Nye kjærsten har en "syk" fortid

[Kammo_milla]

Jeg er ei jente på 25, som har vært sammen med gutt på 27 i snart et år.

Vi var på en fest forrige helg og han ble veldig full og trengte å fortelle meg om noe som skjedde i hans liv.

Noe som for meg virker nesten utrolig og sykt.

Han vokste opp med en far som misbrukte han seksuelt. Han har fått proffesjonel hjelp for det, men sier han sliter like mye fortsatt.

Han har tidligere vært dømt og sonet for voldtekt på en jente han kjenner, som ble gravid og fikk barnet. Disse to skal ha ordnet opp på et vis og han har delt omsorg for datteren.

Jeg forsøkte å ta dette med ro når han fortalte det og sa at jeg støtter han og elsker han like mye som før.

Inni meg er jeg redd og fortvilet over at den goe kjærsten min har gjort noe så alvorlig og galt!

Datteren hans på snart to år, bor hos oss annenhver uke. Han sier han sliter med skyldfølelse overfor henne (pga voldtekten) og at han er redd han skal bli som sin far og misbruke datteren. Dette er sånnt som han bare sier i fylla og aldri aldri snakker om i edru tilstand.

Nå er jeg redd for hva som kan skje i fremtiden og jeg er ikke sikker på forholdet vårt lengre. Han har aldri gjort meg noe, men nå føler jeg meg utrygg.

Noen som har råd til meg`??

[Gjest ikke nick nå]

Skygg banen. Det samme sa exen min helt til han misbrukte det eldste barnet mitt. Enda har han ikke forstått hva galt han har gjort. Han fortalte meg hvor fælt han hadde hatt det og så gjør han det samme igjen.

[Kammo_milla]

Skygg banen. Det samme sa exen min helt til han misbrukte det eldste barnet mitt. Enda har han ikke forstått hva galt han har gjort. Han fortalte meg hvor fælt han hadde hatt det og så gjør han det samme igjen.

Men vil han ikke da tro at jeg stikker fordi han har åpnet seg for meg?

Jeg sliter med samvittigheten i forhold til den lille jenta. Jeg har jo ingen tilknytning til henne, men jeg er redd hva han kan finne på å gjøre med henne når jeg drar!

Bør jeg fortelle det han har sagt til barnets mor, så hun kan nekte ham omsorg?

[Gjest ikke nick nå]

Men vil han ikke da tro at jeg stikker fordi han har åpnet seg for meg?

Jeg sliter med samvittigheten i forhold til den lille jenta. Jeg har jo ingen tilknytning til henne, men jeg er redd hva han kan finne på å gjøre med henne når jeg drar!

Bør jeg fortelle det han har sagt til barnets mor, så hun kan nekte ham omsorg?

hun kan ikke nekte ham omsorg før han har forgrepet seg på henne og det er bevist.

[fuji1365380447]

Desverre er det slik at de fleste overgripere har blitt seksuelt misbrukt selv i sin barndom. Misbruk er på en måte arvelig - man gjør mot andre det som har vært så vondt i sitt eget liv.

Jeg ville vært meget skeptisk til å gå videre i et forhold til en person som har så mange uoppklarte følelsesmessige forhold bak seg.

Han har jo vist at han for mindre enn tre år siden begikk et overgrep - hva slags garanti kan han gi for at dette ikke skal skje igjen?

[Kammo_milla]

hun kan ikke nekte ham omsorg før han har forgrepet seg på henne og det er bevist.

Herregud, hvordan skal jeg klare å snu ryggen til? Hvordan går man bort fra å engasjere seg og lever videre?

[Kammo_milla]

Desverre er det slik at de fleste overgripere har blitt seksuelt misbrukt selv i sin barndom. Misbruk er på en måte arvelig - man gjør mot andre det som har vært så vondt i sitt eget liv.

Jeg ville vært meget skeptisk til å gå videre i et forhold til en person som har så mange uoppklarte følelsesmessige forhold bak seg.

Han har jo vist at han for mindre enn tre år siden begikk et overgrep - hva slags garanti kan han gi for at dette ikke skal skje igjen?

Nei han kan ikke garantere noe som helst.

Og jeg kan ikke føle meg trygg på noen måte.

Men det er jo faktisk et uskyldig barn innblandet. Jeg er oppdratt til å bry meg om andre mennesker. Hva kan jeg gjøre, bør jeg holde kjeft til barnets mor eller hva?

