Tør jeg flytte på meg for kjærligheten?

[Gjest millit]

Er så fryktelig usikker nå på hva jeg skal gjøre. Min kjære og meg har vært sammen i ett år og i dette året har vi pendlet 40 mil hver helg. Slitsomt.

Nå har han fått ny jobb - ti mil nærmere meg, og dette er en jobb han ser på som drømmejobben.

Jeg ønsker ham selvsagt det beste og syns forsåvidt han skal si ja til den. MEN det betyr at han vil jeg skal flytte til samme by som ham. Vi har jo vært sammen en stund og det er på tide...Og nå som han likevel skal flytte, så syns han vi begge skal bygge opp noe nytt i denne nye byen...

Så er problemet mitt : Tør jeg?

Jeg har i det siste vært litt i tvil på hele kjærligheten, uten å ha fortalt ham dette - men det kan jo være det går over.

Hadde det vært en idè dersom jeg flytter herfra min by, at jeg leier ut leiligheten min (som en tryghhet) og ikke selger den - i tilefelle jeg kommer tilbake?

Og hvordan vil det være å bygge opp noe helt nytt sammen? Fordeler/ulemper?

Jeg håper noen kan råde meg litt. Jeg er lei pendling og lei av å ikke se ham, så jeg vil jo på samme sted som ham...Men tør jeg? Er kjærligheten sterk nok? Og når vet jeg om den er sterk nok?

Ble mye rot dette, håper noen forstår.

[Gjest alive&kicking]

Den som intet våger, intet vinner - det er vel det noe som heter...??

Jeg hadde lenge et avstandsforhold til min kjæreste/samboer. Det tar på et forhold, selv om vi er sammen i dag, 14 år senere.

Jeg valgte å flytte etter ham 3 ganger i løpet av denne tiden. Selv om jeg følte meg som en dilter og ping pong ball til tider, er jeg hellig overbevisst om at vi er sammen i dag pga at jeg flyttet etter ham. I en periode av forholdet vårt fikk han ny jobb og flyttet. Da hadde vi vært sammen i 6-7 år. Vi følte oss da trygge på forholdet og hverandre, så da flyttet jeg ikke etter - ikke før etter nesten to år alene.

Kanskje du burde sette deg ned med en for og imot liste og vurdere hva som er viktigst for deg. Kanskje du kan flytte etter om en stund? Om han har fått seg ny jobb, så trenger han kanskje litt tid til å sette seg inn i den - da kan det kanskje være en fordel at han bor alene og har kun seg selv å tenke på i starten?

[Rubia]

Jeg forstår deg godt, føler en usikkerhet selv og dette gjelder et hus bare noen hundre meter bort

Hvis det bare er dere, og ikke barn i bildet som må bytte skole osv. så er det vel verdt et forsøk om kjærligheten dere har er noe du ønsker å satse på.

Tror ikke det er noe rart å bli litt usikker på følelsene når store avgjørelser skal taes. Det er bra å tenke seg litt godt om.

Behold leiligheten din du, det er som du sier en trygghet for deg, og uansett så er eiendom en god investering.

Snakk om ting og tang på forhånd og hopp i det om du føler det er riktig. Hvor mye usikkerhet du skal føle før du ikke gjør det må nesten bare du bedømme.

Lykke til iallefall.

[Gjest huheii]

Her må du følge hjertet og ikke bare hjernen. Mistenker den for å ha tatt over litt her:o)

Kan først si hva min erfaring har vært. For fire år siden ble jeg sammen med min kjære gutt. Han befant seg over 60 mil fra der jeg bodde. oisann ja. Første året pendlet jeg frem og tilbake. Etter et år flyttet jeg. Jeg ville satse for fullt. Jeg heller var ikke 100 prosent sikker. Men det kan en jo aldri være når det gjelder forhold.

Er det ikke bedre å ha prøvd enn å ikke ane hvordan det er å prøve en gang? Siden dere har taklet å ha et såkallt avstandsforhold med pendling i et helt år så er kanskje forholdet ganske sterkt?

Og det du sa om å ikke selge leiligheten men å leie den ut kan jo være en ok sikkerhet for deg. Selvsagt må du ikke være blåøyd og brenne alle broer bare for å bo sammen med han. Men som jeg sa hadde jeg satset litt mer om jeg var deg. Men da snakker jeg ut ifra min egen gode erfaring:o) Elsker gutten min utrolig mye