overreagerer jeg?

[Copy]

Nei, du er ikke syk nok,når du kan sitte forran pcèn.

Hadde du vært sengeliggende med influensa hadde det vært en annen sak.

Jeg har forøvrig 3 barn selv, med litt større aldersspredning enn dine da.

Hva skal jeg gjøre da? Gå å legge meg og la barna løpe fritt? Jeg har vært foran pc'n i mellom matlaging, lesing, leking, påkledning osv. Eneste tiden jeg fikk sitte litt stille var når minstemann sov og de to eldste lekte alene.

[Copy]

Har ikke lest de andre svarene.

Da jeg var hjemmeværende falt det meg aldri inn at mannen min skulle holde seg hjemme fra jobb, om jeg og ungene var forkjøla.

Da måtte jeg ha vært styggsjuk tror jeg. Så syk kan jeg aldri huske at jeg var.

Så ja, jeg synes du overreagerer.

Hvis du hadde vært så syk at du ikke kan bevege deg, hadde jeg forstått, men ikke pga en forkjølelse.

Må jo si at jeg har vært hjemme alene med barna hver gang jeg har vært syk, så det er ikke første gangen og det har vært mer alvorlig enn en forkjølelse. Men jeg føler meg nå så syk at det eneste jeg lengter etter er å legge meg. Jeg er absolutt ingen god mor nå.

Men hvordan gjorde du det da? Låste barna inne på soverommet og lot de leke mens du sov? Eller puttet du i deg piller så du nesten ikke så klart for å kunne stå på beina? Du hadde alle tre barna hjemme samtidig og ingen hjelp etter det jeg skjønte så enten må du være supermamma, aldri syk eller ha et meget spesielt triks som jeg da håpet at du kunne lære meg. Jeg hater å spørre mannen om å være hjemme fra jobb, så det er ikke fordi jeg har lyst til å slappe av litt eller få oppmerksomhet fra mannen min at jeg ber han være hjemme. Det er fordi jeg er syk! Om jeg er forkjølet eller om jeg har brukket et bein har egentlig ikke noe med saken å gjøre. Saken er at jeg ikke føler meg i stand til å ta meg av barna på en skikkelig måte og derfor spør om mannen kan være hjemme, men han velger jobben istedet.

[Gjest Wita]

Hva skal jeg gjøre da? Gå å legge meg og la barna løpe fritt? Jeg har vært foran pc'n i mellom matlaging, lesing, leking, påkledning osv. Eneste tiden jeg fikk sitte litt stille var når minstemann sov og de to eldste lekte alene.

Jeg synes det viktigste er at du greier det aller nødvendigste. Gi barna mat og rene bleier. Holde øye med dem så de ikke skader seg.

Ellers tror jeg ikke ungene tar noen skade av du ikke er i full vigør når du er syk.

La huset bare huset flyte, og gjør bare det du må gjøre, så kan mannen din lage middag og ta seg av rotet når han kommer hjem. Da kan du legge deg ned å sove.

Jeg skjønner at det er slitsomt med tre små barn.

Men når du selv begynner å jobbe, ser du hvor viktig det er at det ikke blir for mange

fraværsdager pga av sykdom.

Her bruker ungene opp så mange av sykedagene, at når jeg selv er syk, går jeg på jobb for å spare sykedagene til barna trenger det.

[Gjest Wita]

Må jo si at jeg har vært hjemme alene med barna hver gang jeg har vært syk, så det er ikke første gangen og det har vært mer alvorlig enn en forkjølelse. Men jeg føler meg nå så syk at det eneste jeg lengter etter er å legge meg. Jeg er absolutt ingen god mor nå.

Men hvordan gjorde du det da? Låste barna inne på soverommet og lot de leke mens du sov? Eller puttet du i deg piller så du nesten ikke så klart for å kunne stå på beina? Du hadde alle tre barna hjemme samtidig og ingen hjelp etter det jeg skjønte så enten må du være supermamma, aldri syk eller ha et meget spesielt triks som jeg da håpet at du kunne lære meg. Jeg hater å spørre mannen om å være hjemme fra jobb, så det er ikke fordi jeg har lyst til å slappe av litt eller få oppmerksomhet fra mannen min at jeg ber han være hjemme. Det er fordi jeg er syk! Om jeg er forkjølet eller om jeg har brukket et bein har egentlig ikke noe med saken å gjøre. Saken er at jeg ikke føler meg i stand til å ta meg av barna på en skikkelig måte og derfor spør om mannen kan være hjemme, men han velger jobben istedet.

Jeg la meg på stua, slik at jeg kunne følge med dem.

Jeg laget mat og skiftet bleier.

Fant frem mange leker, satte på video (grei barnevakt i slike tilfeller)

Jeg var heller ingen god mor når jeg var syk. Men hva så?

Så lenge jeg føler at jeg gjør en brukabar jobb som mor ellers, tror jeg ikke ungene tar skade

av jeg ligger utslått når jeg er syk.

