Komme full hjem ? Hvor ok er det !

[mil1365380270]

Sa du ikke klart nok i fra forrige gang?

Hvis han liker å drikke seg stupfull, må han legge det til helgene, etter å ha avtalt med deg at du tar datteren deres.

Hva han gjør er hans sak, så lenge det ikke går ut over datteren deres og deg. Du kan forlange at han skjønner såpass.

Også burde du kanskje spørre han hva det er som plager han i hverdagen, for ut fra oppførselen hans tror jeg ikke han har det bra.

[Gjest Blondbabe68]

Sa du ikke klart nok i fra forrige gang?

Hvis han liker å drikke seg stupfull, må han legge det til helgene, etter å ha avtalt med deg at du tar datteren deres.

Hva han gjør er hans sak, så lenge det ikke går ut over datteren deres og deg. Du kan forlange at han skjønner såpass.

Også burde du kanskje spørre han hva det er som plager han i hverdagen, for ut fra oppførselen hans tror jeg ikke han har det bra.

Har prøvd å ta det opp. Jeg vet han er sliten. Det er mye som skjer på jobben hans, som han ikke kan styre. Bl.a. at administrerende fant ut at avd. han leder skal ut av lokalene sine på under en uke. Stor butikk m/varelager. Ikke nye lokaler klare etc. Mye mas hele tiden som krever all energien. Da er det nok ikke så lurt å drikke øl i tillegg.

[Gjest Blondbabe68]

Jeg hadde ikke overlatt en 3-åring til en mann i den bakrusen! Om du hadde kommet senere på jobb fordi du måtte levere henne i barnehagen først, javel. Ta drosje da om du ikke kjører bil.

Lærer ikke han da bare at det er ok å gå ut å drikke seg full, selv om han dagen før har sagt han skal levere i barnehagen. Burde ikke han da heller begrense sitt alkoholforbruk, slik at han kan ta det ansvaret han må dagen etter. Jeg mener at han da bare ser at det ordner seg allikevel. Det er helt greit.

Jeg skal sette meg ned med han nå og snakke om dette når vi kommer hjem. For jeg aksepterer ikke flere slike episoder.

[Gjest Blondbabe68]

JEg forstår dilemmaet. Men hva er viktigst - å komme tidsnok på jobb eller å ha datteren din i trygg forvaring?

En bakfull far kan ikke ta seg tilstrekkelig av et barn!

Det er viktig at han skjønner at slikt kan han ikke fortsette med. Om jeg bare tar ansvaret hver gang det skjer, lærer ikke han da at jeg bare ordner opp ?

Har aldri bare reist før, men som sagt, jeg må ivareta min jobb jeg også. Tror ikke hun tar skade av denne ene gangen. Og kanskje det får han til å tenke mer ? At dette går faktisk ikke ?

Hun skal inn til operasjon av mandler til uken, så da må vi dele på å være hjemme. Så jeg vurderdte det dithen i dag, at jeg kan bare ikke la det gå utover min jobb når han ikke tar ansvar i dag. Han må lære ved å erfare.

Vi går jo til samtaler på fam.vern kontor, så vi får ta det opp der neste gang. I tillegg har hun faktisk sagt at eneste måten å lære på er å erfare og det har jeg tro på.

[mil1365380270]

Har prøvd å ta det opp. Jeg vet han er sliten. Det er mye som skjer på jobben hans, som han ikke kan styre. Bl.a. at administrerende fant ut at avd. han leder skal ut av lokalene sine på under en uke. Stor butikk m/varelager. Ikke nye lokaler klare etc. Mye mas hele tiden som krever all energien. Da er det nok ikke så lurt å drikke øl i tillegg.

Nei, veldig, veldig dumt! Hender jeg også er skikkelig sliten og blir fort full, men da stopper jeg å drikke. Det må han også gjøre.

Også burde han tenke på hvor dumt det ofte er å være dritings med arbeidskolleger, hvis det er de han er ute med. Særlig når man er leder.

Tenk hvor full han må ha vært før han dro hjem, når han sluttet å drikke i 1-tiden, og svaiet i morges?!

[Gjest Blondbabe68]

Nei, veldig, veldig dumt! Hender jeg også er skikkelig sliten og blir fort full, men da stopper jeg å drikke. Det må han også gjøre.

