Det blir aldri bedre

[Gjest Vil det noen gang bli bedre?]

Jeg sliter så veldig.Flere ganger har jeg funnet menn som er helt toppers,gjør og sier ting jeg liker osv men jo bedre det blir jo værre blir jeg.Tankene mine og logikken sier at ting er bra,men følelsene inni meg er helt i ulage.Jeg forbereder meg på at det skal gå dårlig hele tiden og jager bort veldig hyggelige menn før de får sjangsen til å såre meg.Feks har jeg møtt en nå som snakker om fremtiden med meg,prater om meg til venner og familie,er oppvartende,hyggelig,snill,oppmerksom,spiller gitar (som jeg alltid har ønsket meg)er voksen og grei på alle måter.

Men nå kan jeg henge meg opp i saker som at han har stått opp uten å vekke meg (selvom det var for å overraske meg med frokost på senga) Tester ut om han fortsatt kommer på besøk når jeg har mensen (noe han gjør)Tenker at han ringer å spør om jeg har planer når jeg skal være med venninner bare fordi han da "slipper" å være sammen med meg.(han kan umulig vite at jeg har planer med venninnene mine for det har jeg feks ikke fortalt)

Blir sur når han ikke svarer langt nok på sms.Selvom han svarer og etterpå ringer er det liksom ikke bra nok.

Jeg tror selv noe av grunnen til oppførselen min er at både en tidligere kjæreste,min egen far og en svoger har været utro gjentatte ganger og ialle tilfellene har det vært at de tilsynelatende har levd i harmoni på utsiden.Alt har vært bra.

Jeg vet jeg har et problem,og at det er jeg som er problemet-Det jeg ikke vet er hvordan jeg skal komme meg videre.

For det blir aldri bedre enn det er nå.Som sagt vet jeg at tankene mine er forskrudde og jeg vet at det jeg tenker er helt tullete,men følelsene inni meg vil ikke henge med.

Hjelp meg!!!

[favn]

Tenk deg om, hva er det verste som kan skje? Det er at din redsel for å bli skuffet går i oppfyllelse. Men - er ikke den skjulte redselen som gnager deg i stykker, titusen ganger verre enn om så skulle skje, at han skuffer deg?

En vesentlig dimensjon i kjærlighetslivet, er å være så modig at man tør og vil svømme på åpent vann, at man ønsker å bli sårbar. Det er faktisk en forutsetning for å elske og og bli elsket igjen.

En annen er at man ikke dissekerer alt som tenkes kan hos den andre og seg selv. Den største fienden er ens egne tanker på svarte og ville veier.

De eksemplene du kommer med.... helt, helt ærlig, dette er knapt for detaljer i hverdagen å regne. Hvis du graver rundt i slikt, sliter du deg ut. Kvitt deg med denne negative energien, tenk at all den energien du har vil du bruke til noe som gjør deg godt!

Du kan bestrebe deg på å skape det som er godt > gode handlinger, gode tanker, gode følelser, gode opplevelser....

Dessuten går det gamle slapp-av-trikset aldri av moten. Slapp av, ikke vær paranoid, verken du eller mannen kan puste rolig hvis du romsterer hele tiden.

Du kan jo feks øve deg ved å slippe taket i ham en dag. Ikke tenk på hva han gjør, hva han sier eller ikke sier. Vær god og blid mot deg og verden.

Dette ble både rotete og ustrukturert, men det får gå...

Lykke til!

[skorpionfisken]

Du mangler selvtillit. Det blir bedre den dagen du kan slappe av og nyte nuet. Når du kan være sterk nok i deg selv til å synes det er flott at du har en fantastisk mann sammen med deg, men at det ikke er noen katastrofe om du skulle bli alene en periode.

Du må jobbe med selvtilliten. Det er greit å være alene, men godt å være to. Det er fint så lenge det varer, helst hele livet, men varer det ikke så var det flott så lenge det varte.

Med den instillinga så er det ikke en katastrofe om du skulle oppleve at han er utro, da er det bare å kaste ham ut av livet ditt, riste av deg skuffelsen, sørge litt, og gå videre.

Du skal gå noen veier for å komme dit, de færreste gjør det vel helt, men det er godt å ha det sånn også. Man er litt ovenpå, og kan tillate seg å elske en annen uten å være totalt avhengig av den personen.

[Gjest vil det noen gang bli bedre?]

Du mangler selvtillit. Det blir bedre den dagen du kan slappe av og nyte nuet. Når du kan være sterk nok i deg selv til å synes det er flott at du har en fantastisk mann sammen med deg, men at det ikke er noen katastrofe om du skulle bli alene en periode.

