Separasjon

[Bitten]

Min mann gjennom 4,5 år har funnet seg en 18 år gammel kjærest. Han er 29 år. Han går fra meg og 3 barn og lar meg beholde alt av innbo. Jeg begynner å lure på om han er gal? Hva er det som får folk til å gjøre sånt. Trudde vi hadde et lykkelig ekteskap. Han forelsket seg i jula og på nyåret ba han om separasjon.Hva vil dere som har peiling på sånt anbefale meg å gjøre? Jeg er i sjokk og helt handlingslammet. Den nye kjæresten er skoleelev og bor hos foreldrene. Jeg vet at min mann ikke har penger til å starte nytt bo og at han må betale bidrag til meg. Det ser ikke ut til å bekymre han. Håper på svar.

[Gjest Nordmann]

Han vil hundre prosent komme krypende tilbake. Jeg har sett det før i nær vennekrets. Han var lærer, noe eldre enn din mann. Så falt han for en 20-åring som forlangte at han flytta fra kona og deres to barn, noe han gjorde.

En svært opprivende skilsmisse fulgt som slet dem alle ut - også ungene.

Etter hvert roet tingene seg ned, han hadde flytta med den nye dama. Og kona fant seg langt om lenge i situasjonen og treff også en ny kar.

Da hadde 20-åringen gått lei x-mannen, kastet han på dør og han prøvde å komme tilbake til x-kona som ikke ville mer.

I dag er hun lykkelig gift på nytt, mens han sliter psykisk alene i sin leilighet.

Din mann er garantert smigret over interessen fra en 18-åring, som sikkert gir han god sex og oppmerksomhet. Men ganske så snart kommer hverdagen tilbake. Da er han på døra di igjen.

Tro du meg.

[Bitten]

Han vil hundre prosent komme krypende tilbake. Jeg har sett det før i nær vennekrets. Han var lærer, noe eldre enn din mann. Så falt han for en 20-åring som forlangte at han flytta fra kona og deres to barn, noe han gjorde.

En svært opprivende skilsmisse fulgt som slet dem alle ut - også ungene.

Etter hvert roet tingene seg ned, han hadde flytta med den nye dama. Og kona fant seg langt om lenge i situasjonen og treff også en ny kar.

Da hadde 20-åringen gått lei x-mannen, kastet han på dør og han prøvde å komme tilbake til x-kona som ikke ville mer.

I dag er hun lykkelig gift på nytt, mens han sliter psykisk alene i sin leilighet.

Din mann er garantert smigret over interessen fra en 18-åring, som sikkert gir han god sex og oppmerksomhet. Men ganske så snart kommer hverdagen tilbake. Da er han på døra di igjen.

Tro du meg.

Tusen hjertelig takk takk for dine ord. Dem var så kjærkommen at jeg sitter her å gråter for meg selv. Jeg håper selvfølgelig at alt ordner seg her hjemme, men i mellomtida trenger jeg litt trøst og oppmuntring. Takk enda en gang.

Så lenge det er liv er det håp, er det ikke det som sies?

[Gjest kalashnikov]

Ser at du fryder deg litt over at han ikke har sterk nok økonomi.....

Penger SKAL ikke være noen hindring for at mennesker skal få oppleve kjærlighet, de som mener det. gir jeg ikke mye for!

[Bitten]

Ser at du fryder deg litt over at han ikke har sterk nok økonomi.....

Penger SKAL ikke være noen hindring for at mennesker skal få oppleve kjærlighet, de som mener det. gir jeg ikke mye for!

Fryder meg ikke..... Kan ikke skjønne meningen med ditt svar.

Er bare meget bekymret for hvordan han skal klare seg. Husk at han skal ha barna hos seg annen hver helg. Ikke har han egen leilighet heller. Hvordan kan jeg fryde meg over det? Tror ikke du har lest hele innlegget mitt. Jeg ville dele boet med han, men han ville ikke ha noe. Han er snill og grei når vi snakker sammen og sier at han er glad i meg. Men han sier også at han ikke er sikker på hva han egentlig gjør.Jeg er bekymret for oss alle. Så ikke vær ekkel.

[Gjest Hilke]

Han vil hundre prosent komme krypende tilbake. Jeg har sett det før i nær vennekrets. Han var lærer, noe eldre enn din mann. Så falt han for en 20-åring som forlangte at han flytta fra kona og deres to barn, noe han gjorde.

