeg hadde å forholde meg til.

Tror jeg ville hatt samme tvil som deg, hvis dette var en mann jeg hadde truffet.

Fortid HAR betydning, for den sier noe om hvordan vi er innerst inne.

Jeg kan ikke ta folk som sier:"Fortid er fortid" seriøst.

Hei Clue!

Kontrollerende:

Ja, kanskje. Vi ringes ofte, gjerne to ganger om dagen. Dét jo hyggelig, men kan

jo være et utslag av kontrollbehov.....??

Ømme tær:

Det KAN jo bety at hun angrer likevel? Eller at hun synes jeg ikke bør bry meg?

Hun sa siste gangen at det at jeg tydeligvis var negativ til noe i hennes fortid

var det nest verste jeg kunne si til henn. (det verste jeg kunne si var at jeg ikke lenger var glad i henne).

Første gang temaet kom opp var etter litt mye vin hvor hun moret seg over affæren med den gifte mannen (som var av utenlandsk opprinnelse og hadde

kone/familie langt unna, og kunne kose seg ganske risikofritt). Det var et av de

aller første forhold hun hadde, og hun kalte ham en læremester.

Den andre affæren var riktignok ikke med en gift mann, men han hadde vitterligen

kjæreste. Og hun bare VILLE ha ham....

Jeg forsøker å tenke at dette er over tyve år siden, og at hun levde monogamt i et ekteskap i over 15 år. Men mannen hennes var utro, og hun sier hun ikke kan takle utroskap.

Det som da skremmer meg er at hun 6 år etter samlivsbruddet går og dater en gift mann, riktignok etter "press fra ham. Jeg tror hun er over gjennomsnittet glad i oppmerksomhet, og dét behovet ble kanskje for sterkt her......??

Det andre tilfellet hvor fortida kom opp var det jeg som initierte: Vi har begge

vært åpne (trodde jeg!) om hva som har skjedd etter skilsmissene, men plutselig

"poppet" det altså opp en tredje mann. Ikke det at det i seg selv betød så mye,

jeg undret mest på hvorfor hun ikke hadde nevnt det sammen med det andre. Jeg sa

på en pen måte at jeg håpet det ikke var flere overraskelser nå, det blir litt

vanskelig når nye ting stadig dukker opp. Hun ble ganske irritert, og fortalte

da at hun hadde hatt forhold til MANGE menn før hun giftet seg (nevnte tall, men jeg vet ikke helt hvilket tidsrom hun henviste til), og at de altså ikke hadde betydd noe.

Kom også på at da vi traff hverandre i sommer dukket det etter hvert opp sms'er fra den karen hun hadde vært sammen med fram til påske. Han ville at de skulle treffes igjen. Hun følte at hun ikke hadde ansvar for å si ifra til ham, idet det var han som hadde "blitt borte". Jeg ba henne da rydde opp, noe hun sier hun gjorde

(per telefon).

Familie/barn:

Jo da, hun har involvert meg, og dét ganske fort. Jeg er ganske trygg på hennes

følelser nå, men hva med senere? At hun ikke vil love noe så tidlig er vel ikke unaturlig, men at hun stadig kommer med disse reservasjonene gjør meg ikke mindre usikker....

Hvordan:

Jeg er først og fremst i tvil om hvordan jeg skal ta opp dette, synes det er

vanskelig, og er redd for å såre og støte henne vekk. For jeg er veldig glad i henne. (Tar jo opp det negative her, men vi har veldig mye fint sammen).

[Bård]

Hun ser ut til å ha verdier som er forenelige med holdningen "Hvis jeg er kåt og uten forpliktelser, og anledningen byr seg, så har jeg sex".

Er DET et problem?

Hun har hatt sex med menn som har hatt forpliktelser på SINE respektive sider, men er dette HENNES problem? Bør ikke mannfolk (som kvinnfolk) passe sine egne saker her? Er det noe som tyder på at hun har hatt sex utenom de forholdene hun har hatt?

[glagutt]

Hun ser ut til å ha verdier som er forenelige med holdningen "Hvis jeg er kåt og uten forpliktelser, og anledningen byr seg, så har jeg sex".

Er DET et problem?

Hun har hatt sex med menn som har hatt forpliktelser på SINE respektive sider, men er dette HENNES problem? Bør ikke mannfolk (som kvinnfolk) passe sine egne saker her? Er det noe som tyder på at hun har hatt sex utenom de forholdene hun har hatt?

