Kommunikasjonsproblemer..

[tuttta]

Jeg og mannen min har akkurat funnet ut at vi er gravide, men midt oppe i gleden over dette, sliter vi med vanskeligheter med å kommunisere. I de siste månedene har det bare blitt verre og verre og nå føler jeg at situasjonen helt har låst seg og at vi ikke kan komme noe videre uten profesjonell hjelp. (kan godt hende at graviditeten gjør meg ekstra følsom)

Problemet er at vi kan praktisk talt ikke bli enige om noen ting. Når jeg har et forslag til noe, sier han som regel "ja det kan vi gjøre", og etterpå har han den oppfatningen at han har vært så utrolig snill mot meg siden ble med på akkurat det jeg foreslo. Blir det en krangel samme dag som noe slik har skjedd så sier han at han føler at det er så urettferdig at han skal få noen ubehageligheter nå som han har gjort akkurat slik jeg ville. Dette har vi snakket mye om, og han sier at han forstår at jeg bare vil at han skal svare på hva han synes om mitt forslag og at jeg vil at vi skal bli enige en beslutning sammen.

Når vi har et praktisk problem som skal løses er det verre! Jeg mener at man skal kunne diskutere seg frem til hva som er den beste løsning på de aller fleste problemer, men han tar stilling til hva han mener er best, og kommer jeg med argumenter i mot, blir han enten sint og sur for at jeg argumenterer for mye i mot, eller så sier han at "vi kan gjøre sånn som du vil". Jeg kan foreksempel ha lyst til å diskutere hvilken måte som det er best å gjøre noe hagearbeid på, eller hvordan vi skal møblere stuen, og dette er typiske situasjoner der vi får slike problemer. Jeg prøver så godt jeg kan å forklare at jeg har ingen bestemt oppfatning, jeg er bare ute etter å finne en praktisk løsning, og da sier han bare at "han står ved sin opprinnelige oppfatning, men vi kan godt gjøre det slik jeg vil" Jeg blir så frustrert!

Jeg har tatt opp dette med ham mange ganger også, og han skjønner ikke problemet. Han mener at det er slik at vi har to forskjellige oppfattninger, og at vi må bare ta en avgjørelse om hvem sin oppfatning som skal råde. Jeg føler det som om jeg ikke blir forstått.. Det er liksom slik at han tar en observatør-rolle i forhold til det jeg sier, at han registrerer det, men ikke gidder å reflektere over det og gi et skikkelig svar.

Slik går det med småproblemene. Hvis det er noe mer alvorlig jeg har lyst til å ta opp med han, så føler han seg anklaget og tar en forsvarsrolle med en gang. Jeg kan være så spesifikk og ydmyk som jeg klarer, men jeg føler at han fortsatt har den samme holdningen til det jeg sier, "at han har en annen oppfatning, og klarer ikke å sette seg inn i problemstillingen"

Alt som er bra kan vi snakke om, og vi har det ellers veldig fint sammen, og vi er nygifte, men jeg føler bare at når det er noe jeg vil snakke om, så er det som å snakke til en vegg.

Sist prøvde jeg faksisk å ta en slik samtale når han var litt full, for å se om muren var litt lavere og svakere da, men det var fiasko!

Jeg prøver jo å snakke med han, men det går ikke. Han føler bare at jeg sier at han har så mange dårlige egenskaper, og blir spydig og sarkastisk som selvforsvar. Uansett hva jeg sier så blir jeg ikke møtt med forståelse og sympati. Han er veldig snill, og han føler sikkert at det er urettferdig at jeg skal "klage" når han er så snill. Det blir bare en ond sirkel i at jeg prøver og fortelle han noe, han hører det ikke, jeg prøver igjen med teskje, og igjen med eksempler, og til slutt blir det en enorm krangel der den lille detaljen jeg ville si har blitt en enormt stor sak, der han i hvert fall ikke kan innrømme noe.

