Er det vanlig å ha "syke fantasier"?

[mil1365380270]

All seksuell omgang med noen under 16 år, er etter straffeloven forbudt, og er derfor å definere som pedofili.

Jeg er imidlertid ganske overbevist om at de som i blant inkluderer en pubertetsjente (13-15 år)i sine onanifantasier, ikke har tilsvarende fantasier om små barn.

Generelt tar vel alle, med mindre de er syke i hodet, i real-life avstand fra seksuell omgang med mindreårige

Jenter kommer tidligere og tidligere i puberteten, noen når de er 12 år. 12 til 16-åringer er barn i mine øyne, uavhengig av menstruasjon eller seksuell lavalder. At de er i dine seksuelle fantasier er ekkelt for meg å tenke på. Seksuelle fantasier avgrenser seg ikke til en onani-situasjon, det handler om hva du tenker når du kjører forbi to 13-åringer som står på bussholdeplassen også.

[Gjest slenger meg med i diskusjonen]

Jenter kommer tidligere og tidligere i puberteten, noen når de er 12 år. 12 til 16-åringer er barn i mine øyne, uavhengig av menstruasjon eller seksuell lavalder. At de er i dine seksuelle fantasier er ekkelt for meg å tenke på. Seksuelle fantasier avgrenser seg ikke til en onani-situasjon, det handler om hva du tenker når du kjører forbi to 13-åringer som står på bussholdeplassen også.

Det er jeg ikke enig i. Jeg kan tenke på flere menn, stygg/gammel/fet mann, gresk gud, osv. i en onanisituasjon, men det er bare den greske guden jeg eventuelt ville ha forbundet med sex hvis jeg kjørte forbi han på bussholdeplassen, og bare han jeg i mer "dagdrøm-fantasi" kan fantasere om å ha sex med i virkeligheten.

Du aner ikke hvor mye rart/ekkelt/sexy jeg kan tenke på når jeg onanerer. Det gjelder nok andre også.

Jeg håper det er ingen som tenker på småbarn når de onanerer (det er en grense der, for meg 15-årsalderen kanskje?), men det skader ingen om de gjør det, så lenge det er KUN fantasier. Barne/dyre-porno er selvsagt skadelig.

[mil1365380270]

Det er jeg ikke enig i. Jeg kan tenke på flere menn, stygg/gammel/fet mann, gresk gud, osv. i en onanisituasjon, men det er bare den greske guden jeg eventuelt ville ha forbundet med sex hvis jeg kjørte forbi han på bussholdeplassen, og bare han jeg i mer "dagdrøm-fantasi" kan fantasere om å ha sex med i virkeligheten.

Du aner ikke hvor mye rart/ekkelt/sexy jeg kan tenke på når jeg onanerer. Det gjelder nok andre også.

Jeg håper det er ingen som tenker på småbarn når de onanerer (det er en grense der, for meg 15-årsalderen kanskje?), men det skader ingen om de gjør det, så lenge det er KUN fantasier. Barne/dyre-porno er selvsagt skadelig.

Tror ikke noe på at en som tillater seg å ha 13- og 15-åringer i sine seksuelle fantasier ikke vurderer kroppen til datterens venninne, når han kjører dem til fotballtrening.

Grensene våre tøyes lett, tror vi må være vår egen moralske vokter. Vemmes av at folk tenner seksuelt på barn, men med nok påvirkning kunne jeg sikkert blitt i stand til det jeg også.

Skjønner ikke hvorfor det er så viktig å forsvare retten sin til å ha seksuelle fantasier om 14-åringer, hva godt tjener det til? Bortsett fra at disse personene slipper å ta ett oppgjør med seg selv.

[Gjest crapp]

Fantasier om sex med 13 åringer, er for sykt og regne det også!

Neida, tanken er fri, Ingen fantasier er "syke". Det er handlinger som er syke.

[Gjest crapp]

Jenter kommer tidligere og tidligere i puberteten, noen når de er 12 år. 12 til 16-åringer er barn i mine øyne, uavhengig av menstruasjon eller seksuell lavalder. At de er i dine seksuelle fantasier er ekkelt for meg å tenke på. Seksuelle fantasier avgrenser seg ikke til en onani-situasjon, det handler om hva du tenker når du kjører forbi to 13-åringer som står på bussholdeplassen også.