Ang det første: Jeg synes nok at det er et problem. Jeg synes ikke om sex bare pga kåthet, det må være noe mer.

Kanskje er jeg gammeldags, men jeg skjønner, og vet, at det er lett å trå feil, særlig når man er ung. Men etterhvert lærer man vel? Dermed mener jeg bl.a. at antall sexpartnere (definisjonsspørsmål!?) BÅDE handler om selvrespekt OG og om respekt for en eventuell "endelig" partner.

At ansvaret i størst grad ligger hos den som er utro er jeg vel enig i. Men jeg mener også at en evt 3. part må ta sin del av ansvaret, det er for feigt og egoistisk å bare lempe den over på den som er utro.

Og, helt spesisfikt her: Hun sier hun har vært monogam i de forhold hun har hatt. Og det tror jeg 100% på.

[Bård]

Ang det første: Jeg synes nok at det er et problem. Jeg synes ikke om sex bare pga kåthet, det må være noe mer.

Kanskje er jeg gammeldags, men jeg skjønner, og vet, at det er lett å trå feil, særlig når man er ung. Men etterhvert lærer man vel? Dermed mener jeg bl.a. at antall sexpartnere (definisjonsspørsmål!?) BÅDE handler om selvrespekt OG og om respekt for en eventuell "endelig" partner.

At ansvaret i størst grad ligger hos den som er utro er jeg vel enig i. Men jeg mener også at en evt 3. part må ta sin del av ansvaret, det er for feigt og egoistisk å bare lempe den over på den som er utro.

Og, helt spesisfikt her: Hun sier hun har vært monogam i de forhold hun har hatt. Og det tror jeg 100% på.

OK - skjønner hvordan du tenker, selv om jeg ikke tenker likt selv.

Synes IKKE det har med selvrespekt eller respekt for "senere partnere" å gjøre om man har sex når man har lyst på det.

Jeg mener ikke at sex skal gjøres trivielt, men jeg mener at man også skal unngå å gjøre sex "hellig". Enkelte - uavhengig av om de er kristne eller ikke - kan noen ganger se ut til å ha det samme forholdet til sex som til nattverd eller bønn, hvis du skjønner hva jeg forsøker å si.

Kan tildels være med på at tredjeperson har et ansvar ved utroskap, men det er i så fall bare dersom tredjepersonen selv har vært den som (primært) har tatt initiativ til at de to skal ha sex.

Blir man direkte og aktivt sjekket opp av en person som er i et forhold mener jeg man må tillegge denne personen evnen til selv å ha overveid hva han/hun gjør. I et slikt tilfelle kan man jo f.eks. tenke seg at det er en overenskomst de to i mellom om at sex utenom forholdet er ok (og dermed ikke egentlig "utroskap" - noe som jo egentlig bare oppstår når man ikke holder seg til "spillereglene"). Jeg mener at man i en slik situasjon (når man blir aktivt sjekket opp) heller ikke har noen moralsk plikt til å spørre "Si meg: Er dette i henhold til spillereglene i forholdet ditt".

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg synes du klarer å se to ting samtidig ved ditt nye kjæresteforhold. Det er det ikke alle som gjør.

Du har truffet en flott kjæreste som du er forelsket i. Samtidig tenker du mer langsiktig og fremover. Bra at du spør som du gjør. Tenker hun som meg? Har dere gjensidig tillit i bånd som den viktigste faktoren i forholdet? Hva tenker dere om å ha flirt og klining på si? Er utroskap greit?

Jeg synes du skal snakke med henne om disse spørsmålene. Ikke begynn å trekke frem hennes tidligere forhold og x-ene. Og ikke press henne til å fortelle detaljer og hva hun mente med ditt og datt før du traff henne. Det var den gang. Og det er historie nå.

Nå er det dere to det gjelder. Snakk med henne om hvilke verdier du selv står for når det gjelder forholdet deres. Kanskje hun er som mange andre kvinner, som liker å betro seg til kjæresten. For det skaper trygghet og lager gode bånd mellom partene. Eller kanskje hun synes det er ekkelt og nødig vil belaste deg med sin fortid.

