overreagerer jeg?

[Gjest bebba]

Da min to eldste var så små, jobbet mannen min 14 dager hjemme og 14 dager ute. Jeg så ikke på meg selv som alenemor.

Men nok om det, det skal ikke handle om hvem som har/hadde det mest slitsomt.

Hvis hun melder seg på et kurs, tror du ikke mannen hennes kommer hjem om kvelden, de dagene kurset pågår da?

Du vet litt for lite til å dømme han. Gjør du ikke?

Jeg dømmer han ikke, men utefra det hun skriver virker det som jobben går foran alt hos han. Han kan godt ha grunn til det, men jeg tror ikke at han har tid til å komme hjem de kveldene hun i tilfelle skulle ut. Jeg var gift i mange år, og var ofte lange perioder alene med barna. Jeg har skrevet om det her i tråden at mannen min var på sjøen og da var han ca. 5 uker i borte om gangen. Noen ganger var han hjemme i to dager og dro igjen i 4-5 uker. Innimellom var han hjemme i noen uker. Jeg kommer fra Island hvor arbeidskulturen er en annen, og jeg er vant til at spesielt menn jobber mye. Islendinge jobber mye overtid, og det er ikke lett å bare komme hjem. Til gjengjeld er familiebåndene sterkere og kvinnene hjelper hverandre i større grad enn her. President Vigdis Finnbogadottir snakket om islandske kvinner som sterke fordi de var igjennom historien vant til at mennene var sjøfolk og de måtte ordne opp hele tiden. Med årene og etter å ha bodd i mange land har jeg forstått riktigheten av hennes ord.

[Gjest bebba]

Det blir det jaggu ikke.

Når jeg var hjemme, hadde jeg ryddig hus nesten hele tiden.

Det var jo det som var jobben min da,i tilegg til å passe barna.

Når man jobber 100 %, må man ta helgene i bruk, fordi man ofte ikke har ork til så mye når man kommer hjem fra jobb.

Du kan jo bare tenke deg hva barna bedriver tiden med når de kommer hjem fra skolen sammen med vennene sine som de tar med seg hjem. De lager mat, kaker osv.

Så nei, den er jeg ikke enig i gitt.

Jeg tror egentlig at jeg har hatt rot i huset uansett livssituasjon. Og aldri har jeg hatt mere rot enn nå, men så pusser jeg opp kjøkkenet fra grunnen av og har leiligheten full av håndverkere

[Gjest Wita]

"Mulig jeg har litt tungt for det, men kan du forklare det siste avsnittet litt nærmere?

Mener du at jeg vrir på dine meninger? Meninger du ikke har? Er ikke meningen å være vanskelig altså,men hva sikter du til da?"

Mine meninger er ikke så veldig ulike dine skjønner du, men du missforstår det jeg skriver, sånn at det virker for deg at jeg mener noe helt annet enn det jeg egentlig gjør.

Nå håper jeg du forstår hva jeg mener, for dette var jaggu ikke enkelt å forklare gitt;o)

Jeg ba deg peke på hva du sikter til. Det gjør du fremdeles ikke. Bare tomt prat.

Men jeg er enig med deg i en ting.Hvis du mener at dine meninger egentlig ikke er så ulik mine, ja da må jeg misforstått deg grundig.

[Gjest Wita]

Jeg dømmer han ikke, men utefra det hun skriver virker det som jobben går foran alt hos han. Han kan godt ha grunn til det, men jeg tror ikke at han har tid til å komme hjem de kveldene hun i tilfelle skulle ut. Jeg var gift i mange år, og var ofte lange perioder alene med barna. Jeg har skrevet om det her i tråden at mannen min var på sjøen og da var han ca. 5 uker i borte om gangen. Noen ganger var han hjemme i to dager og dro igjen i 4-5 uker. Innimellom var han hjemme i noen uker. Jeg kommer fra Island hvor arbeidskulturen er en annen, og jeg er vant til at spesielt menn jobber mye. Islendinge jobber mye overtid, og det er ikke lett å bare komme hjem. Til gjengjeld er familiebåndene sterkere og kvinnene hjelper hverandre i større grad enn her. President Vigdis Finnbogadottir snakket om islandske kvinner som sterke fordi de var igjennom historien vant til at mennene var sjøfolk og de måtte ordne opp hele tiden. Med årene og etter å ha bodd i mange land har jeg forstått riktigheten av hennes ord.

Ja, jeg forstår at dette ikke bare var lett for deg.

Men nå handler dette om Copy, og jeg mener fremdeles at jobben er viktig. Den er den som gir oss mat på bordet. Uten penger har vi ikke mat å gi barna.

Nå har jeg en mann som jobber mye selv, og derfor har jeg valgt å jobbe "bare"deltid.

