overreagerer jeg?

[Copy]

Du "går hjemme"? Det høres så utrolig fælt ut når noen sier/skriver det. Som om jobben hjemme ikke er noe hardt arbeid!

Bare en måte å skrive det på. Det betyr ikke at jeg mener at det ikke er hardt arbeid. Jeg har faktisk jobbet før selv om noen tror at jeg ikke har det og synes denne "jobben" er mye tøffere både psykisk og fysisk enn når jeg var ute i arbeidslivet, enda det var en hard fysisk jobb med 10 timers vakter stadig vekk. Men man blir jo sett ned på av så mange andre at man tilslutt tror på det selv.

[Copy]

Jeg tror dere er helt på styr, det er jobben som gir familien mat på bordet. Da må selvfølgelig jobben komme først, spesielt siden det bare er en som sørger for inntekt i denne familien!!!

Les innlegget over så ser du litt mer ang hans jobbsituasjon.

[Copy]

Himmel og hav, ja, du overreagerer.

Takk for svar. Kan du utdype det litt mer?

[fuji1365380447]

Skjønner at det er delte meninger om dette. Etter svarene så virker det jo som om jeg tar feil her. Har vært hos legen i dag med eldste som hoster så stygt. Fikk legen til å se på meg også. Det viser seg at vi begge har lungebetennelse.

Det jeg synes er det verste er at det virker som om det skal være opp til han å bestemme om jeg er syk nok til at han skal være hjemme og etter svarene her også virker det som om det er mange som ser det sånn. Er jeg ikke i stand til å tenke selv? Hvordan kan han vite hvor syk jeg er? Er det sånn at hvis man er hjemmeværende, så er man umyndiggjort? Skjønner at det ikke er så lett å sykemelde seg når man er hjemmeværende, men burde ikke folk stole på meg når jeg sier jeg er syk? Jeg dro hjem fra sykehuset to timer etter fødselen og vasket hus og dro i butikken med alle tre, så når jeg sier jeg er syk så er jeg virkelig syk.

Det var mange forslag om å legge seg på sofaen her, men med en på 4 år, 2 år og 8 mnd er det ikke mulig. Hun på 8 mnd har begynt å krabbe og reise seg og derfor nytter det ikke å legge seg ned. Jeg ville ha sovnet som en stein. Og når alle er syke er det så mye sutring at jeg må gjøre mitt beste for at alle skal ha det bra.

Og når det gjelder det at mannen ikke kan være hjemme pga at han får fravær på jobben, så gjelder ikke det her. På hans jobb er de veldig fleksible og skriver ikke engang egenmeldinger. Han jobber veldig mye og mye frivillig. Den uken vi giftet oss jobbet han f.eks 57 timer og den uken nr 2 ble født jobbet han 75 timer. Han får kun betalt for 37,5 timer. Så man kan si at han er arbeidsnarkoman. Dessuten har ikke jeg vært syk siden januar, så det er ikke sånn at han er hjemme annenhver uke fordi jeg trenger oppmerksomhet.

Men uansett takk for alle svar. Jeg fikk svar på det jeg lurte på. Neste gang jeg blir syk skal jeg bite tennene sammen og ikke klage. Jeg skjønner at det er det som er forventet av late husmødre :-)

Nå må du slutte å furte! Ærlig talt, du vet vel godt at du hadde fått andre svar dersom du hadde sagt at du hadde lungebetennelse.

Det er ingen som mener at du er en slapp hjemmeværende husmor.

Det vi har svart på er om du overreagerte nå du ville at din mann skulle være hjemme fra jobb når du var forkjølet.

Selfølgelig skal du kunne sykemelde deg når du har lungebetennelse.

Det er vel mannen din enig i også?

[Gjest miamaja]

Men hvis han er den eneste med lønnsintekt i familien, krever jo også det at han må ta jobben alvorlig. Man blir ekstra sårbar i en slik situasjon.

