Belønning for karakterer?

[Pascale1365380717]

Sønnen min sier at det er vanlig i klassen hans å få penger eller annen belønning for gode karakterer. Og det vil han også ha!

Jeg er i utgangspunktet svært negativ til et slikt opplegg, det ødelegger den indre motivasjonen, har jeg hørt.

Men nå har sønnen min ADHD-problematikk, og kanskje er det ikke slik med bokstav barn som med andre unger. Kanskje er det lurt med belønning for gode karakterer?

For gudene skal vite at motivasjonen for skolen er på bånn sånn generelt sett. Og han bryr seg ikke noe særlig om han får en 2-er eller en 4-er.(5-ere har vi ikke sett ennå)

Han selv tror at han vil gjøre en mye bedre innsats på skolen, og se et poeng i å gjøre lekser dersom det var en gulrot i sikte.

Hva synes dere om dette?

Er det lurt?

Er det vanlig?

[Sofapus]

Jeg har selv i alle år fått penge-belønning av min far for gode karakterer. Han så an faget og mine evner i dem, først og fremst gjaldt det 6'ere, men det kunne også gjelde 5'ere dersom det var et fag han visste at jeg slet med. Det hele bygget seg opp til at jeg følte en slags "indre plikt" overfor både meg selv og pappa om at jeg skulle klare det, hvilket også førte til at jeg ga mye mer innsats enn alle andre. Det ga meg en god selvfølelse å vite at jeg gjorde noe bra, at pappa ble stolt av meg, og at jeg fikk litt for det. Men det var aldri pengene som var den store motivasjonen, det var vel heller det å gjøre pappa stolt.

Også hører det med til historien at motivasjonen til å gjøre det bra bare ble større og større, og pappas lommebok ble tommere og tommere...

Jeg gikk ut av vgs med 5,7 i snitt...

[Gjest i utgangspunktet negativ]

Blant meg og mine venninner var det ikke vanlig med belønning for gode karakterer. Vi så nok ned på dem som hadde slike ordninger, selv om vi sikkert misunnte det også, særlig fordi de som fikk slik belønning, fikk summer som for oss ville blitt kjempestore, da vi var relativt "skoleflinke" (hadde gode karakterer).

Så jeg er veldig enig i din intuitive reaksjon, at det er galt med slik "kunstig" motivasjon.

Men jeg har også hørt det du har hørt om barn med visse typer adferdsvansker, at det for disse kan være riktigere med ytre motivasjon og stimuli for å øke deres egen motivasjon som kan være manglende. Er det ingen fagfolk som du kan snakke med om disse tingene, slik at du ikke begynner noe som bare tar av videre slik at alt skal belønnes med penger (det er jo det man frykter, at barna til slutt ikke finner "indre motivasjon" til å nå noen mål.)

[favn]

Hvis en seddel i ny og ne hadde fått mitt barn til å intensivere innsatsen og bli mer kunnskapsrik, hadde jeg ikke nølt.

[Sofapus]

Jeg tror det er veldig viktig at man tar seg tid til å gjøre litt lekser sammen med barnet, og at barnet får innlært hvorfor det er viktig å gjøre en innsats på skolen.

[Pascale1365380717]

Blant meg og mine venninner var det ikke vanlig med belønning for gode karakterer. Vi så nok ned på dem som hadde slike ordninger, selv om vi sikkert misunnte det også, særlig fordi de som fikk slik belønning, fikk summer som for oss ville blitt kjempestore, da vi var relativt "skoleflinke" (hadde gode karakterer).

Så jeg er veldig enig i din intuitive reaksjon, at det er galt med slik "kunstig" motivasjon.

Men jeg har også hørt det du har hørt om barn med visse typer adferdsvansker, at det for disse kan være riktigere med ytre motivasjon og stimuli for å øke deres egen motivasjon som kan være manglende. Er det ingen fagfolk som du kan snakke med om disse tingene, slik at du ikke begynner noe som bare tar av videre slik at alt skal belønnes med penger (det er jo det man frykter, at barna til slutt ikke finner "indre motivasjon" til å nå noen mål.)

Takk for svar.