En svært opprivende skilsmisse fulgt som slet dem alle ut - også ungene.

Etter hvert roet tingene seg ned, han hadde flytta med den nye dama. Og kona fant seg langt om lenge i situasjonen og treff også en ny kar.

Da hadde 20-åringen gått lei x-mannen, kastet han på dør og han prøvde å komme tilbake til x-kona som ikke ville mer.

I dag er hun lykkelig gift på nytt, mens han sliter psykisk alene i sin leilighet.

Din mann er garantert smigret over interessen fra en 18-åring, som sikkert gir han god sex og oppmerksomhet. Men ganske så snart kommer hverdagen tilbake. Da er han på døra di igjen.

Tro du meg.

Hva slags "god sex" kan en 18-åring gi en voksen mann? Man er jo ikke engang seksuelt kjønnsmoden før man er 20. (har jeg iallfall "alltid" lest..")

Jeg ville iallfall ikke hatt tilbake mannen min om han hadde gjort noe slikt mot meg! Uansett hvor bevisstløs han var i gjerningsøyeblikket. Tenk å svikte sine barn på denne måten - pga en stakkars forelskelse!! Fyren er ikke særlig moden.

Om Bitten vil ta ham tilbake er naturligvis hennes sak. Håper iallfall hun sørger for å komme seg ut av dette med selvrespekten i behold!

[Gjest sverre]

Hva slags "god sex" kan en 18-åring gi en voksen mann? Man er jo ikke engang seksuelt kjønnsmoden før man er 20. (har jeg iallfall "alltid" lest..")

Jeg ville iallfall ikke hatt tilbake mannen min om han hadde gjort noe slikt mot meg! Uansett hvor bevisstløs han var i gjerningsøyeblikket. Tenk å svikte sine barn på denne måten - pga en stakkars forelskelse!! Fyren er ikke særlig moden.

Om Bitten vil ta ham tilbake er naturligvis hennes sak. Håper iallfall hun sørger for å komme seg ut av dette med selvrespekten i behold!

Du får bremse litt nå...

Man trenger da for f...n ikke å "svikte" sine barn fordi om man vil bryte ut av et forhold?

Jeg syns fyren er ærlig jeg, som tar konsekvensen av følelsene sine, i stedet for å ha denne nye dama "på si"!

At folk ikke er seksuelt kjønnsmodne før de er tjue, er nok en oppfatning du bør reversere litt. De har sikkert begge to mye å tilføre hverandre seksuelt, desuten!

[Gjest Hilke]

Du får bremse litt nå...

Man trenger da for f...n ikke å "svikte" sine barn fordi om man vil bryte ut av et forhold?

Jeg syns fyren er ærlig jeg, som tar konsekvensen av følelsene sine, i stedet for å ha denne nye dama "på si"!

At folk ikke er seksuelt kjønnsmodne før de er tjue, er nok en oppfatning du bør reversere litt. De har sikkert begge to mye å tilføre hverandre seksuelt, desuten!

Jeg mener det jeg mener jeg.

Herregud, fyren ble forelsket i denne 18-åringen I JULA så jeg synes han er i overkant ivrig med å innlede et nytt forhold til henne - som er skoleelev og bor hjemme hos sine foreldre.

Det er IKKE normalt å dra fra kone og tre barn pga en forelskelse som oppstod for en snau måned siden. Det skjønner antagelig du også.

Greit nok at han fortalte kona si om det, men jeg synes nå ikke det gjør han til en helt akkurat..

[Gjest Marie]

Du får bremse litt nå...

Man trenger da for f...n ikke å "svikte" sine barn fordi om man vil bryte ut av et forhold?

Jeg syns fyren er ærlig jeg, som tar konsekvensen av følelsene sine, i stedet for å ha denne nye dama "på si"!

At folk ikke er seksuelt kjønnsmodne før de er tjue, er nok en oppfatning du bør reversere litt. De har sikkert begge to mye å tilføre hverandre seksuelt, desuten!

sex sex sex...er det alt?

[Gjest sverre]

sex sex sex...er det alt?

Det var Hilke som fokuserte så sterkt på det seksuelle i forholdet, jeg for min del syns at et forhold balanserer best når flere ting enn god sex er tilstede.

