overreagerer jeg?

[Gjest Wita]

Jeg tror ikke du leser igjennom det jeg skriver, nøye nok.

Du missforstår hva jeg sier stort sett gjennom hele tråden.

Det jeg mente denne gangen var:

Du skrev

"Men jeg tror hun skjønner dette bedre når hun selv begynner å jobbe."

Jeg svarte:

"Hun har visst prøvd å jobbe før også. Står ett eller annet sted her, husker ikke hvor."

Altså, hun skjønner nok hvordan det er i og med at hun har jobbet før.

Den måten du prøver og vri min mening til, er jeg helt enig med deg i, men det er jo ikke noe jeg har sagt eller ment, kun noe du vrir det til.

Aha, skumleste visst litt kjapt. Så mye morsomt på TV-en i dag.

Ja, okey hun har vært ute i jobb,men allikevel har vi tydeligvis forskjellig syn på når man bør dra på jobb, og når det er greit å holde seg hjemme.

Tror ikke det er så mye mer å si om den saken.

Mulig jeg har litt tungt for det, men kan du forklare det siste avsnittet litt nærmere?

Mener du at jeg vrir på dine meninger? Meninger du ikke har?

Er ikke meningen å være vanskelig altså,men hva sikter du til da?

[Gjest bebba]

Ja, ja , vi som jobber ute må gjøre alt det du gjør på dagtid om ettermiddagene. SÅ slitsomt er det vel ikke?

Nei du gjør ikke det samme om ettermiddagen som en hjemmeværende gjør hele dagen med tre små barn hjemme. Hvis du har tre barn under fire år, og har en full jobb utenfor hjemmet i tillegg så er du nødt til å betale noen for å ta vare på barna i hvert fall. Du gir dem ikke mat selv bare om ettermiddagen. Du trøster dem ikke hver gang de gråter, hvis ikke de gråter bare om ettermiddagen. Du snakker ikke og forklarer alt som snakkes og forklares for barna bare om ettermiddagen. Barnehagepersonell og dagmammaer har en viktig, en meget viktig jobb. Hvor mange små barn har en dagmamma f.eks. Yrkesaktive kvinner er dobbeltarbeidende på et vis, det er riktig, men de gjør ikke hele jobben som hjemmeværende gjør i 'fritiden'. Jeg har kun vært hjemme i korte perioder i mitt liv, og jeg har to barn med fem års mellomrom. Den ene er flyttet hjemmefra, den andre er tenåring. Jeg misunner ikke en mor som er hjemmeværende med tre så små barn, jeg tror hun har rett i at dette er en meget tøff jobb.

[Dorthe]

Passe barn og sitte forran pc`en, selv om du er syk.

Jeg tror at hvis man er veldig syk,så greier man ikke det.

Da nytter det ikke bare å ta seg sammen heller.

Klart man klarer det.

Har man unger og er mye syk, klarer man det meste og da blir man irritert over folk som klager på en jævla forkjølelse. Ja, til og med på en lungebetennelse. Det finnes alltid en løsning.

[Gjest Wita]

Klart man klarer det.

Har man unger og er mye syk, klarer man det meste og da blir man irritert over folk som klager på en jævla forkjølelse. Ja, til og med på en lungebetennelse. Det finnes alltid en løsning.

Det er det jeg mener også.

[Gjest Wita]

Klart man klarer det.

Har man unger og er mye syk, klarer man det meste og da blir man irritert over folk som klager på en jævla forkjølelse. Ja, til og med på en lungebetennelse. Det finnes alltid en løsning.

Okey, jeg misforsto kanskje.

Mener du at hvis man er veldig syk, så greier man det uansett? At man må greie det?

Det har du muligens rett i.

Det kommer kanskje an på hva det er?

Mener ikke at man skal stå på til man trekker siste åndedrag heller da.

[Dorthe]

Okey, jeg misforsto kanskje.

Mener du at hvis man er veldig syk, så greier man det uansett? At man må greie det?

Det har du muligens rett i.

Det kommer kanskje an på hva det er?

Mener ikke at man skal stå på til man trekker siste åndedrag heller da.

Ja, men når ungene er små står man på til the bitter end. Unger må ha mat og omsorg.

Man vasker ikke badet eller gulvet den dagen man er dårlig, det utsetter man til en annen dag.