Jeg skjønner at du er sliten og oppgitt, altså. Men jeg skjønner også at det må være vanskelig for ham, som føler ansvar i forhold til arbeidsgiver og i forhold til å tjene pengene for familien.

Jeg sier som Nestor sin mamma: Gjør bare det aller nødvendigste i løpet av dagen - og når han kommer hjem, går du og legger deg. Da kan han ta over.

Man har faktisk krav på fri ved den daglige barnepassers sykdom, dette er av samme kvote som sykt barn dager.

Copy sier også at mannen hennes jobber mye mer enn di timene han får lønn for.

[Gjest miamaja]

Nå må du slutte å furte! Ærlig talt, du vet vel godt at du hadde fått andre svar dersom du hadde sagt at du hadde lungebetennelse.

Det er ingen som mener at du er en slapp hjemmeværende husmor.

Det vi har svart på er om du overreagerte nå du ville at din mann skulle være hjemme fra jobb når du var forkjølet.

Selfølgelig skal du kunne sykemelde deg når du har lungebetennelse.

Det er vel mannen din enig i også?

Lungebetennelsen ble oppdaget i dag, skriver Copy i innlegget du svarte på.

Hun hadde sikkert skrevet det om hun hadde visst det i går.

Tror du ikke?

[Copy]

Er du ikke hjemmeværende da? Du kan vel ta deg av ungene selv om du er forkjøla? Spar de dagene til du blir ordentlig dårlig og ikke kan ta deg av ungene.

Ja, men han er jo ikke hjemme da heller. Det var jo tydelig dumt av meg å skrive forkjølelse. Nå viste det seg jo at jeg hadde lungebetennelse, men allikevel. Det er vel opp til meg å bestemme om jeg er syk nok til at det er behov for han å være hjemme? Grunnen til at jeg skrev dette innlegget var fordi jeg i 4 år har vært hjemme med barn selvom jeg har har hatt 40 i feber, influensa, akuratt født, ryggproblemer osv. Nå begynte jeg å lure på om det virkelig skal være sånn. Derfor skrev jeg dette.

[Gjest miamaja]

Ja, men han er jo ikke hjemme da heller. Det var jo tydelig dumt av meg å skrive forkjølelse. Nå viste det seg jo at jeg hadde lungebetennelse, men allikevel. Det er vel opp til meg å bestemme om jeg er syk nok til at det er behov for han å være hjemme? Grunnen til at jeg skrev dette innlegget var fordi jeg i 4 år har vært hjemme med barn selvom jeg har har hatt 40 i feber, influensa, akuratt født, ryggproblemer osv. Nå begynte jeg å lure på om det virkelig skal være sånn. Derfor skrev jeg dette.

Det skal så absolutt ikke være sånn Copy. Sett ned foten og si at dette finner du deg ikke i!

Hilsen også ei husmor.

[fuji1365380447]

Lungebetennelsen ble oppdaget i dag, skriver Copy i innlegget du svarte på.

Hun hadde sikkert skrevet det om hun hadde visst det i går.

Tror du ikke?

Joda, selvfølgelig - jeg tviler ikke på at den ble oppdaget i går.

Men da faller jo bunnen ut av hele diskusjonen, og da er det jo ikke noe grunn til å hovere..

Hun hadde ikke fått såpass sterke reaksjoner, dersom vi hadde vist at hun var skikkelig syk.

Hun sa at hun var forkjølet, og for de fleste er det en overkommelig sykdom...

[Copy]

Nå må du slutte å furte! Ærlig talt, du vet vel godt at du hadde fått andre svar dersom du hadde sagt at du hadde lungebetennelse.

Det er ingen som mener at du er en slapp hjemmeværende husmor.

Det vi har svart på er om du overreagerte nå du ville at din mann skulle være hjemme fra jobb når du var forkjølet.

Selfølgelig skal du kunne sykemelde deg når du har lungebetennelse.

Det er vel mannen din enig i også?

