Kondolanse ved begravelse

[Gjest Lurer på hva som er best]

Hva gjør dere når de pårørende står linjet opp ved graven og du selv bare kjenner en eller to av familien? De fleste går jo fra den ene enden sørgende til den andre, men det føles dumt for meg å kondolere folk jeg knapt nok har sett før! Er det uhøflig å gå forbi rekke til den eller de du kjenner, kondolere dem, og så gå forbi resten hvis du ikke kjenner dem?

Noen ganger blir de pårørende stående i grupper, da er det liksom enklere, ikke fullt så tydelig at du bare hilser på enkelte.

Hva synes dere? Mange feiger vel ut og hilser ikke på noen, men da angrer jeg etterpå hvis jeg ikke har kondolert en god venn pga usikkerhet.

Takk for tilbakemeldinger!

[Gjest midia]

Har stått på en sånn rekke minst en gang før og kan ikke huske at noen bare gikk forbi meg.

Jeg ville syntes det hadde sett litt merkelig ut kanskje?

[Gjest Dame55]

Har stått på en sånn rekke minst en gang før og kan ikke huske at noen bare gikk forbi meg.

Jeg ville syntes det hadde sett litt merkelig ut kanskje?

Synes ikke det gjør noe om man kondolerer hele rekka.

Medfølelse betyr mye i en sådan stund. Tror ikke det betyr så mye for den man kondolerer om de kjenner oss eller ei.

Dette sett fra deres del, og ikke fra den som skal kondolere. Hva de må føle. Var vel det du lurte mest på....!

Vi tenker vel mest på de nærmeste, sørgende en slik dag. Jeg ville gjort det jeg følte var best for dem selvom det ikke var det for meg.

[Gjest Lurer på hva som er best]

Synes ikke det gjør noe om man kondolerer hele rekka.

Medfølelse betyr mye i en sådan stund. Tror ikke det betyr så mye for den man kondolerer om de kjenner oss eller ei.

Dette sett fra deres del, og ikke fra den som skal kondolere. Hva de må føle. Var vel det du lurte mest på....!

Vi tenker vel mest på de nærmeste, sørgende en slik dag. Jeg ville gjort det jeg følte var best for dem selvom det ikke var det for meg.

Det er de pårørende jeg tenker på ja. Jeg og ei venninne diskuterte det her, og hun mente nemlig at de pårørende ble slitne hvis mange kondolerte dem. Selv så følte jeg trøst ved kondoleringen den gangen det var jeg som sto der. Men jeg kan faktisk ikke huske at det var noen som kondolerte som jeg ikke kjente! Men det var vel kanskje fordi vi er en liten familie.

Ved enkelte begravelser med mange grener av familien, så blir det jo automatisk mange som kjenner bare en gren av familien. ER det altså litt på kanten ikke å kondolere dem en ikke kjenner da altså? Ser jo at dere mener at det kanskje ser rart ut. Får se om flere har noe å si. Mener de fleste det, så er det vel slik det oppfattes av flertallet, og da før en forholde seg til det.

Takk for svar forresten!

[Gjest bebba]

Jeg kondolerer alltid alle pårørende uansett om jeg har sett dem før eller ikke. Dvs. hvis de står samlet. Jeg har vært i begravelse hvor jeg aldri hadde sett ektefellen før, men kjente barna. Det hadde vært merkelig å gå og kondolere barna og ikke faren som sto sammen med dem.

Siste gang jeg var i begravelse var når faren til min datters kjæreste ble begravd. Jeg traff moren, søsteren og svogeren første gang hjemme hos dem noen dager før begravelsen. Broren traff jeg første gang i begravelsen, jeg traff aldri faren som døde. Det hadde også vært rart om jeg ikke hadde kondolert broren eller hvis jeg bare hadde kondolert min datter og hennes kjæreste.

[kyrillo]

Da en av mine nærmeste døde, så valgte vi en stille begravelse for å slippe kondolansene...

[mariaflyfly]

Dersom de står på en rekke, tar u alle i hånda og kondolerer. De du kjenner godt kan du gi en klem dersomd et er naturlig.

[Gjest Dame55]

Det er de pårørende jeg tenker på ja. Jeg og ei venninne diskuterte det her, og hun mente nemlig at de pårørende ble slitne hvis mange kondolerte dem. Selv så følte jeg trøst ved kondoleringen den gangen det var jeg som sto der. Men jeg kan faktisk ikke huske at det var noen som kondolerte som jeg ikke kjente! Men det var vel kanskje fordi vi er en liten familie.

Ved enkelte begravelser med mange grener av familien, så blir det jo automatisk mange som kjenner bare en gren av familien. ER det altså litt på kanten ikke å kondolere dem en ikke kjenner da altså? Ser jo at dere mener at det kanskje ser rart ut. Får se om flere har noe å si. Mener de fleste det, så er det vel slik det oppfattes av flertallet, og da før en forholde seg til det.

Takk for svar forresten!

Ja, jeg synes at alle bør kondoleres.

Som en sa her før, gjerne også en klem til de du kjenner.