Også burde han tenke på hvor dumt det ofte er å være dritings med arbeidskolleger, hvis det er de han er ute med. Særlig når man er leder.

Tenk hvor full han må ha vært før han dro hjem, når han sluttet å drikke i 1-tiden, og svaiet i morges?!

Han sier selv han ikke var så full og bare drakk noen øl, men at han er fryktelig sliten. Vet ikke jeg. Det var ledersamling i går, så det var lederne som var fulle. De drikker nok litt alle sammen tenker jeg. Men jeg mener fortsatt at jeg kan ikke hele tiden la hans jobb/ansvar gå utover meg og påta meg det han ikke rekker med/tar ansvar for.

[Gjest blågull]

Ja, men jeg måtte tidlig på jobb i dag, for jeg må gå tidlig. Og jeg kan ikke ta ansvaret hele tiden og la det gå ut over min jobb. Var som sagt hjemme med henne man & tirs pga sykdom. Han var hjemme i går, og jeg reiste tidlig hjem fordi han skulle på fotball. Det er ikke mer enn 14 dager siden sist liksom.

Jeg blåser egentlig i om han kommer seg på jobb eller ikke, men jeg blåser jo ikke i hvordan det gikk med vår datter.

Jeg kan jo ikke forklare på jobb at dessverre jeg kom sent i dag også og må gå tidlig fordi samboer var ute og ble full i går. Det er jo ikke så seriøst da.

Stakkars barn!

Hadde aldri i verden latt en treåring vært alene med en halvfull far.

Å du anser jobben som viktigere enn barnet ditt

*FY Å SKAM*

[Gjest Blondbabe68]

Stakkars barn!

Hadde aldri i verden latt en treåring vært alene med en halvfull far.

Å du anser jobben som viktigere enn barnet ditt

*FY Å SKAM*

Jeg synes det er urettferdig det du skriver. Det er jo nettopp jeg som tar ansvar hele tiden. Er hjemme med henne når hun er syk,etc etc.

Skal ikke han lære å ta ansvar da ? Skal han bare lære at det er greit å gå ut å drikke seg full, til tross for at han vet at han skal levere i barnehagen etc.

Burde ikke han begrenset sitt alkoholinntak ? Skal jeg være hans mor hele tiden ?

Første gangen jeg bare reiser. Så jeg ser ingen grunn til at jeg skal skamme meg eller ha dårlig samvittighet. Hva med han ?

Er det kanskje bedre at jeg mister jobben min da, og blir uten bosted og inntekt ? Sånn på sikt, hvis jeg stadig må dekke opp for han...

[mil1365380270]

Han sier selv han ikke var så full og bare drakk noen øl, men at han er fryktelig sliten. Vet ikke jeg. Det var ledersamling i går, så det var lederne som var fulle. De drikker nok litt alle sammen tenker jeg. Men jeg mener fortsatt at jeg kan ikke hele tiden la hans jobb/ansvar gå utover meg og påta meg det han ikke rekker med/tar ansvar for.

Du har selvfølgelig helt rett i det siste.

Men jeg tror ikke noe på at alle var så fulle, da er det i tilfelle en veldig spesiell kultur på den arbeidsplassen.

Det er alltid noen som bruker det de kan for å karre seg oppover, og en full kollega/konkurrent stiller svakere, enn en som ikke sier noe dumt og får med seg alt.

Og hva har det å si at han bare tok noen få øl, det er resultatet som teller?! Når han tisser, kaster opp, og ikke får levert datteren sin i barnehagen, er det det han må konsentrere seg om.

Og hvorfor blir han sint når du reagerer på det? Hvorfor gjør han noe sånt før intervjuet? I det hele tatt; hvorfor nekter han å ta ansvar? Og han er sikkert ikke dum; hvorfor gjør han da ting som ødelegger for han selv?

[Gjest Blondbabe68]

Du har selvfølgelig helt rett i det siste.

Men jeg tror ikke noe på at alle var så fulle, da er det i tilfelle en veldig spesiell kultur på den arbeidsplassen.

Det er alltid noen som bruker det de kan for å karre seg oppover, og en full kollega/konkurrent stiller svakere, enn en som ikke sier noe dumt og får med seg alt.