Jeg føler meg ikke sykere i dag som jeg vet det er lungebetennelse enn jeg gjorde i går når jeg trodde det var forkjølelse. For mannen min spiller det ingen rolle virker det som, jeg har jo greid å være hjemme i 3 dager allerede, så hvorfor ikke en dag til. Det virker som om det er sånn han tenker. Han kommer tidlig hjem i dag sa han og det er klokka 15 00. Og det er jo heldigvis helga nå... Men beklager hvis jeg furter, det var ikke det som var meningen med innlegget.

[Copy]

Lungebetennelsen ble oppdaget i dag, skriver Copy i innlegget du svarte på.

Hun hadde sikkert skrevet det om hun hadde visst det i går.

Tror du ikke?

Takk for støtten :-) Hadde ikke trodd det skulle bli så mye blest rundt dette, men jeg skjønner jo at det tydeligvis er forskjellige oppfatninger av forkjølelse her.

[Gjest miamaja]

Joda, selvfølgelig - jeg tviler ikke på at den ble oppdaget i går.

Men da faller jo bunnen ut av hele diskusjonen, og da er det jo ikke noe grunn til å hovere..

Hun hadde ikke fått såpass sterke reaksjoner, dersom vi hadde vist at hun var skikkelig syk.

Hun sa at hun var forkjølet, og for de fleste er det en overkommelig sykdom...

Ja det er en overkommelig sykdom å være kun forkjølet.

Det ligger så mye i begrepet å være forkjølet, at jeg synes man burde spørre vedkommende før man uttalte seg om dette, når man ikke vet med sikkerhet hva vedkommende mener med forkjølet.

Ikke umiddelbart gå ut i fra at dette er kun en "sutrete" person.

Jeg vet hvordan hun har det da jeg har vært i samme situasjon selv. Jeg hadde store problemer når jeg ble syk, jeg følte jeg var til byrde for mannen min og sånn skal man da ikke ha det i ett forhold?

Jeg satte ned foten bestemt en dag og fortalte ham hvordan han fikk meg til å føle meg, at jeg kun var til for å passe barn og vaske hus, uten noen form for rettigheter.

Nå har alt blitt mye bedre, heldigvis.

[Gjest bebba]

Joda, selvfølgelig - jeg tviler ikke på at den ble oppdaget i går.

Men da faller jo bunnen ut av hele diskusjonen, og da er det jo ikke noe grunn til å hovere..

Hun hadde ikke fått såpass sterke reaksjoner, dersom vi hadde vist at hun var skikkelig syk.

Hun sa at hun var forkjølet, og for de fleste er det en overkommelig sykdom...

Ingen klager over snørr i nesa. Forkjølelse er ofte begynnelsen på noe som er vanskelig å definere. Det er lett å sette ord på forkjølelsen og ikke vite hvorfor ellers en føler seg syk.

[Copy]

Joda, selvfølgelig - jeg tviler ikke på at den ble oppdaget i går.

Men da faller jo bunnen ut av hele diskusjonen, og da er det jo ikke noe grunn til å hovere..

Hun hadde ikke fått såpass sterke reaksjoner, dersom vi hadde vist at hun var skikkelig syk.

Hun sa at hun var forkjølet, og for de fleste er det en overkommelig sykdom...

Så da mener du plutselig at jeg ikke overreagerer allikevel? Spiller det virkelig noen rolle hva sykdommen heter? Holder det ikke at jeg sier at jeg er syk og ikke orker å ta meg av barna på skikkelig måte? For meg er en forkjølelse omtrent som en influensa. Og jeg har jo skrevet flere ganger at jeg ikke hadde forlangt noenting om det bare var at jeg hostet eller snufset litt.

[Copy]

Ja det er en overkommelig sykdom å være kun forkjølet.

Det ligger så mye i begrepet å være forkjølet, at jeg synes man burde spørre vedkommende før man uttalte seg om dette, når man ikke vet med sikkerhet hva vedkommende mener med forkjølet.

Ikke umiddelbart gå ut i fra at dette er kun en "sutrete" person.

