alkohol-fam.problemer

[Gjest Bror]

Jeg har en søster som har samboer og to barn. Min søster går ut på pub nærmest hver helg og av og til 2 ganger i uka. Barna levner hun til folk med alkoholproblemer (er edru når de er barnevakt). Hennes samboer er pendler og jobber mye borte. Når han er hjemme går de som regel ut begge to. Når de drikker krangler og sloss de når de kommer hjem om natta. Barna våkner og blir redde. Har sett at den eldste blir mer og mer nervøs. Politiet har og vært innblandet hjmme hos dem pga. husbråk. Min søsters samboer er også voldelig mot henne og kan ødelegge inventar i fylla. Når de er edru går det stort sett greit. Min søster har vært på rømmen et par netter av frykt for mannen og hans sinne. Barna har hun hatt med seg. Etter hver episode lover de hverandre og fam. at de skal slutte å gå ut/drikke, men dette glemmer de etter 1-2 uker og så er det på han igjen. Har sagt til min søster at hvis det ikke nå blir slutt på å gå ut og kranglingen, så melder jeg henne til barnevernet. Min søster ser ikke noe problem i at hun går ut og heller ikke at hun levner "alkoholikere" til barnevakter. Hun sier at hun skal gjøre det slutt med samboeren og da er alle problemer løst. Jeg sa da at det var de ikke, fordi det ikke bare var han som var problemet, men også det at hun går så mye ut. Min søster er ikke i jobb. Hva synes du om denne saken og hva kan man best gjøre. Min søster hører ikke på noen virker det som og ser ikke noe galt i noe. Det kan nevnes at vi vokste opp i et hjem der det var alkoholproblemer og det ser ut som om "historien gjentar seg". Skulle dette brevet vært skrevet inn i et annet forum? Hvordan påvirker denne situasjonen barna og hva med senskader? På forhånd takk for svar.

[Sassy]

Her synes jeg du burde være mer opptatt av barnas beste (de har det fryktelig, tro meg) enn på din søster og forholdet mellom dere to. Meld henne til barnevernet, kanskje det fører til at hun blir dyttet inn på rett spor.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Slik jeg oppfatter brevet ditt er det all grunn til bekymring for din søsters familiesituasjon. Du sier ikke hvor gamle barna hennes er. Men vi vet at når barn gjentatte ganger over tid blir utsatt for foreldres endring i atferd, som følge av rus, og kanskje også krangling og slossing, kan dette skape utrygghet og tristhet hos barna og i værste fall føre til skjevutvikling.

Siden din søster ikke ser noe problem i familien sin enda, antar jeg at hun vil protestere mot at du melder saken til barnevernet. Det er heller ikke et godt utgangspunkt for å få din søster selv på banen.

Jeg har liten tro på press og trusler.

Kan du ta en alvorlig prat med henne og i første omgang forklare henne ditt syn, særlig mht barna?

[Gjest Bror]

Hei!

Slik jeg oppfatter brevet ditt er det all grunn til bekymring for din søsters familiesituasjon. Du sier ikke hvor gamle barna hennes er. Men vi vet at når barn gjentatte ganger over tid blir utsatt for foreldres endring i atferd, som følge av rus, og kanskje også krangling og slossing, kan dette skape utrygghet og tristhet hos barna og i værste fall føre til skjevutvikling.

Siden din søster ikke ser noe problem i familien sin enda, antar jeg at hun vil protestere mot at du melder saken til barnevernet. Det er heller ikke et godt utgangspunkt for å få din søster selv på banen.

Jeg har liten tro på press og trusler.

Kan du ta en alvorlig prat med henne og i første omgang forklare henne ditt syn, særlig mht barna?

Solveig

Tro meg, vi har snakket og snakket. Min søster sier selv at dette påvirker barna og lover at det skal bli bedre. Problemet er at hun ikke klarer å holde ord. Hun vil "ut på livet", og det virker som om hun forskyver tanken på at det kan bli krangel om natta for "det er jo så gøy å gå ut". Søsteren min ser ikke noe galt i selve det å "gå ut", "Man er jo ung" sier hun og "Man må jo få treffe andre mennesker", men hun ser jo galskapen i det at barna skremmes. Ofte når vi prater om dette blir hun sur eller svarer bare "åja" til alt jeg sier (involverer seg ikke). Hun sier og at "Ja, det er ikke bare jeg som har barn og går ut - andre gjøre det og". Jeg spurte deg og om hvordan en slik fam. situasjon kan påvirke barna - gi meg gjerne eksempler. På forhånd takk.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Solveig

Tro meg, vi har snakket og snakket. Min søster sier selv at dette påvirker barna og lover at det skal bli bedre. Problemet er at hun ikke klarer å holde ord. Hun vil "ut på livet", og det virker som om hun forskyver tanken på at det kan bli krangel om natta for "det er jo så gøy å gå ut". Søsteren min ser ikke noe galt i selve det å "gå ut", "Man er jo ung" sier hun og "Man må jo få treffe andre mennesker", men hun ser jo galskapen i det at barna skremmes. Ofte når vi prater om dette blir hun sur eller svarer bare "åja" til alt jeg sier (involverer seg ikke). Hun sier og at "Ja, det er ikke bare jeg som har barn og går ut - andre gjøre det og". Jeg spurte deg og om hvordan en slik fam. situasjon kan påvirke barna - gi meg gjerne eksempler. På forhånd takk.

Hei Bror!

Takk for tilbakemeldingen din. Jeg forstår at du/dere har brukt mye tid på å snakke sammen om saken, uten at det har medført endringer.

Når jeg anbefalte en mykere fremgangsmåte overfor din søster, henger det sammen med synet mitt på at bare den som har problemet kan løse det best.

Når foreldre drikker og fester som en vanlig del av familiens liv, blir det dessverre også slik at barna til foreldrene "eier" problemet og har det både praktisk rundt seg og samtidig oppe i sine hoder.

Jo lenger tid dette feste/drikke-mønsteret varer, jo mer trenger det inn i barnas bevissthet. Dette kan skape angst og avstand i forhold til moren, samtidig som barna er glade i og avhengig av henne.

Barn vet ikke hvordan de skal løse problemer til de voksne, men de prøver ofte å hjelpe, ved f.eks. å bli ekstra snille og medgjørlige, ved å finne måter å holde mamma hjemme på og gjøre henne glad. Værst er det at barn også av og til kan begynne å bebreide seg selv. Og da må en være obs.

Mitt råd til deg Bror er å kontakte fagfolk for nå. Det kan være enten barnevernet, A-klinikken, ved avdeling for barn av alkoholikere eller ring primærlegen til familien.

Slik jeg tenker ville jeg anbefale deg å informere din søster om hva du vil gjøre.