trenger råd om barnefordeling.

[Gjest aleneforførstegang]

Skal separere meg,og i den forbindelse skal vi på megling i neste uke siden vi har en sønn sammen.

Han vil ha 50-50,men jeg vil helst ha det fulle ansvaret for engelen min.

Hvor mye har han å si i denne saken? Kan han bestemme like mye som meg,eller må han bare føye seg etter det jeg vil?

Har han mye mer rettigheter og slikt fordi vi er gifte?

Håper på svar. Må være sikker...

[fyrlykt]

Her er dere totalt likestilt. Det er ikke spørsmål om hva du eller han vil, men hva som er barnets beste.

[favn]

Han har ingenting å si, kan ikke bestemme like mye som deg, må bare føye seg etter det du vil og har ingen rettigheter selv om dere er gifte.

Not.

Jeg tror du må oppdatere deg på anliggender rundt skilsmisser og barn. Det kan du feks gjøre her:

http://trygdeetaten.no/default.asp?strTema=familie

[Gjest aleneforførstegang]

Her er dere totalt likestilt. Det er ikke spørsmål om hva du eller han vil, men hva som er barnets beste.

Er det ikke vi som bestemmer noe som har med meglinga å gjøre da? Vi bor i samme bokommune,også.

Hvordan skal vi komme frem til noen enighet egentlig?

Jeg er allefall åpen for alt.

[Gjest Mariaaah]

Er det ikke vi som bestemmer noe som har med meglinga å gjøre da? Vi bor i samme bokommune,også.

Hvordan skal vi komme frem til noen enighet egentlig?

Jeg er allefall åpen for alt.

det som er best for barnet. PUNKTUM.

Spør deg selv: vil du ha han mest selv fordi du føler ikke faren er i stand til å ha ham 50%, eller fordi "du bare vil det"?

[Atene]

Han har selvfølgelig akkurat like mye å si som deg.

Meglingen dreier seg om at dere to skal bli enige. Ingen kan tvinge dere til noe dere ikke vil på megling. Blir dere ikke enige, er retten neste utvei.

[skorpionfisken]

Selvfølgelig har du ikke flere eller bedre rettigheter enn din mann har når dere skilles.

Men nå er det sånn at om dere ikke kan bli enige overholdet, så er rettsak neste. Og om dere går til rettsak så er det ingen rett som vil dømme 50/50 fordi de anser at dere ikke kan samarbeide og derfor går til retten. Retten vil da dømme at den ene får hovedansvaret og den andre får samværsrett. Hvem som får hovedansvaret er nok litt farget av gamle holdninger om mor som hovedperson, men har i de siste sakene mer skjelt til barnets beste vedrørende boforhold, skole i nærheten og hvor barnet er vant til å bo (den som flytter har altså ett minus her, om de flytter fra nabolaget de er vant til å være i). Nettverk rundt som tanter, onkler og besteforeldre kan også spille inn. Nå er det også slik at alderen hvor barn skal høres er senket fra 12 år til 7 år. Barn skal altså høres, men ikke bestemme.

[Gjest annonym denne gang]

Er det ikke vi som bestemmer noe som har med meglinga å gjøre da? Vi bor i samme bokommune,også.

Hvordan skal vi komme frem til noen enighet egentlig?

Jeg er allefall åpen for alt.

Dette har jeg vært igjennom. Dere har like rettigheter begge to, hvis faren har skrevet under på delt foreldreansvar(gjøres rett etter fødselen). Det at bare moren skal ha barnet, hører fortiden til (fordommer!!!) Hvis du mener at du skal ha hele foreldreansvaret alene og faren bare annen hver helg og onsdager, er du en DÅRLIG mor. Jeg tror at du gjør lurest i å gå med på delt forreldreansvar 50/50. Det er jo bare det faren også vil. Hvis dere ikke blir enige og havner i retten, så ligger du dårligst ann, når du krever 100 % og faren bare 50%. Da har du bevist at du setter deg selv først. Det er et dårlig kort å ha med til retten..Hvis du setter barnet i fokus, er du nok enig i at en deling på 50/50 er best. Hvis retten skal avsi en dom, kan de bare si 100/0, de kan ikke dømme en deling. Det finnes også en mellomting mellom mekling og retten. Dere går på mekling og sier det dere vil, så kan dere bli enige om at Meklingsmannen i deres fylke "bestemmer". Det eneste dere må være enige om da, er at dere begge godtar den dommen som han kommer med. (flere og flere saker vinnes av menn, p.g.a at de vil som regel barnets beste dvs. 50/50 deling)

[Dorthe]

Han har akkurat like mye å si som deg og det skulle egentlig bare mangle.

Hvorfor går du imot 50-50? Er fyren oppegående og en bra far så er da det den beste løsningen. Og være aleneforeldre til et barn på full tid er ikke akkurat en dans på roser. Jeg har prøvd begge deler og vil absolutt anbefale delt omsorg. Man får mye mer overskudd den uka man har ungen.

[Icora Panter]

Det som er best for barnet!

Og det vil jeg tro er 50/50 fordi barnet deres trenger å se faren sin like mye som moren!

