Er det vanlig å ha "syke fantasier"?

[damedame]

Dette skulle jeg gjerne snakket mye om. Men nå fikk jeg det beintravelt her.

Kort:

Hele sivilisasjonen er fundert på at mennesket kontrollerer naturen, både den ytre (skog, dyr og alt sånt) og den indre (kroppen). Det ser jeg på som bra, ikke dårlig. Selvsagt skal vi regulere kroppsnaturen.

Jeg skjønte ikke det med at normalitet er noe kvantitativt?

Jo, enig. Vi skal også kontrollere kroppsnaturen - men kun dens handlinger - eller det som nærmer seg å være potensiellt farlige handlinger (eks pedofile tanker i samvære med barn - på soverommet derimot er det ok) (dette lyder kanskje villt, men jeg mener at der er en absolutt forskjell - det handler om forskjell på fullstendig fantasi og mer reell fantasi).

Har selv dårlig tid nå, så jeg får ta det kort og håper det blir forståelig:

Det normale - kvantitativt spørsmål fordi det angir hva som er mest utbredt. Mengde. Antall. Ofte kulturellt betinget. Motsatt (i denne sammenheng): Naturlig: menneskets natur (og som mil og jeg sier: vi har alle sammen alle egenskaper i oss).

[Mary Poppins]

Det er jeg ikke enig i. Jeg kan tenke på flere menn, stygg/gammel/fet mann, gresk gud, osv. i en onanisituasjon, men det er bare den greske guden jeg eventuelt ville ha forbundet med sex hvis jeg kjørte forbi han på bussholdeplassen, og bare han jeg i mer "dagdrøm-fantasi" kan fantasere om å ha sex med i virkeligheten.

Du aner ikke hvor mye rart/ekkelt/sexy jeg kan tenke på når jeg onanerer. Det gjelder nok andre også.

Jeg håper det er ingen som tenker på småbarn når de onanerer (det er en grense der, for meg 15-årsalderen kanskje?), men det skader ingen om de gjør det, så lenge det er KUN fantasier. Barne/dyre-porno er selvsagt skadelig.

helt enig med deg!

[damedame]

Descartes argumenterte (såvidt) for medfødte ideer (Guds eksistens, matematikken, kausalitet og bevissthet), altså det som framstår for oss som helt innlysende sannheter og som ligger som forutsetning for 'alt annet'.

Tja, jeg vet ikke riktig...

Men om vi har medfødt moral? Interessant spørsmål. Den norske filosofen K.E. Tranøy sier feks det og viser bla til at selv små barn har en oppfatning av rettferdighet, at noe er rettferdig eller urettferdig - hvilket er kardinalspørsmålet når vi snakker om etikk og moral.

Kant skrev at vi har ikke medfødt moral (les: medfødte ideer), men vi er bærere av en morallov som stammer fra fornuften alene, som et a priori (erfaringsuavhengig) prinsipp eller lov. Sagt på en annen måte: Moral er noe vi forstår og erkjenner fornuftsmessig, ikke noe vi lærer gjennom erfaringer.

Spennende stoff!

Siste, før jeg må løpe:

Kunne vært interessant å sett en film som "Fluenes Herre" med spedbarn som de overlevende

[Mary Poppins]

Tror ikke noe på at en som tillater seg å ha 13- og 15-åringer i sine seksuelle fantasier ikke vurderer kroppen til datterens venninne, når han kjører dem til fotballtrening.

Grensene våre tøyes lett, tror vi må være vår egen moralske vokter. Vemmes av at folk tenner seksuelt på barn, men med nok påvirkning kunne jeg sikkert blitt i stand til det jeg også.

Skjønner ikke hvorfor det er så viktig å forsvare retten sin til å ha seksuelle fantasier om 14-åringer, hva godt tjener det til? Bortsett fra at disse personene slipper å ta ett oppgjør med seg selv.

