er det min feil??

[Jeem]

for 1mnd siden flytta jeg inn hos kjæresten min som jeg har vært sammen med i ca 4 mnd.vi har vært gjennom mye sammen.jeg ble gravid i begynnelsen av forholdet vårt,vi kom gjennom en abort sammen.men nå har vi kjempe problemer sammen.det hele begynte etter jeg flytta inn.

han gir meg en følelse av at jeg bare gjør ting feil å at han ikke er lykkelig, at jeg ikke kan tilfredstille han.han sliter med migrene å derfor ofte sliten, men han er arbeidsledig. men jeg må spørre han om han kan holde rundt meg å om han kan kose med meg.når det kommer til sex har vi det nesten aldri.å jeg må altid spørre. i natt fikk jeg bare nok å dro fra han.men jeg savner han så sinnsykt.jeg elsker han jo.hva gjør jeg nå?? trenger seriøst hjelp..takk!

[Lillemus]

Hvor gamle er dere? Bli bedre kjent før dere flytter sammen er mitt råd.

[Jeem]

Hvor gamle er dere? Bli bedre kjent før dere flytter sammen er mitt råd.

han er 24 og jeg er 19. så vi gjikk for fort fram med å flytte sammen?

[Bratz]

Å bli gravide kan være en traumatisk opplevelse så tidlig i et forhold.

4 mnd kan være altfor kort tid å ha vært sammen før man flytter sammen.Man rekker ikke å bli godt nok kjent på så kort tid.Og dere har allerede problemer...ville nok ha flyttet for meg selv igjen,og heller se om tråden kan tas opp derfra.

[Spirello]

Vil ikke tro dette er din feil utfra det du skriver. Vil bare fortelle deg at Samboern min og jeg flytta sammen etter litt over fem mnd. Da var jeg gravid. Jeg tok abort pga. mange ting jeg ikke gidder ramse opp nå, men det bare gjorde at vi ble mer knyttet til hverandre og fikk sterkere bånd og kjærlighet. Vi fikk en litt tragisk start på mange måter, men det bare gjorde oss sterkere og støttet hverandre mer enn vi kanskje ville gjort.

Synes det er rart at han er sånn som ikke vil kose osv. Kanskje han angrer på at du flyttet inn? jeg vet ikke, men dette høres ikke riktig ut.. Samboern og jeg hadde sex flere ganger daglig i to år og kunne ikke holde oss borte fra hverandre. Når vi ikke var sammen gikk det i meldinger og telefoner.. Var veldig intenst. Vi var kjempeforelska. Vi hadde til og med eventyrlige søndager - dvs. at vi lå i snega hele dagen og bare kosa og hadde sex - HELE DAGEN. : ) Det savner jeg nå.. fem år etter. : )

Vi var 18 da vi ble sammen.

Kanskje dette ikke er noe å satste på med en så dårlig start? Du bør i hvert fall finne ut grunnen til at han er sånn.. Lykke til.

[Gjest sunny_shit]

Er ikke din feil, vet du.

Abort er vanskelig og det gjør sikkert ikke saken lettere at han er arbeidsledig og sliter med sykdom. Hvis du trenger å snakke om aborten, gjør dette med noen som kanskje står litt utenfor situasjonen og som du kan stole på. (slik at du ikke "bruker" opp kjæresten din).

Hvis du er virkelig glad i han, så støtter du han og forsøker å oppmuntre han. Når han er i bedre humør, kanskje han også tar initiativet til å vise kjærlighet.

Hårfin balanse da, men det er jo en jobb i seg selv å bo sammen, så dere må funke som et team!

[Gjest tjohooo]

Stå på egne ben før du flytter sammen med noen. 4 mnd er dessuten veldig, veldig kort tid. Hva har du å tape på å flytte ut og gi forholdet litt mer tid på å modnes naturlig?