Opplæring for en med asperger syndrom

[Gjest kristense]

Hei.

Har en gutt på nesten 12 år som har diagnosen asperger syndrom.

de fleste problemer kommer mest til uttrykk hjemme. han er forsåvidt flink på skolen, og har ikke, ifølge skolen noen problemer med atferden der. Selv om han ofte er alene i friminuttene så virker han egentlig fornøyd med å være på skolen. Så lang alt vel, min bekymring er at han får (etter min mening) for lite trening når det gjelder det sosiale, synes også skolen kunne vært litt imøtekommende når det gjelder andre behov enn opplæring i matte og norsk. Har noen andre erfaringer når det gjelder opplæring for disse barna. Takknemlig for svar.

[MsSophie]

Det kan bli ganske intenst og stressende for en med asperger å forholde seg til så mange mennesker som det er i en klasse situasjon, så vi har erfart at vår 14 åring faktisk har behov for å gå alene i friminuttene, for å komme seg til hektene før han går på en ny økt.

Men sosial trening er viktig, men jeg tror du må ta det på det private plan...!

[Gjest kristense]

Det kan bli ganske intenst og stressende for en med asperger å forholde seg til så mange mennesker som det er i en klasse situasjon, så vi har erfart at vår 14 åring faktisk har behov for å gå alene i friminuttene, for å komme seg til hektene før han går på en ny økt.

Men sosial trening er viktig, men jeg tror du må ta det på det private plan...!

Ja du har helt sikkert rett i at det kan være stressende å forholde seg til så mange. Tror nok dette gjelder min gutt også, derfor har ikke hverken vi eller skolen villet presse han til å ta del i det som de andre gjør i friminuttene når han ikke selv vil.

Det er vanskelig for tiden å få til sosial trening hjemme, fordi han ikke vil være med noen steder. Vi har lite familie i nærheten og ikke så stort nettverk.

Han er hoss støttekontakt hver uke, men der vil han heller ikke være med på noe utenfor huset, ønsker bare å få være i fred for å spille eller se film. Det er jo på en måte greit, han ser ikke ut til å lide noen nød, men det bekymrer meg at kontakten med jevnaldrende ser ut til å bli mindre og mindre. Er dette vanlig i denne alderen og er det noen av dere andre som forsøker å påvirke dette på noen måte.

[MsSophie]

Ja du har helt sikkert rett i at det kan være stressende å forholde seg til så mange. Tror nok dette gjelder min gutt også, derfor har ikke hverken vi eller skolen villet presse han til å ta del i det som de andre gjør i friminuttene når han ikke selv vil.

Det er vanskelig for tiden å få til sosial trening hjemme, fordi han ikke vil være med noen steder. Vi har lite familie i nærheten og ikke så stort nettverk.

Han er hoss støttekontakt hver uke, men der vil han heller ikke være med på noe utenfor huset, ønsker bare å få være i fred for å spille eller se film. Det er jo på en måte greit, han ser ikke ut til å lide noen nød, men det bekymrer meg at kontakten med jevnaldrende ser ut til å bli mindre og mindre. Er dette vanlig i denne alderen og er det noen av dere andre som forsøker å påvirke dette på noen måte.

Min sønn har liten eller ingen kontakt med jevnaldrende utenom skolen, jeg tror dette er ganske vanlig. Jeg tror nok det er mye vondere og sårere for oss foreldre å se at barna våre går alene og virker ensomme, enn det det faktisk er for barna selv.

Men som sagt, det er viktig å lære å være sosial, så sønnen min

har også støttekontakt en gang i uken. Og da blir han tvunget med på ting, enten han vil eller ikke.....det går som regel greit:-)

En kveld annenhver uke er han også med på et annet opplegg som arrangeres i kommunen vår (innbefatter skogsturer, turer til svømmehall, klatrevegger, fisketurer etc), og det er ikke alltid like populært det heller - men han får hvertfall leet seg litt, møtt andre mennesker og kommet seg vekk fra gameboyen.

Og mere tror jeg faktisk ikke jeg kan forlange av han jeg da.

[Gjest kristense]

Min sønn har liten eller ingen kontakt med jevnaldrende utenom skolen, jeg tror dette er ganske vanlig. Jeg tror nok det er mye vondere og sårere for oss foreldre å se at barna våre går alene og virker ensomme, enn det det faktisk er for barna selv.