Man legger seg på sofaen, tar med dyna, setter på en film og så slapper man av så godt man kan.

[Gjest bebba]

Ja, men når ungene er små står man på til the bitter end. Unger må ha mat og omsorg.

Man vasker ikke badet eller gulvet den dagen man er dårlig, det utsetter man til en annen dag.

Man legger seg på sofaen, tar med dyna, setter på en film og så slapper man av så godt man kan.

Jeg var alene med to små barn da jeg fikk blindtarmsbetennelse. Jeg måtte ringe min svigerinne for å få hjelp. Hun ringte lege, og han ringte øyeblikkelig på ambulanse. Jeg lå i en uke på sykehuset, og mannen min var på sjøen. To dager etter at jeg kom hjem reiste min svigerinne og hennes mann vekk og jeg tok begge barna hjem. Den første natta ble treåringen syk, til slutt ga jeg opp og ringte en venninne som kom midt på natta og hjalp meg. Dagen etter fikk jeg tak i min mor som kom langveisfra og var hos meg i noen dager (tok fri fra jobben). Situsjonen kan være slik at det ikke går an å ligge på sofaen og følge med barna.

[Gjest Wita]

Ja, men når ungene er små står man på til the bitter end. Unger må ha mat og omsorg.

Man vasker ikke badet eller gulvet den dagen man er dårlig, det utsetter man til en annen dag.

Man legger seg på sofaen, tar med dyna, setter på en film og så slapper man av så godt man kan.

Nettopp,det er slik jeg også har gjort det.

Man overlever om man ikke greier alt.

Å tjene penger for å leve av er viktigere, enn at huset flyter en dag eller 2 eller 3 for den sags skyld.

Og ungene tar ikke skade av å se at mamma ikke er tipp-topp form bestandig.

Det er slik liver er. Ting går opp og ned. Man kan ikke være 100% "til stede" hele tiden.

[Gjest Wita]

Jeg var alene med to små barn da jeg fikk blindtarmsbetennelse. Jeg måtte ringe min svigerinne for å få hjelp. Hun ringte lege, og han ringte øyeblikkelig på ambulanse. Jeg lå i en uke på sykehuset, og mannen min var på sjøen. To dager etter at jeg kom hjem reiste min svigerinne og hennes mann vekk og jeg tok begge barna hjem. Den første natta ble treåringen syk, til slutt ga jeg opp og ringte en venninne som kom midt på natta og hjalp meg. Dagen etter fikk jeg tak i min mor som kom langveisfra og var hos meg i noen dager (tok fri fra jobben). Situsjonen kan være slik at det ikke går an å ligge på sofaen og følge med barna.

Selvsagt bebba. Jeg synes det blir en helt annen sak.

Jeg måtte også ringe til naboen, da jeg fikk ren salmiakk på øyet, og mannen min var bortreist på jobb.

Ble hentet med sykebil og kjørt til legevakten.

Jeg ble også mildt sagt forbannet, da mannen min valgte å dra på fjellet med søsteren sin, da jeg kom hjem fra sykehus med mitt nye keisersnittoperasjonssår.

Stakkars, jeg har nok "pest" litt mye om den saken der når temperaturen har steget her.

Jobb kvalifiserer til fravær, men ikke fjelltur synes jeg.

Men tror nok også at behovet for at han skulle "se meg" var vel så viktig.

Men jeg klarte det fint da, og pendle mellom 2 barn hjemme, og ei som lå i kuvøse på sykehuset.

Men den ble litt i overkant, selv for meg dette valget han tok.

[Gjest Wita]

Nei du gjør ikke det samme om ettermiddagen som en hjemmeværende gjør hele dagen med tre små barn hjemme. Hvis du har tre barn under fire år, og har en full jobb utenfor hjemmet i tillegg så er du nødt til å betale noen for å ta vare på barna i hvert fall. Du gir dem ikke mat selv bare om ettermiddagen. Du trøster dem ikke hver gang de gråter, hvis ikke de gråter bare om ettermiddagen. Du snakker ikke og forklarer alt som snakkes og forklares for barna bare om ettermiddagen. Barnehagepersonell og dagmammaer har en viktig, en meget viktig jobb. Hvor mange små barn har en dagmamma f.eks. Yrkesaktive kvinner er dobbeltarbeidende på et vis, det er riktig, men de gjør ikke hele jobben som hjemmeværende gjør i 'fritiden'. Jeg har kun vært hjemme i korte perioder i mitt liv, og jeg har to barn med fem års mellomrom. Den ene er flyttet hjemmefra, den andre er tenåring. Jeg misunner ikke en mor som er hjemmeværende med tre så små barn, jeg tror hun har rett i at dette er en meget tøff jobb.

