Å jobbe på skiftnår man er i forhold

[Gjest Lurer litt på dette]

Mannen min skal kanskje jobbe to uker ute, og være tre uker hjemme. Jeg tror ikke dette er særlig heldig for forholdet. Men kan jo gå greit og. han har veldig lyst til å jobbe der, og sier det er opp til meg. Jeg sier han får bestemme det selv. Jeg er verken veldig for eller imot.

Synes kanskje det hadde vært litt godt å være alene de ukene og, og godt når han kommer hjem igjen. Nå er han arbeidsløs og er hjemme hele tiden. Noe som kan gi meg kvelingsfornemmelser av og til. Føler vi oppå hverandre hele tiden, trenger litt pusterom. men vil ikke flytte fra han.

Hvordan er det for dere som lever i sånne forhold? Hvordan fungerer det? Hvordan gjør dere med deling av boutgifter osv? Det rent økonomiske?

Takk for svar!

[skorpionfisken]

Er dere gift deler man vel på alle utgiftene? Alt som tjenes kommer alle utgiftene til gode?

Jeg vil tro at det må være himmelrik både for ham og deg å gå fra arbeidsledighet til å jobbe 2 uker borte for så å være 3 uker hjemme. Han må da tjene bedre enn som arbeidsledig og føle seg verdsatt og nyttig. Det må da være godt for forholdet?

Min sambo har jobb han. Men vurderer å ta en annen, bedre betalt jobb hvor han er borte tre uker og hjemme tre uker. Jeg vil selvfølgelig savne ham når han er borte, men da kjenner man jo på savnet og gleder seg til han kommer tilbake, og kan kose ekstra da.

[Gjest midia]

Vi har levd sånn i åtte år nå.

Økonomisk så gjør vi det likedan som andre nemelig deler på utgiftene.

Det er deilig å være hjemme "alene" den første uka og så rekner jeg dagene til han kommer hjem den andre uka.

De tre/fire ukene han er hjemme,har vi det hærlig.

Jeg jobber ikke hver dag og gutten er på skolen å da har vi endel timer til å kose oss sammen.

Mannen min har også tid til å gjøre ting hjemme og er flink til å gjøre husarbeid.

Det som er vanskelig med en sånn jobb er at han ofte er borte på bursdager,bryllup,foreldremøter,dugnader osv..

[pcv]

Hei,du lurer på det økonomiske når det gjelder å jobbe med to uker på og fire uker hemme som det er for min del.Jeg har jobbet slik i snart fem år,og jeg kan si det ikke går mest på penger for det er ikke proplemet for min del.Men du må tenke om du er forberett på å bli alene hjemme de 14 dagene han er på jobb.Jeg opplevde at ensomheten ble for stor når jeg var borte,og det endte med at en god venn av henne utviklet seg til mer en vennskap.Jeg kan si det er et helvete å vere på jobb og når det utvikler seg slik og det kan du forberede han om.

[Lille_2]

Er dere gift deler man vel på alle utgiftene? Alt som tjenes kommer alle utgiftene til gode?

Jeg vil tro at det må være himmelrik både for ham og deg å gå fra arbeidsledighet til å jobbe 2 uker borte for så å være 3 uker hjemme. Han må da tjene bedre enn som arbeidsledig og føle seg verdsatt og nyttig. Det må da være godt for forholdet?

Min sambo har jobb han. Men vurderer å ta en annen, bedre betalt jobb hvor han er borte tre uker og hjemme tre uker. Jeg vil selvfølgelig savne ham når han er borte, men da kjenner man jo på savnet og gleder seg til han kommer tilbake, og kan kose ekstra da.

Det kommer helt an på innstillingen deres. Faktisk mest din innstilling siden det er du som er hjemme og han som er så gira på denne jobben. Hvis du ikke er forberedt på de problemer dette kan by på, og villig til å takle de så blir dette vanskelig. Jeg og min partner har vært samboere i snart sju år og hatt det "på skift". Som en annen her sa, vi vet aldri om begge kan delta, på arrangementer og slikt. Det tok meg nesten tre år å avfinne meg med situasjonen, slutte å sutre, grine og klage på telefonen. Og når det gikk opp for meg at jeg var nødt til å endre innstilling, var problemet løst. Men det kan ta tid. Hvis du støtter din mann i jobbvalg så gjør det av hele ditt hjerte, ikke halvveis. Vær forberedt på ensomhet og garder deg med venner og hobby som du kan ha. Vær glad og positiv når han ringer hjem. Snu på flisa: Jeg hadde ikke syns det var kjekt å være borte på jobb 14 dager i slengen. Så det kan være utrolig slitende på den som er borte hvis alt utvikler seg til sure telefonsamtaler og klaging...

Økonomisk så har vi alt felles, en stor pott som fordeles i et like stort hull

Lykke til!

[skorpionfisken]

Det kommer helt an på innstillingen deres. Faktisk mest din innstilling siden det er du som er hjemme og han som er så gira på denne jobben. Hvis du ikke er forberedt på de problemer dette kan by på, og villig til å takle de så blir dette vanskelig. Jeg og min partner har vært samboere i snart sju år og hatt det "på skift". Som en annen her sa, vi vet aldri om begge kan delta, på arrangementer og slikt. Det tok meg nesten tre år å avfinne meg med situasjonen, slutte å sutre, grine og klage på telefonen. Og når det gikk opp for meg at jeg var nødt til å endre innstilling, var problemet løst. Men det kan ta tid. Hvis du støtter din mann i jobbvalg så gjør det av hele ditt hjerte, ikke halvveis. Vær forberedt på ensomhet og garder deg med venner og hobby som du kan ha. Vær glad og positiv når han ringer hjem. Snu på flisa: Jeg hadde ikke syns det var kjekt å være borte på jobb 14 dager i slengen. Så det kan være utrolig slitende på den som er borte hvis alt utvikler seg til sure telefonsamtaler og klaging...

Økonomisk så har vi alt felles, en stor pott som fordeles i et like stort hull

Lykke til!

Takker for et forsåvidt fint innlegg.

Men det var vel ikke til meg, men til henne som startet hovedinnlegget?

Det er ikke sikkert hun leser det når du legger inn svaret til henne under mitt innlegg...