Og hva har det å si at han bare tok noen få øl, det er resultatet som teller?! Når han tisser, kaster opp, og ikke får levert datteren sin i barnehagen, er det det han må konsentrere seg om.

Og hvorfor blir han sint når du reagerer på det? Hvorfor gjør han noe sånt før intervjuet? I det hele tatt; hvorfor nekter han å ta ansvar? Og han er sikkert ikke dum; hvorfor gjør han da ting som ødelegger for han selv?

Jeg aner ikke. Det er det jeg prøver å snakke med han om. At han rett og slett ikke kan drikke og være sent ute i uken, fordi han ikke fikser det dagen etterpå. I tillegg til at jeg er helt enig i at det som leder er dumt å drikke seg full. Tror ikke alle gjør det, men noen. Har jobbet der før.

Han er enig i stort sett alt jeg sier når det gjelder det med ansvar, ikke drikke i uken etc,

På tirsdag når jeg tok det opp dagen før, sa han at han ikke skulle drikke seg full, og ble sur når jeg snakket mer om det.

Så det er ikke så lett å nå frem liksom

[Gjest blågull]

Jeg synes det er urettferdig det du skriver. Det er jo nettopp jeg som tar ansvar hele tiden. Er hjemme med henne når hun er syk,etc etc.

Skal ikke han lære å ta ansvar da ? Skal han bare lære at det er greit å gå ut å drikke seg full, til tross for at han vet at han skal levere i barnehagen etc.

Burde ikke han begrenset sitt alkoholinntak ? Skal jeg være hans mor hele tiden ?

Første gangen jeg bare reiser. Så jeg ser ingen grunn til at jeg skal skamme meg eller ha dårlig samvittighet. Hva med han ?

Er det kanskje bedre at jeg mister jobben min da, og blir uten bosted og inntekt ? Sånn på sikt, hvis jeg stadig må dekke opp for han...

Dette skal jo ikke gå utover barnet!

Finn andre måter å straffen han på enn måter der det går utover jenta.

[mil1365380270]

Jeg aner ikke. Det er det jeg prøver å snakke med han om. At han rett og slett ikke kan drikke og være sent ute i uken, fordi han ikke fikser det dagen etterpå. I tillegg til at jeg er helt enig i at det som leder er dumt å drikke seg full. Tror ikke alle gjør det, men noen. Har jobbet der før.

Han er enig i stort sett alt jeg sier når det gjelder det med ansvar, ikke drikke i uken etc,

På tirsdag når jeg tok det opp dagen før, sa han at han ikke skulle drikke seg full, og ble sur når jeg snakket mer om det.

Så det er ikke så lett å nå frem liksom

En terori:

Tror han er meget stresset, og rømmer inn i alkoholens verden for å komme litt unna og slappe av. Det vet han virker (akkurat da). Det kan forklare aggresjonen når han blir konfrontert, for alkohol er det eneste (enkleste) middelet han har.

Men han trenger andre måter å slappe av på. Og han trenger å løse litt opp i flokene, sette ord på alle stressfaktorene. Evt. skriftlig for seg selv i første omgang.

Hvordan du får han dit? Vet ikke, kanskje ved å konkludere med at han er stresset, og spørre hvordan det går på jobben, hva han synes om samlivet dere o.s.v?

Også er det kanskje lurt å ha som utgangspunkt at dette er en slitsom tid som går over, dere må bare hjelpe hverandre over denne kneika?

Hvis han ikke har en tendens til alltid å drikke for mye, da er det et alkoholproblem, men det vet jo du :-)

[modesty]

Jeg synes det er urettferdig det du skriver. Det er jo nettopp jeg som tar ansvar hele tiden. Er hjemme med henne når hun er syk,etc etc.

Skal ikke han lære å ta ansvar da ? Skal han bare lære at det er greit å gå ut å drikke seg full, til tross for at han vet at han skal levere i barnehagen etc.

Burde ikke han begrenset sitt alkoholinntak ? Skal jeg være hans mor hele tiden ?

Første gangen jeg bare reiser. Så jeg ser ingen grunn til at jeg skal skamme meg eller ha dårlig samvittighet. Hva med han ?

Er det kanskje bedre at jeg mister jobben min da, og blir uten bosted og inntekt ? Sånn på sikt, hvis jeg stadig må dekke opp for han...

