Mine, dine og våre barn.....

[Gjest Fryktelig vanskelig det her......]

Er det noen der ute som vet om noen god litteratur vedr. dette tema?

Min samboer og jeg har hver vår datter, og vi venter nytt barn ganske snart. Jeg føler at jeg kommer til kort på veldig mange områder, og kunne trengt noen gode råd. Er det noen som har egne erfariger å dele?

[Speak]

Det finnes en bok som heter noe slikt som: Hvordan (over) leve med andres barn.

Kanskje ikke så fryktelig mange gode tips, men jeg føler at jeg får litt "trøst" når jeg hører at det jeg oppfatter som vanskelig, det er det andre som har problemer med også.

(Har selv vært stemor i over 8 år - og det er myyyyye som ikke er enkelt)

[Gjest Sniff]

Det finnes en bok som heter noe slikt som: Hvordan (over) leve med andres barn.

Kanskje ikke så fryktelig mange gode tips, men jeg føler at jeg får litt "trøst" når jeg hører at det jeg oppfatter som vanskelig, det er det andre som har problemer med også.

(Har selv vært stemor i over 8 år - og det er myyyyye som ikke er enkelt)

Å være stemor er kjempevanskelig. Og det er rimelig tabu å si at det ikke er så festlig...

[Speak]

Å være stemor er kjempevanskelig. Og det er rimelig tabu å si at det ikke er så festlig...

Det stemmer - for vi skal bare elske våre stebarn - det er tross vi som har valt en mann med barn fra før.

Men jeg har til gode å treffe en stemor som synes alt fungerer bra...

[Gjest vertikalen]

Det finnes en bok som heter noe slikt som: Hvordan (over) leve med andres barn.

Kanskje ikke så fryktelig mange gode tips, men jeg føler at jeg får litt "trøst" når jeg hører at det jeg oppfatter som vanskelig, det er det andre som har problemer med også.

(Har selv vært stemor i over 8 år - og det er myyyyye som ikke er enkelt)

Det er ikke bare bare å være stefar heller. Kommer sikkert mye an på ungen(e).

[Speak]

Det er ikke bare bare å være stefar heller. Kommer sikkert mye an på ungen(e).

Nei, det er det sikkert ikke. MEN det er alikevel oftest kvinnen i huset som har en del fellesoppgaver for alle barna. (Matlaging, klesvask, kleskjøp + ikke minst den daglige oppdragelsen på hva som skal gjøres i hjemmet).

Det er i hvertfall det jeg har funnet ut ved å snakke med mange i samme situasjon som meg.

Det som kanskje kan være mest vanskelig for en stefar tror jeg vil være dersom mor ikke tillater stefar å være med på å sette grenser o.l.

Men jeg kan selvsakt ha veldig feil:-)

[cassandraH]

Det stemmer - for vi skal bare elske våre stebarn - det er tross vi som har valt en mann med barn fra før.

Men jeg har til gode å treffe en stemor som synes alt fungerer bra...

Heisann.

Jeg sliter litt med det samme og jeg har letet MYE på internett etter "svar", men det har ikke hjulpet så veldig mye.

Det er en bok so mogså heter andre kone guiden som skal være hjelpsom.

Men hva slags tanker/ting er det du "sliter" med?

Jeg sliter med tanker rundt at en annen har født mitt manns barn etc. Har ikke problemer med datteren i det hele tatt;vi går hittil bra overens, men det er mere tanker på at en annen kvinne har født min store kjærlighets første barn.. har du tanker rundt dette?

men får å hjelpe og snakke om ting så må man vite litt mere om hva du tenker på.. kan være så mangt når det gjelder en slik situasjon

[Gjest Fryktelig vanskelig det her......]

Heisann.

Jeg sliter litt med det samme og jeg har letet MYE på internett etter "svar", men det har ikke hjulpet så veldig mye.

Det er en bok so mogså heter andre kone guiden som skal være hjelpsom.

Men hva slags tanker/ting er det du "sliter" med?

Jeg sliter med tanker rundt at en annen har født mitt manns barn etc. Har ikke problemer med datteren i det hele tatt;vi går hittil bra overens, men det er mere tanker på at en annen kvinne har født min store kjærlighets første barn.. har du tanker rundt dette?

men får å hjelpe og snakke om ting så må man vite litt mere om hva du tenker på.. kan være så mangt når det gjelder en slik situasjon

Hei. Først og frems må jeg si at jeg er mannen i dette forholdet, dersom det skulle bety noe. Våre to døtre er nesten jevngamle, 2 års forskjell, og de klarer seg stort sett fint sammen.

