Hvordan tolke denne sms ?

[Gjest hvaskaljegtro]

Mange menn som er utro vil allikevel ikke forlate ektefelle/samboer og barn, enkelt og greit fordi de da får i pose og sekk. Så det at han vil fortsette forholdet med deg er ikke nødvendigvis uttrykk for at han er trofast...

Nei ser det, men han har nettopp flyttet tilbake. Vi har bodd hver for oss i et halvt år. Det var ingen andre inne i bildet når han flyttet, men heller hverdagsproblematikk vedr. logistikk, prioriteringer etc etc. Jeg tror ikke han er pose og sekk typen faktisk, men en vet jo aldri. Men vi går til samtaler på fam,kontor og alt det der. Nei, jeg velger å tro at han ikke ønsker å være med både meg og en til

[Gjest hvaskaljegtro]

Jeg synes du skal smile og si:"Kjære, jeg har ordnet barnevakt for HELE lørdagen! Er ikke det flott, for nå kan vi gå på fotballkampen sammen og gå ut etterpå!"

Sjekk trynet på han nøye etter denne erklæringen, og se hva han gjør. Stråler han opp og er glad umiddelbart? Eller tar det et sekund eller tro for han å sette på seg en maske, og høflig svare, mens hjernen hans jobber på spreng med hvordan han skal få deg fra det uten at du blir mistenksom igjen....

Har allerede snakket om det egentlig. Han sier at jeg må gjerne være med på fotballkamp. Jeg kan jo prøve å se når jeg kommer hjem, for jeg har barnevakt da også, men jeg gidder ikke være med han og 8 kompiser fra Bergen liksom.. Jeg er ganske sikker på at han skal dit. Han har styrt med den kampen lenge før dette kom opp da. Snakket med kompiser på tlf etc.. men det er klart 100% vet jeg jo ikke.

Det gjør jo ikke saken noe bedre at kampen er akkurat på Lillestrøm og denne damen tilfeldigvis bor der. Men han ville jo på Fredrikstad -Brann med meg forrige helg, så jeg kan ikke henge han for akkurat stedet da...

[lilleva]

Nei ser det, men han har nettopp flyttet tilbake. Vi har bodd hver for oss i et halvt år. Det var ingen andre inne i bildet når han flyttet, men heller hverdagsproblematikk vedr. logistikk, prioriteringer etc etc. Jeg tror ikke han er pose og sekk typen faktisk, men en vet jo aldri. Men vi går til samtaler på fam,kontor og alt det der. Nei, jeg velger å tro at han ikke ønsker å være med både meg og en til

Får håpe for din skyld at du har rett. Fortell hvot\rdan det går fremover da!

Lykke til:)

[mil1365380270]

Skjønner godt at de som er utro lyver. Og det er derfor jeg vingler frem og tilbake mellom fornuft, følelser, tolkninger etc. Og vi kunne selvfølgelig ikke få time på fam.kontoret før 8 november og akkurat nå er det veeldig lenge til.

Hva mener du når du sier at jeg ikke skal overføre min tankegang uten videre ? Presentere den andre versjonen tenkte du på ?

Selv om du aldri ville løyet om noe sånt, betyr ikke det at andre ikke kan gjøre det :-)

Håper du får en god opplevelse med telefonsamtalen i dag :-)

[Zanzuel]

Det er helt opp til deg selv hvordan du vil tolke den og hva slags forhold du vil ha til faren til ditt barn. Hva i all verden hadde du på hans telefon å gjøre, forresten?

Du har spurt ham, og du har fått en forklaring. Hvorfor forsure livet både for deg selv og ham, ved å gå ut fra at han juger? Hvorfor ikke bare tro på ham, og slå deg til ro med det han sier?

Er det i det hele tatt mulig å leve sammen med en person som du har så liten tillit til? Og er det mulig for ham å leve med én som er så sjalu og mistenksom som deg?