Det er et valg jeg har gjort,for øke trivselen til hele familien.

Når begge jobber fullt, og man skal hente i barnehage,følge opp fritidsaktiviteter,lekser, så går det ikke at begge jobber så mange timer som denne mannen nå gjør. Det finner han nok ut etterhvert.

Det at han jobber for mye, er en også en helt annen diskusjon synes jeg. Det må de snakke sammen om.

Hun skriver at hun flere ganger har bedt han holde seg hjemme midt på dagen, fordi hun har vært syk.

Altså tror jeg han har fått et inntrykk at det bare er sutring, siden det har skjedd så ofte.

Hvis misnøyen ligger på det at han jobber for mye, så er det det de må snakke om.

Og da ligger det vel i kortene at hun også vil ha et liv utenfor husets 4 vegger, altså få litt pusterom fra barn og husarbeid. Da må hun vise at hun mener alvor. Med en skikkelig samtale og melde seg på et eller annet, begynne å trene eller hva som helst.

Sutring blir han sikkert bare irritert over. Det løser ikke de egentlige problemene.

[Gjest Wita]

Jeg tror egentlig at jeg har hatt rot i huset uansett livssituasjon. Og aldri har jeg hatt mere rot enn nå, men så pusser jeg opp kjøkkenet fra grunnen av og har leiligheten full av håndverkere

Ja, dette har jeg vært gjennom. Det er ikke noe morro når det står på. Spise brødskiver med sagflis er ikke så festlig.

Men nå får du et fint kjøkken til jul nå da.

[Gjest Wita]

Det blir det jaggu ikke.

Når jeg var hjemme, hadde jeg ryddig hus nesten hele tiden.

Det var jo det som var jobben min da,i tilegg til å passe barna.

Når man jobber 100 %, må man ta helgene i bruk, fordi man ofte ikke har ork til så mye når man kommer hjem fra jobb.

Du kan jo bare tenke deg hva barna bedriver tiden med når de kommer hjem fra skolen sammen med vennene sine som de tar med seg hjem. De lager mat, kaker osv.

Så nei, den er jeg ikke enig i gitt.

Hele tiden, var foresten å ta litt hardt i.

[Gjest bebba]

Ja, dette har jeg vært gjennom. Det er ikke noe morro når det står på. Spise brødskiver med sagflis er ikke så festlig.

Men nå får du et fint kjøkken til jul nå da.

Jeg har holdt på med oppussing i nesten tre år nå, med opphold innimellom. Jeg tok soverommene i sommer og gikk rett på kjøkkenet etterpå. Jeg har hatt stua full av rot i fire måneder nå, og håper at alt er klart til jul. Da har jeg fulloppusset leilighet.

[Gjest bebba]

Ja, jeg forstår at dette ikke bare var lett for deg.

Men nå handler dette om Copy, og jeg mener fremdeles at jobben er viktig. Den er den som gir oss mat på bordet. Uten penger har vi ikke mat å gi barna.

Nå har jeg en mann som jobber mye selv, og derfor har jeg valgt å jobbe "bare"deltid.

Det er et valg jeg har gjort,for øke trivselen til hele familien.

Når begge jobber fullt, og man skal hente i barnehage,følge opp fritidsaktiviteter,lekser, så går det ikke at begge jobber så mange timer som denne mannen nå gjør. Det finner han nok ut etterhvert.

Det at han jobber for mye, er en også en helt annen diskusjon synes jeg. Det må de snakke sammen om.

Hun skriver at hun flere ganger har bedt han holde seg hjemme midt på dagen, fordi hun har vært syk.

Altså tror jeg han har fått et inntrykk at det bare er sutring, siden det har skjedd så ofte.

Hvis misnøyen ligger på det at han jobber for mye, så er det det de må snakke om.

Og da ligger det vel i kortene at hun også vil ha et liv utenfor husets 4 vegger, altså få litt pusterom fra barn og husarbeid. Da må hun vise at hun mener alvor. Med en skikkelig samtale og melde seg på et eller annet, begynne å trene eller hva som helst.

Sutring blir han sikkert bare irritert over. Det løser ikke de egentlige problemene.

Jeg tolker innlegget hennes litt annerledes enn du gjør, kanskje pga. min erfaringsbakgrunn. Jeg tror ikke hun sutrer. Jeg og mannen min bodde sammen i 23 år, og jeg synes ikke det var det vanskeligste da han var borte. Da hadde jeg ingen forventninger til han, og det var mye lettere å be om hjelp fra familie og venner. De periodene han jobbet vanlig jobb og kom hjem om kvelden, da kunne han ikke komme hjem eller han måtte absoulutt noe annet, selvom jeg var veldig syk og barna også. Jeg kunne ikke innrømme det overfor andre, men til slutt ble vi skilt. Jeg vet i ettertid at jeg lukket øynene for at han ville aldri høre på meg og trodde aldri på det jeg sa. Han fikk også sin egen familie med på det, og de hadde alltid viktige ting som måtte gjøres.