Jeg tror de fleste som tenner på tanken av å ha sex med jenter i 14-16 års alderen egentlig tenner på tanken av å ha sex med en jomfru. En del jenter i den alderen er jomfruer og det er det som er opphissende, ikke selve alderen. Tror du det ikke, er det bare å gå inn på en pornoside, på nesten alle slike sider vil 'virgin sex' være en katogori.

[mil1365380270]

Jeg tror de fleste som tenner på tanken av å ha sex med jenter i 14-16 års alderen egentlig tenner på tanken av å ha sex med en jomfru. En del jenter i den alderen er jomfruer og det er det som er opphissende, ikke selve alderen. Tror du det ikke, er det bare å gå inn på en pornoside, på nesten alle slike sider vil 'virgin sex' være en katogori.

Vet ikke hva den underliggende grunnen er, men hvor vil du egentlig?

[Mary Poppins]

Vet ikke hva den underliggende grunnen er, men hvor vil du egentlig?

beklager jeg leste litt feil på innlegget ditt, gikk litt fort:)

[mil1365380270]

beklager jeg leste litt feil på innlegget ditt, gikk litt fort:)

Sånt som skjer :-)

[favn]

Jo, enig. Vi skal også kontrollere kroppsnaturen - men kun dens handlinger - eller det som nærmer seg å være potensiellt farlige handlinger (eks pedofile tanker i samvære med barn - på soverommet derimot er det ok) (dette lyder kanskje villt, men jeg mener at der er en absolutt forskjell - det handler om forskjell på fullstendig fantasi og mer reell fantasi).

Har selv dårlig tid nå, så jeg får ta det kort og håper det blir forståelig:

Det normale - kvantitativt spørsmål fordi det angir hva som er mest utbredt. Mengde. Antall. Ofte kulturellt betinget. Motsatt (i denne sammenheng): Naturlig: menneskets natur (og som mil og jeg sier: vi har alle sammen alle egenskaper i oss).

'Jo, enig. Vi skal også kontrollere kroppsnaturen - men kun dens handlinger'

Er ikke handlinger noe som springer ut fra et subjekt, mao et tenkende og intensjonelt vesen? Ikke det at vi med nødvendighet tenker før vi handler (det skjer jo selvsagt ofte) --- men vi sier jo ikke at et dyr handler. Det gjør heller ikke kroppen. Kroppen gjør og fungerer, med eller uten styring.

'Det normale - kvantitativt spørsmål fordi det angir hva som er mest utbredt. Mengde. Antall. Ofte kulturellt betinget.'

Dette holder selvsagt ikke mål som definisjon.

Å definere flertall som normalt impliserer jo at mindretallet er unormalt.

Nazi-Tyskland utryddet millioner, Pol-Potregimet det samme, Stalin-Russland enda flere. Dette var stedets standard for å si det sånn. Normalt?

Eller for å holde oss til kroppen... la oss si at de fleste par får 1,8 barn. Hva med dem som får 2, er det unormalt? :-)

Du er lesbe, ikke sant? I mindretall mao. Men unormal?

Jeg sier ikke at flertallet ikke kan knyttes til normalitet, men det følger ikke at det må være slik, det er ingen nødvendig sammenheng.

'Motsatt (i denne sammenheng): Naturlig: menneskets natur (og som mil og jeg sier: vi har alle sammen alle egenskaper i oss).'

Det er en påstand fra deg (og mil) som jeg ikke tror på. Fra virkeligheten har man mange eksempler på at mennesker under virkelig ekstreme forhold og under høyt press alldeles ikke handler 'dyrisk'. Mange gjør det, men ikke alle. Det er ikke alle som greier å ta liv feks, selv om deres eget står på spill.

For å knytte akkurat dette an til det opprinnelige temaet i denne tråden - jeg har overhodet ingen tro på at alle mennesker er pedofile 'inni' seg.

[Gjest fantasiløs]

Har _jeg_ et problem som skriver og sier at det er sjukt med pedofile fantasier?

Er du sjuk?

Hei Favn!

Jeg har forstått det som du mener at overgrep mot barn og fantasier om overgrep mot barn er sykt.

Mener du det samme om å voldta kvinner og fantasier om å voldta kvinner?