Jeg vet hvordan hun har det da jeg har vært i samme situasjon selv. Jeg hadde store problemer når jeg ble syk, jeg følte jeg var til byrde for mannen min og sånn skal man da ikke ha det i ett forhold?

Jeg satte ned foten bestemt en dag og fortalte ham hvordan han fikk meg til å føle meg, at jeg kun var til for å passe barn og vaske hus, uten noen form for rettigheter.

Nå har alt blitt mye bedre, heldigvis.

Nettopp! Jeg også føler at jeg bestandig er syk og får dårlig samvittighet for det. Enda jeg egentlig veldig sjelden er syk. Det er ikke noe særlig å føle seg som en byrde fordi man er syk. Det er ikke noe man velger selv.

[Gjest miamaja]

Jeg tror dere er helt på styr, det er jobben som gir familien mat på bordet. Da må selvfølgelig jobben komme først, spesielt siden det bare er en som sørger for inntekt i denne familien!!!

Man har faktisk krav på fri (med lønn) ved den daglige barnepassers sykdom, dette er av samme kvote som sykt barn dager.

Copy sier også at mannen hennes jobber mye mer enn di timene han får lønn for.

[Gjest miamaja]

Nettopp! Jeg også føler at jeg bestandig er syk og får dårlig samvittighet for det. Enda jeg egentlig veldig sjelden er syk. Det er ikke noe særlig å føle seg som en byrde fordi man er syk. Det er ikke noe man velger selv.

Hvordan er han når han er syk selv da?

[Gjest bebba]

Du har min forståelse. Jeg har vært igjennom dette. Det er ikke alltid så lett å sette ord på sykdommer, i hvert fall ikke før legen har satt en diagnose. Jeg husker godt de gangene jeg spurte om min daværende mann kunne komme hjem før pga. min sykdom, og nei han kunne ikke. I ettertid når det viste seg at jeg var alvorlig syk, ja da unnskyldte han seg med at han ikke kunne vite at det var alvorlig selvom jeg hadde sagt at jeg var syk. Han trodde først på det når legen, dvs. noen andre enn meg, sa det. Dette sitter. Med så mange små barn så legger du deg ikke ned. Det sier seg selv. Det burde vært respektert mer enn som så. Barn er også forskjellige. Jeg husker godt den gangen min mor var syk og jeg som åtteåring måtte ta vare på fire småsøsken. Det var en lang periode som jeg aldri glemmer.

[Copy]

Hvordan er han når han er syk selv da?

He he, som alle andre. Legger seg ned å sier "åh, jeg er så syk" "Kan du ta med barna et annet sted så jeg får sove?" Men han er veldig lite syk og er sjelden hjemme fra jobb.

[Copy]

Du har min forståelse. Jeg har vært igjennom dette. Det er ikke alltid så lett å sette ord på sykdommer, i hvert fall ikke før legen har satt en diagnose. Jeg husker godt de gangene jeg spurte om min daværende mann kunne komme hjem før pga. min sykdom, og nei han kunne ikke. I ettertid når det viste seg at jeg var alvorlig syk, ja da unnskyldte han seg med at han ikke kunne vite at det var alvorlig selvom jeg hadde sagt at jeg var syk. Han trodde først på det når legen, dvs. noen andre enn meg, sa det. Dette sitter. Med så mange små barn så legger du deg ikke ned. Det sier seg selv. Det burde vært respektert mer enn som så. Barn er også forskjellige. Jeg husker godt den gangen min mor var syk og jeg som åtteåring måtte ta vare på fire småsøsken. Det var en lang periode som jeg aldri glemmer.

Takk for støtten. Jeg er en sånn som ikke ser syk ut selv om jeg er veldig syk. Husker mange ganger at mamma ikke trodde på meg eller at venner trodde jeg skulket fordi jeg ikke så syk ut. Så det gjør det vel litt vanskeliger og samtidig blir jeg litt ekstra sår på det.