Han elsker meg enda ikke

[Gjest uten kjærlighet]

Jeg skrev innn for noen månder siden om kjæresten min som plutselig sluttet å elske og være forelsket i meg. Vi syntest begge at det var trist og begge ville fortsette for å få forholdet til å fungere igjen. Nå har det snart gått et år, han elsker meg fortsatt ikke, er innimellom forelsket i meg, men sier han er utrolig glad i meg og vil at vi skal leve sammen og en dag få barn. Jeg synest det han sier virker rart, og har vel fortrengt at han ikke elsker meg, og hvær gang jeg kommer på det blir jeg utrolig lei meg.

Vi har det godt sammen stort sett, er hværandres beste venner og har ofte sex, vi har kranglet mindre dette året en det forje tror jeg.

Men alike vel, jeg vil ikke leve resten av livet mitt uten å bli elsket, han sier hn tror og håper at det kommer tilbake, etter et år har jeg helt mistet troen.

Hva ville dere gjort i min situvasjon? Jeg er så ufattelig lei meg, må liksom velge mellom han jeg elsker (den eneste noen gang) og det å bli elsket.

[Gjest Pimpirian]

Hadde jeg vært deg hadde jeg gått!!!

Som regel kommer de tilbake når du lenger ikke vil ha dem (snakker om erfaring)

Men du fortjener bedre en en DUST som kan si noe sååå dumt!!!

Du vil alltids finne en du elsker igjen (jeg trodde også det var umulig). Livet er for kort til å kaste bort på idioter....

[Gjest tjohooo]

Ja men herre gud, hva er det han mener med "å elske" da?!

Skal det være stjerner og planeter og fyrverkeri som lyser opp hver gang han ser deg, eller hva er det?!

[skorpionfisken]

Min eksmann ville også prøve. Han var glad i meg men han elsket meg ikke lenger sa han. Han prøvde halvhjertet, men jeg merket at hjertet hans var en annen plass. Jeg sa til ham at du vil egentlig ikke prøve så vi kan like godt skilles.

Det var forferdelig. Helt grusomt. Men å så deilig jeg har det nå. Skilt og samboer med en som elsker meg.

[Gjest Cilja35]

Han er opplagt redd for å være alene eller redd for ikke å møte "den rette" noen gang, ønsker seg familie og da er du det beste akkurat nå. Men ikke en han elsker. Du verken kan eller skal leve med en som ikke elsker deg! Et forhold kan ha oppturer og nedturer og man kan tvile på om man virkelig elsker - men de varer ikke så lenge og kommer ikke så tidlig i et forhold.

Selv om det er kjempetøft - dropp han! Du fortjener bedre (jeg er i en fase hvor jeg forsøker å fortelle meg selv det hver dag )

[Gjest uten kjærlighet]

Hadde jeg vært deg hadde jeg gått!!!

Som regel kommer de tilbake når du lenger ikke vil ha dem (snakker om erfaring)

Men du fortjener bedre en en DUST som kan si noe sååå dumt!!!

Du vil alltids finne en du elsker igjen (jeg trodde også det var umulig). Livet er for kort til å kaste bort på idioter....

Er egentlig ikke så redd for å ikke finne en ny, har vært forelsket før, ja kansje tilogmed elsket noen før. Og har hatt gutter som har vært forelsket i meg og en som har sagt han elsket meg, men jeg elsket ikke han og derfor synest jeg ikke vi var rette for hverandre, jeg ville ha en annen.

Men jeg er redd for at ikke noen andre vil elske meg og bli forelsket i meg igjen. Det finnes to milliarder menn og to milliareder kvinner i verden, utvalget er så stort, hva er sansynligheten for at den jeg faller for faller for meg tilbake og ikke naboen? Vet ikke om jeg tror på at det er en person i verden som er den rette, eller om det kan finnes flere. Føleser er jo bare nerveimpulser i hjærnen og vanskelige å styre. Jeg er erdd for at ting skal krasje igjen, at den som vil ha meg vil ikke jeg ha, og den jeg vil ha vil noe annet igjen. Er bare 20 så jeg uroer meg kansje for mye. Jeg ønsker er hjem og barn tidlig i livet, helst i 20 årene. Ønsker ikke å leve ut ungdomstiden på jakt langt oppe i 30 årene. Sånn sett så er jeg jo trygg nå, samtidig som jeg ønsker å bli elsket.

[Babette]

Er egentlig ikke så redd for å ikke finne en ny, har vært forelsket før, ja kansje tilogmed elsket noen før. Og har hatt gutter som har vært forelsket i meg og en som har sagt han elsket meg, men jeg elsket ikke han og derfor synest jeg ikke vi var rette for hverandre, jeg ville ha en annen.

Men jeg er redd for at ikke noen andre vil elske meg og bli forelsket i meg igjen. Det finnes to milliarder menn og to milliareder kvinner i verden, utvalget er så stort, hva er sansynligheten for at den jeg faller for faller for meg tilbake og ikke naboen? Vet ikke om jeg tror på at det er en person i verden som er den rette, eller om det kan finnes flere. Føleser er jo bare nerveimpulser i hjærnen og vanskelige å styre. Jeg er erdd for at ting skal krasje igjen, at den som vil ha meg vil ikke jeg ha, og den jeg vil ha vil noe annet igjen. Er bare 20 så jeg uroer meg kansje for mye. Jeg ønsker er hjem og barn tidlig i livet, helst i 20 årene. Ønsker ikke å leve ut ungdomstiden på jakt langt oppe i 30 årene. Sånn sett så er jeg jo trygg nå, samtidig som jeg ønsker å bli elsket.

Jeg tror det kan ligge noe i det som tjohoo sier. Kanskje har han overdrevent stor respekt for det å elske, og tror det er å sveve på rosa skyer mens stjerneskuddene fyker over himmelen.

På den annen side blir det litt uholdbart å være sammen hvis du hele tida skal føle at noe mangler og er redd for at han skal gå, fordi følelsene ikke er sterke nok.

Sist helg leste jeg noen kloke ord om utroskap, tror det var i et av de mange magasinene til Dagbladet. Der sto det at hvis man velger å bli i forholdet etter utroskap, må man tilgi. Å bli hvis man ikke tilgir er uholdbart og vondt for begge. Det er det man kaller dobbeltkommunikasjon, altså at man sier noe og gjør noe annet og motstridende.

Å bli hos en man ikke elsker kan også være slik. Det rimer liksom ikke. Men jeg tror altså det er en mulighet for at det er som tjohooo sier, etter hva du forteller.