Men som sagt, det er viktig å lære å være sosial, så sønnen min

har også støttekontakt en gang i uken. Og da blir han tvunget med på ting, enten han vil eller ikke.....det går som regel greit:-)

En kveld annenhver uke er han også med på et annet opplegg som arrangeres i kommunen vår (innbefatter skogsturer, turer til svømmehall, klatrevegger, fisketurer etc), og det er ikke alltid like populært det heller - men han får hvertfall leet seg litt, møtt andre mennesker og kommet seg vekk fra gameboyen.

Og mere tror jeg faktisk ikke jeg kan forlange av han jeg da.

Jeg tror heller ikke det er lurt å forlange for mye. Fint at det finnes en aktivitet i kommunen som har litt variert opplegg. Jeg driver og ser meg om etter en fritidsaktivitet som gutten min kunne vært med på, men har ikke funnet noe som han kan vise interesse for enda. Synd egentlig, for det er ganske tydelig at han ofte kjeder seg. Dette blir veldig slitsomt for oss andre her hjemme, for når han kjeder seg så finner han på mye ugagn. Slik klarer han jo å skape litt liv og røre, og er fortsatt i trygge omgivelser. Tror at dersom han hadde mer konstruktivt å holde på med så hadde han ikke funnet det nødvendig å gjøre ugagn hele tiden.

[frosken]

Du kan diskutere med skolen hvorvidt det kan være et poeng å sørge for at han får ekstra trening i samarbeid gjennom å måtte gjøre ting sammen med andre i timene. Siden han er faglig sterk, går det an å fokusere noe på organisasjonsmåten i opplæringen - uten at man dermed skal overbelaste ham.

[MsSophie]

Du kan diskutere med skolen hvorvidt det kan være et poeng å sørge for at han får ekstra trening i samarbeid gjennom å måtte gjøre ting sammen med andre i timene. Siden han er faglig sterk, går det an å fokusere noe på organisasjonsmåten i opplæringen - uten at man dermed skal overbelaste ham.

Dessverre så er det slik at faglig sterke elever sjeldent får mye ekstra ressurser til rådighet, selv ikke de som har diagnosen Asperger Syndrom. Ressursene settes gjerne inn der faglig oppfølging er påkrevd, det sosiale er underordnet (selv om opplæringsloven sier noe helt annet).

Vi er så "heldig" å ha fått tre hele timer på enkeltvedtak som i år (9.klasse) er øremerket praktisk- estetiske fag, dvs heimekunnskap.

Det nye læringssystemet med masse gruppearbeid skulle tilsi at han burde få masse sosial trening og opplæring i å samarbeide med andre. Dessverre ser vi at han hele tiden jobber "på siden" av de andre i gruppe, og har sitt eget lille prosjekt i prosjektet.

Læreren har sjeldent anledning/tid/ressurser til å "hale" han inn igjen, så vår erfaring er dessverre at dette har hatt liten eller ingen effekt.

[frosken]

Dessverre så er det slik at faglig sterke elever sjeldent får mye ekstra ressurser til rådighet, selv ikke de som har diagnosen Asperger Syndrom. Ressursene settes gjerne inn der faglig oppfølging er påkrevd, det sosiale er underordnet (selv om opplæringsloven sier noe helt annet).

Vi er så "heldig" å ha fått tre hele timer på enkeltvedtak som i år (9.klasse) er øremerket praktisk- estetiske fag, dvs heimekunnskap.

Det nye læringssystemet med masse gruppearbeid skulle tilsi at han burde få masse sosial trening og opplæring i å samarbeide med andre. Dessverre ser vi at han hele tiden jobber "på siden" av de andre i gruppe, og har sitt eget lille prosjekt i prosjektet.

Læreren har sjeldent anledning/tid/ressurser til å "hale" han inn igjen, så vår erfaring er dessverre at dette har hatt liten eller ingen effekt.

Dessverre er det store avstander mellom fine ord i læreplaner og lovverk, og det som skjer i skolen.

Allikevel så må man vel kjempe de kampene man selv har tro på i håp om at det nytter, og nettopp dette med tilrettelagt gruppearbeid kan vel være meningsfylt å sloss for? Poenget mitt var nettopp at det ikke er nok at eleven sitter sammen med andre elever i en gruppe - en voksen må hjelpe til med å sørge for at reell samhandling finner sted. Kanskje skal det være en liten gruppe, og kanskje skal det gis en type oppgave som kun kan løses gjennom samarbeid?

Dessverre er det ofte slik at foreldre som bråker mest (på en såkalt konstruktiv måte) også er de som får best tilrettelegging for sine barn.

[Gjest kristense]

Dessverre er det store avstander mellom fine ord i læreplaner og lovverk, og det som skjer i skolen.