Blir det samme sak for deg?

[favn]

Hei Favn!

Jeg har forstått det som du mener at overgrep mot barn og fantasier om overgrep mot barn er sykt.

Mener du det samme om å voldta kvinner og fantasier om å voldta kvinner?

Blir det samme sak for deg?

Det er ikke _samme sak_. Pedofili og voldtekt er jo heller ikke sortert under samme lover.

Straffeloven skiller mellom overgrep av barn og voldtekt av voksne.

Barn har som kjent et sterkt behov for ekstra beskyttelse, vern samt ting som mat, skole, omsorg m.m. Det er både lovfelt og noe vår fornuft og alminnelig evne til omsorg forteller oss.

Kvinner er dessverre også en svært utsatt og marginal gruppe, og det ene kjønnet som utsettes for voldtekt av det andre kjønnet. Kvinner er derfor også tilgodesett med lover som skal beskytte.

Jeg er klar over at enkelte skriver og skriver om hvor vanlig voldtektsfantasier er. Det er en mer eller mindre løs påstand, i hvert fall når det kommer til 'omfanget', for å si det sånn.

Man skal passe seg for å dykke inn i folks psyke. På den annen side er det greit å anvende sunt vett.

Derfor og for å svare konkret på det du spør om:

Fantasier om å prøve å ødelegge barn og kvinner gjennom seksuelt misbruk og overgrep forekommer meg sykt, ja.

[damedame]

'Jo, enig. Vi skal også kontrollere kroppsnaturen - men kun dens handlinger'

Er ikke handlinger noe som springer ut fra et subjekt, mao et tenkende og intensjonelt vesen? Ikke det at vi med nødvendighet tenker før vi handler (det skjer jo selvsagt ofte) --- men vi sier jo ikke at et dyr handler. Det gjør heller ikke kroppen. Kroppen gjør og fungerer, med eller uten styring.

'Det normale - kvantitativt spørsmål fordi det angir hva som er mest utbredt. Mengde. Antall. Ofte kulturellt betinget.'

Dette holder selvsagt ikke mål som definisjon.

Å definere flertall som normalt impliserer jo at mindretallet er unormalt.

Nazi-Tyskland utryddet millioner, Pol-Potregimet det samme, Stalin-Russland enda flere. Dette var stedets standard for å si det sånn. Normalt?

Eller for å holde oss til kroppen... la oss si at de fleste par får 1,8 barn. Hva med dem som får 2, er det unormalt? :-)

Du er lesbe, ikke sant? I mindretall mao. Men unormal?

Jeg sier ikke at flertallet ikke kan knyttes til normalitet, men det følger ikke at det må være slik, det er ingen nødvendig sammenheng.

'Motsatt (i denne sammenheng): Naturlig: menneskets natur (og som mil og jeg sier: vi har alle sammen alle egenskaper i oss).'

Det er en påstand fra deg (og mil) som jeg ikke tror på. Fra virkeligheten har man mange eksempler på at mennesker under virkelig ekstreme forhold og under høyt press alldeles ikke handler 'dyrisk'. Mange gjør det, men ikke alle. Det er ikke alle som greier å ta liv feks, selv om deres eget står på spill.

For å knytte akkurat dette an til det opprinnelige temaet i denne tråden - jeg har overhodet ingen tro på at alle mennesker er pedofile 'inni' seg.

"Kroppen gjør og fungerer, med eller uten styring."

Akkurat. Men hvordan vi agerer på det, dét er cluet. Jeg mener at man skal akseptere seg selv, som man er. Har man følelser og behov som kan skade andre, skal man ikke fornekte dem. De er der. Men, man skal ikke agere på dem.

Noe som forøvrig har manglet helt i denne debatten er at pedofile i ...ja, jeg husker ikke den nøyaktige prosent akkurat nå - men de er selv offre (overgrep, omssorgssvikt, mishandling og/el lign). Og dét er veldig vesentlig å ha med i en slik diskusjon...

--

'Det normale - kvantitativt spørsmål fordi det angir hva som er mest utbredt. Mengde. Antall. Ofte kulturellt betinget.'

