Om hvite og svarte løgner

[Gjest Skuffet hustru]

Hadde en liten kranglet med mannen min i går, han ble sint fordi han mente jeg skrek til han. jeg var irritert fordi jeg var syk og jobber masse ellers og han ikke ladd å lage noe enkel mat. Han mente jeg skulle si unnskyld etterpå, men det mente jeg ikke hadde noen grunn for så sa ikke det. Han ba meg bare si det for husfredes skyld. Så spurte jeg han om han ville jeg skulle si det uten å mene det, og da sa han ja, det pleide da han å gjøre for å få meg til p holde kjeft noen ganger. Ble sjokkert! jeg bruker aldri å si det hvis jeg ikke mener det bare for å tie den andre parten.

Vi snakket litt om andre ting også i denne sammenhengen, og jeg spurte om han lyver om andre ting og. Jada sier han. F.eks når jeg spør han om jeg ser tykk i den kjolen så sier han alltid nei selv om han kanskje synes den er litt for trang. det er jo det jeg vil høre, at den er for trang hvis den er det! Hva er ellers vitsen med å spørre da når han bare han positive svar?

Ble skikkelig såra. Men det skjønte han ikke, fordi alle andre gjør jo også sånn. ??? Hvis alle andre gjør sånn gjør ikke det det noe bedre. jeg vil ikke ha det sånn i vårt forhold. Hvordan kan jeg vite om han lyver da? Hvordan kal jeg stole på at han snakker sant når han sier jeg er vakker og at han elsker meg?

Gjør han dette også bare for å få meg på godfot? Han ber jo om unnskydning selv om han mener han hr rett og jeg har feil bare for å blidgjøre meg igjen.

Er andre mannfolk sånn også?

[serendipity]

Jeg tror for å være ærlig at det gjelder mange menn. MEN jeg tror og at for mange menn så er det det samme de bryr seg faktisk ikke om den kjolen man har tatt på seg ikke er den de syntes er finest. Men de vil gjøre oss glad ved å si det. Misforstått logikk, men sånn er det nok for mange. Og vi damer er jo mester i å overanalysere selv den minste lille ting. Ikke rart menn tyr til en liten hvit innimellom :-)

[lilleva]

Hehe, en velkjent problemstilling mellom menn og kvinner..

Jeg skjønner du ikke vil han skal si ting han ikke mener, og unnskylde seg om han er helt uenig. Da mister jo unnskyldningen sin kraft.

Det er heller ikke bra om han sier han synes du er vakker og at han elsker deg om han mener du er en stygg kjerring (). Men det gjør han sikkert ikke heller, hadde han syntes du var helt forferdelig og så jævlig ut, hadde han helt sikkert ikke giddet å være sammen med deg, trøst deg med det!

En annen ting er dette med de evinnelige spørsmålene i sjangeren "ser rumpa mi feit ut i denne buksa" etc. Dette er jo et no-win spørsmål for mange menn.

Svarer de nei, er det ingen damer som tror på det- de tror han lyver for bare å være snill, og noen gjør sikkert nettopp det.

Svarer de ja- ja da er helvete løs!

Ingen damer vil vel egentlig høre sannheten om dette- at ja, han synes buksen er litt trang..

Det er ikke sikkert han synes du ser tjukk ut, bare at du kankje ikke passer den buksen like bra som en av de andre du har. Han lar være å si dette fordi han elsker deg, og for at han ikke vil at du skal bli såret for noe som egentlig ikke betyr så mye for han. Hvis han elsker deg bryr han seg sikkert ikke så altfor mye om at du har en kjole som er litt for trang på av og til.

Tenk over det; har du aldri slått en hvit løgn overfor en venninne som har vært litt misfornøyd med hårfrisyre/tykkelse på lår/et-eller-annet?

Du har vært helt enig i at hun har blitt litt rund eller hårfargen ble litt mislykket. Har du da sagt rett ut at hun ser helt ille ut, eller har du pakket det inn og sagt "men det er da ikke så ille da/ jeg synes du ser ganske fin ut jeg/ neida, du er overhodet ikke tykk" for ikke å såre henne?

Som hennes venninne betyr jo ikke dette så mye, du er glad i henne og synes hun er søt likevel, og vil ikke såre henne.

Sånn er det garanter for mannen din også!

Lyver han derimot om viktige, store ting, ja da er saken en helt annen!

