Tankekjør....Noen råd???

[Gjest Pimpirian]

Fytti for et tankekjør jeg har (i et år...)

Utrolig at jeg ikke har klikka helt enda... For å gjøre en lang historie kort:

Var sammen med min første kjærligheti 6 år. Ble gravid, ble tvngen til å ta abort...Dette er nå 3år siden...

Har sååå innmari savn etter en bayby, tenker på det HELE J... TIDEN....

Var single i 2.5 år etter min X (vi hadde et tilnærma perfekt forhold, men vi røyka en del hasj som var utrolig ødeleggendes, ingen av oss røyker i dag,,,)

Traff en ny "fyr" som jeg trivdes sammen med og han var sååå snill. Denne "fyren" ble da etterhvert min type. Det første jeg sa til min nye type var at ærlighet var utrolig viktig for meg (før vi ble sammen i det heletatt)

Fant ut at han hadde MYE kontakt med Xsen sin, hun ville ha han tilbake osv. Han innrømma alltid dette når jeg sa det til han at han hadde kontakt, men ikke nå lenger-tok han i sånne løgner HELE TIDEN. Tviler ikke på at det er meg han vil ha, men hvorfor lyve om sånne "bagateller" Gjør det liksom vanskelig å stole på han...VIRKELIG...

Så NÅ poenget (ble visst litt langt dette)

:Min "nye" type kan ikke få barn, og jeg med baybytankene stadig vekk får totalt ANGST....

Ikke stoler jeg på han pga hans teite løgner.Tilliten vil komme etterhvert, merker jeg har "roet" meg ned nå....

Men ville du/dere fortsatt et sånnet forhold?? Javisst er jeg glad i han, finnes knapt et bedre mennesk på jord. Men jeg vil ha barn så raskt så mulig, og ventetiden på kunstig befruktning er laaang. Lettest er jo å bare fne meg en ny der spermen er inntakt og tilliten er der....

Xen hans har ødelagt en gooood del....

Sorry at det ble langt dette, men jeg sliter...

[Gjest Opphengt, ja]

Jeg tror du må jobbe mer med deg selv...å få barn løser ikke alle problemer - sånn er det bare.

Finner du deg en ny type som kan få barn må dere bruke litt tid sammen (ca 1-2 år) før dere i det hele tatt tenker på unger...

[Gjest Pimpirian]

Jeg tror du må jobbe mer med deg selv...å få barn løser ikke alle problemer - sånn er det bare.

Finner du deg en ny type som kan få barn må dere bruke litt tid sammen (ca 1-2 år) før dere i det hele tatt tenker på unger...

Ja jeg vet det at treffer jeg en ny må jeg vente et år og to til med å få barn. FULLSTENDIG klar over det.Men da er det VÅRT barn... Typen sa en gang at det aldri ville blitt HANS unge når kunstig befruktning tas i bruk.

Det tok bare jævig hardt på meg å måtte ta abort, og klarer ikke se at jeg går mangen år til sånn som dette....BARNLØS...

Når jeg er single og ikke er virkelig glad i en person, vil jeg ikke ha barn... Så å være single letter jo på tankekjøret....

Er det ondt av meg å dropp n pga at han ikke kan få barn???

[nordlandskvinne]

Ja jeg vet det at treffer jeg en ny må jeg vente et år og to til med å få barn. FULLSTENDIG klar over det.Men da er det VÅRT barn... Typen sa en gang at det aldri ville blitt HANS unge når kunstig befruktning tas i bruk.

Det tok bare jævig hardt på meg å måtte ta abort, og klarer ikke se at jeg går mangen år til sånn som dette....BARNLØS...

Når jeg er single og ikke er virkelig glad i en person, vil jeg ikke ha barn... Så å være single letter jo på tankekjøret....

Er det ondt av meg å dropp n pga at han ikke kan få barn???

Hvem er det du elsker i et forhold? Mennesket eller sæden/eventuelt livmoren hos partneren din.

Kjærlighet mellom to mennesker er viktigst, så vil man finne løsninger etterhvert når man er klar for å skape egen familie.

[Gjest Pimpirian]

Hvem er det du elsker i et forhold? Mennesket eller sæden/eventuelt livmoren hos partneren din.

Kjærlighet mellom to mennesker er viktigst, så vil man finne løsninger etterhvert når man er klar for å skape egen familie.

Mannen selvfølgelig.... Elsker han jo på mangen måter, men som sagt, tilliten er der jo ikke....

Vet ikke om jeg kaster bort tid,-nei jeg vet rett og slett ikke, ville bare høre noen synspunkter....

[Angela1365380318]

Du trenger å jobbe litt til meg deg selv tror jeg. Tenke godt over hva du egentlig vil og hvorfor. Er typen din den du vil dele livet ditt med? Ønsker du barn fordi du faktisk har lyst på det store ansvaret akkurat nå eller fordi du har dårlig samvittighet og angrer på aborten?

Jeg forstår helt hva du mener med lengte seg syk etter en baby, det gjør jeg også. Jeg har så utrolig lyst på en liten baby nå, samtidig som jeg vil vente til utdannelsen er ferdig jeg har fast jobb, har kommet enda lengre med forholdet mitt og ting er mer stabile for en baby. For det er de verdiene jeg har inni meg som jeg ønsker å gi videre, ikke de jeg opplever selv akkurat nå.

Det er bare du som vet hvor sterkt ditt behov for å få barn er, også må du finne ut hvor han er i denne saken. Kan han i det hele tatt tenke seg barn.Nå eller engang i fremtiden? Er det noe han kan gjøre for å få fikset sin sterilitet? Er adobsjon et alternativ for dere? sed donor?

Men til slutt, du sier tilitten er ikke der, vil du virkelig få barn med en som du ikke stoler 100% på? Skylder du ikke deg selv og dine ufødte barn en bedre fremtid? Er det ikke bedre å vente tre år ekstra, jobbe med forholdet eller avslutte og få en mer stabil ramme rundt svangerskap og fødsel en dette kaoset du befinner deg i.

Du vil helt sikkert oppleve å bli mor en gang i livet og fordi om tanken er vanskelig å slå seg til ro med, så må du børe. Si til deg selv hvær dag, "ja jeg SKAL ha barn, men først skal jeg lage en god fremtid til de".