Vi er ikke sammen lenger: Jeg kan ikke tro det er sant.

[Gjest Charl]

Jeg og kjæresten hadde en voldsom diskusjon på torsdags kveld. Jeg overnattet hos ham, men måte på jobb neste dag. Var veldig fortvilet og såret, som man kan bli når man krangler, og følte at han ikke brydde seg om meg. En av tingene jeg slengte fra meg den kvelden var: "Vi to skal ikke sees på leeenge". Jeg slengte det fra meg i en diskusjon om at han aldri ville kontakte meg, hvis jeg ikke tok kontakt med ham.

Hele fredagen gikk jeg å tenkte over problemene, og hva vi kunne gjøre. Vi pleier alltid å være sammen i helgene, siden det pågår så mye annet i hverdangen (jobb o.l.). Lørdagen savnet jeg ham mye. Jeg ventet på at han kanskje, for en gang skyld ville ta kontakt med meg. Jeg limte bilder fra ferien våres inn i album, og tenkte på hvor høyt jeg elsker ham, og hvor deilig ham er.

Tilslutt taklet jeg ikke mer. Det var lørdag ettermiddag, og jeg skalv, fordi jeg var lei meg for at vi kranglet, og jeg var redd for at han ikke elsket meg, og jeg savnet ham. Jeg sendte ham 2 mailer, ganske usammenhengende tenker jeg, og sende en melding "går det greit hvis jeg kommer på besøk". Fikk aldri svar, men reiste de 3 millene for å besøke ham likevel.

Han slapp meg inn, og jeg begynte å snakke. Han avbrøtt meg med: "hvorfor er du her?", "Er ikke interessert i å snakke". jeg var tydelig opprørt, og tårene trillet. Jeg hadde vært helt nervevrak de siste 2 dagene, og så ville han ikke se/høre meg engang. "Jeg er ikke forberedt på å snakke, du kan bare gå hjem igjen". 3 mill hadde jeg reist. " dager hadde jeg tenkt. Han hadde tydeligvis ikke brydd seg i de hele tatt de to dagene, og heller ikke savnet meg.

Jeg var så sinnsykt lei meg. Dette var da tydelige tegn på det jeg ikke ønsker å se, og ikke ville se: at han aldri har elsket meg!?

Tegn: - Han har aldri kommet overraskende på besøk (vi har vært sammen i over 2 år)

- Han har aldri vært den første til å ta kontakt.

- Hvis jeg ikke har tatt kontakt, så har ikke han gjort det heller.

- Han har gitt meg 4 gaver, på 2 år. Der en av de var roser. Jeg har gitt ham et ukjent tall gaver.

- Han trøster meg sjeldent når eg gråter/er lei meg, men han kjefter gjerne.

Jeg er redd han aldri har elsket meg. Gikk i fra ham i går. Slo opp.

Om det er det riktige? Ikke for min del. Han er den jeg elsker, mer enn alt. Men jeg trenger å bli elsket tilbake. Jeg trenger å bli brydd meg om, men jeg tror ikke det er mulig at han noen gang kan elske meg. 2 år har jeg ventet på det.

De sier at det motsatte av kjærlighet er likegyldighet. Og det har han klart å vise meg i stor grad.

Jeg tenker det er akkurat som når noen dør. At plutselig oppdager du at du savner noen så sterk, men at du ikke kan se/lukte/kjenne/snakke med den personene. Og da kommer savnet og sorgen.

Alt nå tenker jeg på ting. Som i dag, i dag skulle jeg invitere ham med ut å spise, og gi han et fint kort, for idag er det akkurat 1 år siden han sluttet å røyke. Gitt om jeg er stolt over ham. Og på torsdag, da skulle vi gå på kurs sammen, samlivskurs, og høre om den beste delen på hele kurset: vennskap og kjærlighet. Og på tirsdag skulle vi kanskje på Ikea sammen, med familen min. Og studere de geniale løsningene. Og på onsdag, hadde vi vært sammen i 2 år og 3 månder.

Jeg kysset ham før jeg forlot ham, og ville egentlig ikke slippe ham. Tror jeg bet ham i leppen. Han spiste på en plomme. Jeg kjente smaken av ham lenge etterpå. Han smaker så deilig, og mandig. Jeg elsker ham så sykt høyt. Han er "the love of my life".

Hva skal jeg gjøre? Gjorde jeg det rette? Jeg vil så gjerne at han skal elske meg, men det er for mye som skurrer. Han ler alltid av dumme og naive jenter, gitt om han nok har ledd mye av meg.

[Gjest hhhg]

Dette forholdet hørtes ikke bra ut..

[Gjest M.Angelica]

Hvor gammel er du?

[Bratz]

Hvis han ikke viser deg at han er glad i deg,så er det vel ikke noe tap?

Hvem vil være sammen med en som ikke engasjerer seg?Du trenger ikke nøye deg med smuler,det fins mange gode og snille og deilige menn der ute!

[Gjest humperdink]

Jeg kunne aldri elsket en som ikke trøstet meg og ikke så at jeg hadde det vondt og var lei meg.

kunne heller aldri elsket en som ikke holdt meg i hånden.