Jo, dette er antakeligvis noe jeg må ta opp med fagfolkene rundt sønnen min.

For en ting er hvordan man stiller seg til slike belønninger overfor vanlige unger,- det er en annen diskusjon,- en annen ting er hvordan dette virker på såkalte "bokstavbarn".

Han har tidligere reagert svært positivt på belønninger, så vi har forsåvidt gode erfaringer med dette.

Men det er likevel noe som stritter i mot i meg når det gjelder belønning for gode karakterer. Han går ikke på skolen for MIN skyld. Det er ikke MEG han skal glede. Jeg vil at han skal føle gleden over å lære nye ting, være fornøyd med innsatsen han har gjort, føle nysgjerrighet for nye ting.

Men kanskje er det å håpe på for mye i hans tilfelle. Kanskje må han ha ytre motivasjonsfaktorer for å "sparkes i gang".

[Joneana]

Eg bruker eit belønnings system på gutten (9år) min. Han har vanskeligheter med å konsentrere seg (er til utredning for Tourettes.)

Eg bruker eit poengsystem som belønner GOD adferd. Har 3 krav som han skal gjennomføre i løpet av dagen. Eit av krava er å gjøre lekser uten "tull". han får fra 1-3 poeng etter kor flink han har vore. Poenga samler han opp og bytter inn i goder. Alt fra aktiviteter med oss voksne til ting han ønsker seg. f.eks.: bake boller 10 poeng, reise på kino 50 poeng og reise på badeland (det kjekkaste han veit) 300 poeng.

Etter at han begynte med dette gjer han faktisk ein betre innsats. Lista henger på kjøleskapet så han ser den mange ganger til dagen. Han er tydelig stolt over å snart ha greidd 300 poeng og det venter ein tur på badeland!!

Veit ikkje kor gamal gutten din er, men det skader jo ikkje å prøve belønning. Trenger jo nødvendigvis ikkje vera penger, ofte er TID sammen med deg meira verdifullt!! F.eks. greier han ein 5 i matte så får han ein kveld ilag med deg + gjøre noko dåke sjeldent gjør.

Trur det er viktig for barn at foreldra viser at dei er STOLTE og FORNØYDE med innsatsen barna gjer på skulen. Og får ein belønning så er det jo ein motivasjonsfaktor... eller?

[ariadne]

Jeg har ikke inntrykk av at det er vanlig. Du har rett i at det er uheldig hvis motivasjonen allerede er tilstede.

Hvis man har et barn som allerede er opptatt av skolearbeidet så kan man faktisk ødelegge den.

[Pascale1365380717]

Eg bruker eit belønnings system på gutten (9år) min. Han har vanskeligheter med å konsentrere seg (er til utredning for Tourettes.)

Eg bruker eit poengsystem som belønner GOD adferd. Har 3 krav som han skal gjennomføre i løpet av dagen. Eit av krava er å gjøre lekser uten "tull". han får fra 1-3 poeng etter kor flink han har vore. Poenga samler han opp og bytter inn i goder. Alt fra aktiviteter med oss voksne til ting han ønsker seg. f.eks.: bake boller 10 poeng, reise på kino 50 poeng og reise på badeland (det kjekkaste han veit) 300 poeng.

Etter at han begynte med dette gjer han faktisk ein betre innsats. Lista henger på kjøleskapet så han ser den mange ganger til dagen. Han er tydelig stolt over å snart ha greidd 300 poeng og det venter ein tur på badeland!!

Veit ikkje kor gamal gutten din er, men det skader jo ikkje å prøve belønning. Trenger jo nødvendigvis ikkje vera penger, ofte er TID sammen med deg meira verdifullt!! F.eks. greier han ein 5 i matte så får han ein kveld ilag med deg + gjøre noko dåke sjeldent gjør.

Trur det er viktig for barn at foreldra viser at dei er STOLTE og FORNØYDE med innsatsen barna gjer på skulen. Og får ein belønning så er det jo ein motivasjonsfaktor... eller?

Takk for gode tips!

Sønnen min går i 8.klasse, og får karakterer for første gang dette året.