Selvfølgelig er jobb viktig, men min jobb var ikke mindre viktig enn hans, og min familie heller ikke mindre viktig enn hans.

[Gjest Wita]

Jeg har holdt på med oppussing i nesten tre år nå, med opphold innimellom. Jeg tok soverommene i sommer og gikk rett på kjøkkenet etterpå. Jeg har hatt stua full av rot i fire måneder nå, og håper at alt er klart til jul. Da har jeg fulloppusset leilighet.

Lykke til.Det blir nok fint til slutt.

Jeg malte alle rommene lyse i fjor.Tre strøk i taket og to på veggene.helt alene. Er litt stolt av det skjønner du.

Ikke nok med, det jeg holdt jo på det samme for noen år siden også.

Nå orker jeg ikke ta i en malekost på lenge. Det tror ikke mannen min noe på, han er helt oppgitt og tror jeg lider av en sykdom.

Men det blir så koselig når man endelig er ferdig. Artig med litt forandring.

Men 3 år sammenhengende? Skjønner at du er lei da ja.

Du kommer ihvertfall til å kose deg glugg ihjel i jula da, når du kan nyte resultatet.

[Gjest bebba]

Lykke til.Det blir nok fint til slutt.

Jeg malte alle rommene lyse i fjor.Tre strøk i taket og to på veggene.helt alene. Er litt stolt av det skjønner du.

Ikke nok med, det jeg holdt jo på det samme for noen år siden også.

Nå orker jeg ikke ta i en malekost på lenge. Det tror ikke mannen min noe på, han er helt oppgitt og tror jeg lider av en sykdom.

Men det blir så koselig når man endelig er ferdig. Artig med litt forandring.

Men 3 år sammenhengende? Skjønner at du er lei da ja.

Du kommer ihvertfall til å kose deg glugg ihjel i jula da, når du kan nyte resultatet.

Ja det skal jeg i hvert fall, og ikke skal jeg løfte en malerkost eller snakke med en håndverker på mange år fra nå. Men nå eier jeg snart en fin leilighet som har steget mye i verdi fra jeg kjøpte den som oppussingsobjekt for snart tre år siden.

[Gjest Wita]

Jeg tolker innlegget hennes litt annerledes enn du gjør, kanskje pga. min erfaringsbakgrunn. Jeg tror ikke hun sutrer. Jeg og mannen min bodde sammen i 23 år, og jeg synes ikke det var det vanskeligste da han var borte. Da hadde jeg ingen forventninger til han, og det var mye lettere å be om hjelp fra familie og venner. De periodene han jobbet vanlig jobb og kom hjem om kvelden, da kunne han ikke komme hjem eller han måtte absoulutt noe annet, selvom jeg var veldig syk og barna også. Jeg kunne ikke innrømme det overfor andre, men til slutt ble vi skilt. Jeg vet i ettertid at jeg lukket øynene for at han ville aldri høre på meg og trodde aldri på det jeg sa. Han fikk også sin egen familie med på det, og de hadde alltid viktige ting som måtte gjøres.

Selvfølgelig er jobb viktig, men min jobb var ikke mindre viktig enn hans, og min familie heller ikke mindre viktig enn hans.

Jeg skjønner hva du mener.

Men det blir litt feil å sammenligne med hennes situasjon.

Jeg vet at når den ene jobber ute, så er det ikke så lett når han kommer hjem heller. Husker hvordan det var. Han har sine forventinger og jeg mine. Jeg og barna hadde vårt liv og våre rutiner når han var borte. Jeg følte det litt sånn at han kom hjem og "forstyrret" livet vårt.

Vi måtte liksom begynne på nytt hver gang.

Nå var det ikke så lenge vi hadde det slik da, men kan godt tenke meg at det er lett å få samlivsproblemer når dette pågår over flere år.

Men jeg har ikke forstått det slik at dette er situasjonen for Copy. Her kommer vel mannen hjem hver dag?

[Gjest Wita]

Ja det skal jeg i hvert fall, og ikke skal jeg løfte en malerkost eller snakke med en håndverker på mange år fra nå. Men nå eier jeg snart en fin leilighet som har steget mye i verdi fra jeg kjøpte den som oppussingsobjekt for snart tre år siden.

Det er også en trygghet å tenke på.

[Gjest rumpetrolletiskogen]

Jeg la meg på stua, slik at jeg kunne følge med dem.