"Dette holder selvsagt ikke mål som definisjon."

Nei, takk og pris Som sagt hadde jeg dårlig tid og ville bare si noen stikkord for å forklare det du ikke riktig forstod.

"Å definere flertall som normalt impliserer jo at mindretallet er unormalt"

Ganske riktig .

"Nazi-Tyskland utryddet millioner, Pol-Potregimet det samme, Stalin-Russland enda flere. Dette var stedets standard for å si det sånn. Normalt?"

Ja, men ikke naturlig. Og som jeg har sagt: Hva som er normalt er kulturellt betinget.

"Eller for å holde oss til kroppen... la oss si at de fleste par får 1,8 barn. Hva med dem som får 2, er det unormalt? :-)"

Ja, iforhold til den kulturen. Men fortsatt det er ikke unaturlig.

OG, favn, her kommer det interessante som vi var såvidt innpå i går også: Hva avgjør hva som er naturlig? Descartes eller Kant? Interessant.

Jeg tror altså at vi er født med en følelse av hva som er rett og galt. Føles det ok å drepe millioner av mennesker? Nei. Føles det ok å få et barn mer enn det normale? Ja

Føles det normalt å ha sex med et barn? Nei, overgriperene (som dog ikke ser seg selv som overgripere) gjør ikke det innerst inne. Hvordan vet vi det? Fordi de skammer seg over det. Hvorfor skammer de seg? Fordi de kjenner - innerst inne - at det er galt.

--

"Du er lesbe, ikke sant? I mindretall mao. Men unormal?"

Ja, på dét området. Likefullt er jeg / min homofili naturlig. Dét har jeg aldri vært i tvil om. Min første forelskelse var naturlig. Ingen tvil Min kjærlighet til NN er naturlig. Ingen tvil Men, jeg/vi er unormale - på grunnlag av det kvantitative spørsmål. Og merk: kun på dette området. I alle henseender er vi som "alle" andre damer og sånn sett normale.

--

"Jeg sier ikke at flertallet ikke kan knyttes til normalitet"

Takk

"men det følger ikke at det må være slik, det er ingen nødvendig sammenheng."

Det må du ta opp med de lærde som har definert definisjonene

--

'Motsatt (i denne sammenheng): Naturlig: menneskets natur (og som mil og jeg sier: vi har alle sammen alle egenskaper i oss).'

"Det er en påstand fra deg (og mil) som jeg ikke tror på."

Da kan vi være enige om at vi (fortsatt) er litt uenige

"Fra virkeligheten har man mange eksempler på at mennesker under virkelig ekstreme forhold og under høyt press alldeles ikke handler 'dyrisk'. Mange gjør det, men ikke alle. Det er ikke alle som greier å ta liv feks, selv om deres eget står på spill."

Nei, hvorfor klarer de det ikke? Fordi de har 1)moralske skrupler/vet at de vil få dårlig samvittighet/ikke føler seg i stand til å drepe et annet menneske eller 2) fordi de ikke har evnen?

Det er en vesentlig forskjell her. Jeg tipper definitivt på første alternativ.

--

"For å knytte akkurat dette an til det opprinnelige temaet i denne tråden - jeg har overhodet ingen tro på at alle mennesker er pedofile 'inni' seg"

Da er vi fortsatt uenige

Jeg har kanskje en litt behavioristisk tilgang til dette spørsmålet ser jeg. En innvendig til min holdning kan være å sammenlikne psykiske egenskaper (f.eks seksuell orientering) med f.eks intellektuelle evner. Er vi alle født med et potensiale til å være genier? Eller er det for noen av oss forutbestemt at vår max iq kan være f.eks 120?

Er det forutbestemt at din kropp og sjel er innstilt på voksne menn (når du selv er voksen) eller kan du ha potensiale i deg til å også føle tiltrekning til en liten gutt?

Avslutningsvis vil jeg gjerne gjenta at jeg tror vi alle har potensialet i oss, men at kun de som er utsatt for diverse uheldige omstendigheter og dermed selv er offer går så langt at de selv begår pedofile overgrep.