Én ting kan jeg garantere: Den dagen det virkelig måtte angå deg hva slags forhold han evt. har til denne kvinnen, vil du få klar beskjed! Da får du beskjed om at én av dere må flytte, for han har funnet en annen. Inntil da bør du slå deg til ro med at mannen faktisk har valgt å leve med deg. Det innebærer IKKE at han ikke har lov til å snakke med andre, eller ha venner av alle kjønn.

Hvis du har det minste ønske om å beholde ham, kutter du ut alle beskyldninger, og snakker heretter med ham på en rolig og saklig måte. Du tror på det han sier, og forholder deg til ting du VET.

Fantasi kan være greit i barndommen, men for voksne er den stort sett bare i veien. Særlig når man lytter mer til den enn til den man lever sammen med...

[lilleva]

Det er helt opp til deg selv hvordan du vil tolke den og hva slags forhold du vil ha til faren til ditt barn. Hva i all verden hadde du på hans telefon å gjøre, forresten?

Du har spurt ham, og du har fått en forklaring. Hvorfor forsure livet både for deg selv og ham, ved å gå ut fra at han juger? Hvorfor ikke bare tro på ham, og slå deg til ro med det han sier?

Er det i det hele tatt mulig å leve sammen med en person som du har så liten tillit til? Og er det mulig for ham å leve med én som er så sjalu og mistenksom som deg?

Én ting kan jeg garantere: Den dagen det virkelig måtte angå deg hva slags forhold han evt. har til denne kvinnen, vil du få klar beskjed! Da får du beskjed om at én av dere må flytte, for han har funnet en annen. Inntil da bør du slå deg til ro med at mannen faktisk har valgt å leve med deg. Det innebærer IKKE at han ikke har lov til å snakke med andre, eller ha venner av alle kjønn.

Hvis du har det minste ønske om å beholde ham, kutter du ut alle beskyldninger, og snakker heretter med ham på en rolig og saklig måte. Du tror på det han sier, og forholder deg til ting du VET.

Fantasi kan være greit i barndommen, men for voksne er den stort sett bare i veien. Særlig når man lytter mer til den enn til den man lever sammen med...

Jeg er helt enig med Zanzuel at man ikke skal drive å sjekke partnerens mobil, mail e.l i utgangspunktet. Stoler man på partneren sin skal det ikke være nødvendig. Men ofte er det slik at de som gjør det gjerne har en grunn for det. Man har som regel en grunnleggende tvil, og partneren har ofte gjort noe som får en til å gjøre det. Man har gjerne tatt ham/henne i løgn, funnet merkelige "spor" etter noe muffens på andre områder osv. F.eks drev min ex og skjulte mobilen for meg når han fikk meld., gjemte seg når han ok tlf., sa han skulle jobbe og ikke kunne se meg, men ble observert av mine venner på byen osv. Da jeg en gang sjekket mobilen og mailen hans (og jeg er egentlig helt imot slikt), ja da viste det seg at jeg hadde rett i mine mistanker. Bedre å sjekke og bli sikker slik at man slipper å kaste bort tiden på duster, men selvsagt ikke greit å gjøre såå helt uten videre.

Jeg ville f.eks ikke drømme om å sjekke mobilen eller mailen til min nåværende samboer, simpelthen fordi jeg stoler på ham, og han ikke gir meg grunn til å tvile et sekund.

Så er da spørsmålet hva som får "hvaskaljegtro" til å gå rundt å sjekke mobilen hans i det hele tatt? Har han kankje gitt henne grunn til det? Eller har de muligens en avtale om at det er ok å sjekke hverandres mobil? Ikke vet jeg...

[Gjest hvaskaljegtro]

Det er helt opp til deg selv hvordan du vil tolke den og hva slags forhold du vil ha til faren til ditt barn. Hva i all verden hadde du på hans telefon å gjøre, forresten?

Du har spurt ham, og du har fått en forklaring. Hvorfor forsure livet både for deg selv og ham, ved å gå ut fra at han juger? Hvorfor ikke bare tro på ham, og slå deg til ro med det han sier?

Er det i det hele tatt mulig å leve sammen med en person som du har så liten tillit til? Og er det mulig for ham å leve med én som er så sjalu og mistenksom som deg?