Jeg tror det er riktigere å gjøre slik som du gjør, belønne i forhold til innsats istedetfor å belønne selve karakteren.

For det er jo en bedre innsats vi er interessert i. Som du sier, at leksene blir gjort uten"tull", og at han anstrenger seg for å lage seg strategier som kan hjelpe ham i skolearbeidet. Slik som det er nå, gjør han ikke det han kunne ha klart engang. Han bruker alle kreftene til å tenke at "skolen er teit, skolen er teit......."

Poengsystemet ditt hørtes smart ut. Tror det vil kunne funke på han. Bedre enn bare penger som flagrer i tide og utide(selv om han er en økonomisk begavelse, og er ekspert på fornuftig pengebruk)

[Pascale1365380717]

Jeg har ikke inntrykk av at det er vanlig. Du har rett i at det er uheldig hvis motivasjonen allerede er tilstede.

Hvis man har et barn som allerede er opptatt av skolearbeidet så kan man faktisk ødelegge den.

Ja, ikke sant.

Jeg var et slikt barn selv.Likte skolearbeid godt, og følte tilfredsstillelse ved å lære.

Det er kanskje derfor jeg har så vanskelig for å svelge premieringsopplegget, men også vanskeligheter med å skjønne min sønns lkegyldighet.

[Gjest tidligere star]

Belønning til barn med ADHD er jo ett av de 8 prinsippene til Barclay, og er en svært effektiv motiveringsmetode for disse barna.

Vi har praktisert belønning i ulike varianter i flere år, både "poeng" system og nå i form av ukelønn. Vi trekker kr 5 i lønn for manglende innsats, sure miner når jobbene skal gjøres o.l.. Det fungerer brukbart - best til den eldste på snart 11, men hun på 7 er også i ferd med å skjønne at det er dumt å ikke ha litt penger i lommeboka!

[Gjest Hettemor]

Jeg har selv i alle år fått penge-belønning av min far for gode karakterer. Han så an faget og mine evner i dem, først og fremst gjaldt det 6'ere, men det kunne også gjelde 5'ere dersom det var et fag han visste at jeg slet med. Det hele bygget seg opp til at jeg følte en slags "indre plikt" overfor både meg selv og pappa om at jeg skulle klare det, hvilket også førte til at jeg ga mye mer innsats enn alle andre. Det ga meg en god selvfølelse å vite at jeg gjorde noe bra, at pappa ble stolt av meg, og at jeg fikk litt for det. Men det var aldri pengene som var den store motivasjonen, det var vel heller det å gjøre pappa stolt.

Også hører det med til historien at motivasjonen til å gjøre det bra bare ble større og større, og pappas lommebok ble tommere og tommere...

Jeg gikk ut av vgs med 5,7 i snitt...

Heisann. Gutten min går i fjerde klasse og sliter med å gjøre lekser,selv om han er flink på skolen. en dag fikk han alt rett på en lekseprøve i matte(gangetabell),og jeg belønnet ham med 15 kroner. De neste fire lekseprøvene fikk han også alt rett, men uten å få belønning,noe han syns var helt greit. Jeg syns barna skal få belønning av og til,enten det er penger eller en time ekstra oppe på lørdagskvelden.

[Terka]

Heisann. Gutten min går i fjerde klasse og sliter med å gjøre lekser,selv om han er flink på skolen. en dag fikk han alt rett på en lekseprøve i matte(gangetabell),og jeg belønnet ham med 15 kroner. De neste fire lekseprøvene fikk han også alt rett, men uten å få belønning,noe han syns var helt greit. Jeg syns barna skal få belønning av og til,enten det er penger eller en time ekstra oppe på lørdagskvelden.

Ja, men det du beskriver her er en spontan belønning som ikke er avtalt. Det er noe helt annet enn avtalt belønninger for ønsket oppførsel eller karakterer.

En spontan belønning ødelegger ikke den indre motivasjonen til vanlige unger.

Det jeg spurte om i mitt innlegg var om det kunne være ok å avtale belønning av innsats/karakterer til "Bokstavbarn".

