Fortvilet.

[asics]

jeg og min samboer har tilsammen 7 barn i alderen 4 til 16 år. Jeg har 3 og han 4 ingen felles. Vi har helt i fra starten hatt litt problemer med xen hans når det gjelder samarbeid. Jeg har intil nå ikke sakt så mye, men føler at ting nå tar litt overhånd. Hans 13 år gammle sønn har ved flere anledninger banket opp mora sin og stjålet bilen hennes og kjørt den sammen med en kopis. Dette skjedde en helg de var alene hjemme.Jeg har en sønn på 11 år som har ADHD og han er lett påvikelig.Hun er heller ikke villig til å møtes på halvveien når det gjelder henting å bringing av ungene.Min samboer har hentet å levert dem hele tiden. Men økonomisk blir dette dyrt for oss i lengden da vi bor ca 15 mil unna.Vi har desverre vært nøtt til og melde pass enkelte ganger pga økonomien og at vi da ikke har hatt råd til og værken hente eller bringe. Istedenfor og tilby seg og møte halvveis, skjeller hun ut min samboer og forteller han og hans barn hvor dårlig far han er og at han ikke bryr seg om dem. Jeg ser jo det går inn på han og at han bli lei seg. Men jeg føler meg så maktesløs. Hun har også fortalt min samboer at jeg har kjønnsykdommer og at jeg misshandler barna min. Hun selv kan finne på og reise i fra sine barn i fler timer også om natten og la de elste passe de minste.Henneselste sønn er 15 år. En gang min samboer kom for og hente var de alene og de to minste var så syke at de måtte kjøres på sykehuset. Da var hun ute og handlet. Hva skal jeg gjøe? Kan jeg gjøre noe? Er redd for at dette med tiden kan ødelegge det fine forholdet jeg og min samboer har. Jeg elsker min samboer men det sliter.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Dette høres ut som en vrient trekantdrama, mellom deg og samboeren og x-en til samboeren din. Det verste er at det går ut over barna når de voksne krangler. X-ens fremferd lukter ikke godt. mer kan jeg ikke si siden jeg ikke kjenner saken fra begges sider.

Det er de biologiske foreldrene som har ansvar for barna sine, og som må gjøre avtaler om samarbeidet. Din jobb er ikke å gå i klinsj med barnas mor, selv det frister, både for å si fra når hun går over streken, og for å hjelpe din mann. Ligg unna det. Du kan best hjelpe mannen din ved å oppfordre ham til å ta tak i problemet og finne løsninger.

Slik jeg forstår problemet som du beskriver, vil jeg anbefale dere å oppsøke en profesjonell rådgiver, som kan innkalle begge foreldre og forsøke å finne ordninger som kan rydde hverdagen bedre for dere. En utenforstående 3. person som har erfaring med vanskelige samarbeidsforeldre, kan dempe konfliktnivået og foreslå konstruktive løsninger.

Bruk familekontoret der dere bor, ring selv for time. Gratis tjeneste. Eller bruk en privat familierådgiver, men da må du betale.

Se i tlf. katalogens gule sider.