Blir det noengang bedre..?

[Gjest vil ikke det skal være over...]

Jeg lurer på om det er noen der ute som har hatt (lengre) problemer med sexlivet i forholdet og faktisk kommet over det? Fått til å "komme igang igjen"?

Jeg og samboeren sliter en del (har vært sammen i 7 år), og jeg lurer bare på om det er noen som faktisk har klart det. Inne i foraet her virker det som at løsningen er å "komme seg videre".

Er det ingen som har gode erfaringer uten å bryte forholdet og finne en ny partner?

Vi vil ikke gå i fra hverandre. Vi vil være sammen og ha det bra...

[Gjest vi har klart det!!!!]

Vi har faktisk klart det!

Nå vet ikke jeg bakgrunnen deres, men hos oss gikk det på dårlig kommunikasjon (det er vel ikke noe nytt når det gjelder forhold...?)

Jeg ville gjerne ha barn for flere år siden, men han var ikke så villig. Jeg har ikke mast så veldig, for jeg ble bare såret når temaet kom opp. Jeg ir han litt tid, tenkte jeg, men svaret endret seg ikke med tiden.. Dermed ble det til at jeg unngikk temaet.

Jeg lot han ta initiativ til sex for at han ikke skulle tro jeg ville gjøre det kun for barneproduksjonens skyld. Det kunne gå flere mnd mellom hver gang.

Men så løsnet det plutselig. Vi begynte å snakke om det. Han syntes jeg tok lite initiativ og syntes vi gjorde det alt for sjelden. Jeg konfronterte han med mine tanker vedr barn. Så fortalte han at han godt kunne tenke seg barn og hadde hatt lyst på det lenge. Han trodde ikke jeg var så ivirg lenger...Men det var jo fordi jeg ikke ville mase. Så hver for oss har vi gått og hatt lyst på barn uten å fortelle hverandre om det.

Vel, det var min historie. Mulig din bakgrunn for problemet er annerledes. Men uansett er kommunikasjon et stikkord i alle forhold, tror jeg.

Lykke til!!

[Gjest vil ikke det skal være over...]

Vi har faktisk klart det!

Nå vet ikke jeg bakgrunnen deres, men hos oss gikk det på dårlig kommunikasjon (det er vel ikke noe nytt når det gjelder forhold...?)

Jeg ville gjerne ha barn for flere år siden, men han var ikke så villig. Jeg har ikke mast så veldig, for jeg ble bare såret når temaet kom opp. Jeg ir han litt tid, tenkte jeg, men svaret endret seg ikke med tiden.. Dermed ble det til at jeg unngikk temaet.

Jeg lot han ta initiativ til sex for at han ikke skulle tro jeg ville gjøre det kun for barneproduksjonens skyld. Det kunne gå flere mnd mellom hver gang.

Men så løsnet det plutselig. Vi begynte å snakke om det. Han syntes jeg tok lite initiativ og syntes vi gjorde det alt for sjelden. Jeg konfronterte han med mine tanker vedr barn. Så fortalte han at han godt kunne tenke seg barn og hadde hatt lyst på det lenge. Han trodde ikke jeg var så ivirg lenger...Men det var jo fordi jeg ikke ville mase. Så hver for oss har vi gått og hatt lyst på barn uten å fortelle hverandre om det.

Vel, det var min historie. Mulig din bakgrunn for problemet er annerledes. Men uansett er kommunikasjon et stikkord i alle forhold, tror jeg.

Lykke til!!

Så bra at det ordnet seg for dere. Godt å høre at det finnes lykkelige utganger på problemet også. (ikke helt likt vårt problem, selv om jeg faktisk kunne ønsket det )

Jeg ønsker meg barn også men han vil vente litt. Det kan jo selvfølgelig være endel av problemet.

Vi har lidt av veldig dårlig kommunikasjon ang sex, men vi jobber med det nå. Begge gikk og følte at de ikke var helt fornøyd men var ikke flinke til å si fra hva det var vi savnet eller ikke likte. Mens lysten ble dårligere og dårligere.. Det viste seg at det var ting det er lett å gjøre noe med, men siden vi gikk sånn så lange tid tar det nok mye tid og innsats å komme ut at de negative tankene og følelsene forbundet med sexen. (idiotisk å gå å ruge sånn på problemer mens de vokser seg større og større!)

Tror vi er et resultat av at han er en "østers" og jeg hadde null erfaring da vi ble sammen. Samtidig gir dette meg håp fordi jeg tror det bor mer i oss en vi har turt å slippe ut før.

Dette ble litt langt...

Takk for svaret og lykke til med "barneproduksjonen".