Immunsvikt

[Gjest Redd mamma.]

Sønnen min har vært mye syk opp gjennom årene, og det har bare blitt verre og verre.

Kroniske problemer med ører, bihuler, atopisk eksem, hoste,

lungebetennelser, Begynt å få løs mage. Akkurat nå har han sin fjerde lungebetennelse siden januar.Han er 11 år.

Nå har de funnet ut at han mangler evne til produsere enkelte typer antistoffer i blodet,som er årsaken til at han nedsatt infeksjonsforsvar.

Han skal få behandling på Rikshospitalet.

Jeg hadde bare en kort samtale på telefonen med legen, og jeg satt på jobben og fikk ikke spurt så mye. Var bare lettet over at de endelig har funnet årsaken til alle hans problemer.

Nå når jeg begynner å lese om immunsvikt, blir jeg bare mer nervøs. Hvor alvorlig er dette?

Er dette noe som ordner seg etter en tids behandling?

Må han bruke sprøyter hele livet?

Hvordan er utsiktene for å bli helt bra?

[Nina Lindstad, spesialist i allmennmedisin]

Det finnes mange typer immunsvikt med mange årsaker. Høres ut som han har en variant der undergrupper av antistoffe eller hvite blodceller som skal beskytte slimhinnene er reduserte. Antistoffene av typen IgA er viktig for slimhinne-forsvar.. Vet ikke så mye om varighet og type behandling; viktig at dere får grundig informasjon av legene underveis. Han vil nok uansett ha nytte generelle tiltak mot infeksjoner f.eks mye c-vitaminer ( opptil 1 g/dag) og omega-3 fettsyrer. Det finnes flere vitamintilskudd og naturlegemidler som er dokumenterte, men forhør dere med legene på Rikshospitalet før dere starter begynner med noe. Så vidt jeg vet er ikke den varianten immunsvikt jeg nevner blant de farlige som bare blir værre og værre..

[Nicklusheletida]

Rart å finne igjen dette innlegget jeg skrev for 10 år siden og tenke på hvor frisk han er nå  Husker hvor slitsom barndommen hans var og hvor fortvilet og redde vi var mange ganger. Spesielt siste året da han bare var skinn og bein og jeg var redd han skulle dø. Lungeproblemene var det verste. Alle turene til diverse leger. Etter at han fikk diagnosen og begynte på behandling ble han friskere og friskere. Har ikke behandlet han som syk. Tror det har vært viktig også at han ikke ser på seg selv som syk. Etter et skoleår med friluftsliv og harde fysiske turer, samt at han løper og trener (har alltid vært opptatt av å trene) , hadde han på siste lungetest i går 100% lungekapasitet og han er i full jobb. Første gangen han har 100 lungekapasitet.    Behandling må han riktignok fortsette med hele livet, men det er en bagatell.

 

Har all grunn til å være takknemlig for all hjelp vi fikk på Rikshosptalet :-)

[frosken]

Rart å finne igjen dette innlegget jeg skrev for 10 år siden og tenke på hvor frisk han er nå  Husker hvor slitsom barndommen hans var og hvor fortvilet og redde vi var mange ganger. Spesielt siste året da han bare var skinn og bein og jeg var redd han skulle dø. Lungeproblemene var det verste. Alle turene til diverse leger. Etter at han fikk diagnosen og begynte på behandling ble han friskere og friskere. Har ikke behandlet han som syk. Tror det har vært viktig også at han ikke ser på seg selv som syk. Etter et skoleår med friluftsliv og harde fysiske turer, samt at han løper og trener (har alltid vært opptatt av å trene) , hadde han på siste lungetest i går 100% lungekapasitet og han er i full jobb. Første gangen han har 100 lungekapasitet.    Behandling må han riktignok fortsette med hele livet, men det er en bagatell.

 

Har all grunn til å være takknemlig for all hjelp vi fikk på Rikshosptalet :-)

Jeg husker frustrasjonen din over hans gjentatte infeksjoner og alle følgende det fikk for ham - og gleden ved at de endelig fant ut hva det var. Synes også det er morsomt å høre om friluftsliv-året hans - en ganske stor kontrast til den perioden hvor han vel tilbragte mer tid enn du var spesielt glad for foran pc'en;-)

 

Det blir litt spennende å se om du synes tenårene til minstejenta blir helt uproblematiske nå når du er tredjegangsungdomsmor, eller om hun klarer å finne på noen uventede sprell.

[Nicklusheletida]

Jeg husker frustrasjonen din over hans gjentatte infeksjoner og alle følgende det fikk for ham - og gleden ved at de endelig fant ut hva det var. Synes også det er morsomt å høre om friluftsliv-året hans - en ganske stor kontrast til den perioden hvor han vel tilbragte mer tid enn du var spesielt glad for foran pc'en;-)

 

Det blir litt spennende å se om du synes tenårene til minstejenta blir helt uproblematiske nå når du er tredjegangsungdomsmor, eller om hun klarer å finne på noen uventede sprell.

Ja , han satt fryktelig mye forran pc i steden for å gjøre lekser  Han trente da også og tok seg noen løpeturer, men ellers var det veeeeldig mye pc. Han er veldig ivrig i jobben sin nå som selger og godt se hvilken selvtillit han har fått dette året også  Jeg håper jo på sikt at han vil begynne å studere, men som jeg alltid har sagt er at det viktigste for meg er at han blir frisk og at han trives med livet sitt.

 

Den yngste har jeg ikke så mye å bekymre meg for foreløpig :-) Ser ut til at hun er mer pliktoppfyllende slik som storesøsteren sin, men kanskje ikke så ekstrem som henne da. Hun har jo lagt klare planer for mange år frem i tid, så det skal  godt gjøres :-) Har en følelse av at tenårene til den yngste ikke blir spesielt problematiske, men det gjenstår å se :-)

[Gjest]

Dette var gledelig lesing - at det har gått så bra :-)

[Nicklusheletida]

Dette var gledelig lesing - at det har gått så bra :-)

Tusen takk hww :-) Rart å tenke på hvor lenge jeg har vanket her på dol og hvor skremmende fort årene har gått :-)

[påskelilje]

Så godt å høre at han ikke plages av dette lenger. Husker godt at du var bekymret, husker særlig det med gjentakende intense ørebetennelser.

 

Både spennende, sårt og av og til litt vondt å grave i gamle innlegg... vi er en del som har nedskrevet mange store og små hendelser i DOL-verdenen!

[Gjest]

Tusen takk hww :-) Rart å tenke på hvor lenge jeg har vanket her på dol og hvor skremmende fort årene har gått :-)

Ja, årene går fort de - alt for fort og :-)

[Nicklusheletida]

Så godt å høre at han ikke plages av dette lenger. Husker godt at du var bekymret, husker særlig det med gjentakende intense ørebetennelser.

 

Både spennende, sårt og av og til litt vondt å grave i gamle innlegg... vi er en del som har nedskrevet mange store og små hendelser i DOL-verdenen!

Når jeg leste dette innlegget gjorde det ikke vondt. Kun bare veldig hyggelig å tenke på at at alt gikk bra :-) Det eneste jeg ikke liker er at årene går så grusomt fort og at jeg begynner å bli gammel   Føler ikke det er lenge siden jeg skrev innlegget og så er det hele 10 år siden