Er du så syk at du ikke greier holde deg våken, er det verre. Da er jeg enig med deg. Da kan det jo bli farlig også.

[Gjest det gjør du ja]

Himmel og hav, ja, du overreagerer.

[Gjest for noe preik]

Familie går først - enkelt og greit!

Ikke la deg bli tatt for gitt.

(Gi'n en på tygga så'n ikke kan vise seg på jobb:) ta det i tråd med en kraftig nys, så flyr både snørr og hender - god unnskyldning..hehe )

Jeg tror dere er helt på styr, det er jobben som gir familien mat på bordet. Da må selvfølgelig jobben komme først, spesielt siden det bare er en som sørger for inntekt i denne familien!!!

[Dorthe]

Er du ikke hjemmeværende da? Du kan vel ta deg av ungene selv om du er forkjøla? Spar de dagene til du blir ordentlig dårlig og ikke kan ta deg av ungene.

[Dorthe]

Man har krav på omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom :

Arbeidstaker som har omsorg for barn under 12 år, har rett til omsorgspenger under fravær fra arbeidet når barnet er sykt. Det samme gjelder dersom arbeidstakeren må være borte fra arbeidet fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk.

Omsorgspenger gis også til arbeidstakere som har omsorg for kronisk sykt eller funksjonshemmet barn under 18 år.

Omsorgspenger gis i:

10 dager pr. kalenderår.

15 dager pr. kalenderår dersom arbeidstakeren har omsorg for mer enn to barn.

20 dager pr. kalenderår dersom arbeidstakeren har omsorg for kronisk sykt eller funksjonshemmet barn.

20 dager pr. kalenderår dersom arbeidstakeren er alene om omsorgen.

30 dager pr. kalenderår dersom arbeidstakeren er alene om omsorgen for mer enn to barn.

40 dager pr. kalenderår dersom arbeidstakeren er alene om omsorgen for kronisk sykt eller funksjonshemmet barn.

Men det visste du kanskje?

Hvor mange dager gis det hvis omsorgsgiver er kronisk syk eller funksjonshemmet er alene om omsorgen for tre barn da?

Jeg bare spør jeg for jeg vet det ikke er noe svar. Ingen har tenkt på det.

[Dorthe]

Hva dere velger er jo opp til dere så lenge dere er enig om det. Men det er ikke snakk om å skulke jobben. Det blir jo det samme som om man hadde dagmamma til barna og hun ble syk. Det er jo ikke bare for min skyld at jeg synes han skal være hjemme, det er jo også for barna. De går jo litt for lut og vann eller hva det nå heter, så lenge jeg ikke er i form og helst skulle ligget i sengen.

Ta med deg ungene i senga og sett på en video så de kan se og du kan slumre. Lukk soveromsdøra så de ikke stikker på et rom hvor du ikke har oversikt. Eller legg deg på rommet til ungene og la dem leke.

Eller sleng deg på sofaen med dyna, sett på film og så slapper du av.

[Nestor sin mamma]

Tja,men sånn kan det nå en gang være når man har barn.Da må man bare stå på innimellom selvom en er dårlig.

Skjønner veldig godt at det er slitsomt med 3 små under 4 år,men dere har vel sannsynligvis valgt dette selv..

Når mannen din kommer hjem,går du og legger deg!Da lar du HAN ta seg av alt og tenker kun på deg selv!God bedring!!

Mvh

[Gjest Rusle]

Mannen din har kanskje en jonn der det er vanskelig å være hjemme uten at det nærmest er livsviktig.

[Gjest Mariaaah]

Du "går hjemme"? Det høres så utrolig fælt ut når noen sier/skriver det. Som om jobben hjemme ikke er noe hardt arbeid!

[Gjest malun]

Ja, det forstår jeg. Han har en jobb som krever mye av han. Men han er også av typen som jobber hele natten gratis fordi han har lyst til det. Han jobber innen IT og har muligheter for å jobbe hjemme minst 2 ganger i uka. Men med 3 barn er det ikke så lett å få den roen man trenger, så han har ikke jobbet hjemme på flere år. Jeg forstår at noen ganger gjør jeg det veldig vanskelig for han hvis han må være hjemme fordi jeg er syk, men saken er at det skjer hver gang. Det har vært mange problemer pga at han velger jobben fremfor noe annet. Og fordi jeg ikke jobber selv så synes jeg det er vanskelig å forstå og det er også grunnen til at spør her.

Men hvis han er den eneste med lønnsintekt i familien, krever jo også det at han må ta jobben alvorlig. Man blir ekstra sårbar i en slik situasjon.

Jeg skjønner at du er sliten og oppgitt, altså. Men jeg skjønner også at det må være vanskelig for ham, som føler ansvar i forhold til arbeidsgiver og i forhold til å tjene pengene for familien.