[Gjest sverre]

Jeg mener det jeg mener jeg.

Herregud, fyren ble forelsket i denne 18-åringen I JULA så jeg synes han er i overkant ivrig med å innlede et nytt forhold til henne - som er skoleelev og bor hjemme hos sine foreldre.

Det er IKKE normalt å dra fra kone og tre barn pga en forelskelse som oppstod for en snau måned siden. Det skjønner antagelig du også.

Greit nok at han fortalte kona si om det, men jeg synes nå ikke det gjør han til en helt akkurat..

Det som provoserte meg mest ved ditt innlegg var din konklusjon om at han "sviktet" sine barn, hvor henter du en slik teori fra?

[Gjest Hilke]

Det som provoserte meg mest ved ditt innlegg var din konklusjon om at han "sviktet" sine barn, hvor henter du en slik teori fra?

Jeg mener man svikter sine barn når man gir etter for en forelskelse som er 1 mnd gammel - og forlater familien. Hadde det vart i flere måneder og år kunne jeg forstått det, men etter så kort tid... Man har ikke kjempet for ekteskapet når man gir opp etter EN måned!! Han sier jo selv at han ikke vet hva han driver med.

Forøvrig mener jeg at barn heller ikke er tjent med foreldre som krangler og ikke elsker hverandre. Men uansett; EN måneds forelskelse er ikke nok grunnlag for en far til å dra fra barna sine...

synes fortsatt

[Gjest Nilsen]

Jeg mener man svikter sine barn når man gir etter for en forelskelse som er 1 mnd gammel - og forlater familien. Hadde det vart i flere måneder og år kunne jeg forstått det, men etter så kort tid... Man har ikke kjempet for ekteskapet når man gir opp etter EN måned!! Han sier jo selv at han ikke vet hva han driver med.

Forøvrig mener jeg at barn heller ikke er tjent med foreldre som krangler og ikke elsker hverandre. Men uansett; EN måneds forelskelse er ikke nok grunnlag for en far til å dra fra barna sine...

synes fortsatt

Hvordan "kjemper" man for et ekteskap hvor kjærligheten, gløden og tenningen er borte?

Det er ikke sikkert folk tretter og krangler for det, så hvis de ikke gjør det, så skal de altså fortsette?

Er litt lei av påstandene om at "man gir opp for lett" osv, en samlivbrudd er en tøffere handling enn de som bare suser videre, lar meg på ingen måte imponere av disse folkene!

[Gjest Hilke]

Hvordan "kjemper" man for et ekteskap hvor kjærligheten, gløden og tenningen er borte?

Det er ikke sikkert folk tretter og krangler for det, så hvis de ikke gjør det, så skal de altså fortsette?

Er litt lei av påstandene om at "man gir opp for lett" osv, en samlivbrudd er en tøffere handling enn de som bare suser videre, lar meg på ingen måte imponere av disse folkene!

Noen ganger nytter det ikke selv om man kjemper, men det vet man ikke etter EN måned var poenget mitt. Kvinnen som skrev innlegget trodde alt var i orden i ekteskapet, hun..

Man må faktisk tenke seg litt bedre om før man forlater tre barn til fordel for en 18-åring som man har kjent i en snau måned.

[Gjest been there too!]

Kjære Bitten.

Jeg har selv vært i din situasjon, som den som ble en gift manns elskerinne. Jeg var stormforelsket, og det var han også, men etter bare tre uker, fant han ut at "borte bra, hjemme best."

Jeg kjenner også til en jente, som hadde vært sammen med en mann i flere år, de har vært til IVF-behandling for å få barn, og når hun endelig nedkom, tok han pikkpakket sitt, og dro sin kos. Han har ikke kommet hjem igjen, og nå har det gått et halvt år. han forelsket seg i en kollega.

Men all erfaring tilsier at når mannen kommer ned på jorden, og det burde din mann gjøre rimelig fort, så kommer han krypende hjem. En så ung jente, som i tillegg bor hjemme hos foreldrene sine, har neppe mye å tilby.

Jeg skjønner hvor jævlig vondt du har det, og kan desverre ikke trøste deg med annet enn at tiden jobber for deg.

Kjærlighetssorg, og følelsen av å bli sviktet er det aller aller værste et menneske kan gå igjennom.