Unnskyld, men hvem har sagt at de er i MINE fantasier???

Det er nødvendig at noen støtter trådstarteren rundt dette fenomenet, spesielt når det herjer en hel del fordømmende folk rundt i denne tråden som ikke vet hva saker og ting handler om.

[Gjest crapp]

Det er jeg ikke enig i. Jeg kan tenke på flere menn, stygg/gammel/fet mann, gresk gud, osv. i en onanisituasjon, men det er bare den greske guden jeg eventuelt ville ha forbundet med sex hvis jeg kjørte forbi han på bussholdeplassen, og bare han jeg i mer "dagdrøm-fantasi" kan fantasere om å ha sex med i virkeligheten.

Du aner ikke hvor mye rart/ekkelt/sexy jeg kan tenke på når jeg onanerer. Det gjelder nok andre også.

Jeg håper det er ingen som tenker på småbarn når de onanerer (det er en grense der, for meg 15-årsalderen kanskje?), men det skader ingen om de gjør det, så lenge det er KUN fantasier. Barne/dyre-porno er selvsagt skadelig.

Fint at også andre tar bladet fra munnen mot alle som skal sykeliggjøre trådstarteren.

[Gjest kritt]

Neida, tanken er fri, Ingen fantasier er "syke". Det er handlinger som er syke.

Om en person f.eks tenner på å se andre halshugges, så er ikke det en syk fantasi?

[mil1365380270]

Unnskyld, men hvem har sagt at de er i MINE fantasier???

Det er nødvendig at noen støtter trådstarteren rundt dette fenomenet, spesielt når det herjer en hel del fordømmende folk rundt i denne tråden som ikke vet hva saker og ting handler om.

Hva handler det om da? Sex-fantasier med barn er galt, det sier alle. Men hva er barn? Grensen for kroppslig utvikling kryper jo bare nedover. Uten at de blir mer voksne i hodet av den grunn.

Og alle mener dyre-sex er helt fy. Selvfølgelig! Men hvis dyret liker det, og dama gjør det frivillig, er det egentlig så ille?

Vi har akseptert en grense der. Det er ikke stuerent å si noe annet. Men egentlig er det kun ett moral- og sosialiserinsspørsmål kanskje? Grensene er flyttbare.

Hvorfor skal vi da godta at det er natulig for menn å tenne på det jeg, og mange med meg, oppfatter som barn? For meg handler det i alle fall om hvordan jeg vil samfunnet skal være, ikke hvor mye jeg er i stand til å tenne på, om jeg ikke har noen moralske motforestillinger.

[Gjest slenger meg med i diskusjonen]

Tror ikke noe på at en som tillater seg å ha 13- og 15-åringer i sine seksuelle fantasier ikke vurderer kroppen til datterens venninne, når han kjører dem til fotballtrening.

Grensene våre tøyes lett, tror vi må være vår egen moralske vokter. Vemmes av at folk tenner seksuelt på barn, men med nok påvirkning kunne jeg sikkert blitt i stand til det jeg også.

Skjønner ikke hvorfor det er så viktig å forsvare retten sin til å ha seksuelle fantasier om 14-åringer, hva godt tjener det til? Bortsett fra at disse personene slipper å ta ett oppgjør med seg selv.

Retten til sine egne tanker og fantasier er heldigvis ikke noe man må forsvare i det hele tatt.

Vi har "tankefrihet"...

Jeg er utrolig glad for at ingen vet eller (for)dømmer meg for tankene mine (særlig ikke de seksuelle fantasiene.)

Handling er og blir noe helt annet, og det kan ikke sammenlignes. Jeg har lekt med tanken på å drepe folk også jeg. Det er noe som jeg selvsagt fordømmer sterkt og aldri noensinne vil gjøre RL. En fantasitanke bare, jeg hadde midt i kjærlighetssorgen. Kan jeg da sidestilles med en drapsmann?