Litteraturtips:

Eva Hildebrand:

Familier med seksuelt misbrug af børn" Hans Reitzels Forlag 1986

"Drenge og seksuelle overgreb" Hans Reitzels Forlag 1994

Kari Killen:

"Omsorgssvigt er alles ansvar" Hans Reitzels Forlag 1994

Alice Miller har også gjort mye godt arbeid på området.

Mvh

[SultenTiger]

Tror ikke noe på at en som tillater seg å ha 13- og 15-åringer i sine seksuelle fantasier ikke vurderer kroppen til datterens venninne, når han kjører dem til fotballtrening.

Grensene våre tøyes lett, tror vi må være vår egen moralske vokter. Vemmes av at folk tenner seksuelt på barn, men med nok påvirkning kunne jeg sikkert blitt i stand til det jeg også.

Skjønner ikke hvorfor det er så viktig å forsvare retten sin til å ha seksuelle fantasier om 14-åringer, hva godt tjener det til? Bortsett fra at disse personene slipper å ta ett oppgjør med seg selv.

Nå har jeg lest de fleste innleggene her, og må si det er en veldig spennende og interessant debatt.

Jeg har ikke tenkt så mye over dette temaet tideligere. Har tenkt at fantasi er fantasi og har ingen ting med virkeligheten å gjøre.

Etter å ha lest meldingene i denne diskusjonen mener jeg fortsatt at det er tilfelle.

Jeg blir til dels sjokkert når mil skriver at folk som tillater seg å fantasere om 13-15 åringer selvfølgelig også sjekker ut kroppen til datterens venninner. Jeg tror nok du er langt på jordet med den kommentaren mil. Jeg har opp i gjennom fantasert om mye rart. Mye perverst og mye tabu. Jeg har dog aldri sett en 14 åring på gaten og sett på henne som et seksuelt objekt. Tvert i mot. Jeg har jobbet i skole og jobbet med barn i mange sammenhenger og kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har tenkt på dette i virkeligheten. Jeg tenner f.eks. veldig på sex mellom mødre/sønn. Men det kunne selvfølgelig ikke falle meg inn å gjøre noe med en slik fantasi. Poenget er at man ikke kan dømmes eller fordømmes for hverken fantasi eller tanker. Først når man omsetter tanker i handling kan man slå ned på unormal oppførsel. Bruker man derimot ulovlig pornografi som inspirasjon til sine fantasier, da tråkker man over streken. Da støtter man kriminalitet og begår et overgrep mot ofrene av den ulovlige pornografien på lik linje med de som produserte bildene/videoene i virkeligheten.

Når det gjelder hva som er vanlig er vi styrt av normalitetsbegrepet i samfunnet. Et tydlig bevis på det er det som har foregått på øyen Pitcairn i Stillehavet siden etterkommere av Bounty havnet her på slutten av 1700-tallet. Her har altså voksne menn hatt sex med jenter ned i 13 års alderen. Vi fordømmer naturligvis dette som sykt og ulovlig. Noe som selvfølgelig er helt rett. Men for disse jentene har dette vært en del av oppveksten. Det har vært normalt. De har ikke tatt psykisk skade av overgrepene (fysisk vet jeg ikke noe om), nettopp fordi det i deres samfunn har vært normalt. Om det har vært galt er jo en annen diskusjon, men poenget er at om alle menn plutselig begynte å gå med skjørt så ville det bli både normalt og akseptert. Slik er det også innen seksualiteten. Om det er en skummel trend at normalitetsbegrepet stadig blir flyttet er også en annen diskusjon.

Dette ble et langt innlegg. Sikkert sagt det jeg har å si i diskusjonen.... takk for meg.

[Mary Poppins]

Nå har jeg lest de fleste innleggene her, og må si det er en veldig spennende og interessant debatt.

Jeg har ikke tenkt så mye over dette temaet tideligere. Har tenkt at fantasi er fantasi og har ingen ting med virkeligheten å gjøre.