[Gjest charl]

Hvor gammel er du?

Jeg er 20 år...

[Gjest Charl]

Hvis han ikke viser deg at han er glad i deg,så er det vel ikke noe tap?

Hvem vil være sammen med en som ikke engasjerer seg?Du trenger ikke nøye deg med smuler,det fins mange gode og snille og deilige menn der ute!

Ja, men jeg vet at denne mannen også har en god side, en herlig side, som jeg elsker over alt på jord. Jeg ønsker så inderlig at han elsker meg. Er jeg helt på villspor?

[Gjest Charl]

Jeg kunne aldri elsket en som ikke trøstet meg og ikke så at jeg hadde det vondt og var lei meg.

kunne heller aldri elsket en som ikke holdt meg i hånden.

Nei, det er vansklig å ikke bli trøstet når man har det vanskelig. Spesielt når man gråter. Det er helt tragisk.

Han holder meg i hånden da

*Sukk*

[Gjest Charl]

Dette forholdet hørtes ikke bra ut..

Hva er det som høres lite bra ut? *sukk, sukk* Jeg vil så gjerne at vi skal ha det fint sammen! Hvorfor skjer dette?

[Gjest M.Angelica]

Jeg er 20 år...

20 år ja..

Altså har du allverdens med tid til å finne en som virkelig elsker deg!

Les dine egne innlegg..

Se hva du har skrevet om han du elsker..

Hvorfor elske han? Han gjør seg ikke særlig fortjent til det.

Men det er vel helst de uoppnåelige vi vil ha

[Bratz]

Hva er det som høres lite bra ut? *sukk, sukk* Jeg vil så gjerne at vi skal ha det fint sammen! Hvorfor skjer dette?

Det høres ut som du elsker han,men at det ikke er gjensidig.Les godt igjennom det du skrev først,da sier det seg selv.

Antagelig har han som alle andre gode sider,men det hjelper ikke hvis han ikke føler at du er den rette.

La ham gå,du finner en som elsker deg like mye tilbake.

[Gjest Charl]

Det høres ut som du elsker han,men at det ikke er gjensidig.Les godt igjennom det du skrev først,da sier det seg selv.

Antagelig har han som alle andre gode sider,men det hjelper ikke hvis han ikke føler at du er den rette.

La ham gå,du finner en som elsker deg like mye tilbake.

Det er for vondt til at jeg kan tro det er sant, men likevel vet jeg at det er en god mulighet for det! :'(

[Gjest Charl]

20 år ja..

Altså har du allverdens med tid til å finne en som virkelig elsker deg!

Les dine egne innlegg..

Se hva du har skrevet om han du elsker..

Hvorfor elske han? Han gjør seg ikke særlig fortjent til det.

Men det er vel helst de uoppnåelige vi vil ha

Jeg ønsker så sterkt. Greier ikke å gi slipp. Må oppholde meg selv hele tiden for ikke å kontakte ham, og dette er bare dag 1! :/

[Bratz]

Det er for vondt til at jeg kan tro det er sant, men likevel vet jeg at det er en god mulighet for det! :'(

Noen ganger,for enkelte opptil flere,må man gjennom en slik sorg,og det er fryktelig vondt,og man kan tenke mye rart.

Men i ettertid ser man ting klarere,og man modnes på de erfaringer en gjør seg.

I lengden har jo ikke du heller hverken utbytte eller interesse av å være sammen med en som ikke føler det samme for deg.

Dette går bra,dette greier du nok fint,selv om det er fælt nå.

[Gjest M.Angelica]

Jeg ønsker så sterkt. Greier ikke å gi slipp. Må oppholde meg selv hele tiden for ikke å kontakte ham, og dette er bare dag 1! :/

Men vet du hva..

Tiden leger alle sår!

Jeg var sammen med en gutt, d var att og fram, og på gikk i ca et år.

Med att og fram mener jeg at ene dagen var vi sammen, andre dagen ikke. Med andre ord, et turbulent forhold.

Jeg ville så gjerne holde fast på han, trodde jeg elsket han. Til slutt innså jeg at han ikke så på meg på samme måte jeg så han.

Jeg tok mot til meg og gikk fra han.

Å vet du hva..? Det var tungt i førsten. Men så en dag, da jeg hadde gidd opp alt som heter gutter, traff jeg verdens beste gutt!!

Nå vet jeg hva det betyr og elske noen og bli elsket tilbake.

Dette er definitivt mannen i mitt liv!

Charl, det kommer til å gå bra..

Gir deg en god klem og ønsker deg lykke til.

[Gjest Charl]

Men vet du hva..

Tiden leger alle sår!

Jeg var sammen med en gutt, d var att og fram, og på gikk i ca et år.

Med att og fram mener jeg at ene dagen var vi sammen, andre dagen ikke. Med andre ord, et turbulent forhold.

Jeg ville så gjerne holde fast på han, trodde jeg elsket han. Til slutt innså jeg at han ikke så på meg på samme måte jeg så han.

Jeg tok mot til meg og gikk fra han.