Vi er nok veldig forskjellige når det gjelder måter å kommunisere på. Han sier at han er veldig konfliktsky, og det er nok der mye av problemet ligger. Kanskje han alltid har vært sånn, og aldri har lært å kommunisere på annen måte, og å løse problemer? Jeg er mer løsningsorientert. Hva skal vi gjøre for å finne ut av dette?

[Bratz]

Det virker som han synes du maser for mye,at han er lei av dette.

Kanskje det ikke betyr så mye for han hvordan hagearbeidet blir gjort,eller hvor sofaen skal stå.

Han er kanskje godt fornøyd med både deg og din måte å gjøre ting på?

Men at han blir sliten av det han oppfatter som mas.

Nå har dere jo enda mer å tenke på,nå som dere skal ha barn.

Prøv å ta en prat med han,hvor han får prate,spør ham hvorfor han reagerer som han gjør...og tro på det han sier.

[Gjest Wita]

Jeg synes du maser for mye om bagateller.

Han vil bare ha fred, og du vil presse meninger ut av han. Mest sannsynlig driter han i hvordan hagearbeidet blir gjort.

Tror du bare gjør han usikker med maset ditt. Han vet vel ikke lenger hva han skal svare stakkar. Redd for at det skal bli gæærnt uansett?

Vel, på seg selv kjenner man andre, er det noe som heter.

Jeg er ganske sikker på at det er hormonene som herjer og at du er veldig opptatt med "redebygging" nå.

Han greier kanskje ikke følge helt med på det som du er opptatt av nå, og vil helst overlate dette til deg.

Prøv å si til deg selv at det er hormonene som spiller deg et puss, og at du ikke skal ødelegge forholdet til den snille mannen din pga mas og små filleting.

Synes mannen din høres snill ut jeg, og hvis han sier at det er greit at dere gjør som du vil med innredning og hagearbeid, så er det sikkert det.

Så får heller han bestemme over andre ting som er viktig for han.

Når han sier til deg at han har vært snill med deg, som fikk det som du ville, kan det være at han fisker etter bekreftelse. Litt ros, ikke bare kritikk.

Så bare vær enig med han,og si at ja han er snill.

Han virker jo også å være det.

Dere har det fint ellers,og

man behøver ikke å diskutere i det uendelige helt trivielle ting.

[favn]

Enig med de andre to her.

Dette var mye att og fram om ingenting.

Hagearbeid og innredninger, ikke akkurat noe å 'kommunisere' seg fram til enighet om. Dette er jo bare dill.

Hvis dette er 'kommunikasjonsproblemer', hva gjør du den dagen det virkelig brenner?

Du bygger rede som Wita så treffende påpeker. La ham holde villdyra borte og sanke mat ;-)

[amber sun]

Jeg syns at Wita og Bratz svarte bra, og er enig i det de sa.

Og så er jeg sikker på at hormonene gjør det hele verre enn det er.

[Gjest alive&kicking]

Ta kontakt med familievernkontoret. Gratis veiledning og så får du snakket med en objektiv person som kan lære deg å se tingene mer i perspektiv.

[tuttta]

Enig med de andre to her.

Dette var mye att og fram om ingenting.

Hagearbeid og innredninger, ikke akkurat noe å 'kommunisere' seg fram til enighet om. Dette er jo bare dill.

Hvis dette er 'kommunikasjonsproblemer', hva gjør du den dagen det virkelig brenner?

Du bygger rede som Wita så treffende påpeker. La ham holde villdyra borte og sanke mat ;-)

Jeg mener ikke at de små bagatellene om hagearbeid og innredning er noe stort problem, problemet er at han behandler de viktige problemene på samme måten, bortsett fra at da kan han ikke bare si at "ok, vi gjør det som du vil". I tillegg er han for sta til å ville prøve og forstå, for da vil han måtte åpne seg opp litt og gå ut av sin trygge barnslige forsvarsposisjon...

Nå er det bare helt komisk, vi krangler og krangler i timevis, Kranglene ender ikke i noen enighet, de ender bare med utmattelse, at vi konkluderer med at vi er jo glade i hverandre allikevel. Da er problemet fortsatt like stort, frustrasjonen og tomheten over å ikke bli forstått bare større.