[Gjest Charismata]

Dette har jeg vært igjennom. Dere har like rettigheter begge to, hvis faren har skrevet under på delt foreldreansvar(gjøres rett etter fødselen). Det at bare moren skal ha barnet, hører fortiden til (fordommer!!!) Hvis du mener at du skal ha hele foreldreansvaret alene og faren bare annen hver helg og onsdager, er du en DÅRLIG mor. Jeg tror at du gjør lurest i å gå med på delt forreldreansvar 50/50. Det er jo bare det faren også vil. Hvis dere ikke blir enige og havner i retten, så ligger du dårligst ann, når du krever 100 % og faren bare 50%. Da har du bevist at du setter deg selv først. Det er et dårlig kort å ha med til retten..Hvis du setter barnet i fokus, er du nok enig i at en deling på 50/50 er best. Hvis retten skal avsi en dom, kan de bare si 100/0, de kan ikke dømme en deling. Det finnes også en mellomting mellom mekling og retten. Dere går på mekling og sier det dere vil, så kan dere bli enige om at Meklingsmannen i deres fylke "bestemmer". Det eneste dere må være enige om da, er at dere begge godtar den dommen som han kommer med. (flere og flere saker vinnes av menn, p.g.a at de vil som regel barnets beste dvs. 50/50 deling)

Blander ikke du kortene nå? Det som diskuteres er vel fordelingen av den daglige omsorgen, og ikke foreldreansvaret (som de vel uansett vil dele?)?

[Craven]

Si meg, hva er det du tror du er? Gud, him self?

Dere er gifte. Så ledes er dere totalt likestilte juridisk. Men det er opplagt slik at du mener du skal ha ungen mest, fordi du jo "er mor". Altså kun i kraft av ditt kjønn.

Våkn opp - du lever i 2004 - ikke 1952.

Nå er fokuset hva som er til det beste for barnet, ikke deg. Og i de aller fleste tilfellene er det beste for barnet at det har rikelig tilgang på begge foreldre.

Du sier du er åpen for alt. Men det virker jo ikke slik akkurat?

Jeg praktiserer selv delt omsorg for mine to barn - og anbefaler ordningen varmt av en rekke grunner. Men kanskje det beste i deres tilfeller er at hovedomsorgen tilfaller far? Ettersom han åpenbart er den som er mest positiv til at barnet skal ha rik tilgang på begge foreldre?

[Gjest mangeidioterher]

Må si jeg forstår deg veldig godt. Jeg ønsket også å ha sønnen min mest og fikk det som jeg ville. Det beste for barnet er å bo fast et sted. han kan være hos pappan annenhver helg. Tenk så slitsom å bo en uke her og en uke der....Nei, stakkars, la barna få bo et sted!

[flisa]

Må si jeg forstår deg veldig godt. Jeg ønsket også å ha sønnen min mest og fikk det som jeg ville. Det beste for barnet er å bo fast et sted. han kan være hos pappan annenhver helg. Tenk så slitsom å bo en uke her og en uke der....Nei, stakkars, la barna få bo et sted!

Du sier så bastant: "Det beste for barnet er å bo fast et sted."

Hvor har du det fra? Gud?

[Gjest har egentlig ikke peiling på slikt]

Dersom det virkelig er slik at mannen/pappen bare må dilte etter å gjøre slik som mammaen sier, ja da er det nope fullstendig feil med systemet!!!

Det viktigste er uansett at dere tenker på barnets beste.

[serendipity]

Så du mener at du har mer rett på barnet fordi du har gått gravid og født han ??? Herregud menneske!!!

[Atene]

Du sier så bastant: "Det beste for barnet er å bo fast et sted."

Hvor har du det fra? Gud?

Det er ganske mange her som like bastant sier at det beste er 50/50. Hvorfor spør du ikke dem hvor de har det fra ?

[skorpionfisken]

Det er ganske mange her som like bastant sier at det beste er 50/50. Hvorfor spør du ikke dem hvor de har det fra ?

Fordi vi har prøvd begge deler, og funnet ut at barna er roligere, og trives bedre med en 50/50 løsning.

De får roet seg ned på begge plassene, og føler seg like mye hjemme begge plassene, og slipper å drasse så mye imellom bare for en kort helg, og en dag midt i uka.

[Atene]

Fordi vi har prøvd begge deler, og funnet ut at barna er roligere, og trives bedre med en 50/50 løsning.

De får roet seg ned på begge plassene, og føler seg like mye hjemme begge plassene, og slipper å drasse så mye imellom bare for en kort helg, og en dag midt i uka.

Det jeg mente, var at flisa angrep den ene siden for argumentasjonsmåter som begge sider bruker.

Du derimot, bruker ikke denne måten. Du sier at dette er best _for_deres_barn_. Det er jo noe helt annet.

[Gjest malun]

Må si jeg forstår deg veldig godt. Jeg ønsket også å ha sønnen min mest og fikk det som jeg ville. Det beste for barnet er å bo fast et sted. han kan være hos pappan annenhver helg. Tenk så slitsom å bo en uke her og en uke der....Nei, stakkars, la barna få bo et sted!

Noen barn ønsker faktisk selv å være 50/50 hos mor og far.