å prøve å glemme noen....

[Gjest betatt og sliten]

Jeg har blitt ganske betatt, litt forelska i en som jege egentlig bare kan være venn med. Det er endel grunner til det. For det første har han i prinsippet dame. Hun er ganske søt hun, men det gjør ganske vondt å være i samme rom som begge to.

Det som har skjedd nå er at denne gutten og jeg har fått en veldig god tone. Ok, jeg skal innrømme at vi har fått en altfor god tone med tanke på at jeg ikke kan få han. Han sender meg ofte meldinger som jeg svarer på, og ringer. Han har også sovet hos meg et par ganger nå, hvor vi sov inntil hverandre, liksom flettet inn i hverandre under søvn og holdt hverandre i hendene mens vi sover og masse sånn i samme seng og koste og tok på hverandre med massasje og lignende, men ingen kyss eller noe sånn veldig intimt. Når han er her sitter vi alltid tett sammen og snakker sammen om alt og koser masse og jeg skal ærlig innrømme at jeg blir mer og mer betatt av han. Det er ikke bra, jeg veit det, men det er så utrolig vanskelig å kontrollere følelsene. Han sier at han ikke vet hva han vil i forhold til forholdet sitt og at han må se ting an. Han og jeg har ikke snakket om å prøve å ha et forhold eller noe sånt, men jeg vet at det er det han mener når han sier sånt. Jeg er så utrolig frustrert, og jeg må virkelig ta meg sammen for ikke å gjøre noe mer utover det jeg allerede har nevnt. Jeg er på farlig vann, det vet jeg og jeg hater megselv for det jeg føler og gjør.

Jeg vil egentlig ikke ha noe forhold med han heller, for når det ikke koster han noe å oppføre seg som han gjør med meg når han egentlig har dame, sier litt om han. Han sier også at han ikke er den typen som pleier å gjøre slikt, og det tror jeg helt oppriktig at han mener, for jeg har begynt å kjenne han ganske godt. Men jeg vet ikke hva som kommer til å skje, jeg føler meg helt utkjørt.

Hele dagen går jeg og sjekker mobilen for meldinger (det er som oftest noe, og jeg svarer) og ser på bilder av han jeg har på PCn. Føler meg skikkelig dum. Jeg kan jo ikke tillate megselv å bli behandlet sånn. Greit, jeg er ikke noe bedre selv, jeg er med på det og får skylde megselv. Men poenget er jo at han ikke er noe å ha forhold eller noe med når han er sånn. Så hvorfor kan jeg ikke bare gi faen? Jeg er så sliten.

Burde jeg la være å svare på meldinger og slikt og nekte han å komme på besøk? Det virker jo som han bare bruker meg som en slags trøst når han ikke er sammen med dama si. Han sier også videre at han tenker på meg hele tiden og at han hater segselv fordi han tenker og gjør som han gjør. Snakket med han kjempelenge i går angåede denne greia, det ble ganske følelsesmessig ladet situasjon.

Jeg orker ikke ha det sånn, jeg må bare komme over det. Men hvordan skal jeg det? Please, noen som kan hjelpe meg?

[Gjest Alize]

Ikke for å være jævlig, men akkurat nå er jeg den andre jenta... Jenta som ikke vet hva hun skal gjøre for å klare å beholde samboeren sin fordi han har alt for mye og alt for "nær" kontakt med en annen jente. Han klarer ikke å se hvor mye det sårer... Vær så snill å glem ham. Vet bare ikke hvordan du skal klare det...

[Dorthe]

Ikke for å være jævlig, men akkurat nå er jeg den andre jenta... Jenta som ikke vet hva hun skal gjøre for å klare å beholde samboeren sin fordi han har alt for mye og alt for "nær" kontakt med en annen jente. Han klarer ikke å se hvor mye det sårer... Vær så snill å glem ham. Vet bare ikke hvordan du skal klare det...

Du skal ikke gjøre noe for å forsøke å holde på samboeren din. Hvis har oppfører seg som en drittsekk så flytt fra ham.

[Gjest Alize]

Du skal ikke gjøre noe for å forsøke å holde på samboeren din. Hvis har oppfører seg som en drittsekk så flytt fra ham.

Tenkte mer i retning av å ringe kjæresten hennes og spørre han hva han synes om at kjæresten hans er "litt for nær venn" med samboeren min... Ødelegger hun mitt liv, skal jeg fan meg ødelegge hennes også... (og kaste ut typen min etterpå..)

[Dorthe]

Tenkte mer i retning av å ringe kjæresten hennes og spørre han hva han synes om at kjæresten hans er "litt for nær venn" med samboeren min... Ødelegger hun mitt liv, skal jeg fan meg ødelegge hennes også... (og kaste ut typen min etterpå..)

Ja, hvis hun har samboer så synes jeg det var en ganske god ide.

[Gjest Elextra]

Ønsker du egentlig noensinne å få en kjæreste som behandler sin kjære slik?

[favn]

Unnskyld meg, men hva i all verden betyr det at han 'i prinsippet har dame'??

Det høres _meget_ intimt ut det dere foretar dere.

Derfor og med (ikke så mye) respekt: Stikk, dette er dårlig av deg.

[Gjest betatt og sliten]

Unnskyld meg, men hva i all verden betyr det at han 'i prinsippet har dame'??

Det høres _meget_ intimt ut det dere foretar dere.

Derfor og med (ikke så mye) respekt: Stikk, dette er dårlig av deg.

Du har ingen rett til å være så utrolig dømmende. Du kjenner ikke historien. Jeg vet det ikke er bra, det er derfor jeg skriver dette. Herregud. Dessuten er det ikke bare dårlig av meg. Det er vel dårlig av han også? dessuten tviler jeg på at jeg er den eneste han søker trøst hos. Jeg har ikke kysset han eller hatt sex med han, det er derfor jeg prøver å finne metoder å unngå han på så jeg kommer meg vekk fra situasjonen..

[favn]

Du har ingen rett til å være så utrolig dømmende. Du kjenner ikke historien. Jeg vet det ikke er bra, det er derfor jeg skriver dette. Herregud. Dessuten er det ikke bare dårlig av meg. Det er vel dårlig av han også? dessuten tviler jeg på at jeg er den eneste han søker trøst hos. Jeg har ikke kysset han eller hatt sex med han, det er derfor jeg prøver å finne metoder å unngå han på så jeg kommer meg vekk fra situasjonen..

Dømmende? Nå må jeg faktisk le her... du legger intimt an på en fyr som 'i prinsippet har dame'. Hva betyr det? Har han kjæreste eller har han ikke?

Hvis du ikke vil dette, holder du opp. Verre er det ikke.

Fisker du etter sympati, har jeg nok ingen å gi, dessverre.