13 åringer som ikke godtar

[Gjest alle nick er tatt]

Har holdt på med en mann i mange år.Veldig opp og ned.Når det blir problemer,så kaster han oss vekk.Det kan være problemer som ikke har med oss å gjøre.På helt andre fronter.Han har ikke lett for å håndtere slike ting,og velger ofte den feige og mest lettvinte veien.Og i de situasjonene bryter han med meg.For i de periodene klarer han ikke å være i forhold.Plutselig bare sier han at han ikke elsker meg mer.Noe jeg ikke tror på.Imellom bruddene holder han veldig hyppig kontakt,det er som om han har meg litt på vent,til problemene hans er over.Han er ikke typen som forteller ting.Jeg får alltid vite det etter det er forsent.Litt av det ihvertfall.

Denne gangen derimot er det anderledes på en måte.

Jeg har sterke mistanker om at det er datteren på 13 år som er årsaken.Jeg tror at hun ikke aksepterer vårt forhold.Jeg har mine grunner til å tro det,som jeg ikke nevner her.Bla har moren lagt skylden på meg for bruddet mellom dem.Og jenten er er øyesteinen til faren,en yndling rett og slett.

Jeg forstår godt at han er i en vrien situasjon,hvis han nå måtte velge mellom meg og datteren.og at han har problemer med å si det til meg hvis så er tilfelle.

Da velger han å ta den lette utveien og si han ikke elsker meg mer.For som han sier selv:Barna går foran ALT.Barnas ord er lov.

Og det er klart at de gjør,men den der synes jeg er litt misforstått da.Et barn bør jo ikke kunne styre hvem som er venner eller partner for faren.Så sant den partneren ikke har gjort seg fortjent unåden hos barnet så klart.Og det har jeg ikke.

Vi har framdeles masse kontakt.Mye følelser.Han forteller meg ikke om sine til meg.Men jeg ser det er kjærlighet.Han slipper meg ikke.Jeg har sovet over mens sønnen har vært der. Men datteren holder han meg unna.Da hører jeg ikke en lyd fra ham,når hun er der.

Så mitt spørsmål er:hvordan i all verden kan jeg klare å få dette på rett kjøl?Bare vente til han har funnet ut av det selv?Han slipper meg ikke.

Jeg er ganske fortvilet over dette.

[skorpionfisken]

Han slipper deg ikke sier du. Men kan ikke du slippe ham da? Hva med å ta han på ordet og godta at han ikke elsker deg (selv om du vet at han gjør det). Så får du la han få den tida han trenger til å finne ut hva han egentlig vil.

Når han har funnet ut det, så vet du hvor du står i hans liv. Hvis han vil ha deg så kan jo du vurdere deretter om du egentlig vil ha ham.

[Gjest alle nick er tatt]

Han slipper deg ikke sier du. Men kan ikke du slippe ham da? Hva med å ta han på ordet og godta at han ikke elsker deg (selv om du vet at han gjør det). Så får du la han få den tida han trenger til å finne ut hva han egentlig vil.

Når han har funnet ut det, så vet du hvor du står i hans liv. Hvis han vil ha deg så kan jo du vurdere deretter om du egentlig vil ha ham.

Jo,jeg er helt enig med deg,i det du sier.

Men jeg klarer ikke å avvise ham når han tar kontakt.Jeg har altfor mye følelser for ham til det.

Så der står vi da.Like dum begge to.Ingen av oss slipper hverandre.

Og da mener jeg det blir litt for dumt,da er det bedre å ordne opp og heller innse ett og annet.

[Chloe]

Du sier han kaster "oss" av sted? Har du barn?

Enda en grunn til å få livet ditt på rett kjøl uten å være avhengig av en mann!

Skorpionfisken gir deg et råd, som du protesterer på. Hvordan råd vil du ha?

Du har blitt behandlet dårlig av denne mannen i årevis og nå skylder han på datteren. Hvor mange slag i trynet mener du at du fortjener? Hvor mange er han verdt? Livet er kort, min venn. Ikke kast bort kjærligheta di på noe ødeleggende!

Ved å henge på dette, gir du deg selv aldri sjansen til ekte, god kjærlighet.

Jeg mener ikke å være så kort og bombastisk. Men av og til er svaret så enkelt. Og så vanskelig.

Lykke til!

Vennlig hilsen

[Gjest alle nick er tatt]

Du sier han kaster "oss" av sted? Har du barn?

Enda en grunn til å få livet ditt på rett kjøl uten å være avhengig av en mann!

Skorpionfisken gir deg et råd, som du protesterer på. Hvordan råd vil du ha?

Du har blitt behandlet dårlig av denne mannen i årevis og nå skylder han på datteren. Hvor mange slag i trynet mener du at du fortjener? Hvor mange er han verdt? Livet er kort, min venn. Ikke kast bort kjærligheta di på noe ødeleggende!

Ved å henge på dette, gir du deg selv aldri sjansen til ekte, god kjærlighet.

Jeg mener ikke å være så kort og bombastisk. Men av og til er svaret så enkelt. Og så vanskelig.

Lykke til!

Vennlig hilsen

Det var ikke min mening å protestere på rådet jeg fikk.

Jeg tar imot alle råd med takk så klart.

Med å si oss,mente jeg meg og ham.

Og jeg vet at dere begge har rett i det dere sier.Jeg har virkelig forsøkt.

Men har ikke klart det.Derfor har jeg sluttet å kjempe imot,og vil heller se om det finnes andre løsninger.Som å ordne opp.

Jeg står i skikkelig stampe her,vet at det kan virke litt svakt sett utenifra.

Men sterke følelser er kraftig kost å kjempe imot.

Takk for svarene deres,de er nok det som er det mest fornuftige å gjøre.

[Chloe]

Det var ikke min mening å protestere på rådet jeg fikk.

Jeg tar imot alle råd med takk så klart.

Med å si oss,mente jeg meg og ham.

Og jeg vet at dere begge har rett i det dere sier.Jeg har virkelig forsøkt.

Men har ikke klart det.Derfor har jeg sluttet å kjempe imot,og vil heller se om det finnes andre løsninger.Som å ordne opp.

Jeg står i skikkelig stampe her,vet at det kan virke litt svakt sett utenifra.

Men sterke følelser er kraftig kost å kjempe imot.

Takk for svarene deres,de er nok det som er det mest fornuftige å gjøre.

Hei igjen!

Jeg synes overhodet ikke du er svak! Det er, som du sier, vanskelig å stå imot følelser. *s*

Jeg ønsket deg alt godt med mitt første innlegg.

Det er bare det at jeg ser det samme skje med flere av mine venninner. Litt forskjellig setting, men allikevel..

En ting har jeg lært. Og det er at disse jentene ikke vil høre på rådene de ber om. Og det er synd, for vi som ikke er følelsesmessig involvert ser ofte saken klarere.

Hvilken løsning ser du på dette, da? Hvilke alternativer har du?

Vennlig hilsen