Å vet du hva..? Det var tungt i førsten. Men så en dag, da jeg hadde gidd opp alt som heter gutter, traff jeg verdens beste gutt!!

Nå vet jeg hva det betyr og elske noen og bli elsket tilbake.

Dette er definitivt mannen i mitt liv!

Charl, det kommer til å gå bra..

Gir deg en god klem og ønsker deg lykke til.

Alle historier er forskjellige, men jeg er ganske sikker på at dette er mannen i mitt liv.

Jeg er forvirret, men er verden nødvendigvis så svar/hvit. Må det være slik at han ikke elsker meg?

Hva er det da forholdet har fått næring fra i 2 år?

Han har jo sagt før, at han elsker meg. Var det løgner.

Føles som om jeg dør...

[Gjest Charl]

Noen ganger,for enkelte opptil flere,må man gjennom en slik sorg,og det er fryktelig vondt,og man kan tenke mye rart.

Men i ettertid ser man ting klarere,og man modnes på de erfaringer en gjør seg.

I lengden har jo ikke du heller hverken utbytte eller interesse av å være sammen med en som ikke føler det samme for deg.

Dette går bra,dette greier du nok fint,selv om det er fælt nå.

Sorger har jeg vært igjennom flere ganger i livet mitt. Til tross for mine 20 år. Jeg hadde tenkt å bli gammel med denne mannen. faktisk. Og jeg er ikke den typen som binder meg lett.

Jeg ville gitt alt for å vite at han elsket meg tilbake igjen.

Jeg sitter her, og ser alle faktaopplysningene, og alt dere sier, men jeg kan ikke tro at kjærligheten bare har gått en vei.

Har den det? Vet jeg svaret? Vet idet hele tatt han svaret selv?

Pokker!

[damedame]

Hva i deg motiverer deg til å være sammen med en som gir deg mye mindre enn det du har behov for?

Se på din livshistorie.

Mvh

[Gjest JennaJen]

Alle historier er forskjellige, men jeg er ganske sikker på at dette er mannen i mitt liv.

Jeg er forvirret, men er verden nødvendigvis så svar/hvit. Må det være slik at han ikke elsker meg?

Hva er det da forholdet har fått næring fra i 2 år?

Han har jo sagt før, at han elsker meg. Var det løgner.

Føles som om jeg dør...

...slutt å syns synd i deg selv!

Hvorfor vet du det er mannen i ditt liv?

Dere har vært sammen i to år, men bor ikke en gang sammen?

Du sender han mail for å få tak i han...Spesielt!

Trodde det var vanlig å ringe kjæresten sin jeg.

Han gidder ikke bry seg om deg.. Å allikavel er han mannen i ditt liv?

Tror du har skapt et drømmebildet av den gutten der..

[Gjest Charl]

Jeg var hos ham i dag, for å hente mobilen. Jeg hadde tenkt å be min bror hente den for meg, men hentet den selv, både fordi det var dårlig gjort ovenfor min bror, og min kjæreste. Broren min er veldig glad i typen min, og vet ikke noe om at vi har problemer.

Var fast bestemt på at jeg måte gå videre etterpå. Og for første gang så greide jeg det. Det var ikke noe lett, for han var nydusjet, han luktet og smakte sikkert kjempe godt, og han såg dødelig fin ut. Han sa ikke noe spesielt. Bare gav meg mobilen. Jeg ønsket så inderlig at han skulle kaste seg over meg, og si hvor høyt han elsker meg, men det hendte ikke. Gikk min vei.

Holdt på å snu, dikte opp grunner for meg selv til å gå tilbake, men det gikk heldigvis bra. Kom meg på bussen hjem.

Jeg har stortsett bare levd på 2 ting de siste 3 dagene: bisc & twix, og pepsi max. Så jeg kjøpte med meg hjem en ny pakke bisc & twix. Snakket litt med en venninne i mobilen, og sjekket om det var post. Ingenting.

Så gikk jeg opp for å slå meg til ro her med pcen igjen, og der i trappen stod de. En innpakket blomsterpakke med navnet mitt på. Jeg åpnet de opp, og det var 3 røde roser, for: Jeg elsker deg. Ble veldig glad og rørt. Det er da et skritt i riktig rettning. Og ordene han skrev, er de vakreste mine øyner noen gang har lest: "tre røde roser, fordi jeg elsker deg, fordi du er min store kjærlighet. Jeg håper det er oss to for evig og alltid. Din ...".

Tror jeg løp lykkelig rundt i huset med de tre ganger, før jeg fikk puttet de i vann. Er forsatt litt "shakey" etter en hel helg med masse følelser, men dette er uten tvil noe av det mest romantiske jeg noen gang har vært med på.

Jeg har tenkt mye på de fine stundene våre i det siste. Ting jeg ikke har fortalt dere som har vært så snill å støttet meg. Og jeg vet at jeg elsker han mer enn alt, og noen av tingene har fått meg til å tvile sterkt på at han ikke elsker meg. Og tenk, at jeg nå tror jeg hadde rett i deg:

Han elsker meg!

Ingenting i verden er bedre!