Jeg tror det kommer litt an på hvordan man tar det.

Da jeg var hjemme med de to største, når de var små, følte jeg at det kunne være slitsomt noen ganger.Spesielt det at jeg ikke hadde så mange å snakke med. Det kan gå litt utover psyken, og verden ble litt liten.

Da jeg hadde vært utearbeidene noen år, fikk jeg et annet syn på hva ordet slitsomt betyr.

Så fikk vi "attpåklatten" vår, og jeg var hjemme et år igjen. Det året koste jeg meg "glugg ihjel". Da hadde jeg tre barn, men da var det ikke lenger slitsomt. Bare kos.

Men selvfølgelig hadde jeg i mellomtiden blitt eldre, og det hadde sikkert en del å si.

Pluss at jeg hadde prøvd begge deler.

Den perfekte løsning for meg nå er å jobbe deltid. Ihvertfall noen år fremover.

Jeg synes man bør prøve å komme seg litt ut, hvis man ikke trives med å gå hjemme.

Kanskje noen dager nå og da er en fin begynnelse. Forandring fryder, man får andre impulser.

[Gjest bebba]

Jeg tror det kommer litt an på hvordan man tar det.

Da jeg var hjemme med de to største, når de var små, følte jeg at det kunne være slitsomt noen ganger.Spesielt det at jeg ikke hadde så mange å snakke med. Det kan gå litt utover psyken, og verden ble litt liten.

Da jeg hadde vært utearbeidene noen år, fikk jeg et annet syn på hva ordet slitsomt betyr.

Så fikk vi "attpåklatten" vår, og jeg var hjemme et år igjen. Det året koste jeg meg "glugg ihjel". Da hadde jeg tre barn, men da var det ikke lenger slitsomt. Bare kos.

Men selvfølgelig hadde jeg i mellomtiden blitt eldre, og det hadde sikkert en del å si.

Pluss at jeg hadde prøvd begge deler.

Den perfekte løsning for meg nå er å jobbe deltid. Ihvertfall noen år fremover.

Jeg synes man bør prøve å komme seg litt ut, hvis man ikke trives med å gå hjemme.

Kanskje noen dager nå og da er en fin begynnelse. Forandring fryder, man får andre impulser.

Det er nok vanskelig for en mor med tre så små barn å komme seg ut for å jobbe om bare noen timer. Spinninga går fort opp i vinninga. Det å skulle bringe og hente for noen timer, betale barnepass for ikke å snakke om å få noen til å passe barna så kort tid er nok ikke lett. Jeg ville vel heller ha rådet vedkommende til etterhvert å skaffe seg en jente som fast barnevakt for å gå på kurs eller lignende en kveld i uka f.eks. Men med en liten en på åtte måneder er ikke det helt lett heller.

[Gjest Rusle]

Skjønner at det er delte meninger om dette. Etter svarene så virker det jo som om jeg tar feil her. Har vært hos legen i dag med eldste som hoster så stygt. Fikk legen til å se på meg også. Det viser seg at vi begge har lungebetennelse.

Det jeg synes er det verste er at det virker som om det skal være opp til han å bestemme om jeg er syk nok til at han skal være hjemme og etter svarene her også virker det som om det er mange som ser det sånn. Er jeg ikke i stand til å tenke selv? Hvordan kan han vite hvor syk jeg er? Er det sånn at hvis man er hjemmeværende, så er man umyndiggjort? Skjønner at det ikke er så lett å sykemelde seg når man er hjemmeværende, men burde ikke folk stole på meg når jeg sier jeg er syk? Jeg dro hjem fra sykehuset to timer etter fødselen og vasket hus og dro i butikken med alle tre, så når jeg sier jeg er syk så er jeg virkelig syk.