Etter å ha lest meldingene i denne diskusjonen mener jeg fortsatt at det er tilfelle.

Jeg blir til dels sjokkert når mil skriver at folk som tillater seg å fantasere om 13-15 åringer selvfølgelig også sjekker ut kroppen til datterens venninner. Jeg tror nok du er langt på jordet med den kommentaren mil. Jeg har opp i gjennom fantasert om mye rart. Mye perverst og mye tabu. Jeg har dog aldri sett en 14 åring på gaten og sett på henne som et seksuelt objekt. Tvert i mot. Jeg har jobbet i skole og jobbet med barn i mange sammenhenger og kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har tenkt på dette i virkeligheten. Jeg tenner f.eks. veldig på sex mellom mødre/sønn. Men det kunne selvfølgelig ikke falle meg inn å gjøre noe med en slik fantasi. Poenget er at man ikke kan dømmes eller fordømmes for hverken fantasi eller tanker. Først når man omsetter tanker i handling kan man slå ned på unormal oppførsel. Bruker man derimot ulovlig pornografi som inspirasjon til sine fantasier, da tråkker man over streken. Da støtter man kriminalitet og begår et overgrep mot ofrene av den ulovlige pornografien på lik linje med de som produserte bildene/videoene i virkeligheten.

Når det gjelder hva som er vanlig er vi styrt av normalitetsbegrepet i samfunnet. Et tydlig bevis på det er det som har foregått på øyen Pitcairn i Stillehavet siden etterkommere av Bounty havnet her på slutten av 1700-tallet. Her har altså voksne menn hatt sex med jenter ned i 13 års alderen. Vi fordømmer naturligvis dette som sykt og ulovlig. Noe som selvfølgelig er helt rett. Men for disse jentene har dette vært en del av oppveksten. Det har vært normalt. De har ikke tatt psykisk skade av overgrepene (fysisk vet jeg ikke noe om), nettopp fordi det i deres samfunn har vært normalt. Om det har vært galt er jo en annen diskusjon, men poenget er at om alle menn plutselig begynte å gå med skjørt så ville det bli både normalt og akseptert. Slik er det også innen seksualiteten. Om det er en skummel trend at normalitetsbegrepet stadig blir flyttet er også en annen diskusjon.

Dette ble et langt innlegg. Sikkert sagt det jeg har å si i diskusjonen.... takk for meg.

Bra skrevet, og jeg er enig med deg.

[mil1365380270]

Nå har jeg lest de fleste innleggene her, og må si det er en veldig spennende og interessant debatt.

Jeg har ikke tenkt så mye over dette temaet tideligere. Har tenkt at fantasi er fantasi og har ingen ting med virkeligheten å gjøre.

Etter å ha lest meldingene i denne diskusjonen mener jeg fortsatt at det er tilfelle.

Jeg blir til dels sjokkert når mil skriver at folk som tillater seg å fantasere om 13-15 åringer selvfølgelig også sjekker ut kroppen til datterens venninner. Jeg tror nok du er langt på jordet med den kommentaren mil. Jeg har opp i gjennom fantasert om mye rart. Mye perverst og mye tabu. Jeg har dog aldri sett en 14 åring på gaten og sett på henne som et seksuelt objekt. Tvert i mot. Jeg har jobbet i skole og jobbet med barn i mange sammenhenger og kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har tenkt på dette i virkeligheten. Jeg tenner f.eks. veldig på sex mellom mødre/sønn. Men det kunne selvfølgelig ikke falle meg inn å gjøre noe med en slik fantasi. Poenget er at man ikke kan dømmes eller fordømmes for hverken fantasi eller tanker. Først når man omsetter tanker i handling kan man slå ned på unormal oppførsel. Bruker man derimot ulovlig pornografi som inspirasjon til sine fantasier, da tråkker man over streken. Da støtter man kriminalitet og begår et overgrep mot ofrene av den ulovlige pornografien på lik linje med de som produserte bildene/videoene i virkeligheten.