[fuji1365380447]

Nei han kan ikke garantere noe som helst.

Og jeg kan ikke føle meg trygg på noen måte.

Men det er jo faktisk et uskyldig barn innblandet. Jeg er oppdratt til å bry meg om andre mennesker. Hva kan jeg gjøre, bør jeg holde kjeft til barnets mor eller hva?

Jeg syntes jo at det er helt utrolig at barnets mor vil ha kontakt med ham i det hele tatt - hun ble jo voldtatt!

Men ja, min personlige mening er at jeg ville tatt kontakt med henne og fortalt henne om din bekymring. Jeg ville anbefalt henne om å ikke la kjæresten din være alene med datteren. Da har du i allefall prøvd.

[Gjest Ugga Bugga]

Nei han kan ikke garantere noe som helst.

Og jeg kan ikke føle meg trygg på noen måte.

Men det er jo faktisk et uskyldig barn innblandet. Jeg er oppdratt til å bry meg om andre mennesker. Hva kan jeg gjøre, bør jeg holde kjeft til barnets mor eller hva?

Hvis han har voldtatt barnets mor, vet hun vel hvordan ståa er. Skulle i så fall ikke være nødvendig å si noe til henne, hun vet jo hva slags person han er.

Det er litt rart at han har rett på omsorg med barnet hvis han har voldtatt moren.

[Kammo_milla]

Hvis han har voldtatt barnets mor, vet hun vel hvordan ståa er. Skulle i så fall ikke være nødvendig å si noe til henne, hun vet jo hva slags person han er.

Det er litt rart at han har rett på omsorg med barnet hvis han har voldtatt moren.

Jeg er sjokkert over at en mann som er dømt for voldtekt kan få omsorg for ungen. Jeg veit ikke noe om lovverk når det gjelder sånnt, men NN sier at de to snakker sammen og er enige om at de skal samarbeide om datterens oppvekst.

Jeg vet ikke om moren til barnet vet om oppveksten hans. Men jeg bør vel fortelle henne om mine opplevelser av han og det han sier om datteren. Det at han sier han er redd for at han skal misbruke datteren, betyr vel kanskje at han ønsker hjelp`?

[fuji1365380447]

Jeg er sjokkert over at en mann som er dømt for voldtekt kan få omsorg for ungen. Jeg veit ikke noe om lovverk når det gjelder sånnt, men NN sier at de to snakker sammen og er enige om at de skal samarbeide om datterens oppvekst.

Jeg vet ikke om moren til barnet vet om oppveksten hans. Men jeg bør vel fortelle henne om mine opplevelser av han og det han sier om datteren. Det at han sier han er redd for at han skal misbruke datteren, betyr vel kanskje at han ønsker hjelp`?

Ja, det betyr det - og nå er dette desverre blitt ditt ansvar!

En mann som sier at han er redd for å misbruke datteren sin, har tenkt tanken - og bare det er nok til at det burde ringe i alle varselbjeller som finnes!

Du har muligheten til å stoppe at ennå et lite barn blir misbrukt!

Det er ditt ansvar nå!

[Kammo_milla]

Jeg syntes jo at det er helt utrolig at barnets mor vil ha kontakt med ham i det hele tatt - hun ble jo voldtatt!

Men ja, min personlige mening er at jeg ville tatt kontakt med henne og fortalt henne om din bekymring. Jeg ville anbefalt henne om å ikke la kjæresten din være alene med datteren. Da har du i allefall prøvd.

Jeg tror nok jeg kommer til å kontakte henne. Vi snakker jo sammen ofte, men aldri om personlige ting.

Jeg bryr meg virkelig om denne jenta og de siste ukene har det vært jeg som har hatt ansvaret for henne mens hun har vært hos oss, siden NN har disse følelsene av at han kommer til å gjøre noe galt.

[Kammo_milla]

Ja, det betyr det - og nå er dette desverre blitt ditt ansvar!

En mann som sier at han er redd for å misbruke datteren sin, har tenkt tanken - og bare det er nok til at det burde ringe i alle varselbjeller som finnes!

Du har muligheten til å stoppe at ennå et lite barn blir misbrukt!

Det er ditt ansvar nå!

Hva kan jeg gjøre? jeg har tenkt på å foreslå at han blir enig med barnets mor om å avstå fra omsorg en periode og kanskje snakke med sin psykolog igjen (han har ikke vært i terapi på tre måneder, i motsetning til at han annenhver uke var der tidligere).

