Om å stikke av

[Gjest På rømmen]

Jeg har abre lyst til å stikke av, men har ikke samvittighet til det. Det går ikke veldig bra mellom mannen min og meg. Hovedgrunnen er vel at han ikke jobber og bare dasser hjemme, driver med pcn, sover lenge, ser filmer hele natta. Han har jobbet litt hjemme de siste ukene med data så det er sagt. Han skal snart begynne i en jobb som har med det han har gjort på pc å gjøre.

Men nå er ståa sånn; Jeg er i en kjempespennende jobb, utvikler meg for hver dag føler jeg, skal bytte område på jobben og får mer utfordringer og mer reiser. Jeg elsker jobben min, og skulle ønske jeg kunne diskutere andre ting enn film med mannen min. Jeg hr et flott nettverk av kollegaer/venner og venner. Han har noen få kamerater, som han ser kanskje 2 ganger per mnd. Jeg er i hvert fall ute å farter to - tre ganger hver uke + det skjer noe hver helg. jeg stortrives med livet mitt, men ikke vårt.

Jeg elsker mannen min over alt, jeg ser han ikke er seg selv, ikke har det bra med å gå hjemme. Han er rastløs, føler seg dum og verdiløs. jeg kommer hjem og forteller i ekstase hvordan dagen min har vært, jeg gjør kanskje det verre for han med det?

Han føler som sagt han ikke kommer seg ut av den onde sirkelen. Han har ingen spesiell utdanning, men er kjempeflink med data, det er også hobbyen hans. Han sliter også med regninger nå, siden han har hatt et opphold i arbeidet. Dette sliter også på han, og meg.

Noen ganger blir jeg bare sur og tenker at han er en lat jævel som ikke gidder å engasjere seg i hverken meg eller samfunnet vi lever i, men gjemmer seg inne. Jeg blir gal av at han alltid er hjemme når jeg kommer hjem. Hvorfor akn ikke han også farte litt? Eneste vi gjør er å se film/tv sammen allikevel, for det går nesten ikke an å engasjere han i noe.

Han sitter opp til 3-4 om natta og driver med pc/film. Vi har ett-roms og jeg får ikke sve pga dette, eller sover dårlig og blir uopplagt dagen etter på jobb og sliten. har sagt jeg flytter hvis det ikke blir mørkt og stille kl. 23. Jeg står opp 6 og er hjemme kl. 18 hver dag. Da sitter han og venter på meg og spør hva vi skal finne på før jeg får tatt av meg skoa. Da er jeg sliten jeg, og blitt mettet hele dagen på jobb. Da er jeg klar for å slappe av de dagene jeg ikke han andre avtaler.

I dag tenkte jeg at jeg skulle si at jeg drar til en venninne helgen og blir der. Han tømmer meg for energi og kjeder meg, han kjeder seg og, men gjør ikke noe aktivt selv! Men jeg føler at jeg nå er en dårlig kone som ikke støtter han i en vanskelig periode, men han støtter ikke meg i jobbsammenheng heller. Jeg vil rømme fra alt og vente på at alt blir bra. Men jeg kan da ikke stikke fra mannen jeg elsker nå når ahn trenger meg mest?

At han holder meg opp om natta med lys/bråk lager en del skurringer. Jeg sier han må ha respekt for meg og helsa/jobben min. Han kan sove hele dagen. han blir irrtert på meg, men etterpå går det opp for han at han er enig og ber om unnskyldning og blir redd jeg skal flytte fra han.

Jeg sa vi kanskje kunne bo litt hver for oss, men det ville han ikke for da kom jeg til å se hva jeg gikk glipp av når jeg var sammen med han og ville gjøre det slutt og finne meg noen mye bedre. Jeg prøvde å si at det er han jeg vil ha, på godt og vondt. Men nå sliter han meg ut.

Vi har vært sammen i 7 år, og vi har hatt opp og nedperioder, men vi kommer alltid ut av det og ordner opp. Jeg blir alltid sånn at jeg vil rømme i slike peioder. Men da svikter jeg på en måte oss og gir opp. Hva skal ejg gjøre med dette? Vil ikke gi opp forholdet eller svikte han

[mil1365380270]

Ett-roms?! Da må dere jo egentlig ha et veldig bra forhold, som har klart dere såpass bra til nå?!

Kan du ikke vente og se om han ikke endrer seg når han har begynt i den nye jobben?

Synes litt synd på han, jeg. Er glad når du kommer hjem, og vil gjøre ting med deg, også er du bare utslitt og sur?!

Får du middag når du kommer hjem da? Handler han inn? Rydder og vasker?

Natteranglingen må slutte! Det må være stille og mørkt når du skal sove, det må han bare innrette seg etter.

