Sjalu 2 år etter

[Gjest isabellina]

Mannen min hadde en forelskelse for 2 år siden. Han var helt på "tuppa". Følelsene fra jenta var ikke gjensidige, kun på vennskapelig plan (hun var nok smigret likevel). Forholdet vårt hadde skrantet i nesten ett år før det.

Samtidig som jeg fant ut av dette ble jeg gravid. (Det var ikke planlagt, men en følge av min strategi om at jeg ville "ha han tilbake" ved hjelp av sex, vennskap, ol). Angrer likevel ikke et sekund i dag!

Vi snakket masse i denne perioden. Det var både vondt og godt. En av tingene han sa - som jeg ikke kan glemme - er at han ikke var sikker på hvorfor vi giftet oss.

Jeg ville tilslutt at han skulle ta en avgjørelse. Flytte eller bli. Jeg oppdaget et par mnd. senere at jenta ikke ville ha noe mer med han å gjøre (hun flyttet utenlands i mellomtiden). Så han ble.

I siste fase av svangerskapet ble tonen lettere. Han viste seg å være en fantastisk far.

De få gangene jeg har nevnt dette for han, sier han at han var helt ute av seg i denne perioden. At jeg ikke burde vektlegge noe av det.

Vel, jeg må innrømme at jeg tenker endel på det. Jeg har også sagt at dersom han har kontakt på mer enn vennskapelig nivå med andre jenter - ja så er det slutt.

Nå er jeg gravid igjen - og vi gleder oss begge. Men hormonene mine løper litt løpsk innimellom og jeg er altså sår fortsatt for det som skjedde for 2 år siden.

Han har altså ikke vært utro i fysisk forstand. Hva mener andre (gutter f.eks)? Bør jeg ta dette opp igjen eller begrave det en gang for alle?

[Gjest Marie]

Hei

Hvorfor skulle du ta det opp igjen nå? Enten må du bstemme deg for å legge det bak deg og prøve og ikke tenke på det ELLER du kan fortsatte å "mase" om det - og risikere å skyve ham unna deg. Hva vil du egentlig oppnå med å fortsette å "mase"?

Hver gang disse tankene dukker opp, tving deg til å tenke på noe annet.

Det er ikke så uvanlig at man i løpet av et ekteskap blir forelsket i andre,- som regel går det over av seg selv. Du sier jo selv at dette skjedde mens dere hadde en dårlig periode. Og han var ikke fysisk utro.

Jeg er også plaget av sjalusi og vet hvordan du føler det. Selv skriver jeg dagbok for å få bort slike følelser. Det hjelper iallfall litt.

Jeg har lært at ved å mase på mannen min om ting i fortiden skyver jeg ham bare vekk fra meg. Det vil jeg ikke. Jeg VET jo at jeg lider av sjalusi og må jobbe med meg selv. Det må nok du også

Kos deg med mannen din! Lover du meg det?

Klem

[Line]

Huff, det der er slitsomt!

Vi har samme problemet her...bortsett fra at det er omvendt, det er samboeren min som TROR at jeg er forelska (noe jeg slett ikke er!), og nå, etter ÅTTE år, har han blitt fryktelig sjalu...jeg liker det slett ikke, synes på en måte det er mangel på tillit i forhold til meg...

Men..hvorfor skriver jeg dette...måtte bare få ut litt frustrasjon

Det jeg skulle si var at du må vise samboeren din tillit, han er over den perioden der nå, og så lenge den andre jenta ikke villa annet, så må du stole på det. Det er vel i grunnen den eneste måten å komme videre på...begrav gamle spøkelser og gjør det beste ut av tida som kommer!

Husk at du er veldig hormonell når du er gravid...da tar en ting så mye lettere innpå seg, og det er vanskeligere å se løsninger. Men når det er sagt...så er det veldig viktig at du forteller mannen din at du er redd for at dette skal gjenta seg, og la ham få vite nøyaktig hvordan du føler det. Snakk rolig, og prøv å forstå hans side av saken også...

Han har sikkert funnet ut at gresset ikke er grønnere på andre sida!

Lykke til videre, både med svangerskapet og i forholdet! Det ordner seg helt sikkert til det beste, bare dere ikke holder ting hemmelige for hverandre... og ikke minst om derer klarer å gi hverandre den rette tilliten!

Klem fra

http://www.geocities.com/linedol

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

en kommentar fra meg, selv om du helst ønsker gutte-kommentarer.

2-3 års sjalusi behøver ikke være unormalt. Når noe trenger dypt ned i ryggmargen på oss, tar det lang tid å bearbeide og parkere.

Kanskje det kan roe deg med det, selv om hormonene har koplet deg på den gamle historien igjen.

Videre synes jeg du skulle ta din mann på ordet når han sier at han var helt ute av seg i den perioden med forelskelse for 2 år siden. All erfaring tilsier at han snakker sant.

[Gjest melora]

selv om man er gift og elsker hverandre(eller om man ikke er gift og allikevel elsker hverandre..) Betyr jo ikke det at man aldri kan bli forelsket eller glad i andre! Jeg VET at man kan bli betatt og også forelsket i andre, selv om man er i et forhold. Det gjelder bare å være klar over hva man har. Har man det bra, blir man. Er man bundet, med barn feks,tar man raskt et valg: Har ansvar, velger å bli. Ikke ødelegg det fine dere har ved å anklage han for å falle for ei jente. det kan skje alle. Og han ble hos deg, gjorde han ikke?

Det er vel engang sånn at vi ikke kan ta kjærligheten for gitt.

Men det er mer i et forhold enn det. Heldigvis.