Men vil du virkelig ha han tilbake? Hvis han kommer hjem, er det jo mulighet for at han gjør det samme neste gang en ung pus kommer svinsende.

Min mann er ute på byen ofte, hver eneste helg. Jeg later som jeg ikke bryr meg om det, men jeg vet han er utro til tider. Han innrømmer det ikke, så det er bare noe jeg regner med. En gift mann på byen hver helg, hallo, det er noe der.

Men nå har jeg lært at livet er en rekke skuffelser, og siden min mann er værdens snilleste og skjønneste når han er hjemme, så sier jeg lite til at han flyr ute.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Forelskelse gjør blind, sies det. Det høres ut til at din mann har både forelsket seg i 18 åringen, og kanskje også i sin egen forelskelse? Under slike omstendigheter våger jeg å si at folk går litt på siden av seg selv. Det er vel derfor du ikke helt kjenner han igjen heller.

Hva gjør så du?

Mange i din situasjon vil nok si:_ bare vent så kommer han krypende tilbake.

Bare du kan avgjøre om du vil ta imot han da.

I mellomtiden sitter du med et stort ansvar og mange valg, alene, spesielt overfor barna.

Hvis han fortsatt fastsholder ønske om separasjon, kan du bruke meklingen, som dere må gjennom, til å snakke ut med mannen din om saken. Da er det en nøytral meklingsperson til stede.

Så må du vurdere om den siden du nå har sett av mannen din har ført deg vekk fra han?

[Gjest Hedda]

Kjære Bitten.

Jeg har selv vært i din situasjon, som den som ble en gift manns elskerinne. Jeg var stormforelsket, og det var han også, men etter bare tre uker, fant han ut at "borte bra, hjemme best."

Jeg kjenner også til en jente, som hadde vært sammen med en mann i flere år, de har vært til IVF-behandling for å få barn, og når hun endelig nedkom, tok han pikkpakket sitt, og dro sin kos. Han har ikke kommet hjem igjen, og nå har det gått et halvt år. han forelsket seg i en kollega.

Men all erfaring tilsier at når mannen kommer ned på jorden, og det burde din mann gjøre rimelig fort, så kommer han krypende hjem. En så ung jente, som i tillegg bor hjemme hos foreldrene sine, har neppe mye å tilby.

Jeg skjønner hvor jævlig vondt du har det, og kan desverre ikke trøste deg med annet enn at tiden jobber for deg.

Kjærlighetssorg, og følelsen av å bli sviktet er det aller aller værste et menneske kan gå igjennom.

Men vil du virkelig ha han tilbake? Hvis han kommer hjem, er det jo mulighet for at han gjør det samme neste gang en ung pus kommer svinsende.

Min mann er ute på byen ofte, hver eneste helg. Jeg later som jeg ikke bryr meg om det, men jeg vet han er utro til tider. Han innrømmer det ikke, så det er bare noe jeg regner med. En gift mann på byen hver helg, hallo, det er noe der.

Men nå har jeg lært at livet er en rekke skuffelser, og siden min mann er værdens snilleste og skjønneste når han er hjemme, så sier jeg lite til at han flyr ute.

Pytt pytt at mannen din er utro, han er jo så snill når han er hjemme..!?

Jeg skjønner meg snart ikke på mennesker lenger.

[Bitten]

Hei!

Forelskelse gjør blind, sies det. Det høres ut til at din mann har både forelsket seg i 18 åringen, og kanskje også i sin egen forelskelse? Under slike omstendigheter våger jeg å si at folk går litt på siden av seg selv. Det er vel derfor du ikke helt kjenner han igjen heller.

Hva gjør så du?

Mange i din situasjon vil nok si:_ bare vent så kommer han krypende tilbake.

Bare du kan avgjøre om du vil ta imot han da.

I mellomtiden sitter du med et stort ansvar og mange valg, alene, spesielt overfor barna.

Hvis han fortsatt fastsholder ønske om separasjon, kan du bruke meklingen, som dere må gjennom, til å snakke ut med mannen din om saken. Da er det en nøytral meklingsperson til stede.

Så må du vurdere om den siden du nå har sett av mannen din har ført deg vekk fra han?