[Gjest På rømmen]

Ett-roms?! Da må dere jo egentlig ha et veldig bra forhold, som har klart dere såpass bra til nå?!

Kan du ikke vente og se om han ikke endrer seg når han har begynt i den nye jobben?

Synes litt synd på han, jeg. Er glad når du kommer hjem, og vil gjøre ting med deg, også er du bare utslitt og sur?!

Får du middag når du kommer hjem da? Handler han inn? Rydder og vasker?

Natteranglingen må slutte! Det må være stille og mørkt når du skal sove, det må han bare innrette seg etter.

Vi har det egentlig bra på de fleste måter ellers. Er bare nå han virker deppa, og jeg blir nedstemt av han. jeg gjør det jeg kan for å muntre han opp, og jeg er blid når jeg kommer hjem, full av energi. men han sitter der med gjeipen og virker lite interresert, og da tappes jeg for energi og holde munn jeg og. jeg synes også synd på han, derfor får jeg dårlig samvittighet fordi jeg tenker på å rømme. Har bare lyst til å reise bort. Ville helst reist bort med han og bare kost oss sammen, men økonomien nekter oss det, og hjemme er han hele tiden, så noe hyggelig der akkurat nå blir vanskelig. Han er lei av å være hjemme å gjøre ikkenoe.

Jeg har tenkt til å vente til han begynner i full jobb igjen, da tror og håper jeg at det blir sånn som det var da vi begge hadde litt på hver vår kant og det gode samlivet oss i mellom. Nå er det bare jeg som lever mitt liv på en måte. Han har bare meg og leiligheten, og har mista motet og livsgleden virker det som.

Jeg er ikke sur når jeg kommer hjem, men jeg er sliten og er ikke gira på å løpe ut før jeg har kommet inn og fått innhentet meg fra en slitsom og utfordrende dag på jobb. Jeg kan godt gjøre noe etterpå, men litt hvile trenger jeg. Har kanskje en erttermidadg i uka der jeg ikke har planer, og den kvelden trenger jeg til å gjøre ingenting rett og slett. Hvile og innhente meg. Kose meg med noe god mat og kanskje en film, eller et glass vin, og dette gjør jeg med han så klart. Noen ganger virker det som om han glemmer hvordan det er å jobbe fullt pluss en del overtid, pluss gå på kurs osv ved siden av. Jeg makter ikke mer enn det jeg allerede driver med nå. Jeg tror han skjønner det innerst inne, og ber om unnskylding når han maser. Vil ikke at han skal føle han må gjøre det, for det trenger han ikke.

Han lager middag noen ganger, det er en avtale vi har som fungerer fint. Han er ikke flink til å handle inn. Blir det tomt for toalettpapir blir det tomt, hvis ikke jeg fyller på. Det er slitsomt at han ikke passer på sånne ting. Hender altfor sjelden han ser sånt. Jeg skriver alltid handlelapp om hva vi trenger, han burde kunne gjøre dette mens jeg jobber. Da hadde jeg hatt mer tid/energi til å være sammen med han.

Det med natteranglingen går meg så på nervene at jeg faktisk har vurdert å sove hos en venninne i ukedagene siden jeg trenger søvn. Siden han ikke tjener penger nå er vi avhengig av min lønn, og jobben er viktig for meg. Jeg har hatt noe fravær pga lite eller ikke noe søvn pga han. Jeg har sagt jeg vil flytte hvis det ikke blir ro om natta, og nå har han endelig skjønt det.

I går ble han sur når ejg skulle legge meg 22.50, og dra ut til en kamerat, og sa han ikke visste om han kom tilbake. Han kom hjem kl. 4 om natta, og da våknet jeg og jeg sov dårlig etter det til jeg sto opp kl. 6. Altså så plager det meg at han sitter oppe, og så våkner jeg når han skal legge seg. Han sier han ikke er trøtt og ikke vil legge seg fordi han bare ligger våken og vrir seg i flere timer.

Jeg VIL virkelig bo og være sammen med han. jeg elsker han av hele mitt hjerte, men nå er vi på litt forskjellig spor føler jeg. begge er mer eller mindre misfornøyde med tilværelsen.

Vi har forresten ikke alltid bodd på ett roms, er ¨på en måte to-roms, men ikke dør, og liten åpning på begge sider, spesiel leilighet. Men ikke noe sted han eller jeg kan være helt for oss selv, da sitter den andre på andre siden av veggen og hører hva man sier hvisman snakker.

[Gjest milll]

Mannen er deprimert. Vent til han har jobbet i den nye jobben sin en stund, så får du se hvordan det ligger an. Prøv også å få ham til å snakke med legen sin.

