Separasjon

[Bitten]

Hei! Dette er høres jo helt tulleruskt ut. Man kan vel trygt si at du neppe har noen moden mann. Noen har snakker om at sex er grunnen, og det er klart at en 18 åring kan fort både ha mer nysgjerrighet og overskudd enn en med små barn. Men jeg tror som sagt det skal en veldig umoden mann til for at noe slikt skal skje.

Samtidig er jeg enig med noen andre her, at det faktisk virker redeligere å ta konsekvensene av sine handlinger enn bare å velge utroskap. På den annen side ser det jo ut som om mannen din ønsker å flykte bort fra voksenliv med dets forpliktelser for å oppleve en nye ungdom.

Hvis du ønsker å ha han tilbake tror jeg kanskje bare du må spille sterk og glad og attraktiv. Kanskje gi han "lov" til det han holder på med, og si at tja det kan kanskje være en ide, da det er sider av deg du heller ikke har fått levd ut sammen med han som du nå kan utforske i ro og mak. Og det ble jo litt kjedelig på slutten for dere... bla bla Men detter er jo nesten en umenneskelig rolle å forvente at noen skal klare å spille under et slikt sjokk, og jeg vet ikke om det virker heller. Men det er vel dette overraskelsesmomentet som kommer inn. Ikke gi han det han vil ha, tårer og at alt er opp til han, pluss at du viser at du har sider som han ikke kjente og blir dermed mer spennende ikke sant?

Om han kommer tilbake får du vurdere nøye om du tror dette bare kan ha vært et misstak. Eller har du følt at han har hatt lange øyne etter noen før? Isåfall får du jo vurdere om du orker at det kan skje igjen.

Dette var bare noen tanker fra meg.

Lykke til for deg uansett hva som skjer!

Takk for svaret. Det var mye fornuftig i det du sa. Jeg er desperat så jeg prøver alt.

Tårer skal det bli slutt på nå, det har ikke hjulpet uansett. Skal også prøve å gjøre meg mer attraktiv og begynne å gå litt mer ut "på livet". Ikke at jeg blir noe festløve, men mer ute blant folk. Har ikke hatt tid til det pga jobben, har vært hovedforsørger i 7 år og overskuddet til festligheter har heller vært labert. Takk for rådet, det er verdt et forsøk.

[Gjest Lex Lea]

Kjære Bitten.

Jeg har selv vært i din situasjon, som den som ble en gift manns elskerinne. Jeg var stormforelsket, og det var han også, men etter bare tre uker, fant han ut at "borte bra, hjemme best."

Jeg kjenner også til en jente, som hadde vært sammen med en mann i flere år, de har vært til IVF-behandling for å få barn, og når hun endelig nedkom, tok han pikkpakket sitt, og dro sin kos. Han har ikke kommet hjem igjen, og nå har det gått et halvt år. han forelsket seg i en kollega.

Men all erfaring tilsier at når mannen kommer ned på jorden, og det burde din mann gjøre rimelig fort, så kommer han krypende hjem. En så ung jente, som i tillegg bor hjemme hos foreldrene sine, har neppe mye å tilby.

Jeg skjønner hvor jævlig vondt du har det, og kan desverre ikke trøste deg med annet enn at tiden jobber for deg.

Kjærlighetssorg, og følelsen av å bli sviktet er det aller aller værste et menneske kan gå igjennom.

Men vil du virkelig ha han tilbake? Hvis han kommer hjem, er det jo mulighet for at han gjør det samme neste gang en ung pus kommer svinsende.

Min mann er ute på byen ofte, hver eneste helg. Jeg later som jeg ikke bryr meg om det, men jeg vet han er utro til tider. Han innrømmer det ikke, så det er bare noe jeg regner med. En gift mann på byen hver helg, hallo, det er noe der.

Men nå har jeg lært at livet er en rekke skuffelser, og siden min mann er værdens snilleste og skjønneste når han er hjemme, så sier jeg lite til at han flyr ute.