Takker så mye for svaret ditt. Vi får si at tiden får vise hva som skjer. Akkurat nu ville jeg tatt imot han med åpne armer, men ting kan være forandret om noen uker eller måneder. Vi skal til mekling om litt over 2 uker. Men der skal det bare snakkes om barna. Han hadde ingen ønske om ekteskapsrådgivning og det såret meg mye. Han ser så bestemt ut at jeg tror nok det går mot skillsmisse. Heldigvis skal separasjonstida også være en tenketid. Det eneste jeg kan gjøre er å være sterk og det skal jeg.Sjalusien er også ille, men den takler jeg vel bedre etter en tid. Takk enda engang for svaret ditt.

[Bitten]

Kjære Bitten.

Jeg har selv vært i din situasjon, som den som ble en gift manns elskerinne. Jeg var stormforelsket, og det var han også, men etter bare tre uker, fant han ut at "borte bra, hjemme best."

Jeg kjenner også til en jente, som hadde vært sammen med en mann i flere år, de har vært til IVF-behandling for å få barn, og når hun endelig nedkom, tok han pikkpakket sitt, og dro sin kos. Han har ikke kommet hjem igjen, og nå har det gått et halvt år. han forelsket seg i en kollega.

Men all erfaring tilsier at når mannen kommer ned på jorden, og det burde din mann gjøre rimelig fort, så kommer han krypende hjem. En så ung jente, som i tillegg bor hjemme hos foreldrene sine, har neppe mye å tilby.

Jeg skjønner hvor jævlig vondt du har det, og kan desverre ikke trøste deg med annet enn at tiden jobber for deg.

Kjærlighetssorg, og følelsen av å bli sviktet er det aller aller værste et menneske kan gå igjennom.

Men vil du virkelig ha han tilbake? Hvis han kommer hjem, er det jo mulighet for at han gjør det samme neste gang en ung pus kommer svinsende.

Min mann er ute på byen ofte, hver eneste helg. Jeg later som jeg ikke bryr meg om det, men jeg vet han er utro til tider. Han innrømmer det ikke, så det er bare noe jeg regner med. En gift mann på byen hver helg, hallo, det er noe der.

Men nå har jeg lært at livet er en rekke skuffelser, og siden min mann er værdens snilleste og skjønneste når han er hjemme, så sier jeg lite til at han flyr ute.

Det er så godt å høre at ukjente folk bryr seg. Jeg vet at man kan finne seg i mye fra ektefellen hvis man bare elsker personen høyt nok. Og jeg har alltid elsket mannen min høyt, og inntil for 1 uke side sa han det samme til meg. Er det rart jeg er forvirret? Takk for at du bryr deg.

[Gjest anonym her]

Hei! Dette er høres jo helt tulleruskt ut. Man kan vel trygt si at du neppe har noen moden mann. Noen har snakker om at sex er grunnen, og det er klart at en 18 åring kan fort både ha mer nysgjerrighet og overskudd enn en med små barn. Men jeg tror som sagt det skal en veldig umoden mann til for at noe slikt skal skje.

Samtidig er jeg enig med noen andre her, at det faktisk virker redeligere å ta konsekvensene av sine handlinger enn bare å velge utroskap. På den annen side ser det jo ut som om mannen din ønsker å flykte bort fra voksenliv med dets forpliktelser for å oppleve en nye ungdom.

Hvis du ønsker å ha han tilbake tror jeg kanskje bare du må spille sterk og glad og attraktiv. Kanskje gi han "lov" til det han holder på med, og si at tja det kan kanskje være en ide, da det er sider av deg du heller ikke har fått levd ut sammen med han som du nå kan utforske i ro og mak. Og det ble jo litt kjedelig på slutten for dere... bla bla Men detter er jo nesten en umenneskelig rolle å forvente at noen skal klare å spille under et slikt sjokk, og jeg vet ikke om det virker heller. Men det er vel dette overraskelsesmomentet som kommer inn. Ikke gi han det han vil ha, tårer og at alt er opp til han, pluss at du viser at du har sider som han ikke kjente og blir dermed mer spennende ikke sant?

Om han kommer tilbake får du vurdere nøye om du tror dette bare kan ha vært et misstak. Eller har du følt at han har hatt lange øyne etter noen før? Isåfall får du jo vurdere om du orker at det kan skje igjen.

Dette var bare noen tanker fra meg.

Lykke til for deg uansett hva som skjer!