Du må jobbe med selvtilliten. Det er greit å være alene, men godt å være to. Det er fint så lenge det varer, helst hele livet, men varer det ikke så var det flott så lenge det varte.

Med den instillinga så er det ikke en katastrofe om du skulle oppleve at han er utro, da er det bare å kaste ham ut av livet ditt, riste av deg skuffelsen, sørge litt, og gå videre.

Du skal gå noen veier for å komme dit, de færreste gjør det vel helt, men det er godt å ha det sånn også. Man er litt ovenpå, og kan tillate seg å elske en annen uten å være totalt avhengig av den personen.

Ja jeg har nok litt dårlig selvtillit-velger å fokusere på det negative.

Jeg er ikke sjalu.

Jeg trives alene også så jeg MÅ ikke ha en mann hos meg,men jeg vil også få familie-gifte meg.

For meg blir det den letteste utveien....bare gi opp før jeg blir for innvolvert.Da slipper jeg de negative følelsene.Jeg vet jo at hans hensikter ikke er dårlige,at han vil treffe meg,at han ser for seg fremtiden sammen med meg osv.

Jeg klarer ikke slappe av.

Jeg har det som best når jeg kan være sint for noe han ikke har sagt eller gjort.Det blir feil uansett.

Jeg skjuler det så godt jeg kan ovenfor han,men helt erlig tror jeg han skjønner lunta.

Alt klarer jeg og vri om til noe negativt.

[Gjest lotus7]

Å våge til å våge er ikke alltid lett.

Hva om du klarer å høre bare på følelsene dine?Og følge dem.

I verste fall,hvis du brenner deg,så har du ihvertfall vågd.

Min tillit var også slik,og jeg valgte å våge.Jeg hørte på følelsen min og tok sjansen.Okei,jeg brant meg.

Men i ettertid sier jeg til meg selv:jeg vågde.

Og hvis jeg ikke hadde gjort det,så tror jeg at jeg alltid ville gått å lurt på om dette kunne blitt bra.

Noen mennesker,kvinner og menn er utro,løgnere og mye annet.

Men jeg velger å tro at det finnes de gode også.Alle er ikke slik vi frykter.

Det er mange rundt oss som har fine forhold.Men vi har så lett for å fokusere på dem det går galt med.Spesielt de som blir til svin.

Lykke til

[rgr]

Hei! Jeg vet hvordan du har det. Jeg sliter med slike tanker selv. Jeg har vært sammen med en mann i snart tre år. "Tulltankene" mine har ført oss inn i mange vanskelige situasjoner. Likevel er vi fortsatt sammen.

Når du har innsett at det er dine tanker som er problemet og ikke han, så er det en god begynnelse. Jeg tror det er viktig å være åpen med ham i forhold til dette. Hvis han er en moden mann, vil han forstå.

Etter det er det å jobbe med deg selv. Jeg har gått til psykolog og begynt på antidepressiver (men sluttet pga.bivirkninger). Jeg har hatt mang en fortvilte stunder pga. tankene mine, og av og til handlinger som jeg ikke har klart å styre.

Det er vanskelig å si hvorfor en tenker som man gjør, men antakelig har det vel å gjøre med en grunnleggende utrygghet. Når "tulltankene" kommer prøver jeg å koble inn fornuften. Jeg tenker på alternative muligheter for ikke å lande på det verste først (noe jeg har en tendens til). Av og til går det bra, mens andre ganger tar følelsene og tankene overhånd.Da er det godt hvis den du er sammen med har forståelse og godtar deg. Vis din sårbarhet ovenfor ham. Og vent ikke med å be om tilgivelse hvis du vet du har gått over streken. Det er menneskelige å reagere irrasjonelt i blant.

For å komme videre tror jeg man må våge å ta styring over eget liv og egne tanker. Du må tenke på hvordan du ønsker å ha det. Vil du bygge på det positive eller det negative.? Hold fast ved tanken på det positive mannen gjør for deg, og jag bort de negative tankene. Få øye på hans sårbarhet, så vil du også det beste for ham.

Jeg vet det ikke er lett, men det er verdt å kjempe for. Du vil vel ikke ha det vondt? Tenk at du fortjener det beste.

"Å våge er å miste fotfeste...".

Ta ikke sorgene på forskudd. Er det ikke tidsnok å sørge hvis du blir skuffet? Hvorfor plage deg selv med dette hele tiden? Tenk på hva det verste er som kan skje i forhold til ham, og om du kan takle det. Hvis du tenker gjennom det, tror jeg du vet du kan stå oppreist også om han svikter deg. Hva fremtiden bringer vet ikke vi, men du kan bestemme hvordan du vil ha det her og nå. Ha tro på det!

Lykke til! Fra en som forstår deg.