Det jeg synes er vanskeligst er å kombinere oppdragelsen av de to barna våre når de er sammen. De har hatt en veldig forskjellig oppvekst og oppdragelse. Jeg føler at jeg gjør forskjell på dem, og at jeg behandler min datter "strengere" enn min samboers. Jeg prøver å ikke gjøre forskjell, men det er ikke lett skal jeg si deg. Det blir litt som at min datter er mitt ansvar og omvendt, og når jeg da har en litt strengere linje enn samboerens, får jeg dårlig samvittighet, og ser at det blir urettferdig i ettertid. Min samboers datter er også mer i opposisjon, forståelig nok, mot meg da jeg på en måte har invadert deres sfære. Hun viser dog at hun setter pris på meg, så det er ikke noe stort problem.

Jeg har også endel tanker om hvordan det vil bli med det nye barnet som kommer. Vil jeg klare å være en like god far/stefar for alle? Jeg hadde vel de samme tankene og redslene før min datter kom, og det har gått helt fint, men det blir litt mer komplisert nå som det er flere personer involvert.

Vel, det ble litt langt det her, men jeg har ihvertfall fått forklart problemstillingen og tankene mine rundt dette.

Takk for alle svar.

[Speak]

Hei. Først og frems må jeg si at jeg er mannen i dette forholdet, dersom det skulle bety noe. Våre to døtre er nesten jevngamle, 2 års forskjell, og de klarer seg stort sett fint sammen.

Det jeg synes er vanskeligst er å kombinere oppdragelsen av de to barna våre når de er sammen. De har hatt en veldig forskjellig oppvekst og oppdragelse. Jeg føler at jeg gjør forskjell på dem, og at jeg behandler min datter "strengere" enn min samboers. Jeg prøver å ikke gjøre forskjell, men det er ikke lett skal jeg si deg. Det blir litt som at min datter er mitt ansvar og omvendt, og når jeg da har en litt strengere linje enn samboerens, får jeg dårlig samvittighet, og ser at det blir urettferdig i ettertid. Min samboers datter er også mer i opposisjon, forståelig nok, mot meg da jeg på en måte har invadert deres sfære. Hun viser dog at hun setter pris på meg, så det er ikke noe stort problem.

Jeg har også endel tanker om hvordan det vil bli med det nye barnet som kommer. Vil jeg klare å være en like god far/stefar for alle? Jeg hadde vel de samme tankene og redslene før min datter kom, og det har gått helt fint, men det blir litt mer komplisert nå som det er flere personer involvert.

Vel, det ble litt langt det her, men jeg har ihvertfall fått forklart problemstillingen og tankene mine rundt dette.

Takk for alle svar.

Jeg tror ofte at vi behandler våre egne litt strengere - selv om det er litt merkelig.

Det som er veldig positivt i det du skriver er at du er veldig bevisst på dette, og gjør så godt du kan.

Jeg synes uansett det er umulig å gjøre likt.

F.eks. ferier. Skal da min stesønn være med hver gang vi reiser til syden? Han får i såfall dobbelt så mange turer som vårt felles barn...

Skal jule-/bursdagspresanger koste det samme til begge? (Selvsakt avhengig av hva de trenger - her mener jeg mer som et utgangspunkt). Min stesønn får da dobbelt så mye som vårt felles barn ettersom han også får fra mor. (+ at han også får fra besteforeldre som ikke er hans)

Så hva som er rettferdig her er neste umulig å si.

Det er et fryktelig vanskelig tema, så det er godt å få luftet det litt innimellom.

[Gjest stebarn]

Det finnes en bok som heter noe slikt som: Hvordan (over) leve med andres barn.

Kanskje ikke så fryktelig mange gode tips, men jeg føler at jeg får litt "trøst" når jeg hører at det jeg oppfatter som vanskelig, det er det andre som har problemer med også.

(Har selv vært stemor i over 8 år - og det er myyyyye som ikke er enkelt)

Og jeg var stebarn siden jeg var 6 år, det er iallefall ikke bare lett!

Så mye enklere hvis folk holdt det de lovet hos presten, og heller ikke fikk barn før de hadde vært sammen\samboere i maaange år!

Selv var jeg samboer i 8 og gift i 4 år før vi fikk barn. Nå er vi i slutten av trettiåra, og vet at dette er noe som varer.

Jeg fatter ikke dette maset med at man på død og liv må gifte seg å få barn rett etter et brutt forhold!