[Gjest På rømmen]

Mannen er deprimert. Vent til han har jobbet i den nye jobben sin en stund, så får du se hvordan det ligger an. Prøv også å få ham til å snakke med legen sin.

Er det jeg tror og. Han virker ikke helt bra stakkar. Hjelper vel lite at jeg reiser bort i helgen da? Han trenger kanskje meg? men han sitter bare å klager allikevel og gjør livet surt for meg! jeg blir sliten av å hele tiden være den positive, den som jobber, holder oversikt i heimen OG skal finne på noe ålreit vi kan gjøre sammen. jeg savner at han tar initiativ, men vet hvor vansklig det er når man først er nede å komme opp igjen.

Hvordan støøre/hjelpe han da? Hva kan jeg gjøre for å gjøre ting bere?

[mil1365380270]

Vi har det egentlig bra på de fleste måter ellers. Er bare nå han virker deppa, og jeg blir nedstemt av han. jeg gjør det jeg kan for å muntre han opp, og jeg er blid når jeg kommer hjem, full av energi. men han sitter der med gjeipen og virker lite interresert, og da tappes jeg for energi og holde munn jeg og. jeg synes også synd på han, derfor får jeg dårlig samvittighet fordi jeg tenker på å rømme. Har bare lyst til å reise bort. Ville helst reist bort med han og bare kost oss sammen, men økonomien nekter oss det, og hjemme er han hele tiden, så noe hyggelig der akkurat nå blir vanskelig. Han er lei av å være hjemme å gjøre ikkenoe.

Jeg har tenkt til å vente til han begynner i full jobb igjen, da tror og håper jeg at det blir sånn som det var da vi begge hadde litt på hver vår kant og det gode samlivet oss i mellom. Nå er det bare jeg som lever mitt liv på en måte. Han har bare meg og leiligheten, og har mista motet og livsgleden virker det som.

Jeg er ikke sur når jeg kommer hjem, men jeg er sliten og er ikke gira på å løpe ut før jeg har kommet inn og fått innhentet meg fra en slitsom og utfordrende dag på jobb. Jeg kan godt gjøre noe etterpå, men litt hvile trenger jeg. Har kanskje en erttermidadg i uka der jeg ikke har planer, og den kvelden trenger jeg til å gjøre ingenting rett og slett. Hvile og innhente meg. Kose meg med noe god mat og kanskje en film, eller et glass vin, og dette gjør jeg med han så klart. Noen ganger virker det som om han glemmer hvordan det er å jobbe fullt pluss en del overtid, pluss gå på kurs osv ved siden av. Jeg makter ikke mer enn det jeg allerede driver med nå. Jeg tror han skjønner det innerst inne, og ber om unnskylding når han maser. Vil ikke at han skal føle han må gjøre det, for det trenger han ikke.

Han lager middag noen ganger, det er en avtale vi har som fungerer fint. Han er ikke flink til å handle inn. Blir det tomt for toalettpapir blir det tomt, hvis ikke jeg fyller på. Det er slitsomt at han ikke passer på sånne ting. Hender altfor sjelden han ser sånt. Jeg skriver alltid handlelapp om hva vi trenger, han burde kunne gjøre dette mens jeg jobber. Da hadde jeg hatt mer tid/energi til å være sammen med han.

Det med natteranglingen går meg så på nervene at jeg faktisk har vurdert å sove hos en venninne i ukedagene siden jeg trenger søvn. Siden han ikke tjener penger nå er vi avhengig av min lønn, og jobben er viktig for meg. Jeg har hatt noe fravær pga lite eller ikke noe søvn pga han. Jeg har sagt jeg vil flytte hvis det ikke blir ro om natta, og nå har han endelig skjønt det.

I går ble han sur når ejg skulle legge meg 22.50, og dra ut til en kamerat, og sa han ikke visste om han kom tilbake. Han kom hjem kl. 4 om natta, og da våknet jeg og jeg sov dårlig etter det til jeg sto opp kl. 6. Altså så plager det meg at han sitter oppe, og så våkner jeg når han skal legge seg. Han sier han ikke er trøtt og ikke vil legge seg fordi han bare ligger våken og vrir seg i flere timer.

Jeg VIL virkelig bo og være sammen med han. jeg elsker han av hele mitt hjerte, men nå er vi på litt forskjellig spor føler jeg. begge er mer eller mindre misfornøyde med tilværelsen.

Vi har forresten ikke alltid bodd på ett roms, er ¨på en måte to-roms, men ikke dør, og liten åpning på begge sider, spesiel leilighet. Men ikke noe sted han eller jeg kan være helt for oss selv, da sitter den andre på andre siden av veggen og hører hva man sier hvisman snakker.