Unnskyld at jeg blander meg inn her, men sier du at du godtar at 1)mannen din er på byen HVER helg? og 2) at han sannsynligvis er utro ofte??

Kjære deg - ta kjempekraftig sats og spark mannfolkkreket ut! Ikke nøy deg med smuler av et samliv! Du er verdt mer enn det!

[Gjest jent77]

Tusen hjertelig takk takk for dine ord. Dem var så kjærkommen at jeg sitter her å gråter for meg selv. Jeg håper selvfølgelig at alt ordner seg her hjemme, men i mellomtida trenger jeg litt trøst og oppmuntring. Takk enda en gang.

Så lenge det er liv er det håp, er det ikke det som sies?

Jeg ble nesten på gråten av å lese hva som hadde skjedd deg. Ville bare med dette vise at jeg bryr meg, selv om jeg ikke aner hvem du er. Det er helt utrolig fryktelig det som har skjedd, håper det ordner seg for deg. Du virker som en voksen og reflektert jente, så jeg er sikker på at du klarer deg bra, uansett hvordan det blir.

Hilsen en som tenker på deg i denne tiden!

[rebeccahelen]

Tusen hjertelig takk takk for dine ord. Dem var så kjærkommen at jeg sitter her å gråter for meg selv. Jeg håper selvfølgelig at alt ordner seg her hjemme, men i mellomtida trenger jeg litt trøst og oppmuntring. Takk enda en gang.

Så lenge det er liv er det håp, er det ikke det som sies?

Kjære Bitten,

Det hele høres helt vilt ut spør du meg...

Han høres ut som om han er i en slags krise før de 30?

Kanskje han har fått panikk og innsett at han er voksen og prøver å rømme tilbake til ungdommen sin ved å forelske seg i en 18 åring?

Det hele høres for sprøtt til å være sant. En 18 åring må jo nødvendigvis være lys-år i avstand til en 29 år gammel mann mentalt sett?

Jeg tenker da ikke på at hun nødvendigvis ikke er skarp, men på alle de tingene man endrer syn på oppover 20-årene. Måten man ser på livet på, og måten man lever livet på! Og ikke minst når mann har stiftet bo og familie med barn. Han må jo bare innse at det ikke vil fungere med en 18 åring i daglig livet...?

Og stakkars deg...hvis han kommer tilbake, ja da blir nok ikke hverdagen enkel etter dette. Det skal mye pågangsmot til for å kunne svelge en slik "kamel".

Uansett hva som skjer så vil du vokse deg sterk på alt dette.

Lykke til, og jeg håper din mann innser det store feilgrep han er iferd med å begå!

[Bitten]

Jeg ble nesten på gråten av å lese hva som hadde skjedd deg. Ville bare med dette vise at jeg bryr meg, selv om jeg ikke aner hvem du er. Det er helt utrolig fryktelig det som har skjedd, håper det ordner seg for deg. Du virker som en voksen og reflektert jente, så jeg er sikker på at du klarer deg bra, uansett hvordan det blir.

Hilsen en som tenker på deg i denne tiden!

Takk for omtanken, du ukjente person. Jeg gråter mye for tida, men jeg vet at etter som ukene og månedene går så vil det bli lettere. Minstemann har det fryktelig ille, savner pappa og spør etter han hele tida. Pappa hadde lovt å ringe sist helg, men gjorde ikke det og gutten sov på sofaen i tilfelle pappa ringte og han skulle høre telefonen. Det var helt fryktelig. Takk enda en gang for omtanken.

[Bitten]

Kjære Bitten,

Det hele høres helt vilt ut spør du meg...

Han høres ut som om han er i en slags krise før de 30?

Kanskje han har fått panikk og innsett at han er voksen og prøver å rømme tilbake til ungdommen sin ved å forelske seg i en 18 åring?

Det hele høres for sprøtt til å være sant. En 18 åring må jo nødvendigvis være lys-år i avstand til en 29 år gammel mann mentalt sett?