Han sier at han klarer ikke å tenke rasjonellt når han er sint, så derfor klarer han ikke å forstå. Men jeg klarer ikke å ta opp alvorligere ting uten at han blir sint...

Jeg mente bare at jeg tror denne måten vi ikke takler større problemer på, har en paralell til det at vi ikke kan bli enige om små hverdagslige simple ting.

Det er det jeg mener med kommunikasjonsproblemer..

[Gjest Wita]

Jeg mener ikke at de små bagatellene om hagearbeid og innredning er noe stort problem, problemet er at han behandler de viktige problemene på samme måten, bortsett fra at da kan han ikke bare si at "ok, vi gjør det som du vil". I tillegg er han for sta til å ville prøve og forstå, for da vil han måtte åpne seg opp litt og gå ut av sin trygge barnslige forsvarsposisjon...

Nå er det bare helt komisk, vi krangler og krangler i timevis, Kranglene ender ikke i noen enighet, de ender bare med utmattelse, at vi konkluderer med at vi er jo glade i hverandre allikevel. Da er problemet fortsatt like stort, frustrasjonen og tomheten over å ikke bli forstått bare større.

Han sier at han klarer ikke å tenke rasjonellt når han er sint, så derfor klarer han ikke å forstå. Men jeg klarer ikke å ta opp alvorligere ting uten at han blir sint...

Jeg mente bare at jeg tror denne måten vi ikke takler større problemer på, har en paralell til det at vi ikke kan bli enige om små hverdagslige simple ting.

Det er det jeg mener med kommunikasjonsproblemer..

Hva er det som er større problemer for deg da? Du skriver ingenting om hva det kan være.

Man må i hvertfall slutte å henge seg opp i bagateller, hvis man skal greie å løse de litt større tingene.Han blir vel så lei dette, at han skygger banen helt, eller møter deg med "piggene ute"

Du mener at man skal diskutere seg frem til en felles løsning å komme til enighet sammen, om alt i livet. (Hvis jeg forsto deg riktig)

Han mener at man bare må finne ut om hvilken sin menig som skal råde.

Han gir seg, fordi det sikkert ikke betyr så mye for han.Jeg er enig med han. Hvorfor skal man alltid diskutere seg frem til en løsning sammen, og kanskje ende opp med en løsning som kanskje ingen av dere ønsket i utgangspunktet, bare fordi at man skal løse ting sammen? Er det ikke bedre da at den ene får viljen sin? Ihvertfall hvis det ikke betyr så mye for den andre.?

La oss ta et eksempel:

Hun: Hvilken farge vil du ha på dusjforhenget? Jeg vil helst ha rød.

Han: Jeg synes det er finest med blå, men det er greit at du bestemmer.

(Altså betyr det ikke så mye for han)

Hun: Ja men, vi må bli enig. Vi må komme frem til en felles løsning.

Han: Nei, bare ta rød du. Det er ikke så nøye for meg.

Er det i slike situasjoner du blir kjempefrustrert, og vil diskutere, å komme til bunns i problematikken?

Blir du mer fornøyd, hvis dere sammen ender med grønt dusjforheng, når han likevel kanskje gir blanke f...

Jeg vet at hvis mannen min spør om hvilke felger jeg ønsker til bilen,så har jeg ingen mening. Jeg bryr meg ikke.

Hvis han likevel vil jeg skal si hvem som er finest, sier jeg det. Hvis han mener noe annet, blir det bare dumt og lage noen krangel ut av det, når det likevel er meg totalt likegyldig.

Jeg tror man bare må godta at man har forskjellige ønsker og behov, og la hverandre få styre litt på forskjellige områder.

Man må ikke være sammen om alt.

[Clue1365380406]

Han er konfliktsky, og gir deg ansvaret for beslutningene når det gjelder de små tingene.

Ettersom jeg forstår, vil du gjerne høre hans mening, fordi du er litt redd for å overkjøre ham hvis du er den som bestemmer? (i de små tingene som har med innredning osv å gjøre)

Og du vet kanskje ikke hvor du har ham, ettersom han aldri kommer med sin egen mening?