Det er ulykksalig for han at han ikke har jobb og ikke trives akkurat nå, men han er jæv*** heldig som har deg, og han må være smart nok til å sette pris på det. Middag handling, vasking og alt det der, som han tross alt har tid til nå.

Han er avhengig av din lønn og da må han sørge for at du er i stand til å dra på jobben! Har han ingen venner som kan fortelle han hvor åpenlyst det er?

Og jeg må gjenta det jeg skrev sist; dere har et bra forhold. Dårlig økonomi og det å gå og tråkke oppå hverandre, tar fort knekken på forhold. Vanskelig å se positive ting, når det negative overvelder dere hver dag. Tror dere har forutsetning for å få det kjempebra igjen, dere må bare komme dere over denne kneika :-)

Kan dere ikke avtale en tid dere skal prate? Da blir det litt mer alvorlig, og dere får forberedt dere. Jeg er helt sikker på at dere har forståelse for den andres synspunkter og problemer med tilværelsen akkurat nå. Når dere viser forståelse og får aksept, tror jeg dere kommer på noen gode løsninger dere kan leve med også :-)

Forhold går i bølger og nå er dere i en bølgedal. Da er det veldig vanskelig å tro at det kan bli bedre. Men det går nok opp igjen, bare gi det litt tid :-)

[Gjest milll]

Er det jeg tror og. Han virker ikke helt bra stakkar. Hjelper vel lite at jeg reiser bort i helgen da? Han trenger kanskje meg? men han sitter bare å klager allikevel og gjør livet surt for meg! jeg blir sliten av å hele tiden være den positive, den som jobber, holder oversikt i heimen OG skal finne på noe ålreit vi kan gjøre sammen. jeg savner at han tar initiativ, men vet hvor vansklig det er når man først er nede å komme opp igjen.

Hvordan støøre/hjelpe han da? Hva kan jeg gjøre for å gjøre ting bere?

Jeg tror ikke du kan gjøre mer enn du allerede har gjort. Han bør søke profesjonell hjelp. Det jeg synes du bør gjøre er å ikke gjøre noe overilt nå som han snart kommer seg i jobb.

[Gjest På rømmen]

Det er ulykksalig for han at han ikke har jobb og ikke trives akkurat nå, men han er jæv*** heldig som har deg, og han må være smart nok til å sette pris på det. Middag handling, vasking og alt det der, som han tross alt har tid til nå.

Han er avhengig av din lønn og da må han sørge for at du er i stand til å dra på jobben! Har han ingen venner som kan fortelle han hvor åpenlyst det er?

Og jeg må gjenta det jeg skrev sist; dere har et bra forhold. Dårlig økonomi og det å gå og tråkke oppå hverandre, tar fort knekken på forhold. Vanskelig å se positive ting, når det negative overvelder dere hver dag. Tror dere har forutsetning for å få det kjempebra igjen, dere må bare komme dere over denne kneika :-)

Kan dere ikke avtale en tid dere skal prate? Da blir det litt mer alvorlig, og dere får forberedt dere. Jeg er helt sikker på at dere har forståelse for den andres synspunkter og problemer med tilværelsen akkurat nå. Når dere viser forståelse og får aksept, tror jeg dere kommer på noen gode løsninger dere kan leve med også :-)

Forhold går i bølger og nå er dere i en bølgedal. Da er det veldig vanskelig å tro at det kan bli bedre. Men det går nok opp igjen, bare gi det litt tid :-)

I går hadde jeg besøk av en venninne og spurte om han kunne dra til en kamerat siden venninna mi og jeg trengte å prate i fred. Han gjorde det, og ble over hos kameraten, den samme han var hos på onsdag til 4. Og det var SÅ deilig! Så deilig å ha leiligheten for seg selv, ikke noe bråk, ikke lys, ingen klaging. Deilig å stå opp i dag, satt på lyset, satt på musikk og kosa meg skikkelig. I dag er jeg skikkelig lykeklig rett og slett, men da blir jeg så klart litt bekymra da siden ejg er så lykkelig når han ikke er der. Mere lykkelig alene enn med han? Men det er sikkert bare fordi vi sliter litt på hverandre nå og er sliten. men jeg gleder meg til å se han senere i kveld.

Takk for innlegget ditt, du ga meg en liten tankevekker. Når han er seg selv er han en super gutt som ejg har det gøy med, så du fikk meg litt mer positiv. Skal prøve å få til en ordentlig samtiale i helgen, vi hadde en på onsdag og der vi fikk tømt oss på både godt og vondt, men ikke krangling.

Takk igjen, og ha en fin helg.

Hilsen en som ikke lenger er..