trenger råd om barnefordeling.

[flisa]

Det er ganske mange her som like bastant sier at det beste er 50/50. Hvorfor spør du ikke dem hvor de har det fra ?

det kan jeg godt!

Ingen barn er like, ingen skilsmisser er like heller - alder på ungene spiller inn etc. etc. Man må jo finne ut hva som er best for SEG og SINE unger -mankan egentlig ikke svare her inn på det, men man kan fortelle om egne erfaringer på godt og vondt.

Jeg har prøvd alle former for omsorgsfordeling - på godt og vondt - og det har også vært slik at det har forandret seg med alder på barna.

[flisa]

Det jeg mente, var at flisa angrep den ene siden for argumentasjonsmåter som begge sider bruker.

Du derimot, bruker ikke denne måten. Du sier at dette er best _for_deres_barn_. Det er jo noe helt annet.

Jeg sa heller ikke noe om HVA som var best - det var jo derfor jeg skrev det jeg skrev! hehe

Jeg reagerte på nicket "mangeidioterher" sin bastante påstand.

[Atene]

Jeg sa heller ikke noe om HVA som var best - det var jo derfor jeg skrev det jeg skrev! hehe

Jeg reagerte på nicket "mangeidioterher" sin bastante påstand.

"fyrlykt" er like bastant - kanskje verre, for h*n konkluderer med at man er en DÅRLIG MOR hvis man ikke går med på 50/50. Hvorfor sa du ikke noe der ? Det var det jeg reagerte på, ikke at du reagerte på en bastant påstand.

[Atene]

"fyrlykt" er like bastant - kanskje verre, for h*n konkluderer med at man er en DÅRLIG MOR hvis man ikke går med på 50/50. Hvorfor sa du ikke noe der ? Det var det jeg reagerte på, ikke at du reagerte på en bastant påstand.

Dette ble feil. Det var "annonym denne gang" som sa at hun var en dårlig mor.

[Atene]

det kan jeg godt!

Ingen barn er like, ingen skilsmisser er like heller - alder på ungene spiller inn etc. etc. Man må jo finne ut hva som er best for SEG og SINE unger -mankan egentlig ikke svare her inn på det, men man kan fortelle om egne erfaringer på godt og vondt.

Jeg har prøvd alle former for omsorgsfordeling - på godt og vondt - og det har også vært slik at det har forandret seg med alder på barna.

Her er vi helt enige.

Det finnes ingen generelle "bevis" for at det ene er bedre enn det andre - hvordan skulle man klare å bevise noe sånt ? Dobbeltblind studie ?

[flisa]

Han har akkurat like mye å si som deg og det skulle egentlig bare mangle.

Hvorfor går du imot 50-50? Er fyren oppegående og en bra far så er da det den beste løsningen. Og være aleneforeldre til et barn på full tid er ikke akkurat en dans på roser. Jeg har prøvd begge deler og vil absolutt anbefale delt omsorg. Man får mye mer overskudd den uka man har ungen.

Nå skal jeg være streng mot deg også - fordi du sier at 50-50 er best for barna....for det har jeg lovt Atene.

nei, jeg tror ikke man kan si noe om hva som er best for andre - uansett. Denne moren som skrev hovedinnlegget kunne jo tolkes som at hun "eide" ungen.

Jeg har også snakket med mammaer som har skilt seg og så har plutselig far kommet inn i bildet - først DA...det blir OGSÅ feil - men det kan gå bra også.

Min eks. ble ikke noen skikkelig far før han "måtte" for å si det sånn, han kom nærmere ungene når han plutselig måtte ta seg av mat, klær, plaster, vask, gymtøy etc. etc. slikt som jeg hadde gjort før. VI valgte 50-50 da de var små - men det har forandret seg til at når den eldste ble 16 så orket hun ikke - og bodde fast hos faren sin -der var det ikke småunger og hun kunne spille musikk på full guffe. Helt fint det! - Nå er det 13-åringen som vil bo fast hos OSS, - men ikke før til neste år, for da blir hun alene med en stebror hos faren. og bla, bla, bla - ting forandrer seg.

Om et barn er nyfødt f.eks og blir fullammet, hva da? - skal mamma punpe seg en uke og gi til pappa - skal barnet få erstatning i stedet, skal pappa være hos dem hver dag? Det er så utrløoig mange hensyn å ta og så mange forskjellige situasjoner. Men vi kan dele med oss av våre egne erfaringer!

(fornøyd nå, Atene?)

[Atene]

Nå skal jeg være streng mot deg også - fordi du sier at 50-50 er best for barna....for det har jeg lovt Atene.

nei, jeg tror ikke man kan si noe om hva som er best for andre - uansett. Denne moren som skrev hovedinnlegget kunne jo tolkes som at hun "eide" ungen.

Jeg har også snakket med mammaer som har skilt seg og så har plutselig far kommet inn i bildet - først DA...det blir OGSÅ feil - men det kan gå bra også.

Min eks. ble ikke noen skikkelig far før han "måtte" for å si det sånn, han kom nærmere ungene når han plutselig måtte ta seg av mat, klær, plaster, vask, gymtøy etc. etc. slikt som jeg hadde gjort før. VI valgte 50-50 da de var små - men det har forandret seg til at når den eldste ble 16 så orket hun ikke - og bodde fast hos faren sin -der var det ikke småunger og hun kunne spille musikk på full guffe. Helt fint det! - Nå er det 13-åringen som vil bo fast hos OSS, - men ikke før til neste år, for da blir hun alene med en stebror hos faren. og bla, bla, bla - ting forandrer seg.