Jeg synes du skal ta initiativ til en slik samtale, og fortelle henne hvorfor du gjerne vil ta saken opp. Jeg antar at du gjennom en slik prat, vil få svar på mange av spørsmålene du sitter med.

Jeg håper ikke du fordømmer hennes fortid. Da kan dere får problemer.

[favn]

Det er nesten merkelig dersom en voksen person uten evigvarende forhold ikke har hatt et ons eller tre.

Men at hun så enkelt har hatt forhold til to (?) menn i forhold, er stygt. Jeg får virkelig bakoversveis av sånt, men det er meg, ikke sikkert 'alle' tenker sånn.

***

Du var vel ikke jomfru før du traff denne jenta? Sikkert ikke, du har nok en 'historie' du også.

[glagutt]

Det er nesten merkelig dersom en voksen person uten evigvarende forhold ikke har hatt et ons eller tre.

Men at hun så enkelt har hatt forhold til to (?) menn i forhold, er stygt. Jeg får virkelig bakoversveis av sånt, men det er meg, ikke sikkert 'alle' tenker sånn.

***

Du var vel ikke jomfru før du traff denne jenta? Sikkert ikke, du har nok en 'historie' du også.

At man "absolutt" må ha hatt "et ONS eller tre" er jeg da absolutt ikke enig i, men det går selvsagt på holdning/innstilling osv.

Denne jenta har faktisk IKKE hatt det, men en serie forhold som ikke betydde noe (uten at jeg helt vet hva hun legger i det). For min del hadde jeg nok heller sett at det hadde vært forhold som HADDE betydd noe følelsesmessig, og det kan det jo hende de har gjort også, i større eller mindre grad, men at de ikke betyr noe i ettertid for eksempel.

Så det er nok ikke der det største problemet ligger, men det får nok en viss betydning når jeg ser på helheten.

Og, ja, disse forholdene til menn i forhold synes jeg selvsagt ikke om, men forsøker selvsagt å si til meg selv at de skjedde i hennes ungdom, og at jeg må stole på at hun tenker annerledes nå. Men hvorfor i all verden datet hun en gift mann i vår da....?

Og denne "engangsgreia", som sannsynligvis var langt bedre "fundamentert" enn en ONS, sliter jeg altså med. Selv om hun har sagt at noe slikt gjør hun aldri mer........

Tror det er totalen her som gjør noen av enkelttilfellene så vanskelig å takle/legge bak meg.

Men hun ER ei aldeles flott jente, jeg er veldig gad i henne, og vil så gjerne bli kvitt de negative følelsene/tankene.

[favn]

At man "absolutt" må ha hatt "et ONS eller tre" er jeg da absolutt ikke enig i, men det går selvsagt på holdning/innstilling osv.

Denne jenta har faktisk IKKE hatt det, men en serie forhold som ikke betydde noe (uten at jeg helt vet hva hun legger i det). For min del hadde jeg nok heller sett at det hadde vært forhold som HADDE betydd noe følelsesmessig, og det kan det jo hende de har gjort også, i større eller mindre grad, men at de ikke betyr noe i ettertid for eksempel.

Så det er nok ikke der det største problemet ligger, men det får nok en viss betydning når jeg ser på helheten.

Og, ja, disse forholdene til menn i forhold synes jeg selvsagt ikke om, men forsøker selvsagt å si til meg selv at de skjedde i hennes ungdom, og at jeg må stole på at hun tenker annerledes nå. Men hvorfor i all verden datet hun en gift mann i vår da....?

Og denne "engangsgreia", som sannsynligvis var langt bedre "fundamentert" enn en ONS, sliter jeg altså med. Selv om hun har sagt at noe slikt gjør hun aldri mer........

Tror det er totalen her som gjør noen av enkelttilfellene så vanskelig å takle/legge bak meg.

Men hun ER ei aldeles flott jente, jeg er veldig gad i henne, og vil så gjerne bli kvitt de negative følelsene/tankene.

Jeg sier ikke at man _må_ ha seg et ons. Men for et menneske som ikke er i forhold, kanskje over tid, er det faktisk helt vanlig å dumpe borti noe som ikke blir mer enn den ene greia. Det høres litt hysterisk ut at du greier å gjøre det til et 'problem'.

Da ville jeg, som sagt, heller lurt kraftig på det der med å ha et utroskapsforhold.