Allikevel så må man vel kjempe de kampene man selv har tro på i håp om at det nytter, og nettopp dette med tilrettelagt gruppearbeid kan vel være meningsfylt å sloss for? Poenget mitt var nettopp at det ikke er nok at eleven sitter sammen med andre elever i en gruppe - en voksen må hjelpe til med å sørge for at reell samhandling finner sted. Kanskje skal det være en liten gruppe, og kanskje skal det gis en type oppgave som kun kan løses gjennom samarbeid?

Dessverre er det ofte slik at foreldre som bråker mest (på en såkalt konstruktiv måte) også er de som får best tilrettelegging for sine barn.

Egentlig så har jeg vel laget mye bråk ja, men det har ikke nyttet i forhold til skolen her. Har mange instanser som hjelper meg å få til et samarbeid med skolen med tanke på tilrettelegging for mitt barn. Det har ikke nyttet hittil. Når skolens ledelse er mer plaget av rigiditet enn mitt barn med asperger er så kommer vi ikke langt.

[frosken]

Egentlig så har jeg vel laget mye bråk ja, men det har ikke nyttet i forhold til skolen her. Har mange instanser som hjelper meg å få til et samarbeid med skolen med tanke på tilrettelegging for mitt barn. Det har ikke nyttet hittil. Når skolens ledelse er mer plaget av rigiditet enn mitt barn med asperger er så kommer vi ikke langt.

Rigiditet preger mange flere enn de med Asperger - dessverre! Av og til blir det et prinsipp "å vite best"...

[asper]

Jeg tror heller ikke det er lurt å forlange for mye. Fint at det finnes en aktivitet i kommunen som har litt variert opplegg. Jeg driver og ser meg om etter en fritidsaktivitet som gutten min kunne vært med på, men har ikke funnet noe som han kan vise interesse for enda. Synd egentlig, for det er ganske tydelig at han ofte kjeder seg. Dette blir veldig slitsomt for oss andre her hjemme, for når han kjeder seg så finner han på mye ugagn. Slik klarer han jo å skape litt liv og røre, og er fortsatt i trygge omgivelser. Tror at dersom han hadde mer konstruktivt å holde på med så hadde han ikke funnet det nødvendig å gjøre ugagn hele tiden.

Fikk Aspergers-diagnosen min først i fjor da jeg var 30. Å presse ham til fritidsaktiviteter er fånyttes! Da kommer han bare til å sitte enda mer hjemme i trass.

[Gjest kristense]

Fikk Aspergers-diagnosen min først i fjor da jeg var 30. Å presse ham til fritidsaktiviteter er fånyttes! Da kommer han bare til å sitte enda mer hjemme i trass.

Tusen takk for svar!

Ja jeg har jo lurt litt på om det er noe særlig lurt å pressehan til fritidsaktiviteter. Tror ikke egentlig han ville synes det var noe særlig ok. Og jeg vil jo ikke at han skal være nødt til å delta i noe om han ikke synes det er bra selv. Jeg vil jo at han skal få ha et bra liv, og det har han ikke dersom han blir tvunget til noe. Så vi får vel se om det finnes noe han kunne like, ellers så får han selvsagt lov til å la være.

[Gjest berni]

Hei! Jeg har også en med Asperger og en med autisme. For de fleste med Asperger er det ille å bli presset inn i gruppearbeid og andre sosiale ting på skolen. Vår sønn slipper dette hvis han vil. Det jeg kan anbefale deg er å forsøke å finne en venn til gutten din. Det finnes andre barn med Asperger og disse kommer ofte ganske godt overens, spesielt hvis de har samme særinteresse. Mange koser seg også med voksenkontakt. I vårt tilfelle er det spesielt en onkel som har bidratt med mye. Vår sønn besøker ham i blant og da har de det veldig fint sammen. Lykke til!

[Gjest kristense]

Hei! Jeg har også en med Asperger og en med autisme. For de fleste med Asperger er det ille å bli presset inn i gruppearbeid og andre sosiale ting på skolen. Vår sønn slipper dette hvis han vil. Det jeg kan anbefale deg er å forsøke å finne en venn til gutten din. Det finnes andre barn med Asperger og disse kommer ofte ganske godt overens, spesielt hvis de har samme særinteresse. Mange koser seg også med voksenkontakt. I vårt tilfelle er det spesielt en onkel som har bidratt med mye. Vår sønn besøker ham i blant og da har de det veldig fint sammen. Lykke til!

Takk for et fint svar og et godt råd.