Det var mange forslag om å legge seg på sofaen her, men med en på 4 år, 2 år og 8 mnd er det ikke mulig. Hun på 8 mnd har begynt å krabbe og reise seg og derfor nytter det ikke å legge seg ned. Jeg ville ha sovnet som en stein. Og når alle er syke er det så mye sutring at jeg må gjøre mitt beste for at alle skal ha det bra.

Og når det gjelder det at mannen ikke kan være hjemme pga at han får fravær på jobben, så gjelder ikke det her. På hans jobb er de veldig fleksible og skriver ikke engang egenmeldinger. Han jobber veldig mye og mye frivillig. Den uken vi giftet oss jobbet han f.eks 57 timer og den uken nr 2 ble født jobbet han 75 timer. Han får kun betalt for 37,5 timer. Så man kan si at han er arbeidsnarkoman. Dessuten har ikke jeg vært syk siden januar, så det er ikke sånn at han er hjemme annenhver uke fordi jeg trenger oppmerksomhet.

Men uansett takk for alle svar. Jeg fikk svar på det jeg lurte på. Neste gang jeg blir syk skal jeg bite tennene sammen og ikke klage. Jeg skjønner at det er det som er forventet av late husmødre :-)

Ok, nå har du fortalt mer og da forandrer saken seg. Ut i fra det du skriver, burde han ha tatt seg fri.

Vet hvordan det er og være syk og hjemmeværende.

[Dorthe]

Jeg var alene med to små barn da jeg fikk blindtarmsbetennelse. Jeg måtte ringe min svigerinne for å få hjelp. Hun ringte lege, og han ringte øyeblikkelig på ambulanse. Jeg lå i en uke på sykehuset, og mannen min var på sjøen. To dager etter at jeg kom hjem reiste min svigerinne og hennes mann vekk og jeg tok begge barna hjem. Den første natta ble treåringen syk, til slutt ga jeg opp og ringte en venninne som kom midt på natta og hjalp meg. Dagen etter fikk jeg tak i min mor som kom langveisfra og var hos meg i noen dager (tok fri fra jobben). Situsjonen kan være slik at det ikke går an å ligge på sofaen og følge med barna.

Men det er jo nettopp det jeg sier. Man bør spare dagene til man er skikkelig syk. 10 dager i året er ikke mye, nytter ikke å be om hjelp ved forkjølelse og litt feber da.

[Dorthe]

Nettopp,det er slik jeg også har gjort det.

Man overlever om man ikke greier alt.

Å tjene penger for å leve av er viktigere, enn at huset flyter en dag eller 2 eller 3 for den sags skyld.

Og ungene tar ikke skade av å se at mamma ikke er tipp-topp form bestandig.

Det er slik liver er. Ting går opp og ned. Man kan ikke være 100% "til stede" hele tiden.

Ingen klarer å være 100% hver dag.

At huset flyter og klesvasken renner over innimellom er helt overkommelig og film er en ypperlig barnevakt når man har dårlige dager.

Man bør spare de få dagene man har til man er så dårlig at man ikke klarer å ha omsorgen for ungene. Havner man på sykehuset eller nesten går i koma av feber eller smerter er de dagene veldig kjekke.

[Gjest Wita]

Det er nok vanskelig for en mor med tre så små barn å komme seg ut for å jobbe om bare noen timer. Spinninga går fort opp i vinninga. Det å skulle bringe og hente for noen timer, betale barnepass for ikke å snakke om å få noen til å passe barna så kort tid er nok ikke lett. Jeg ville vel heller ha rådet vedkommende til etterhvert å skaffe seg en jente som fast barnevakt for å gå på kurs eller lignende en kveld i uka f.eks. Men med en liten en på åtte måneder er ikke det helt lett heller.

Det må vel være mulig å gå på kurs.

Hun er jo ikke alenemor.

Synes du du ser litt svart på ting.

[Gjest bebba]

Det må vel være mulig å gå på kurs.

Hun er jo ikke alenemor.

Synes du du ser litt svart på ting.

Når mannen jobber så mye som hun beskriver er hun funksjonell alenemor. Det er jo tydeligvis det som er problemet at hun får aldri avlastning med alle de små barna. Min første erfaring med data var for seksten år siden da jeg hadde morspermisjon og gikk på kurs en kveld i uka og øvde meg hjemme. Det var ikke noe problem siden faren var kommet hjem, ellers hadde det ikke vært mulig. For meg har det alltid vært livsviktig å komme meg ut på noe.