[Gjest Ugga Bugga]

Jeg er enig med deg i at fortiden er relevant i den forstand at det viser hva slags holdninger man har.

Men mennesker forandrer seg, og de forandrer også holdninger. Hvis hun hadde sex med en gift mann for 20 år siden, behøver ikke det bety at hun ville gjort det samme i dag. Du skriver at hun seinere har vært gift selv, og har vært trofast i mange år. I løpet av denne tiden har hun kanskje forandret syn på sex og forhold og denslags.

Spørsmålet er altså hvilke holdninger hun har til slike ting I DAG, og det finner du best ut ved å snakke med henne om dette.

[glagutt]

Jeg sier ikke at man _må_ ha seg et ons. Men for et menneske som ikke er i forhold, kanskje over tid, er det faktisk helt vanlig å dumpe borti noe som ikke blir mer enn den ene greia. Det høres litt hysterisk ut at du greier å gjøre det til et 'problem'.

Da ville jeg, som sagt, heller lurt kraftig på det der med å ha et utroskapsforhold.

Nei, du har vel rett i det du skriver.

Det som gjør det sårt var at hun tidlig gjorde det klart at hun ALDRI hadde gått til sengs med noen første kvelden, og dét må jeg jo bare si var godt å høre.

Men da svei det litt ekstra når hun plutselig sier noe annet noen uker etterpå.

Det har jo noe med usikkerhet dette også når ting viser seg å ikke stemme..........

Og jeg må også innrømme at det ble sårt å tenke på at hun i ungdomstida klarte seg uten "førstegangser", hvorfor måte hun da gjøre det 20 år etterpå........ Men, som jeg vel også skrev, dét lå antageligvis endel følelser bak det siden de hadde hatt kontakt per mail på forhånd....

Der og da, da hun fortalte, ble det uansett veldig sterkt for meg, noe av det flotte vi hadde hatt sammen (deriblant sex) ble liksom mindre verdt.....en stund. Og ekstra sterkt virket det sikkert fordi hun samtidig fortalte om det ene "trekantforholdet" som hun hadde gått inn i helt bevisst.

Uansett, jeg kan nok legge slikt bak meg bare jeg får tid samt bekreftelser på hva hun står for nå. Jeg TROR faktisk vi er ganske like her, men usikkerheten og skuffelsen sliter forferdelig. Samtidig vet jeg at hun er veldig sår for hva jeg synes om hennes fortid. Jeg kan jo ikke legge skjul på at jeg misliker noe av det, men jeg ønsker jo heller ikke å såre henne ved å snakke negativt om det.

[favn]

Nei, du har vel rett i det du skriver.

Det som gjør det sårt var at hun tidlig gjorde det klart at hun ALDRI hadde gått til sengs med noen første kvelden, og dét må jeg jo bare si var godt å høre.

Men da svei det litt ekstra når hun plutselig sier noe annet noen uker etterpå.

Det har jo noe med usikkerhet dette også når ting viser seg å ikke stemme..........

Og jeg må også innrømme at det ble sårt å tenke på at hun i ungdomstida klarte seg uten "førstegangser", hvorfor måte hun da gjøre det 20 år etterpå........ Men, som jeg vel også skrev, dét lå antageligvis endel følelser bak det siden de hadde hatt kontakt per mail på forhånd....

Der og da, da hun fortalte, ble det uansett veldig sterkt for meg, noe av det flotte vi hadde hatt sammen (deriblant sex) ble liksom mindre verdt.....en stund. Og ekstra sterkt virket det sikkert fordi hun samtidig fortalte om det ene "trekantforholdet" som hun hadde gått inn i helt bevisst.

Uansett, jeg kan nok legge slikt bak meg bare jeg får tid samt bekreftelser på hva hun står for nå. Jeg TROR faktisk vi er ganske like her, men usikkerheten og skuffelsen sliter forferdelig. Samtidig vet jeg at hun er veldig sår for hva jeg synes om hennes fortid. Jeg kan jo ikke legge skjul på at jeg misliker noe av det, men jeg ønsker jo heller ikke å såre henne ved å snakke negativt om det.

Hvor gamle er dere? Jeg tok for gitt at dere er svært unge, men så sier du plutselig noe om 20 år etter ungdomsårene?

Har du ingen historie, du da? Hvis dere er voksne som jeg forstår dere er?