Jeg har etter å tenkt litt over saken, kommet fram til at vi kan gjøre et forsøk. Men vi må ha krystallklare avtaler om hva som forventes, og hva belønningen skal være. Her må sønnen min få være med å bestemme belønningen for at det skal ha effekt.

[Gjest mamma'n hans]

Jeg hadde så store problemer med mine adhd-barn at jeg måtte på kurs for å få hjelp. Der var nettopp belønningssystemer det som ble anbefalt. Og hos oss har det virket utmerket!

Belønningssystemer gir barnet en ytre grunn til å lese og lære som ikke blir knyttet til å være flink eller ikke flink, men til belønning, rett og slett. Det er mye lettere å henvise til konsekvensene av å lese - eller ikke lese - når de er helt konkrete. Ikke minst adhd-barn trenger konkrete belønninger som kommer etter kort tid. Deres tidsoppfattelse er ikke som vår - hos min sønn tror jeg neste ikke tid oppfattes i det hele tatt...

Jeg tror heller ikke at belønninger tar bort motivasjon. Jeg tror heller at det å lære var belønningen for deg - som det var for meg - da jeg leste lekser. Det lå belønning i å oppdage at jeg kunne svare, kunne noe læreren kanskje ikke husket eller visste og slikt. Men for adhd-barn er det ofte ikke slik. De har ofte problemer med å finne abstrakte belønninger, særlig når de først kommer over tid, i hvert fall tidlig i livet.

Hos dere - som hos meg - er lekselesing et problem. Det belønning gjør, er å hjelpe barnet inn på et bedre spor. Vi trener opp en ny måte å forholde seg til lekser på.

Belønningssystemet fra mor og far behøver ikke vare livet ut - men lenge nok til å få nye vaner, og det kan ta tid.

Som sagt, fungerer vi alle best ved hjelp av belønninger. Det er ikke noe verre med konkrete belønninger enn med våre mer abstrakte. Motivasjon handler jo om at det på en eller annen måte oppleves "belønnende" å gjøre noe, lære mer.

Så jo - dersom din sønn selv sier at han vil oppleve det motiverende å bli belønnet for bedre karakterer, skal du - om du har råd - gripe en gylden mulighet til å få ham inn i bedre leksevaner og skoleprestasjoner.

Tips - ikke tilby mer enn han foreslår, og det er en god ide å forsøke å forhandle om belønningen dersom du føler han ber om litt mer enn du har råd til.

Det kan også være lurt å spare de helt store beløpene/belønningene - slik at du ved neste korsvei, når noe annet må eller bør forandres eller forbedres - har noe å gå på økonomisk og forhandlingsmessig. Ellers kan dette bli for dyrt for deg.

På min ungdoms skole har de kantine - en 10-er daglig til å handle der er belønningen dersom han har - uten tull - gjort leksene skikkelig dagen før. Det er han strålende fornøyd med.

Vær også konsekvent - om han ikke oppfyller det dere ble enige om, så ikke gi ham penger eller reduser beløpet. Jo mer du forhandler fram om slike konsekvenser på forhånd, jo bedre. Det han selv foreslår, er det han lettest klarer å forholde seg til.

Dersom det stemmer at Jan Inge Røkke har adhd, er det jo heller ikke sikkert at belønning for innsats i kroner og øre er det dummeste du gjør. Smil. Tenk på din alderdom - kanskje får du pensjonsforsikring av din sønn før du vet ordet av det!

[Gjest Hovedinnlegger]

Jeg hadde så store problemer med mine adhd-barn at jeg måtte på kurs for å få hjelp. Der var nettopp belønningssystemer det som ble anbefalt. Og hos oss har det virket utmerket!

Belønningssystemer gir barnet en ytre grunn til å lese og lære som ikke blir knyttet til å være flink eller ikke flink, men til belønning, rett og slett. Det er mye lettere å henvise til konsekvensene av å lese - eller ikke lese - når de er helt konkrete. Ikke minst adhd-barn trenger konkrete belønninger som kommer etter kort tid. Deres tidsoppfattelse er ikke som vår - hos min sønn tror jeg neste ikke tid oppfattes i det hele tatt...