[favn]

Hva handler det om da? Sex-fantasier med barn er galt, det sier alle. Men hva er barn? Grensen for kroppslig utvikling kryper jo bare nedover. Uten at de blir mer voksne i hodet av den grunn.

Og alle mener dyre-sex er helt fy. Selvfølgelig! Men hvis dyret liker det, og dama gjør det frivillig, er det egentlig så ille?

Vi har akseptert en grense der. Det er ikke stuerent å si noe annet. Men egentlig er det kun ett moral- og sosialiserinsspørsmål kanskje? Grensene er flyttbare.

Hvorfor skal vi da godta at det er natulig for menn å tenne på det jeg, og mange med meg, oppfatter som barn? For meg handler det i alle fall om hvordan jeg vil samfunnet skal være, ikke hvor mye jeg er i stand til å tenne på, om jeg ikke har noen moralske motforestillinger.

Heia mil, jeg er helt enig med deg.

Normalitetsbegrepet er på vei til å bli forskjøvet ut i det hinsidige.

[damedame]

Heia mil, jeg er helt enig med deg.

Normalitetsbegrepet er på vei til å bli forskjøvet ut i det hinsidige.

Normalitetsbegrepet?

Hva som er normalt er vel likegyldig. Hva som er naturlig er vel et annet og viktigere spørsmål.

Sier...

[mil1365380270]

Retten til sine egne tanker og fantasier er heldigvis ikke noe man må forsvare i det hele tatt.

Vi har "tankefrihet"...

Jeg er utrolig glad for at ingen vet eller (for)dømmer meg for tankene mine (særlig ikke de seksuelle fantasiene.)

Handling er og blir noe helt annet, og det kan ikke sammenlignes. Jeg har lekt med tanken på å drepe folk også jeg. Det er noe som jeg selvsagt fordømmer sterkt og aldri noensinne vil gjøre RL. En fantasitanke bare, jeg hadde midt i kjærlighetssorgen. Kan jeg da sidestilles med en drapsmann?

Du kan ikke sidestilles med en som har drept, nei.

Men hva med en person som tenner på at folk blir drept. Vil du si denne personen er et skritt nærmere disse kretsene som driver med snuff (er det ikke det det her?) enn deg? Ville du reagert om en som sto deg nær fortale om denne tenningen sin? Det er jo bare en fantasi, og tanken er fri.

[favn]

Normalitetsbegrepet?

Hva som er normalt er vel likegyldig. Hva som er naturlig er vel et annet og viktigere spørsmål.

Sier...

Nei, det er _ikke_ likegyldig. Normalitet er en henvisning til det vi reflekterer over, gir aksept for og forholder oss til i kulturen.

Naturlig, hva er det? Det vi ikke tenker over, det som bare skjer av seg selv, det vi bokstavelig talt ikke kontrollerer. _Det_ er uinteressant.

[mil1365380270]

Normalitetsbegrepet?

Hva som er normalt er vel likegyldig. Hva som er naturlig er vel et annet og viktigere spørsmål.

Sier...

Der er jeg uenig med deg. Tror det ligger latent for oss å tenne på alt mulig, vi regulerer selv hva vi vil akseptere/hva som er bra for samfunnet.

[damedame]

Der er jeg uenig med deg. Tror det ligger latent for oss å tenne på alt mulig, vi regulerer selv hva vi vil akseptere/hva som er bra for samfunnet.

Jo, jeg tror også at vi alle har potensiale for alt - men la meg bytte ut naturlig med vår medfødte moral da

Mennesket (babyer) har f.eks en medfødt tilbøyelighet til å tiltrekkes av mennesker med det som av voksne betegnes som symetriske ansiktstrekk (husker dessverre ikke referanse til undersøkelser) Kall det instinkt - på samme måter tror jeg vi er født med en indre moral også. Håper iallefall.

Altså, nei til Locke og tabula rasa. Ja, til det man i filosofien kaller de medfødte idéer.

[damedame]

Nei, det er _ikke_ likegyldig. Normalitet er en henvisning til det vi reflekterer over, gir aksept for og forholder oss til i kulturen.