[mil1365380270]

Nei, alle gjør ikke sånn. Men synes du en person er direkte stygg, sier man jo ikke det til noen, hvis personen ikke kan gjøre noe med det.

Neste gang han har på seg noe han egentlig vet er stygt, forteller du han at han er utrolig kjekk i det. Når han spør om du mener det, bedyrer du selvfølgelig at det er den rene og skjære sannheten, han er kjempepen!

[lilleva]

Nei, alle gjør ikke sånn. Men synes du en person er direkte stygg, sier man jo ikke det til noen, hvis personen ikke kan gjøre noe med det.

Neste gang han har på seg noe han egentlig vet er stygt, forteller du han at han er utrolig kjekk i det. Når han spør om du mener det, bedyrer du selvfølgelig at det er den rene og skjære sannheten, han er kjempepen!

Hehe, forhåpentlig synes han ikke hun er direkte stygg da.. Satser på at han ikke hadde vært sammen med henne i det hele tatt i såfall..

[mil1365380270]

Hehe, forhåpentlig synes han ikke hun er direkte stygg da.. Satser på at han ikke hadde vært sammen med henne i det hele tatt i såfall..

Nei, det var ikke det jeg mente ;-) Forsøkte å si at man kan gjøre sitt beste for å ikke såre andre, selv om man ikke skal lyve.

Men han her synes jeg er respektløs, for han gjør det for å slippe å snakke om ting, og det virker ikke som han bryr seg om/tror at svarene hans betyr noe for kona. Noe som igjen tyder på at han ikke bryr seg om svarene han får fra henne. Ikke bra.

[lilleva]

Nei, det var ikke det jeg mente ;-) Forsøkte å si at man kan gjøre sitt beste for å ikke såre andre, selv om man ikke skal lyve.

Men han her synes jeg er respektløs, for han gjør det for å slippe å snakke om ting, og det virker ikke som han bryr seg om/tror at svarene hans betyr noe for kona. Noe som igjen tyder på at han ikke bryr seg om svarene han får fra henne. Ikke bra.

Som jeg sa i et annet innlegg, å lyve om større ting, si unnskyld selv om man ikke mener det, og å lyve om alt mulig bare for å slippe unna, deter dumt..

Men jeg skjønner at han ikke alltid sier rett ut at han synes den eller den buksen ikke er fullt så kledelig som andre.

De fleste menn bryr seg ikke så altfor mye om akkurat detm iallefall ikke de som elsker sin kone, og synes hun stort sett ser fin ut.

Det hender jo også at vi kvinner pakker ting inn litt, og det er ikke alle koner som forteller sin mann at han har fått et par ekstra bilringer, eller at den nye skjorten hans ikke var helt favoritt.

Min samboer har f.eks en bukse som jeg ikke synes er så altfor fin, og jeg foretrekker ham i andre bukser. Men han elsker denne. Heldigvis går han sjelden med den, hehe.

Jeg sier likevel ikke rett ut at jeg ikke synes den er særlig fin, ganske enkelt fordi jeg elsker ham uansett, og jeg synes jo han er pen og herlig likevel!

Jeg prøver heller hinte forsiktig om at "til denne anledningen passer kanskje den andre du har/ den lyse buksa di passer kanskje best til den skjorta du har på deg etc", istedet for å såre ham ved å si at jeg ikke synes den er noe særlig.

[Gjest Skuffet hustru]

Hehe, en velkjent problemstilling mellom menn og kvinner..

Jeg skjønner du ikke vil han skal si ting han ikke mener, og unnskylde seg om han er helt uenig. Da mister jo unnskyldningen sin kraft.

Det er heller ikke bra om han sier han synes du er vakker og at han elsker deg om han mener du er en stygg kjerring (). Men det gjør han sikkert ikke heller, hadde han syntes du var helt forferdelig og så jævlig ut, hadde han helt sikkert ikke giddet å være sammen med deg, trøst deg med det!

En annen ting er dette med de evinnelige spørsmålene i sjangeren "ser rumpa mi feit ut i denne buksa" etc. Dette er jo et no-win spørsmål for mange menn.

Svarer de nei, er det ingen damer som tror på det- de tror han lyver for bare å være snill, og noen gjør sikkert nettopp det.

Svarer de ja- ja da er helvete løs!

Ingen damer vil vel egentlig høre sannheten om dette- at ja, han synes buksen er litt trang..