Jeg tror heller ikke at belønninger tar bort motivasjon. Jeg tror heller at det å lære var belønningen for deg - som det var for meg - da jeg leste lekser. Det lå belønning i å oppdage at jeg kunne svare, kunne noe læreren kanskje ikke husket eller visste og slikt. Men for adhd-barn er det ofte ikke slik. De har ofte problemer med å finne abstrakte belønninger, særlig når de først kommer over tid, i hvert fall tidlig i livet.

Hos dere - som hos meg - er lekselesing et problem. Det belønning gjør, er å hjelpe barnet inn på et bedre spor. Vi trener opp en ny måte å forholde seg til lekser på.

Belønningssystemet fra mor og far behøver ikke vare livet ut - men lenge nok til å få nye vaner, og det kan ta tid.

Som sagt, fungerer vi alle best ved hjelp av belønninger. Det er ikke noe verre med konkrete belønninger enn med våre mer abstrakte. Motivasjon handler jo om at det på en eller annen måte oppleves "belønnende" å gjøre noe, lære mer.

Så jo - dersom din sønn selv sier at han vil oppleve det motiverende å bli belønnet for bedre karakterer, skal du - om du har råd - gripe en gylden mulighet til å få ham inn i bedre leksevaner og skoleprestasjoner.

Tips - ikke tilby mer enn han foreslår, og det er en god ide å forsøke å forhandle om belønningen dersom du føler han ber om litt mer enn du har råd til.

Det kan også være lurt å spare de helt store beløpene/belønningene - slik at du ved neste korsvei, når noe annet må eller bør forandres eller forbedres - har noe å gå på økonomisk og forhandlingsmessig. Ellers kan dette bli for dyrt for deg.

På min ungdoms skole har de kantine - en 10-er daglig til å handle der er belønningen dersom han har - uten tull - gjort leksene skikkelig dagen før. Det er han strålende fornøyd med.

Vær også konsekvent - om han ikke oppfyller det dere ble enige om, så ikke gi ham penger eller reduser beløpet. Jo mer du forhandler fram om slike konsekvenser på forhånd, jo bedre. Det han selv foreslår, er det han lettest klarer å forholde seg til.

Dersom det stemmer at Jan Inge Røkke har adhd, er det jo heller ikke sikkert at belønning for innsats i kroner og øre er det dummeste du gjør. Smil. Tenk på din alderdom - kanskje får du pensjonsforsikring av din sønn før du vet ordet av det!

Hei mamma'n hans.

Tusen takk for et veldig godt svar. Dette burde du sende til elevsiden.no, der jeg spurte "fagfolk" om råd. Fikk et utfyllende svar om hvor uheldig belønninger var for motivasjonen, men satt hele tiden med følelsen av at svareren ikke hadde erfaring med barn med ADD/ADHD.

Hvordan går det forresten med sønnen din (og deg) nå?

Hilsen Pascale og Terka (alt etter hvilken pc jeg skriver på)

[Gjest mamma'n hans]

Hei mamma'n hans.

Tusen takk for et veldig godt svar. Dette burde du sende til elevsiden.no, der jeg spurte "fagfolk" om råd. Fikk et utfyllende svar om hvor uheldig belønninger var for motivasjonen, men satt hele tiden med følelsen av at svareren ikke hadde erfaring med barn med ADD/ADHD.

Hvordan går det forresten med sønnen din (og deg) nå?

Hilsen Pascale og Terka (alt etter hvilken pc jeg skriver på)

Hei! Har vært borte herfra noen dager.

Takk for hyggelig tilbakemelding. Ja, det er min erfaring, også, at mange ikke har særlig erfaring med barn med ADD/ADHD.

For oss, min sønn og jeg, går det veldig opp og ned, må jeg si. Leksene er en ting - humøret er noe annet. Når hormoner da i tillegg kommer til...akk ja.

Men hva var det jeg hørte her forleden - at jeg få gjøre som alle andre foreldre - og ta bare en dag av gangen! For vi har flotte stunder, også -

Men merker at denne helga uten unger har gjort underverker for meg- så avlastning, det er viktig.

Ha et fortsatt godt år! Og lykke til, du også!