Bør vi treffes alle tre å snakke eller bør han selv ta initiativet og kun møte med henne? Jeg tror ikke han kommer til å gjøre det selv.

Og når bør jeg trekke meg ut av dette? Han kommer jo til å ha behov for en å stole på i fremtiden.......

Vanskelig dette her

[Gjest Ugga Bugga]

Kanskje du kan spørre ham om han er interessert i at dere har en samtale alle tre?

Hvis det er bare de to, så vet du jo ikke om han kommer til å fortelle henne dette, eller om han feiger ut.

[Kammo_milla]

Kanskje du kan spørre ham om han er interessert i at dere har en samtale alle tre?

Hvis det er bare de to, så vet du jo ikke om han kommer til å fortelle henne dette, eller om han feiger ut.

ja jeg har tenkt tanken. Dette er nesten for mye for meg, jeg kan ikke fatte og begripe _hvordan_ han kan tenke sånn om sitt eget barn! Vi har snakket om å få unge sammen før alt dette kom frem, men jeg klarer ikke engang å tenke på å ha sex med han lengre.

[Gjest Ugga Bugga]

ja jeg har tenkt tanken. Dette er nesten for mye for meg, jeg kan ikke fatte og begripe _hvordan_ han kan tenke sånn om sitt eget barn! Vi har snakket om å få unge sammen før alt dette kom frem, men jeg klarer ikke engang å tenke på å ha sex med han lengre.

Nei, jeg ville nok ikke ønsket meg barn med en sånn mann.

[Kammo_milla]

Nei, jeg ville nok ikke ønsket meg barn med en sånn mann.

Han forteller meg hvor glad han er i datteren sin og hvordan han blir en "annen person" når han tenker de mørke tankene.

Men jeg klarer ikke forstå han. Jeg vil hjelpe han, men jeg vil ikke ha et liv sammen med han, jeg kjenner han ikke når han oppfører seg sånn.

Han lover at han elsker meg og aldri ville gjort meg noe vondt og ønsker aller mest at jeg skal godta han "sånn han er"....

[favn]

ja jeg har tenkt tanken. Dette er nesten for mye for meg, jeg kan ikke fatte og begripe _hvordan_ han kan tenke sånn om sitt eget barn! Vi har snakket om å få unge sammen før alt dette kom frem, men jeg klarer ikke engang å tenke på å ha sex med han lengre.

Nå har jeg lest tråden og svarene her, og det virker som om dette er et tapt prosjekt. Mannen bør i terapi eller noe sånt, du bør komme deg ut av forholdet og dessuten ta en prat med mor til barnet.

Ihvertfall ville jeg gjort det ut fra (de forsåvidt sparsomme) opplysningene du kommer med.

[Kammo_milla]

Nå har jeg lest tråden og svarene her, og det virker som om dette er et tapt prosjekt. Mannen bør i terapi eller noe sånt, du bør komme deg ut av forholdet og dessuten ta en prat med mor til barnet.

Ihvertfall ville jeg gjort det ut fra (de forsåvidt sparsomme) opplysningene du kommer med.

Jeg ville ikke poste alt for detaljert, med tanke på at han faktisk er en farlig person.

Jeg ønsker også at han skal komme seg i terapi og vil hjelpe han med det. Men utover det synes jeg det kan bli vanskelig å bidra med noe.

Jeg er sjeleglad for at jeg ikke er blitt gravid med han, selv om vi nå har vært sammen en stund og det egentlig føltes naturlig.

Er han en psykopat eller er han skadet av barndommen sin? Hvordan kan et menneske bli "frisk" av dette?

[favn]

Jeg ville ikke poste alt for detaljert, med tanke på at han faktisk er en farlig person.

Jeg ønsker også at han skal komme seg i terapi og vil hjelpe han med det. Men utover det synes jeg det kan bli vanskelig å bidra med noe.

Jeg er sjeleglad for at jeg ikke er blitt gravid med han, selv om vi nå har vært sammen en stund og det egentlig føltes naturlig.

Er han en psykopat eller er han skadet av barndommen sin? Hvordan kan et menneske bli "frisk" av dette?

Dette høres tungt og komplisert ut. Jeg tror derfor du bør søke proff hjelp dersom du har tenkt å opprettholde forholdet og å gjøre 'noe'. Det blir mye ukvalifisert synsing i forumet her.

Du kan feks begynne med å poste hovedinnlegget ditt under forum for Psykiatri og Overgrep.

Lykke til.