Én ting kan jeg garantere: Den dagen det virkelig måtte angå deg hva slags forhold han evt. har til denne kvinnen, vil du få klar beskjed! Da får du beskjed om at én av dere må flytte, for han har funnet en annen. Inntil da bør du slå deg til ro med at mannen faktisk har valgt å leve med deg. Det innebærer IKKE at han ikke har lov til å snakke med andre, eller ha venner av alle kjønn.

Hvis du har det minste ønske om å beholde ham, kutter du ut alle beskyldninger, og snakker heretter med ham på en rolig og saklig måte. Du tror på det han sier, og forholder deg til ting du VET.

Fantasi kan være greit i barndommen, men for voksne er den stort sett bare i veien. Særlig når man lytter mer til den enn til den man lever sammen med...

Han har jo da faktisk selv innrømmet at dette var en type kontakt han ikke burde ha. Og han slettet jo faktisk en melding fra henne på fredag kveld mens vi var hjemme sammen, ble rød i kinnene og sa det var fra noen andre. Dvs han løy. Hvis dette ikke betydde noe hvorfor ikke bare si det som det var ? Og ikke minst hvorfor satt han tlf på lydløs etterpå.

Det er forskjell på vennskap og en eventuell invitasjon til å inlede et forhold med noen, hvis det er det sms gikk ut på fra hennes side.

Han burde ikke etter min mening motta en slik type sms som i den grad kan misforstås av en annen kvinne.

Hvis det er meg han vil ha og leve sammen med, vel da bør han vel vise det med bla å ikke lyve og slette meldinger og oppføre seg rart ?

[lilleva]

Han har jo da faktisk selv innrømmet at dette var en type kontakt han ikke burde ha. Og han slettet jo faktisk en melding fra henne på fredag kveld mens vi var hjemme sammen, ble rød i kinnene og sa det var fra noen andre. Dvs han løy. Hvis dette ikke betydde noe hvorfor ikke bare si det som det var ? Og ikke minst hvorfor satt han tlf på lydløs etterpå.

Det er forskjell på vennskap og en eventuell invitasjon til å inlede et forhold med noen, hvis det er det sms gikk ut på fra hennes side.

Han burde ikke etter min mening motta en slik type sms som i den grad kan misforstås av en annen kvinne.

Hvis det er meg han vil ha og leve sammen med, vel da bør han vel vise det med bla å ikke lyve og slette meldinger og oppføre seg rart ?

Jeg kunne ikke sagt det bedre selv..

[Gjest hvaskaljegtro]

Jeg er helt enig med Zanzuel at man ikke skal drive å sjekke partnerens mobil, mail e.l i utgangspunktet. Stoler man på partneren sin skal det ikke være nødvendig. Men ofte er det slik at de som gjør det gjerne har en grunn for det. Man har som regel en grunnleggende tvil, og partneren har ofte gjort noe som får en til å gjøre det. Man har gjerne tatt ham/henne i løgn, funnet merkelige "spor" etter noe muffens på andre områder osv. F.eks drev min ex og skjulte mobilen for meg når han fikk meld., gjemte seg når han ok tlf., sa han skulle jobbe og ikke kunne se meg, men ble observert av mine venner på byen osv. Da jeg en gang sjekket mobilen og mailen hans (og jeg er egentlig helt imot slikt), ja da viste det seg at jeg hadde rett i mine mistanker. Bedre å sjekke og bli sikker slik at man slipper å kaste bort tiden på duster, men selvsagt ikke greit å gjøre såå helt uten videre.

Jeg ville f.eks ikke drømme om å sjekke mobilen eller mailen til min nåværende samboer, simpelthen fordi jeg stoler på ham, og han ikke gir meg grunn til å tvile et sekund.

Så er da spørsmålet hva som får "hvaskaljegtro" til å gå rundt å sjekke mobilen hans i det hele tatt? Har han kankje gitt henne grunn til det? Eller har de muligens en avtale om at det er ok å sjekke hverandres mobil? Ikke vet jeg...