Om et barn er nyfødt f.eks og blir fullammet, hva da? - skal mamma punpe seg en uke og gi til pappa - skal barnet få erstatning i stedet, skal pappa være hos dem hver dag? Det er så utrløoig mange hensyn å ta og så mange forskjellige situasjoner. Men vi kan dele med oss av våre egne erfaringer!

(fornøyd nå, Atene?)

* klapper *

[flisa]

"fyrlykt" er like bastant - kanskje verre, for h*n konkluderer med at man er en DÅRLIG MOR hvis man ikke går med på 50/50. Hvorfor sa du ikke noe der ? Det var det jeg reagerte på, ikke at du reagerte på en bastant påstand.

Jeg hadde ikke lest alle

[Dorthe]

Nå skal jeg være streng mot deg også - fordi du sier at 50-50 er best for barna....for det har jeg lovt Atene.

nei, jeg tror ikke man kan si noe om hva som er best for andre - uansett. Denne moren som skrev hovedinnlegget kunne jo tolkes som at hun "eide" ungen.

Jeg har også snakket med mammaer som har skilt seg og så har plutselig far kommet inn i bildet - først DA...det blir OGSÅ feil - men det kan gå bra også.

Min eks. ble ikke noen skikkelig far før han "måtte" for å si det sånn, han kom nærmere ungene når han plutselig måtte ta seg av mat, klær, plaster, vask, gymtøy etc. etc. slikt som jeg hadde gjort før. VI valgte 50-50 da de var små - men det har forandret seg til at når den eldste ble 16 så orket hun ikke - og bodde fast hos faren sin -der var det ikke småunger og hun kunne spille musikk på full guffe. Helt fint det! - Nå er det 13-åringen som vil bo fast hos OSS, - men ikke før til neste år, for da blir hun alene med en stebror hos faren. og bla, bla, bla - ting forandrer seg.

Om et barn er nyfødt f.eks og blir fullammet, hva da? - skal mamma punpe seg en uke og gi til pappa - skal barnet få erstatning i stedet, skal pappa være hos dem hver dag? Det er så utrløoig mange hensyn å ta og så mange forskjellige situasjoner. Men vi kan dele med oss av våre egne erfaringer!

(fornøyd nå, Atene?)

OK,

Jeg ville ikke ha delt minstemann 50/50 nå. Han har bare bodd hos meg de 3 siste årene og hatt noen få ferier hos faren. Dessuten har faren hans detti helt av lasset og egner seg knapt til å være feriefar.

Da vi hadde 50/50 gikk det bra i to år helt til faren synes det ble for mye barn i livet hans og han greide ikke å ta hensyn til ungen så han stakk 250 mil unna og overlot ham helt til meg

Så Atene har helt rett når hun sier at det ikke passer alle ;o)

[Dorthe]

* klapper *

Nå fikk du det som du ville ja ;o)

[flisa]

OK,

Jeg ville ikke ha delt minstemann 50/50 nå. Han har bare bodd hos meg de 3 siste årene og hatt noen få ferier hos faren. Dessuten har faren hans detti helt av lasset og egner seg knapt til å være feriefar.

Da vi hadde 50/50 gikk det bra i to år helt til faren synes det ble for mye barn i livet hans og han greide ikke å ta hensyn til ungen så han stakk 250 mil unna og overlot ham helt til meg

Så Atene har helt rett når hun sier at det ikke passer alle ;o)

Ja, og DET er jo et MEGET viktig poeng - når de ikke bor i nærheten av hverandre engang - samme skolekrets etc. :-)

"en skal velge med omhu hvem en skiller seg fra!" - - bruker jeg å si! hehe

[Dorthe]

Ja, og DET er jo et MEGET viktig poeng - når de ikke bor i nærheten av hverandre engang - samme skolekrets etc. :-)

"en skal velge med omhu hvem en skiller seg fra!" - - bruker jeg å si! hehe

Jeg vil vel heller si at man skal velge med omhu hvem man får barn med.

Det kan jo være meg det er noe galt med da for begge mine barnefedre har stukket langt avgårde etter en stund ;o)

[petter smart]

Må si jeg forstår deg veldig godt. Jeg ønsket også å ha sønnen min mest og fikk det som jeg ville. Det beste for barnet er å bo fast et sted. han kan være hos pappan annenhver helg. Tenk så slitsom å bo en uke her og en uke der....Nei, stakkars, la barna få bo et sted!

Hvorfor skal dette ene stedet alltid være hos mor?

Det virker ut fra dette innlegget at faren er en bedre omsorgsperson enn moren.

Du skriver at du ønsket å ha sønnen din mest og fikk det som du ville, men det viktigste er vel hva barnet vil og hva som er best for barnet, ikke at du skal få det som du vil.

Det er i alle fall en stor idiot her.....

[Gjest Kjekk og grei mann]

Må si jeg forstår deg veldig godt. Jeg ønsket også å ha sønnen min mest og fikk det som jeg ville. Det beste for barnet er å bo fast et sted. han kan være hos pappan annenhver helg. Tenk så slitsom å bo en uke her og en uke der....Nei, stakkars, la barna få bo et sted!

klart det er naturlig at det er best for ungen å måtte flytte inn og ut to ganger i uken enn en gang i uken.

[cec5]

Ikke hør på de andre her inne som sier at du ikke kan bestemme dette selv. For det kan du.

Til alle dere andre: Selv om vi lever i 2004 er det fortsatt slik at mor får hovedomsorgen framfor far. Det skal MYE til for at far vinner den kampen. Da må mor være totalt uskikket som omsorgsperson.

Jeg kan heller ikke se at delt omsorg er til barnets

beste. Det er heller til fars beste. Jeg tror at unger har det best med et fast bosted og heller bare besøker den andre forelderen.