[Gjest miamaja]

Aha, skumleste visst litt kjapt. Så mye morsomt på TV-en i dag.

Ja, okey hun har vært ute i jobb,men allikevel har vi tydeligvis forskjellig syn på når man bør dra på jobb, og når det er greit å holde seg hjemme.

Tror ikke det er så mye mer å si om den saken.

Mulig jeg har litt tungt for det, men kan du forklare det siste avsnittet litt nærmere?

Mener du at jeg vrir på dine meninger? Meninger du ikke har?

Er ikke meningen å være vanskelig altså,men hva sikter du til da?

"Mulig jeg har litt tungt for det, men kan du forklare det siste avsnittet litt nærmere?

Mener du at jeg vrir på dine meninger? Meninger du ikke har? Er ikke meningen å være vanskelig altså,men hva sikter du til da?"

Mine meninger er ikke så veldig ulike dine skjønner du, men du missforstår det jeg skriver, sånn at det virker for deg at jeg mener noe helt annet enn det jeg egentlig gjør.

Nå håper jeg du forstår hva jeg mener, for dette var jaggu ikke enkelt å forklare gitt;o)

[Gjest miamaja]

Nei du gjør ikke det samme om ettermiddagen som en hjemmeværende gjør hele dagen med tre små barn hjemme. Hvis du har tre barn under fire år, og har en full jobb utenfor hjemmet i tillegg så er du nødt til å betale noen for å ta vare på barna i hvert fall. Du gir dem ikke mat selv bare om ettermiddagen. Du trøster dem ikke hver gang de gråter, hvis ikke de gråter bare om ettermiddagen. Du snakker ikke og forklarer alt som snakkes og forklares for barna bare om ettermiddagen. Barnehagepersonell og dagmammaer har en viktig, en meget viktig jobb. Hvor mange små barn har en dagmamma f.eks. Yrkesaktive kvinner er dobbeltarbeidende på et vis, det er riktig, men de gjør ikke hele jobben som hjemmeværende gjør i 'fritiden'. Jeg har kun vært hjemme i korte perioder i mitt liv, og jeg har to barn med fem års mellomrom. Den ene er flyttet hjemmefra, den andre er tenåring. Jeg misunner ikke en mor som er hjemmeværende med tre så små barn, jeg tror hun har rett i at dette er en meget tøff jobb.

For ikke å glemme at det faktisk blir mye mer skitt og rot i ett hus det er folk hele dagen, i forhold til at det står tomt i 6-8 timer.

[Gjest Wita]

Når mannen jobber så mye som hun beskriver er hun funksjonell alenemor. Det er jo tydeligvis det som er problemet at hun får aldri avlastning med alle de små barna. Min første erfaring med data var for seksten år siden da jeg hadde morspermisjon og gikk på kurs en kveld i uka og øvde meg hjemme. Det var ikke noe problem siden faren var kommet hjem, ellers hadde det ikke vært mulig. For meg har det alltid vært livsviktig å komme meg ut på noe.

Da min to eldste var så små, jobbet mannen min 14 dager hjemme og 14 dager ute. Jeg så ikke på meg selv som alenemor.

Men nok om det, det skal ikke handle om hvem som har/hadde det mest slitsomt.

Hvis hun melder seg på et kurs, tror du ikke mannen hennes kommer hjem om kvelden, de dagene kurset pågår da?

Du vet litt for lite til å dømme han. Gjør du ikke?

[Gjest Wita]

For ikke å glemme at det faktisk blir mye mer skitt og rot i ett hus det er folk hele dagen, i forhold til at det står tomt i 6-8 timer.

Det blir det jaggu ikke.

Når jeg var hjemme, hadde jeg ryddig hus nesten hele tiden.

Det var jo det som var jobben min da,i tilegg til å passe barna.

Når man jobber 100 %, må man ta helgene i bruk, fordi man ofte ikke har ork til så mye når man kommer hjem fra jobb.

Du kan jo bare tenke deg hva barna bedriver tiden med når de kommer hjem fra skolen sammen med vennene sine som de tar med seg hjem. De lager mat, kaker osv.

Så nei, den er jeg ikke enig i gitt.