Det er ikke sikkert han synes du ser tjukk ut, bare at du kankje ikke passer den buksen like bra som en av de andre du har. Han lar være å si dette fordi han elsker deg, og for at han ikke vil at du skal bli såret for noe som egentlig ikke betyr så mye for han. Hvis han elsker deg bryr han seg sikkert ikke så altfor mye om at du har en kjole som er litt for trang på av og til.

Tenk over det; har du aldri slått en hvit løgn overfor en venninne som har vært litt misfornøyd med hårfrisyre/tykkelse på lår/et-eller-annet?

Du har vært helt enig i at hun har blitt litt rund eller hårfargen ble litt mislykket. Har du da sagt rett ut at hun ser helt ille ut, eller har du pakket det inn og sagt "men det er da ikke så ille da/ jeg synes du ser ganske fin ut jeg/ neida, du er overhodet ikke tykk" for ikke å såre henne?

Som hennes venninne betyr jo ikke dette så mye, du er glad i henne og synes hun er søt likevel, og vil ikke såre henne.

Sånn er det garanter for mannen din også!

Lyver han derimot om viktige, store ting, ja da er saken en helt annen!

Det er nettopp det jeg gjør! Svarer ærlig, uansett. Hvis venninna mi har kjøpt en genser jeg synes var stygg, og hun spør, så sier ejg at den ikke er helt min stil. Sier ikke at den er stygg, men sier ikke at jeg synes den er fin heller. men jeg mener det er lit annereldes med par.

Skjønner at venninnene mine kanskje har hvite løgner om ditt og datt, men da bør jeg i hvert fall stole på at mannen min er ærlig, uansett om det er positivt eller ikke.

jeg sier ofte at den genseren han har på ikke er fin og at han burde ta på en annen. Har også sagt han kanskje ikke burde spise is og sjokolade hver kveld fordi han begynner å legge på seg. Må da kunne gi hverandre hint, for å hjelpe hverandre mener jeg. Hvorfor lyve, så tror den andre parten at man er kjempefin, men så ser man egentlig langt fra bra ut i de klærne, enten det har med vekt eller ikke å gjøre. Jeg går for ærlighet, uansett! Men er ikke stygg mot folk da, men sier det på en ordentlig måte.

[lilleva]

Det er nettopp det jeg gjør! Svarer ærlig, uansett. Hvis venninna mi har kjøpt en genser jeg synes var stygg, og hun spør, så sier ejg at den ikke er helt min stil. Sier ikke at den er stygg, men sier ikke at jeg synes den er fin heller. men jeg mener det er lit annereldes med par.

Skjønner at venninnene mine kanskje har hvite løgner om ditt og datt, men da bør jeg i hvert fall stole på at mannen min er ærlig, uansett om det er positivt eller ikke.

jeg sier ofte at den genseren han har på ikke er fin og at han burde ta på en annen. Har også sagt han kanskje ikke burde spise is og sjokolade hver kveld fordi han begynner å legge på seg. Må da kunne gi hverandre hint, for å hjelpe hverandre mener jeg. Hvorfor lyve, så tror den andre parten at man er kjempefin, men så ser man egentlig langt fra bra ut i de klærne, enten det har med vekt eller ikke å gjøre. Jeg går for ærlighet, uansett! Men er ikke stygg mot folk da, men sier det på en ordentlig måte.

Jada, man bør sifra om ting blir altfor ille, men hva hvis det ikke er så ille da, man synes bare kankje det ikke er det fineste personen har..

Jeg synes f.eks ikke min samboer er stygg i buksen, men den er ikke den fineste han har.

Dessuten betyr det ikke så mye for meg.

Din mann hadde nok sagt fra om han syntes det blir for ille, tror du ikke det? Hvis du ble så fet at han ikke ville ha deg, eller du gikk med en kjole han syntes var helt grusom?

Men synes han sikkert ikke, derfor ser han ikke noe poeng i å si noe særlig.

Han elsker deg sikkert som du er, og bryr seg ikke nevneverdig om at ikke alle klærne du har ikke er perfekte.

Men andre løgner, det er som sagt en helt annen sak.

[Gjest Elextra]

Skjønner godt du ble såret.

Om mannen min skal kommentere en kjole jeg har på, som han ikke synes noe særlig om, sier han noe sånt som "joda, den er ok den". Det sier meg alt jeg trenger å vite, og han har hverken løyet eller sagt noe negativt .