Hvem er feilen,jeg eller henne????

[Anonym!!]

Hei,jeg er en gutt på 27 år,for to måneder siden blei det slutt mellom meg og samboeren min etter 12-15 mnd med et dødt forhold,vi bodde sammen uten kjærlighet og sex.Jeg har prøvd og hun har prøvd men det kan ikke gå.Vi har vokst fra hverandre.Alt hun gjør irriterer meg.Vi har vært sammen i 4 år og vi har fått en herlig sønn sammen.Vi har blitt enige om delt foreldreansvar og omsorg for barnet vårt.Men nå begynner problemene,hun vil bli sammen med meg i gjen for hun ser hva hun har mistet og vil rette det opp.Men nå vil ikke jeg.Er det galt av meg?jeg vet at hvis jeg blir sammen med ho i gjen nå,er det kun for at hun er sjalu og orker ikke tanken på at jeg er sammen med noen andre.ho er veldig sjalu,og har hele tiden sagt at hun aldri kommer til og kunne stole på meg.

Jeg har nå etter at det blei slutt forelska meg i ei annen jente,vi passer mye bedre sammen.På alle måter,vi har blitt kjent over en tid men aldri møttes for og date eller noe før samboeren min var flytta ut,for jeg har ikke samvittighet til og gjøre noe som kan virke utroende...

Jeg trenger noen råd oppi dette,hun gir meg ikke fred,sender mld at hun savner meg og bla bla....jeg blir gal.Jeg har sagt hele tiden at vi skal være venner pga sønnen vår,men hun vil mere og det vil jeg ikke,er så sikker på det valget jeg har tatt.Man lever kun en gang og jeg vil leve lykkelig...

Håper på ærlige komentarer....

[serendipity]

For det første ingen "er" feil!! Og det er heller ingen feil med henne. Men du ønsker ikke å leve sammen med henn, og det er en real sak, problemet er jo at hun ikke skjønner det. Og for å bevare et godt forhold pga. barnet bør du fortsette å formidle dette på en grei måte. Gjøre det klart og tydelig for henne at du ønske rikke å leve sammen med henne. Det går også an å ta kontakt med familievern kontoret for å få en god dialog.

[Gjest søk hjelp sammen]

Hei, hvor gammel er sønnen deres?

At sex-og samlivet skranter etter fødsel, i ammeperiode, med småbarn, lite søvn osv er vanlig, det er en stor omveltning for mange, og krever at man har litt å gå på og kan se fremover.

Mange trenger hjelp til å komme i gang igjen med "Kjærestelivet" etter en slik periode hvor man har måttet prioritere andre ting, og hvor særlig mange kvinner opplever at kroppen deres ikke er deres egen / til nytelse, men mer et resultat av og et redskap for barnet.

Noen klarer dette fint uten hjelp, andre trenger litt avlastning og rådgivning.

Har dere mottatt noe hjelp fra familievernkontor osv? Hvis ikke synes jeg dere skal benytte dere av kommunens / bydelens tilbud, enten for å redde forholdet, eller for å danne et godt grunnlag for å være foreldre sammen selv om dere ikke bor sammen.

Det skylder dere barnet og dere selv.

Ingen har (all) skyld for at ting ble som det ble, men begge har ansvaret for å gjøre det en kan for å jobbe med det.

Selv om dere ikke kommer sammen igjen, er det lurt at dere får jobbet igjennom hva som skjedde, hvis ikke er sjansen for at du står i samme situasjon om tre-fire år stor, med en ny kone / samboer, som har født dere et nytt barn, og hvor dere plutselig ikke kan være bare kjærester lenger.

Så jeg gjentar; søk hjelp for å jobbe dere gjennom dette, uansett om det resulterer i et bedre liv sammen, eller et bedre liv hver for dere og for barnet.

Å bare flytte ut og sette en strek over samlivet når dere har barn sammen, og lage en eller annen tilfeldig samværavtale, og ikke få klarhet i hva som egentlig gikk galt, er faktisk umodent og egoistisk.

[KaVa]

Det er ingens "feil" - dere har foretatt et brudd dere begge var enige i i utgangspunktet, og dere vil begge samarbeide om barnet. Så langt, alt vel!

Men nå har altså hun ombestemt seg, mens du er fornøyd med valget ditt. At hun har ombestemt seg, er ikke ditt problem. Du får fortsette å være HELT tydelig på at du ikke er interessert i å vende tilbake til henne - at det for din del er helt over og at det IKKE kommer til å bli noe mellom dere igjen. Dersom du må kutte vennskapet med henne for å få igjennom budskapet, ja, så må du gjøre det (men fremdeles være tydelig på at du vil samarbeide om sønnen deres, for all del!)