Vi har ikke en avtale om at det er ok å sjekke hverandres mobil. Men jeg merket meg som sagt at han ble veldig rød i ansiktet av en sms han fikk på fredag, noe han aldri bruker å bli. Slettet den og sa at det var fra sjefen hans, noe som jeg da sjekket etterpå og fant ut at ikke var tilfelle. For den teksten han refererte til var en sms han hadde fått tre timer tidligere. I tillegg satt han telefonen sin på lydløs, noe han aldri bruker å gjøre...

Og han har og løyet tidligere ja, så jeg har faktisk problemer med å stole helt på han. Og enda mer problemer med å skjønne hvorfor hanflyttet inn igjen og vil satse på oss, hvis han skal ha ei på si. Det rimer jo ikke.

[mil1365380270]

Han har jo da faktisk selv innrømmet at dette var en type kontakt han ikke burde ha. Og han slettet jo faktisk en melding fra henne på fredag kveld mens vi var hjemme sammen, ble rød i kinnene og sa det var fra noen andre. Dvs han løy. Hvis dette ikke betydde noe hvorfor ikke bare si det som det var ? Og ikke minst hvorfor satt han tlf på lydløs etterpå.

Det er forskjell på vennskap og en eventuell invitasjon til å inlede et forhold med noen, hvis det er det sms gikk ut på fra hennes side.

Han burde ikke etter min mening motta en slik type sms som i den grad kan misforstås av en annen kvinne.

Hvis det er meg han vil ha og leve sammen med, vel da bør han vel vise det med bla å ikke lyve og slette meldinger og oppføre seg rart ?

Satte han telefonen på "stille" også?! Hvordan gikk det i går da?

[Gjest hvaskaljegtro]

Satte han telefonen på "stille" også?! Hvordan gikk det i går da?

Han gikk med på å ringe. Jeg sa at han kunne få sende sms, men han sa at han syntes det var feigt å ville ringe. Ble løslig enig om at han skulle si at han hadde fått en sms han var usikker på hva betydde og at hvis det var slik at det var invitasjon til forhold, så skulle han si at han hadde samboer og ville satse på forholdet sitt.

Han gikk ut på altan for å ringe og kom inn igjen en gang og sa han ikke klarte for han var så skjelven, så sa jeg at du må enten ringe eller sende sms. Så gikk han ut igjen og ringte, og hun svarte ikke så han la igjen beskjed om at han kom til å ringe senere, og så ringte hun opp igjen. Spurte om det passet. Han sa ja, og løp utenfor døren. Jeg gikk ut på altanen, og hørte kun han sa håper du har forståelse for det. Han kom inn igjen, det hele tok et halvt minutt. Han sa at det eneste han hadde klart å si var at han kunne ikke han noe mer kontakt med henne, at han håpet at hun hadde forståelse for det. Og ha det,

Så det ble egentlig helt feil for meg, for han fikk ikke sagt i fra at han satset på oss følte jeg. Samtidig som hun sikkert da tenkte at det er hun som har bedt han ringe. Men han gjorde det jo av "fri" vilje for jeg ga han muligheten til å sende sms..

[mil1365380270]

Han gikk med på å ringe. Jeg sa at han kunne få sende sms, men han sa at han syntes det var feigt å ville ringe. Ble løslig enig om at han skulle si at han hadde fått en sms han var usikker på hva betydde og at hvis det var slik at det var invitasjon til forhold, så skulle han si at han hadde samboer og ville satse på forholdet sitt.

Han gikk ut på altan for å ringe og kom inn igjen en gang og sa han ikke klarte for han var så skjelven, så sa jeg at du må enten ringe eller sende sms. Så gikk han ut igjen og ringte, og hun svarte ikke så han la igjen beskjed om at han kom til å ringe senere, og så ringte hun opp igjen. Spurte om det passet. Han sa ja, og løp utenfor døren. Jeg gikk ut på altanen, og hørte kun han sa håper du har forståelse for det. Han kom inn igjen, det hele tok et halvt minutt. Han sa at det eneste han hadde klart å si var at han kunne ikke han noe mer kontakt med henne, at han håpet at hun hadde forståelse for det. Og ha det,

Så det ble egentlig helt feil for meg, for han fikk ikke sagt i fra at han satset på oss følte jeg. Samtidig som hun sikkert da tenkte at det er hun som har bedt han ringe. Men han gjorde det jo av "fri" vilje for jeg ga han muligheten til å sende sms..