Naturlig, hva er det? Det vi ikke tenker over, det som bare skjer av seg selv, det vi bokstavelig talt ikke kontrollerer. _Det_ er uinteressant.

"Nei, det er _ikke_ likegyldig. Normalitet er en henvisning til det vi reflekterer over, gir aksept for og forholder oss til i kulturen."

Normalitet er et kvantitativt spørsmål - og ja, som du sier - noe vi henviser til, reflekterer over og aksepterer. Men, det setter ofte en begrensning på menneskets natur. Og ja, det er vel og godt i spørsmålet omkring f.eks pedofili - men det er veldig uheldig i mange andre henseender.

Normalitetsbegrepet varierer med kultur. Man kan nevne eksempler i fleng på at kulturen/normalitetsbegrepet driver folk til vanvidd fordi de ikke får leve ut sin natur - selv om den ikke er til skade for andre.

Se bare på den tidlige (eller nåtidige fundamentalistiske) kristendommen. Seksuelle tanker er forbudt. Hvor mange ble ikke nevrotiske på bakgrunn av en følelse av å ha syndet og dermed føle seg som et skittent menneske?

"Naturlig, hva er det? Det vi ikke tenker over, det som bare skjer av seg selv, det vi bokstavelig talt ikke kontrollerer. _Det_ er uinteressant."

Jeg svarer ut fra et annet perspektiv: Menneskets natur skal respekteres - også de negative sider, som f.eks pedofile TANKER - handlingene derimot - de skal ikke respekteres eller aksepteres. Jeg er forsåvidt enig i mil som sier at dersom en som har slike tendenser tillater seg å fokusere på det vil øke sannsynligheten for overgrep - men jeg tror (håper) at dette kun gjør seg gjeldende når vedkommende beveger seg i andre settinger enn onanisettingen (hjemme i senga, under dyna).

[favn]

Jo, jeg tror også at vi alle har potensiale for alt - men la meg bytte ut naturlig med vår medfødte moral da

Mennesket (babyer) har f.eks en medfødt tilbøyelighet til å tiltrekkes av mennesker med det som av voksne betegnes som symetriske ansiktstrekk (husker dessverre ikke referanse til undersøkelser) Kall det instinkt - på samme måter tror jeg vi er født med en indre moral også. Håper iallefall.

Altså, nei til Locke og tabula rasa. Ja, til det man i filosofien kaller de medfødte idéer.

Descartes argumenterte (såvidt) for medfødte ideer (Guds eksistens, matematikken, kausalitet og bevissthet), altså det som framstår for oss som helt innlysende sannheter og som ligger som forutsetning for 'alt annet'.

Tja, jeg vet ikke riktig...

Men om vi har medfødt moral? Interessant spørsmål. Den norske filosofen K.E. Tranøy sier feks det og viser bla til at selv små barn har en oppfatning av rettferdighet, at noe er rettferdig eller urettferdig - hvilket er kardinalspørsmålet når vi snakker om etikk og moral.

Kant skrev at vi har ikke medfødt moral (les: medfødte ideer), men vi er bærere av en morallov som stammer fra fornuften alene, som et a priori (erfaringsuavhengig) prinsipp eller lov. Sagt på en annen måte: Moral er noe vi forstår og erkjenner fornuftsmessig, ikke noe vi lærer gjennom erfaringer.

Spennende stoff!

[damedame]

"Nei, det er _ikke_ likegyldig. Normalitet er en henvisning til det vi reflekterer over, gir aksept for og forholder oss til i kulturen."

Normalitet er et kvantitativt spørsmål - og ja, som du sier - noe vi henviser til, reflekterer over og aksepterer. Men, det setter ofte en begrensning på menneskets natur. Og ja, det er vel og godt i spørsmålet omkring f.eks pedofili - men det er veldig uheldig i mange andre henseender.

Normalitetsbegrepet varierer med kultur. Man kan nevne eksempler i fleng på at kulturen/normalitetsbegrepet driver folk til vanvidd fordi de ikke får leve ut sin natur - selv om den ikke er til skade for andre.