Jeg laget mat og skiftet bleier.

Fant frem mange leker, satte på video (grei barnevakt i slike tilfeller)

Jeg var heller ingen god mor når jeg var syk. Men hva så?

Så lenge jeg føler at jeg gjør en brukabar jobb som mor ellers, tror jeg ikke ungene tar skade

av jeg ligger utslått når jeg er syk.

Er du så syk at du ikke greier holde deg våken, er det verre. Da er jeg enig med deg. Da kan det jo bli farlig også.

Kanskje ville du blitt forterer frisk dersom mannen din tok seg fri noen dager? Vi som er hjemme med barn har en veldig viktig jobb og bør ikke gå å hangle i ukesvis.

[Gjest bebba]

Jeg skjønner hva du mener.

Men det blir litt feil å sammenligne med hennes situasjon.

Jeg vet at når den ene jobber ute, så er det ikke så lett når han kommer hjem heller. Husker hvordan det var. Han har sine forventinger og jeg mine. Jeg og barna hadde vårt liv og våre rutiner når han var borte. Jeg følte det litt sånn at han kom hjem og "forstyrret" livet vårt.

Vi måtte liksom begynne på nytt hver gang.

Nå var det ikke så lenge vi hadde det slik da, men kan godt tenke meg at det er lett å få samlivsproblemer når dette pågår over flere år.

Men jeg har ikke forstått det slik at dette er situasjonen for Copy. Her kommer vel mannen hjem hver dag?

Ja jeg forstår det slik at han kommer hjem, men en mann som jobber 70 - 80 timer i uka har ikke mye tid hjemme. Det betyr at han er gjennomsnittlig 10 - 12 timer på jobb alle 7 ukedager, og hvor mye får en tid til utenom det?

[Gjest bebba]

Det er også en trygghet å tenke på.

Det er egentlig noe av det viktigste for meg. Jeg skal eie den videre, men siden jeg har så store barn har jeg lyst å leie den ut i perioder, ta permisjon fra jobben og dra vekk for å jobbe og studere.

[Gjest Wita]

Kanskje ville du blitt forterer frisk dersom mannen din tok seg fri noen dager? Vi som er hjemme med barn har en veldig viktig jobb og bør ikke gå å hangle i ukesvis.

Var denne til meg?

Har jeg sagt at det tok lang tid for meg å bli frisk?

[Gjest Wita]

Ja jeg forstår det slik at han kommer hjem, men en mann som jobber 70 - 80 timer i uka har ikke mye tid hjemme. Det betyr at han er gjennomsnittlig 10 - 12 timer på jobb alle 7 ukedager, og hvor mye får en tid til utenom det?

Jeg vet ingenting om hvor lang reisevei han har,og om hun har regnet med det.

[Gjest Wita]

Det er egentlig noe av det viktigste for meg. Jeg skal eie den videre, men siden jeg har så store barn har jeg lyst å leie den ut i perioder, ta permisjon fra jobben og dra vekk for å jobbe og studere.

Det høres morsomt ut.

[Gjest miamaja]

Jeg ba deg peke på hva du sikter til. Det gjør du fremdeles ikke. Bare tomt prat.

Men jeg er enig med deg i en ting.Hvis du mener at dine meninger egentlig ikke er så ulik mine, ja da må jeg misforstått deg grundig.

Forskjellen på hva jeg mente da jeg svarte trådstarter og det du svarte, var at jeg gikk ut ifra at trådstarter virkelig var så syk at hun ikke greide å ta seg av barna selv. Selv om hun skrev at hun var forkjølet. Jeg gikk ut i fra at hun brukte ett litt mildt ord (forkjølelse) i forhold til det hun egentlig var, mens du gikk ut i fra at hun var kun forkjølet.

[Gjest miamaja]

Det blir det jaggu ikke.

Når jeg var hjemme, hadde jeg ryddig hus nesten hele tiden.

Det var jo det som var jobben min da,i tilegg til å passe barna.

Når man jobber 100 %, må man ta helgene i bruk, fordi man ofte ikke har ork til så mye når man kommer hjem fra jobb.

Du kan jo bare tenke deg hva barna bedriver tiden med når de kommer hjem fra skolen sammen med vennene sine som de tar med seg hjem. De lager mat, kaker osv.

Så nei, den er jeg ikke enig i gitt.

"Du kan jo bare tenke deg hva barna bedriver tiden med når de kommer hjem fra skolen sammen med vennene sine som de tar med seg hjem. De lager mat, kaker osv. Så nei, den er jeg ikke enig i gitt."

Det blir nok en helt annen sak, for da står jo ikke huset tomt. Jeg skrev "når huset står tomt i 6-8 timer".