Jeg vil da påstå at det er bedre at du mister jobben din, enn at det skjer noe alvorlig med barnet ditt. Jeg hadde aldri latt en trøtt og bakfull person gå ut med barnet mitt..samme hvor mye jeg stolte på vedkommende.

[jubalong70]

Det er viktig at han skjønner at slikt kan han ikke fortsette med. Om jeg bare tar ansvaret hver gang det skjer, lærer ikke han da at jeg bare ordner opp ?

Har aldri bare reist før, men som sagt, jeg må ivareta min jobb jeg også. Tror ikke hun tar skade av denne ene gangen. Og kanskje det får han til å tenke mer ? At dette går faktisk ikke ?

Hun skal inn til operasjon av mandler til uken, så da må vi dele på å være hjemme. Så jeg vurderdte det dithen i dag, at jeg kan bare ikke la det gå utover min jobb når han ikke tar ansvar i dag. Han må lære ved å erfare.

Vi går jo til samtaler på fam.vern kontor, så vi får ta det opp der neste gang. I tillegg har hun faktisk sagt at eneste måten å lære på er å erfare og det har jeg tro på.

Jeg forstår det godt. Og det er ikke riktig at du skal måtte ordne opp hver gang. Men jeg er likevel uenig med deg når det gjelder datteren din. Jeg tror definitivt hun kan ta skade av å se faren sin så bakfull. Ikke skade slik at hun blir fysisk skadet eller at hun blir ødelagt psykisk. Men jeg tror hun endres psykisk. Hun mister tiltro når hun ser en av sine primære omsorgspersoner ute av stand til å ta vare på seg selv skikkelig - og langt fra henne.

Men, jeg sier jo dette med det forbehold at jeg ikke var i situasjonen, og heller aldri har vært i den. Men jeg har to døtre som jeg definitivt ikke ville utsatt for å møte omsorgspersoner bakfulle. (Eller fulle for den saks skyld.)

[Gjest blondbabe68]

Jeg vil da påstå at det er bedre at du mister jobben din, enn at det skjer noe alvorlig med barnet ditt. Jeg hadde aldri latt en trøtt og bakfull person gå ut med barnet mitt..samme hvor mye jeg stolte på vedkommende.

Hallo. Det er tross alt far til barnet vi snakker om. Han er ikke alkoholiker og han gjør jo ingenting for å skade henne. Høres ut som jeg har begått en aldeles helt forferdelig handling.

Jeg vurderte situasjonen før jeg gikk, og vurderte det dithen at han burde kunne klare å gi henne en skive og få henne i barnehagen. Jeg hadde tross alt kledd på henne og funnet frem alt som skulle være med i barnehage.

[modesty]

Hallo. Det er tross alt far til barnet vi snakker om. Han er ikke alkoholiker og han gjør jo ingenting for å skade henne. Høres ut som jeg har begått en aldeles helt forferdelig handling.

Jeg vurderte situasjonen før jeg gikk, og vurderte det dithen at han burde kunne klare å gi henne en skive og få henne i barnehagen. Jeg hadde tross alt kledd på henne og funnet frem alt som skulle være med i barnehage.

Jeg glemte å presisere at jeg snakket om en generell situasjon.

[Gjest Pås]

Hallo. Det er tross alt far til barnet vi snakker om. Han er ikke alkoholiker og han gjør jo ingenting for å skade henne. Høres ut som jeg har begått en aldeles helt forferdelig handling.

Jeg vurderte situasjonen før jeg gikk, og vurderte det dithen at han burde kunne klare å gi henne en skive og få henne i barnehagen. Jeg hadde tross alt kledd på henne og funnet frem alt som skulle være med i barnehage.

Av en eller annen grunn tok jeg det som en selvfølge at han skulle kjøre bil, og DET hadde jeg aldri utsatt barnet mitt for.

Men dersom det er snakk om en kort tur på beina, er det etter min mening selvsagt ikke uforsvarlig.. Jeg mener, hvem har vel ikke vært litt tung i hodet i barnehagen??

[Gjest bondbabe68]

Jeg glemte å presisere at jeg snakket om en generell situasjon.

Jeg ville aldri ha gjort det ellers om det ikke var hennes pappa. Jeg vurderte det dithen at han var sliten og kanskje litt i bakrus, men at han var i stand til å få henne i barnehagen som sagt.

