Kjempeforvirra!

[Gjest Fortvila til 1000]

Var på fest i helgen. Jeg ble ganske full. Ble ikke noe søvn fra lørdag til i går. Møtte en gammel kompis fra der jeg er oppvokst. Har aldri kjent han ordentlig, bare synes han var bøllete. Jeg har hatt samboer i flere år, forholdet er ikke helt på topp nå. han er for snill rett og slett. Føler jeg trenger å bli satt på plass av og til at han skal ta styringen, men han lar meg styre rundt, som av og til gjør at jeg er slem rett og slett mot han. Vil ikke såre han, elsker han jo!?! Det er så vanskelig.

Når jeg møtte denne bølla ble jeg skikkelig betatt. Han er utrolig sexy blitt og var skikkelig MANN i forhold til dotten jeg har hjemme. Når jeg la meg nedpå litt for å få en liten blund på øyet lå han ved siden av meg og kilte meg på ryggen. Ikke noe mer alvorlig skjedde. Han var skikkelig gentlemann. Hadde bare lyst til å klamre meg fast i han og ikke slippe taket. Han var kjempesnill og forståelsesfull, tok vare på meg. Selv om det høres dumt ut å si.

Fikk en melding i går, der han takket for festen og skrev det var hyggelig å treffe meg.

Nå tenker jeg bare på han. Følte ikke noe da jeg lå på armen til samboern i går. Jeg blir så fortvila! Jeg elsker jo samboern min! Hvorfor føler jeg meg bare tom nå??? Hvorfor blir jeg betatt og så fasinert over denne bølla jeg vet det ikke kan bli noe mer med allikevel? Er det fordi jeg vet det er dødfødt? Vil ikke gå fra samboeren min! Vi har ikke store problemer. Krangler lite og har det stort sett greit. Bare dårlige tider akkurat nå.

Kan vel legge til at jeg er oppvokst i et ganske rått miljø der den sterkeste overlever, så jeg har vært ganske hissig og "tøff" før, men har roa meg ned og blitt det motsatte. Denne bølla fikk frem sider i meg jeg hadde begravd for mange år siden. Nå lever jeg etter smil til verden prinsippet. Men i helgen ble jeg som jeg var før, og synes det var kjempedeilig, selv om jeg var en dust noe av tiden.

Nå sitter jeg med skjegget i postkassa. Hva skjedde egentlig med meg? Hvordan klarte han å forandre meg så fort? Hvorfor ble jeg så betatt av han? Hvorfor er jeg sint og irritert på samboern min når han bare er snill? Noen ganger må jeg bare irritere han og håper på at han skal ta igjen skikkelig, men han gjør ikke det.

Må jo være noe galt i hodet mitt. Jeg er sammen med verdens snilleste, men smelter totalt for en mer bøllete og tøffere kar som kanskje ikke er helt på godfot med loven heller. Vet ikke. Jeg tør ikke engang å smake på en drue i butikken, så ærlig er jeg.

Hva gjør jeg for å finne meg sjøl igjen? Jeg trodde jeg var 120% sikker på at jeg nå har blitt rolig og normal. Folk ser på meg om en snill og pliktoppfyllende jente med bein i nesa. Nå vil jeg bare gi alle fingeren og si at jeg ikke er sånn! Men vil ikke leve som jeg gjorde før heller. Jeg er veldig følsom og snill. Men etter denne helgen føler jeg at en del av meg (min svarte side) har ligget i dvale. Får så lyst til å gjøre noe faenskap!

Hva skjer egentlig???

[Gjest Blackmetalguru]

Hva har du å tape foruten å løsrive deg fra det trygge og forutsigbare?

Kan jo tenkes at bølla vil ha kølla i deg og så stikke av når han har fått det som han ville - tenk på det!

Uansett hva du velger, så bør du kanskje sambo en sjanse ved å gi ham noen direkte hint slik at han forstår hva du savner i forholdet.

[Clue1365380406]

Du trenger noen å bryne deg litt på, tror jeg. Og det gjør du ikke med samboeren, han gir deg ingen motstand.

Kanskje det er noe sånt du faller for hos bølla, du vet han ikke lar deg gjøre som du vil, eller behandle ham som du vil uten at det blir konsekvenser. Og konsekvenser og grenser tror jeg vi alle trenger litt av.

Det går på respekt for partneren.

Kanskje du skulle ta deg en prat med samboeren, og fortelle ham at du trenger at han sier deg i mot, og fronter sine meninger mer. Ellers vil han nok falle enda mer i kurs hos deg.

Han ville helt sikkert ha godt av å komme litt ut av forsiktigheten sin, det får opp selvtilliten litt, det.

Hvis du føler at det er en side av deg som ikke kommer fram, at du har lyst til å være litt rampete i tillegg til det snille og ærlige, så er vel ikke det så farlig, så lenge du finner en slags middelvei.

Og tar det ut i passende situasjoner.

[Gjest Mr Papp]

Du trenger noen å bryne deg litt på, tror jeg. Og det gjør du ikke med samboeren, han gir deg ingen motstand.

Kanskje det er noe sånt du faller for hos bølla, du vet han ikke lar deg gjøre som du vil, eller behandle ham som du vil uten at det blir konsekvenser. Og konsekvenser og grenser tror jeg vi alle trenger litt av.

Det går på respekt for partneren.

Kanskje du skulle ta deg en prat med samboeren, og fortelle ham at du trenger at han sier deg i mot, og fronter sine meninger mer. Ellers vil han nok falle enda mer i kurs hos deg.

Han ville helt sikkert ha godt av å komme litt ut av forsiktigheten sin, det får opp selvtilliten litt, det.

Hvis du føler at det er en side av deg som ikke kommer fram, at du har lyst til å være litt rampete i tillegg til det snille og ærlige, så er vel ikke det så farlig, så lenge du finner en slags middelvei.

Og tar det ut i passende situasjoner.

Kloke ord.