Se bare på den tidlige (eller nåtidige fundamentalistiske) kristendommen. Seksuelle tanker er forbudt. Hvor mange ble ikke nevrotiske på bakgrunn av en følelse av å ha syndet og dermed føle seg som et skittent menneske?

"Naturlig, hva er det? Det vi ikke tenker over, det som bare skjer av seg selv, det vi bokstavelig talt ikke kontrollerer. _Det_ er uinteressant."

Jeg svarer ut fra et annet perspektiv: Menneskets natur skal respekteres - også de negative sider, som f.eks pedofile TANKER - handlingene derimot - de skal ikke respekteres eller aksepteres. Jeg er forsåvidt enig i mil som sier at dersom en som har slike tendenser tillater seg å fokusere på det vil øke sannsynligheten for overgrep - men jeg tror (håper) at dette kun gjør seg gjeldende når vedkommende beveger seg i andre settinger enn onanisettingen (hjemme i senga, under dyna).

enig i mil?

enig med mil, mener jeg forstås

[favn]

"Nei, det er _ikke_ likegyldig. Normalitet er en henvisning til det vi reflekterer over, gir aksept for og forholder oss til i kulturen."

Normalitet er et kvantitativt spørsmål - og ja, som du sier - noe vi henviser til, reflekterer over og aksepterer. Men, det setter ofte en begrensning på menneskets natur. Og ja, det er vel og godt i spørsmålet omkring f.eks pedofili - men det er veldig uheldig i mange andre henseender.

Normalitetsbegrepet varierer med kultur. Man kan nevne eksempler i fleng på at kulturen/normalitetsbegrepet driver folk til vanvidd fordi de ikke får leve ut sin natur - selv om den ikke er til skade for andre.

Se bare på den tidlige (eller nåtidige fundamentalistiske) kristendommen. Seksuelle tanker er forbudt. Hvor mange ble ikke nevrotiske på bakgrunn av en følelse av å ha syndet og dermed føle seg som et skittent menneske?

"Naturlig, hva er det? Det vi ikke tenker over, det som bare skjer av seg selv, det vi bokstavelig talt ikke kontrollerer. _Det_ er uinteressant."

Jeg svarer ut fra et annet perspektiv: Menneskets natur skal respekteres - også de negative sider, som f.eks pedofile TANKER - handlingene derimot - de skal ikke respekteres eller aksepteres. Jeg er forsåvidt enig i mil som sier at dersom en som har slike tendenser tillater seg å fokusere på det vil øke sannsynligheten for overgrep - men jeg tror (håper) at dette kun gjør seg gjeldende når vedkommende beveger seg i andre settinger enn onanisettingen (hjemme i senga, under dyna).

Dette skulle jeg gjerne snakket mye om. Men nå fikk jeg det beintravelt her.

Kort:

Hele sivilisasjonen er fundert på at mennesket kontrollerer naturen, både den ytre (skog, dyr og alt sånt) og den indre (kroppen). Det ser jeg på som bra, ikke dårlig. Selvsagt skal vi regulere kroppsnaturen.

Jeg skjønte ikke det med at normalitet er noe kvantitativt?

[damedame]

Descartes argumenterte (såvidt) for medfødte ideer (Guds eksistens, matematikken, kausalitet og bevissthet), altså det som framstår for oss som helt innlysende sannheter og som ligger som forutsetning for 'alt annet'.

Tja, jeg vet ikke riktig...

Men om vi har medfødt moral? Interessant spørsmål. Den norske filosofen K.E. Tranøy sier feks det og viser bla til at selv små barn har en oppfatning av rettferdighet, at noe er rettferdig eller urettferdig - hvilket er kardinalspørsmålet når vi snakker om etikk og moral.

Kant skrev at vi har ikke medfødt moral (les: medfødte ideer), men vi er bærere av en morallov som stammer fra fornuften alene, som et a priori (erfaringsuavhengig) prinsipp eller lov. Sagt på en annen måte: Moral er noe vi forstår og erkjenner fornuftsmessig, ikke noe vi lærer gjennom erfaringer.

Spennende stoff!

Men noe må jo skille oss fra dyrene Fornuften?

Men hvor stammer den så fra? De medfødte idéer? *nikker*