Jeg sier som Nestor sin mamma: Gjør bare det aller nødvendigste i løpet av dagen - og når han kommer hjem, går du og legger deg. Da kan han ta over.

[Gjest malun]

Eller kanskje far eller svigefar? :-)

Godt poeng. ;o)

[Gjest miamaja]

Hvor mange dager gis det hvis omsorgsgiver er kronisk syk eller funksjonshemmet er alene om omsorgen for tre barn da?

Jeg bare spør jeg for jeg vet det ikke er noe svar. Ingen har tenkt på det.

Det lurer faktisk jeg på også.

Her er det nok ett kraftig hull i systemet.

Man skal visst ikke ha barn om man er kronisk syk.

[Dorthe]

Det lurer faktisk jeg på også.

Her er det nok ett kraftig hull i systemet.

Man skal visst ikke ha barn om man er kronisk syk.

Det er et stort svart hull.

Man skal ikke ha barn, det er derfor man ikke får adoptere eller få barn ved annen hjelp. Barna kan jo bli en byrde for samfunnet..

Det er forresten mange som tenker slik, ikke bare de som sitter og bestemmer.

[Gjest miamaja]

Det er et stort svart hull.

Man skal ikke ha barn, det er derfor man ikke får adoptere eller få barn ved annen hjelp. Barna kan jo bli en byrde for samfunnet..

Det er forresten mange som tenker slik, ikke bare de som sitter og bestemmer.

Vi har store problemer med dette, jeg har fibromyalgi, fikk det etter at første barnet vårt ble født. Vi har kun de 15 dagene å ta av og det strekker aldri til. Jeg har slitt meg gjennom mang en slitsom dag

Lurer på om dette temaet har vært oppe til drøftelse noen gang, eller er vi rett og slett glemt?

[Dorthe]

Vi har store problemer med dette, jeg har fibromyalgi, fikk det etter at første barnet vårt ble født. Vi har kun de 15 dagene å ta av og det strekker aldri til. Jeg har slitt meg gjennom mang en slitsom dag

Lurer på om dette temaet har vært oppe til drøftelse noen gang, eller er vi rett og slett glemt?

Jeg har diskutert det i det offentlige i sikkert 20 år men det er ingen som har tatt tak i det. Ser ikke ut til at noen er villige heller. Kanskje Alvheim siden han tydeligvis klarte å rehabilitere leiligheten min etter at jeg sendte mail.

[Gjest alive&kicking]

Jeg synes at folk bør være litt mer opptatt av familielivet enn jobben sin. Tror derfor mange forhold går dukken. Man respekterer liksom ikke den som går hjemme.

Tenk over dette: Har dere noeng gang hørt eldre eller de på gamlehjemmet si "jeg angrer på at jeg ikke jobbet mer??".....

[Copy]

Skjønner at det er delte meninger om dette. Etter svarene så virker det jo som om jeg tar feil her. Har vært hos legen i dag med eldste som hoster så stygt. Fikk legen til å se på meg også. Det viser seg at vi begge har lungebetennelse.

Det jeg synes er det verste er at det virker som om det skal være opp til han å bestemme om jeg er syk nok til at han skal være hjemme og etter svarene her også virker det som om det er mange som ser det sånn. Er jeg ikke i stand til å tenke selv? Hvordan kan han vite hvor syk jeg er? Er det sånn at hvis man er hjemmeværende, så er man umyndiggjort? Skjønner at det ikke er så lett å sykemelde seg når man er hjemmeværende, men burde ikke folk stole på meg når jeg sier jeg er syk? Jeg dro hjem fra sykehuset to timer etter fødselen og vasket hus og dro i butikken med alle tre, så når jeg sier jeg er syk så er jeg virkelig syk.

Det var mange forslag om å legge seg på sofaen her, men med en på 4 år, 2 år og 8 mnd er det ikke mulig. Hun på 8 mnd har begynt å krabbe og reise seg og derfor nytter det ikke å legge seg ned. Jeg ville ha sovnet som en stein. Og når alle er syke er det så mye sutring at jeg må gjøre mitt beste for at alle skal ha det bra.

Og når det gjelder det at mannen ikke kan være hjemme pga at han får fravær på jobben, så gjelder ikke det her. På hans jobb er de veldig fleksible og skriver ikke engang egenmeldinger. Han jobber veldig mye og mye frivillig. Den uken vi giftet oss jobbet han f.eks 57 timer og den uken nr 2 ble født jobbet han 75 timer. Han får kun betalt for 37,5 timer. Så man kan si at han er arbeidsnarkoman. Dessuten har ikke jeg vært syk siden januar, så det er ikke sånn at han er hjemme annenhver uke fordi jeg trenger oppmerksomhet.

Men uansett takk for alle svar. Jeg fikk svar på det jeg lurte på. Neste gang jeg blir syk skal jeg bite tennene sammen og ikke klage. Jeg skjønner at det er det som er forventet av late husmødre :-)