Du sitter igjen med litt såret stolthet fordi du er redd for å bli hengt ut som den sjalu kona? Ikke bry deg om det, nå har dere satt en standard som de må holde!

Burde sikkert ikke si hva jeg tror, men klarer ikke la være, da vet du ;-) Tror han er sjarmert/forelsket i henne, og jeg tror han ikke ville sende sms fordi hun da kunne skrevet noe kompromitterende. Du ville garantert lest meldingen, han prøvde hindre deg fra å høre så mye av telefonsamtalen. Mer kontroll kunne han ikke få over situasjonen.

Men nå har han gjort sitt, og du må gi han frihet til å vise seg tillitten din verdig. Hadde blitt en overvåket frihet fra min side, tror jeg hadde blitt rimelig mistenksom etter den episoden der...

[mil1365380270]

Han gikk med på å ringe. Jeg sa at han kunne få sende sms, men han sa at han syntes det var feigt å ville ringe. Ble løslig enig om at han skulle si at han hadde fått en sms han var usikker på hva betydde og at hvis det var slik at det var invitasjon til forhold, så skulle han si at han hadde samboer og ville satse på forholdet sitt.

Han gikk ut på altan for å ringe og kom inn igjen en gang og sa han ikke klarte for han var så skjelven, så sa jeg at du må enten ringe eller sende sms. Så gikk han ut igjen og ringte, og hun svarte ikke så han la igjen beskjed om at han kom til å ringe senere, og så ringte hun opp igjen. Spurte om det passet. Han sa ja, og løp utenfor døren. Jeg gikk ut på altanen, og hørte kun han sa håper du har forståelse for det. Han kom inn igjen, det hele tok et halvt minutt. Han sa at det eneste han hadde klart å si var at han kunne ikke han noe mer kontakt med henne, at han håpet at hun hadde forståelse for det. Og ha det,

Så det ble egentlig helt feil for meg, for han fikk ikke sagt i fra at han satset på oss følte jeg. Samtidig som hun sikkert da tenkte at det er hun som har bedt han ringe. Men han gjorde det jo av "fri" vilje for jeg ga han muligheten til å sende sms..

Glemte å skrive at jeg reagerte på om det passet å snakke. Bare p.g.a. resten av opplegget altså, i enkelte settinger er det helt relevant å spørre om det.

Men på kvelden, de er bare venner og han har t.o.m. ringt henne på forhånd? Mer naturlig å spørre hva det var han ville, enn om han kunne snakke akkurat da... Jeg er sikkert overmistenksom nå, men det hadde blinket nok en varsellampe for meg.

[lilleva]

Han gikk med på å ringe. Jeg sa at han kunne få sende sms, men han sa at han syntes det var feigt å ville ringe. Ble løslig enig om at han skulle si at han hadde fått en sms han var usikker på hva betydde og at hvis det var slik at det var invitasjon til forhold, så skulle han si at han hadde samboer og ville satse på forholdet sitt.

Han gikk ut på altan for å ringe og kom inn igjen en gang og sa han ikke klarte for han var så skjelven, så sa jeg at du må enten ringe eller sende sms. Så gikk han ut igjen og ringte, og hun svarte ikke så han la igjen beskjed om at han kom til å ringe senere, og så ringte hun opp igjen. Spurte om det passet. Han sa ja, og løp utenfor døren. Jeg gikk ut på altanen, og hørte kun han sa håper du har forståelse for det. Han kom inn igjen, det hele tok et halvt minutt. Han sa at det eneste han hadde klart å si var at han kunne ikke han noe mer kontakt med henne, at han håpet at hun hadde forståelse for det. Og ha det,

Så det ble egentlig helt feil for meg, for han fikk ikke sagt i fra at han satset på oss følte jeg. Samtidig som hun sikkert da tenkte at det er hun som har bedt han ringe. Men han gjorde det jo av "fri" vilje for jeg ga han muligheten til å sende sms..