I ettertid er det ikke sikkert de husker så mye allikevel, det er jo en dag hvor mye skjer, mange inntrykk og mange mennesker.

Jeg har selv mistet et barn og følte faktisk støtte og medfølelse ved at folk kondolerte, sa noen ord og ga meg en klem.

Gjør som hjertet ditt sier du!

[Gregga]

Jeg ville synes du var grusomt uhøffelig. Man gjør jo ikke slik??!!

Hvis f.eks 6 pårørende står på rekke, går du da forbi 4, hilser på den 5. og går forbi den 6?

Nei beklager, det er stygt gjort.

[Babette]

Jeg synes det er mest korrekt å kondolere alle. Hvis de jeg ikke kjenner ser spørrende på meg, ville jeg si: Jeg er Babette Olsen, en kollega av din sønn.

For eksempel.

[morsan]

Jeg synes det er mest korrekt å kondolere alle. Hvis de jeg ikke kjenner ser spørrende på meg, ville jeg si: Jeg er Babette Olsen, en kollega av din sønn.

For eksempel.

Enig!

Et enkelt "kondolerer" burde ikke være så vanskelig å klemme ut av seg!

[Gjest Lurer på hva som er best]

Jeg ville synes du var grusomt uhøffelig. Man gjør jo ikke slik??!!

Hvis f.eks 6 pårørende står på rekke, går du da forbi 4, hilser på den 5. og går forbi den 6?

Nei beklager, det er stygt gjort.

Såda såda ;-). Som jeg sa, jeg spør hva folk mener, jeg fortalte ikke at jeg gjorde dette. Fram til i dag har jeg kondolert alle.

Men har hørt uttrykt mistanke om at noen sørgende kan føle det litt påtrengende i sorgen å bli kondolert av helt fremmede mennesker. Og en vil jo heller ikke trenge seg på noen som helst vil være i fred.

Dette kan være vanskelige saker, og det er ved derfor mange også går uten å kondolere, siden de er usikre.

Forøvrig er vel sørgende like forskjellige når det gjelder hva de ønsker som de som skal kondolere dem. Det som passer for en sørgende kan virke lett støtende på en annen.

Så jeg fortsetter å kondolere hele linjen tror jeg.

[Gjest Lurer på hva som er best]

Jeg synes det er mest korrekt å kondolere alle. Hvis de jeg ikke kjenner ser spørrende på meg, ville jeg si: Jeg er Babette Olsen, en kollega av din sønn.

For eksempel.

Jeg har også pleid å presentere meg for de som ikke kjenner meg, for å 'forklre' hvorfor jeg er blant de som kondolerer på en måte. Slik du foreslo.

Men så har jeg også fått kritikk for det! At en ikke skal presentere seg i en slik situasjon, at det ikke er korrekt oppførsel på en måte. De sørgende skal ikke 'belastes' med slikt i den tunge stunden de er i på en måte. At en bare måtte si kondolerer og ikke noe annet.

Lurer på om det står noe om slikt i noen 'skikk og bruk'-bøker jeg? Er jo regler for så mye her i samfunnet, så burde jo være en 'fasit' for det også...

[Babette]

Jeg har også pleid å presentere meg for de som ikke kjenner meg, for å 'forklre' hvorfor jeg er blant de som kondolerer på en måte. Slik du foreslo.

Men så har jeg også fått kritikk for det! At en ikke skal presentere seg i en slik situasjon, at det ikke er korrekt oppførsel på en måte. De sørgende skal ikke 'belastes' med slikt i den tunge stunden de er i på en måte. At en bare måtte si kondolerer og ikke noe annet.

Lurer på om det står noe om slikt i noen 'skikk og bruk'-bøker jeg? Er jo regler for så mye her i samfunnet, så burde jo være en 'fasit' for det også...

Den kritikken skjønner jeg ikke, og jeg synes ikke du skal bry deg om den. Folk sier så mye rart.

[Gjest Ugga Bugga]

Under min bestefars begravelse ble jeg kondolert av en masse folk jeg aldri tidligere hadde sett. Og det var helt greit.

Jeg ville synes det var rart om de bare gikk forbi meg.

[Gjest bebba]

Jeg har også pleid å presentere meg for de som ikke kjenner meg, for å 'forklre' hvorfor jeg er blant de som kondolerer på en måte. Slik du foreslo.

Men så har jeg også fått kritikk for det! At en ikke skal presentere seg i en slik situasjon, at det ikke er korrekt oppførsel på en måte. De sørgende skal ikke 'belastes' med slikt i den tunge stunden de er i på en måte. At en bare måtte si kondolerer og ikke noe annet.

Lurer på om det står noe om slikt i noen 'skikk og bruk'-bøker jeg? Er jo regler for så mye her i samfunnet, så burde jo være en 'fasit' for det også...

Det tror jeg ikke er noen fasit på, og det å presentere seg er ikke å trenge seg på. Hvis du venter en reaksjon og at personen svarer deg er det noe annet. At du tar en pårørende i hånda, presenterer deg og kondolerer for siden å gå vekk er ikke påtrengende.