Det er lite du kan gjøre for å styre hennes følelser, og det er altså heller ikke ditt ansvar. Så så lenge du er tydelig på dine intensjoner, så er det lite du kan gjøre.

Du har rett til å være lykkelig, og det vil bli feil både for deg, henne og også barnet deres, dersom du skulle gå tilbake til henne for å "være grei".

mvh

[mil1365380270]

Mulig du er helt ferdig med henne, og at dere aldri kan bli sammen igjen.

Mulig du er forelsket i den andre jenta, fordi du trenger noe nytt i livet ditt.

Ikke gå i den fella at du overlapper. Vil du ha den nye, gjør det klinkende klart for eksen hvor grensen går. Ikke noe trøsting o.l. der i gården.

Er det mulig at du ombestemmer deg, ikke ødelegg med å ha en annen i mellomtiden.

[fyrlykt]

Det brukes vel generellt altfor mye energi på å forsøke å blåse liv i døde forhold.

Jeg synes du skal følge det du føler for. Det er vanskelig å miste noe som har vart så lenge som for dere, derfor sliter hun nå. Nå minnes hun bare det positive og ønsker deg tilbake. Du er mer realistisk og ser at ting aldri kan bli som før.

Du må bare sørge for å gi henne klar beskjed slik at hun ikke får falske forhåpninger om forsoning.

[Gjest tjohooo]

Etter bare å ha lest overskriften, vil jeg bare si: det er aldri EN sin feil. Og det er fullstendig uinteressant (for ikke å snakke om merkelig tankegang, men mulig du ordla deg feil) å finne ut hvem som "er feilen".

[Anonym!!]

Etter bare å ha lest overskriften, vil jeg bare si: det er aldri EN sin feil. Og det er fullstendig uinteressant (for ikke å snakke om merkelig tankegang, men mulig du ordla deg feil) å finne ut hvem som "er feilen".

Formulerte kanskje overskriften feil,det jeg mener at for min del er jeg ferdig med henne,jeg orker ikke tanken på henne,Og da mener jeg er dette feil av meg,eller burde hun bare slutte og blande seg inn i mitt liv i gjen..

[Gjest begge foreldrenes plikt]

Formulerte kanskje overskriften feil,det jeg mener at for min del er jeg ferdig med henne,jeg orker ikke tanken på henne,Og da mener jeg er dette feil av meg,eller burde hun bare slutte og blande seg inn i mitt liv i gjen..

Har man barn sammen, mener jeg man er forpliktet til å gå igjennom en skikkelig prosess når man avslutter forholdet, slik at barnet får de beste vilkår for et godt samvær med både mor og far, og at mor og far kan samarbeide på aller beste måte for barnets beste.

Så å kutte all kontakt og ikke bruke tid og innsats på få til en god samarbeidssituasjon om barnet, er feil og veldig egoistisk.

Veldig mange trenger ekstern hjelp til dette, da kan man også snakke sammen med en tredjepart tilstedet en slipper at den ene bruker anledningen til å snakke om ting den andre ser seg ferdig med.

Så ring familiekontoret i kommunen for hjelp.

[Anonym!!]

Har man barn sammen, mener jeg man er forpliktet til å gå igjennom en skikkelig prosess når man avslutter forholdet, slik at barnet får de beste vilkår for et godt samvær med både mor og far, og at mor og far kan samarbeide på aller beste måte for barnets beste.

Så å kutte all kontakt og ikke bruke tid og innsats på få til en god samarbeidssituasjon om barnet, er feil og veldig egoistisk.

Veldig mange trenger ekstern hjelp til dette, da kan man også snakke sammen med en tredjepart tilstedet en slipper at den ene bruker anledningen til å snakke om ting den andre ser seg ferdig med.

Så ring familiekontoret i kommunen for hjelp.

Hei,takk for svar.

Det er foreløpig ikke noe problemer med samarbeidet med sønnen vår,det er hennes følelser.Ho er forelska i meg,og jeg vet at jeg ikke vil gifte meg med henne.Jeg takler ikke måten hun opfører seg på og måten måten hun behandler meg på.Jeg vil være lykkelig.Men det med samværsavtale er nokså godt på plass.Jeg vil bare at hun følelsesmessig skal la meg være i fred.

[Gjest tjohooo]

Hei,takk for svar.

Det er foreløpig ikke noe problemer med samarbeidet med sønnen vår,det er hennes følelser.Ho er forelska i meg,og jeg vet at jeg ikke vil gifte meg med henne.Jeg takler ikke måten hun opfører seg på og måten måten hun behandler meg på.Jeg vil være lykkelig.Men det med samværsavtale er nokså godt på plass.Jeg vil bare at hun følelsesmessig skal la meg være i fred.

Ting kan forandre seg. Ikke hopp inn i noe nytt med en gang uansett, vær voksen. Familievernskontoret er absolutt en løsning.