Jeg synes du sa at han ville ta oppgjøret med deg til stede? Han gjorde jo ikke det når han løp ut på altanen!!??

Det er jo tydelig noe han vil skjule for deg siden han ikke vil du skal høre! Og hvis det bare dreier seg om jobb, hvorfor i h... blir han da nervøs og "går i stå" når han ringer til henne? Dersom det ikke er noe på gang har han vel heller ikke noe å bekymre seg for, og han blir ikke nervøs av å ringe til henne... Herregud for en fyr!

[Gjest hvaskaljegtro]

Glemte å skrive at jeg reagerte på om det passet å snakke. Bare p.g.a. resten av opplegget altså, i enkelte settinger er det helt relevant å spørre om det.

Men på kvelden, de er bare venner og han har t.o.m. ringt henne på forhånd? Mer naturlig å spørre hva det var han ville, enn om han kunne snakke akkurat da... Jeg er sikkert overmistenksom nå, men det hadde blinket nok en varsellampe for meg.

Det er vel kanskje ikke så rart at hun spurte om det passet. Han hadde jo lagt igjen svar og sa et eller annet om at beklager at jeg ringer så sent, jeg ringer opp igjen senere. Uavhengig av om de har noe på gang eller ikke, så har de ikke hatt kontakt hjemmenifra liksom. Jeg velger å ikke henge meg opp i akkurat det. Jeg vil mer forvente at hvis hun ikke skjønner noen ting av hans opprigning i går, så tar hun kontakt med han ?

[mil1365380270]

Det er vel kanskje ikke så rart at hun spurte om det passet. Han hadde jo lagt igjen svar og sa et eller annet om at beklager at jeg ringer så sent, jeg ringer opp igjen senere. Uavhengig av om de har noe på gang eller ikke, så har de ikke hatt kontakt hjemmenifra liksom. Jeg velger å ikke henge meg opp i akkurat det. Jeg vil mer forvente at hvis hun ikke skjønner noen ting av hans opprigning i går, så tar hun kontakt med han ?

Ja, eller om hun ikke har tenkt til å respektere det/ikke tror han mener det.

Og en ting til. Han sier han ikke forsto noe av meldingen hennes. Kanskje det, eller har de hatt så nær kontakt at han er den eneste i verden som kunne forstå den. Ingen her inne som forsto alt i alle fall.

Hvis du ikke klarer å tro på at det ikke har vært så mye, kan han vise deg utskrift av mobilregningen sin. Hvis abonnementet ikke er på jobben da.

Sier det ikke for å hisse opp situasjonen, jeg har venner som har vært i din situasjon, og de har hatt vansker med tillitten. Og har også funnet ut at det var mer enn partneren sa, dessverre.

Håper det ikke blir sånn for deg, du må jo gi han dustete gubben din en sjanse ;-)

[Gjest hvaskaljegtro]

Glemte å skrive at jeg reagerte på om det passet å snakke. Bare p.g.a. resten av opplegget altså, i enkelte settinger er det helt relevant å spørre om det.

Men på kvelden, de er bare venner og han har t.o.m. ringt henne på forhånd? Mer naturlig å spørre hva det var han ville, enn om han kunne snakke akkurat da... Jeg er sikkert overmistenksom nå, men det hadde blinket nok en varsellampe for meg.

Hvis jeg skal overtolke alt da blir jeg jo sprø. Jeg synes det er rart om han skal ha hatt tid til å utvikle noe særlig forhold her, men som sagt man vet aldri hva som kunne skjedd fremover. Og den sms gjør meg fortsatt sprø, siden den kan tolkes på forskjellige måter ut i fra hva de har snakket om jeg vet ikke helt hva jeg vil gjøre videre tro på han eller ikke tro på han. Det er vanskelig. Men han er nok ikke så utspekulert i tankegangen som en del av de forslagene her går ut på. Så godt kjenner jeg han at jeg vet at han ikke ville tenke så langt..