Når det gjelder hva som er vanlig er vi styrt av normalitetsbegrepet i samfunnet. Et tydlig bevis på det er det som har foregått på øyen Pitcairn i Stillehavet siden etterkommere av Bounty havnet her på slutten av 1700-tallet. Her har altså voksne menn hatt sex med jenter ned i 13 års alderen. Vi fordømmer naturligvis dette som sykt og ulovlig. Noe som selvfølgelig er helt rett. Men for disse jentene har dette vært en del av oppveksten. Det har vært normalt. De har ikke tatt psykisk skade av overgrepene (fysisk vet jeg ikke noe om), nettopp fordi det i deres samfunn har vært normalt. Om det har vært galt er jo en annen diskusjon, men poenget er at om alle menn plutselig begynte å gå med skjørt så ville det bli både normalt og akseptert. Slik er det også innen seksualiteten. Om det er en skummel trend at normalitetsbegrepet stadig blir flyttet er også en annen diskusjon.

Dette ble et langt innlegg. Sikkert sagt det jeg har å si i diskusjonen.... takk for meg.

Du mener det er en annen diskusjon, men denne setningen

"Jeg har ikke tenkt så mye over dette temaet tideligere. "

og denne

"Om det er en skummel trend at normalitetsbegrepet stadig blir flyttet er også en annen diskusjon."

mener jeg er svært viktig.

Du skriver at ulovlige ting, som barnepornografi selvfølgelig er ulovlig. Poenget er at det ikke var noen lov før. Og jeg tror ikke det bare skyldes at det har vært skjult. Se på internett, det florerer på en helt annen måte enn det som var mulig tidligere.

Du skiller fantasi og gjerning helt. Jeg tror at gjerningen må modnes i hodet først, og jo mer vi synes er greit, jo flere vil gå enda lenger.

Nå tror sikkert noen at jeg vil har strengere lovgivning. Men det er helt feil. Jeg vil at folk skal tenke selv. Resultatet av at motforestillingene våre forsvinner og "alt" er lov, er ikke at alle blir snillere og snillere. Jeg er redd det vil føre til flere grupper som motreagerer, og heller ødelegger for den seksuelle frigjøringen.

Og leser du sakte gjennom en gang til, så tror jeg du ser at jeg er på linje med deg når det gjelder normalitetsbegrepet :-)

[favn]

"Kroppen gjør og fungerer, med eller uten styring."

Akkurat. Men hvordan vi agerer på det, dét er cluet. Jeg mener at man skal akseptere seg selv, som man er. Har man følelser og behov som kan skade andre, skal man ikke fornekte dem. De er der. Men, man skal ikke agere på dem.

Noe som forøvrig har manglet helt i denne debatten er at pedofile i ...ja, jeg husker ikke den nøyaktige prosent akkurat nå - men de er selv offre (overgrep, omssorgssvikt, mishandling og/el lign). Og dét er veldig vesentlig å ha med i en slik diskusjon...

--

'Det normale - kvantitativt spørsmål fordi det angir hva som er mest utbredt. Mengde. Antall. Ofte kulturellt betinget.'

"Dette holder selvsagt ikke mål som definisjon."

Nei, takk og pris Som sagt hadde jeg dårlig tid og ville bare si noen stikkord for å forklare det du ikke riktig forstod.

"Å definere flertall som normalt impliserer jo at mindretallet er unormalt"

Ganske riktig .

"Nazi-Tyskland utryddet millioner, Pol-Potregimet det samme, Stalin-Russland enda flere. Dette var stedets standard for å si det sånn. Normalt?"

Ja, men ikke naturlig. Og som jeg har sagt: Hva som er normalt er kulturellt betinget.

"Eller for å holde oss til kroppen... la oss si at de fleste par får 1,8 barn. Hva med dem som får 2, er det unormalt? :-)"

Ja, iforhold til den kulturen. Men fortsatt det er ikke unaturlig.

OG, favn, her kommer det interessante som vi var såvidt innpå i går også: Hva avgjør hva som er naturlig? Descartes eller Kant? Interessant.