Jeg hadde ikke lyst å reise, men jeg mener forsatt at jeg kan ikke ta ansvaret for han hver gang han ikke tar det.

Fam. terapeuten mente bla. at dersom han glemte å si i fra til meg om at han f.eks. måtte jobbe en hel kveld og jeg ikke kunne være hjemme den kvelden, så måtte jeg la han erfare ved å overlate ansvaret til han, selv om det betød at han kanskje måtte ta henne med seg på jobb noen timer en kveld. Og jeg måtte reise. Men da var det jo ikke snakk om bakrus i bildet da.

Men jeg mener at om jeg bare ordner opp og fikser hver gang fordi det kan gå litt utover henne så blir det til slutt uholdbart, for han vil da aldri ta ansvar, og etterhvert vil barnet skjønne det også.

Kan jeg spørre om du er mann eller kvinne ?

For meg virker det som om det er mange kvinner som har svart her uten at jeg skal si det for sikkert og at de ofte er mer samvittighetsfulle og lettere tar ansvar får dårlig samvittighet etc.

Det var ikke med lett sinn jeg reiste hjemmenifra i dag, og normalt sett ville jeg ikke gjort det.

[Gjest blondbabe68]

En terori:

Tror han er meget stresset, og rømmer inn i alkoholens verden for å komme litt unna og slappe av. Det vet han virker (akkurat da). Det kan forklare aggresjonen når han blir konfrontert, for alkohol er det eneste (enkleste) middelet han har.

Men han trenger andre måter å slappe av på. Og han trenger å løse litt opp i flokene, sette ord på alle stressfaktorene. Evt. skriftlig for seg selv i første omgang.

Hvordan du får han dit? Vet ikke, kanskje ved å konkludere med at han er stresset, og spørre hvordan det går på jobben, hva han synes om samlivet dere o.s.v?

Også er det kanskje lurt å ha som utgangspunkt at dette er en slitsom tid som går over, dere må bare hjelpe hverandre over denne kneika?

Hvis han ikke har en tendens til alltid å drikke for mye, da er det et alkoholproblem, men det vet jo du :-)

Han har ikke et alkoholproblem slik jeg ser det. Men de gangene han drikker med kompiser eller jobb, så blir han som regel full. Men det er jo ikke hver uke og flere ganger i uken.

Har prøvd å tenke sånn ang. jobben hans. Det er bare det at det skjer noe der hele tiden, som går utover hele familien, så etterhvert så blir man litt lei. Jeg har tatt prioriteringen, familie og barn først så jobb i rimelig utstrekning da selvfølgelig. De gangene jeg må stå på ekstra gjør jeg det, men jeg prioriterer ikke alltid jobben, noe han har en tendens til å gjøre.

Jeg hadde jo en karriere på vei jeg og, når jeg ble gravid, men har etterpå "resignert" litt og har en grei jobb, bra betalt, men hovedfokus er et annet sted en før jeg fikk barn.

[mil1365380270]

Han har ikke et alkoholproblem slik jeg ser det. Men de gangene han drikker med kompiser eller jobb, så blir han som regel full. Men det er jo ikke hver uke og flere ganger i uken.

Har prøvd å tenke sånn ang. jobben hans. Det er bare det at det skjer noe der hele tiden, som går utover hele familien, så etterhvert så blir man litt lei. Jeg har tatt prioriteringen, familie og barn først så jobb i rimelig utstrekning da selvfølgelig. De gangene jeg må stå på ekstra gjør jeg det, men jeg prioriterer ikke alltid jobben, noe han har en tendens til å gjøre.

Jeg hadde jo en karriere på vei jeg og, når jeg ble gravid, men har etterpå "resignert" litt og har en grei jobb, bra betalt, men hovedfokus er et annet sted en før jeg fikk barn.

Men han prioriterer ikke karrieren når han ødelegger den. Det går litt i ball her. Ser han ikke det?

Sånn som han holder på nå blir både forholdet deres og karrieren hans skadelidende. Hva har han igjen da?

Tror han bør ta en grundig prat med seg selv, og finne ut hva han vil prioritere for å få et godt liv.

Og du burde slutte å unnskylde han med at han er sliten, har mye å gjøre på jobben o.s.v. Han trenger spillerom, men ikke spillerom til å bli en singel fyr med magesår.