Samtidig synes han kanskje du dominerer i forholdet ettersom dine meninger blir de som gjennomføres, selv om det er hans skyld. Fordi han ikke fronter meningene sine i utgangspunktet.

Og her kommer bindingen til de store tingene, der han kommer i forsvar. Han oppfatter kan hende deg som den sterkeste parten, selv om ikke du gjør det. For du vil jo egentlig ha ham med på laget.

Men når det gjelder de store tingene, kan han ikke være medgjørlig lenger, fordi disse er viktigere for ham selv. Og da føler han at du er ute for "å ta ham", slik at dine meninger også her blir gjeldende.

Kun gjetninger fra min side.....

Du har sikkert allerede fortalt ham massevis av ganger at du tar opp ting for å få en LØSNING, ikke for at han på en måte er den skyldige. At du ikke tar opp ting for å anklage ham.

Minn ham på det når det bygger seg opp, at det er nettopp løsningen du vil fram til.

Egentlig er det du beskriver et vanskelig problem, nettopp fordi det er så diffust.

Jeg tror at hvis han øver seg litt på å fronte meningene sine når det gjelder de små tingene, vil heller ikke de store by på de problemene dere har nå.

Eller at du går for hans beslutning, selv om han sier at dere skal gjøre det på din måte.

Som sagt funderinger fra min side, ikke sikkert det stemmer....

[favn]

Jeg mener ikke at de små bagatellene om hagearbeid og innredning er noe stort problem, problemet er at han behandler de viktige problemene på samme måten, bortsett fra at da kan han ikke bare si at "ok, vi gjør det som du vil". I tillegg er han for sta til å ville prøve og forstå, for da vil han måtte åpne seg opp litt og gå ut av sin trygge barnslige forsvarsposisjon...

Nå er det bare helt komisk, vi krangler og krangler i timevis, Kranglene ender ikke i noen enighet, de ender bare med utmattelse, at vi konkluderer med at vi er jo glade i hverandre allikevel. Da er problemet fortsatt like stort, frustrasjonen og tomheten over å ikke bli forstått bare større.

Han sier at han klarer ikke å tenke rasjonellt når han er sint, så derfor klarer han ikke å forstå. Men jeg klarer ikke å ta opp alvorligere ting uten at han blir sint...

Jeg mente bare at jeg tror denne måten vi ikke takler større problemer på, har en paralell til det at vi ikke kan bli enige om små hverdagslige simple ting.

Det er det jeg mener med kommunikasjonsproblemer..

Ok. Det var jo klargjørende.

Snakke sammen trenger ikke være enkelt, nei. Dere har visst to helt forskjellige perspektiver på saken: Du er i språket og ønsker å inkludere og forhandle deg fram til enighet. Han vil bare gjøre 'det'.

Møtes på midten? Du kan jo feks droppe snakkingen rundt alle de trivielle hverdagstingene for en periode og se hvordan det går. Og fokusere snakkingen rundt det som betyr noe.

Men hvis han er lukket i ett og alt, vet jeg sannelig ikke... noen er bare sånn, ord og språk blir for intimt, for vanskelig, for kjedelig, for komplisert.

Har du noen interesser, hobbyer? Alle får ikke alt i partneren, kanskje du rett og slett trenger å møte andre sjeler som er mer kommunikative - gjerne om en felles interesse?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Kommuniksjon er helt sentralt for at et forhold skal fungere godt. Men alle kan lære å kommunisere. Den stilleste kan lære å bli mer tydelig, og få mer plass til å gi uttrykk for det han/hun mener. Den ordrike kan lære å lytte mer og dempe seg. 4ord kan være like innholdsrike som 400 ord.

Dere kan lære mye ved å lese i bøker. Kjøp eller lån bøker om kommunikasjon. Den store Samlivsboken fra Modum Bads Samlivssenter er bra. Eller dere kan bruke en profesjonell parterapeut som kan hjelpe dere til å komme i gang med en mer konstruktiv måte å kommunsere på.

Bruk tlf.katalogen og henvend dere selv.