Jeg tenker da ikke på at hun nødvendigvis ikke er skarp, men på alle de tingene man endrer syn på oppover 20-årene. Måten man ser på livet på, og måten man lever livet på! Og ikke minst når mann har stiftet bo og familie med barn. Han må jo bare innse at det ikke vil fungere med en 18 åring i daglig livet...?

Og stakkars deg...hvis han kommer tilbake, ja da blir nok ikke hverdagen enkel etter dette. Det skal mye pågangsmot til for å kunne svelge en slik "kamel".

Uansett hva som skjer så vil du vokse deg sterk på alt dette.

Lykke til, og jeg håper din mann innser det store feilgrep han er iferd med å begå!

Takk, kjære deg for ordene. Allerede nu vet jeg ikke om jeg ville tatt imot han. For mye har skjedd, kanskje han har vist sitt sanne jeg. Han ville ikke til ekteskapsrådgiver heller, noe jeg ville. Han gjorde noe fryktelig mot barna sist helg. Du kan lese om det til svar til "jent77". Jeg hadde aldri trodd han kunne finne på noe sånt, altså skuffe barna. Jeg er voksen og kan takle, men barna.... Man vet aldri helt sikkert hva dem tenker. Takk for omtanken, jeg er så takknemlig for alle svar. I dag fikk jeg en tekstmelding fra en kusine som varmet. Hun sendte bilde av en engel som skulle passe på meg. Den var utrolig fin. Takk igjen.

[Gjest AINA32]

Takk for omtanken, du ukjente person. Jeg gråter mye for tida, men jeg vet at etter som ukene og månedene går så vil det bli lettere. Minstemann har det fryktelig ille, savner pappa og spør etter han hele tida. Pappa hadde lovt å ringe sist helg, men gjorde ikke det og gutten sov på sofaen i tilfelle pappa ringte og han skulle høre telefonen. Det var helt fryktelig. Takk enda en gang for omtanken.

heisann,,,har et stort problem jeg tror jeg trenger hjelp til.jeg er gift,trodde jeg var lykkelig gift.for et år siden så gikk alt på tverra i forholdet,han fant ut at han hadde fått føleleser for ei annen dame.hun var enslig mor med økonomiske og psykiske problemer.Hun viste at min mann var gift og hadde barn,men allikevel så ville hun fortsette og ha kontakt med han.Jeg lurer virkelig på om hun så han som en økonomisk sikkerhet???i familien vår er det nemlig jeg som er hovedforsørger så han har ingen økonomi han styre...Han pinte meg i 4 uker,han nektet og kutte henne ut og samtidig nektet han og flytte ut.Det endte med en forsoning mellom oss,jeg var jo tross alt glad i han.Problemet er at jeg klarer ikke og glemme det han gjorde mot meg,han ville jo forlate meg sa han flere ganger....Da han liksom kom til fornuft så sa han at han bare hadde 'kødda'eller sagt det i ren irritasjon for og skremme meg..Jeg syns ikke det er noe og skøye med,det er alvorlig det han gjorde mot meg..og nå forlanger han at jeg skal glemme alt!!Han såret meg og ødela ryktet mitt for alle syntes så synd i han for at han hadde ei troll kjerring..trollkjerring uttrykket kom fra familien hans,de ville vel beskytte han mot dårlig rykte som dårlig ektemann og far!?? Etter alle problemene i samlivet vårt så søkte jeg trøst på nettet,traff mange menn på nettet for og trøste meg selv...fant jeg trøst?nei,fant meg bare en som jeg ble litt for engasjert i.Han har trollbundet meg og jeg har sååå lyst til og si til min mann at nå er det jeg som har blitt glad i en annen,,,som en hevn!!!Men jeg må nok innrømme en ting,jeg er nok glad i min mann selvom han har påført meg masse bitterhet!!Noen som har vært i samme situasjon som meg?????