Jeg tror altså at vi er født med en følelse av hva som er rett og galt. Føles det ok å drepe millioner av mennesker? Nei. Føles det ok å få et barn mer enn det normale? Ja

Føles det normalt å ha sex med et barn? Nei, overgriperene (som dog ikke ser seg selv som overgripere) gjør ikke det innerst inne. Hvordan vet vi det? Fordi de skammer seg over det. Hvorfor skammer de seg? Fordi de kjenner - innerst inne - at det er galt.

--

"Du er lesbe, ikke sant? I mindretall mao. Men unormal?"

Ja, på dét området. Likefullt er jeg / min homofili naturlig. Dét har jeg aldri vært i tvil om. Min første forelskelse var naturlig. Ingen tvil Min kjærlighet til NN er naturlig. Ingen tvil Men, jeg/vi er unormale - på grunnlag av det kvantitative spørsmål. Og merk: kun på dette området. I alle henseender er vi som "alle" andre damer og sånn sett normale.

--

"Jeg sier ikke at flertallet ikke kan knyttes til normalitet"

Takk

"men det følger ikke at det må være slik, det er ingen nødvendig sammenheng."

Det må du ta opp med de lærde som har definert definisjonene

--

'Motsatt (i denne sammenheng): Naturlig: menneskets natur (og som mil og jeg sier: vi har alle sammen alle egenskaper i oss).'

"Det er en påstand fra deg (og mil) som jeg ikke tror på."

Da kan vi være enige om at vi (fortsatt) er litt uenige

"Fra virkeligheten har man mange eksempler på at mennesker under virkelig ekstreme forhold og under høyt press alldeles ikke handler 'dyrisk'. Mange gjør det, men ikke alle. Det er ikke alle som greier å ta liv feks, selv om deres eget står på spill."

Nei, hvorfor klarer de det ikke? Fordi de har 1)moralske skrupler/vet at de vil få dårlig samvittighet/ikke føler seg i stand til å drepe et annet menneske eller 2) fordi de ikke har evnen?

Det er en vesentlig forskjell her. Jeg tipper definitivt på første alternativ.

--

"For å knytte akkurat dette an til det opprinnelige temaet i denne tråden - jeg har overhodet ingen tro på at alle mennesker er pedofile 'inni' seg"

Da er vi fortsatt uenige

Jeg har kanskje en litt behavioristisk tilgang til dette spørsmålet ser jeg. En innvendig til min holdning kan være å sammenlikne psykiske egenskaper (f.eks seksuell orientering) med f.eks intellektuelle evner. Er vi alle født med et potensiale til å være genier? Eller er det for noen av oss forutbestemt at vår max iq kan være f.eks 120?

Er det forutbestemt at din kropp og sjel er innstilt på voksne menn (når du selv er voksen) eller kan du ha potensiale i deg til å også føle tiltrekning til en liten gutt?

Avslutningsvis vil jeg gjerne gjenta at jeg tror vi alle har potensialet i oss, men at kun de som er utsatt for diverse uheldige omstendigheter og dermed selv er offer går så langt at de selv begår pedofile overgrep.

Litteraturtips:

Eva Hildebrand:

Familier med seksuelt misbrug af børn" Hans Reitzels Forlag 1986

"Drenge og seksuelle overgreb" Hans Reitzels Forlag 1994

Kari Killen:

"Omsorgssvigt er alles ansvar" Hans Reitzels Forlag 1994

Alice Miller har også gjort mye godt arbeid på området.

Mvh

Oioi, det var laaaangt svar. Jeg har ikke kapasitet til å gripe alt, så jeg nøyer meg med:

'Jeg mener at man skal akseptere seg selv, som man er.'

Men 'er' vi sånn&slik, en gang for alle? Det tviler jeg på. Jeg har i alle fall forandret meg voldsomt gjennom oppvekst, ungdom og voksenliv - endret fundamentale synspunkt, forandret meg på mange måter. Vi er ikke statiske, gitte, nettopp på grunn av de erfaringer vi gjør oss og at fornuften utvikler seg.

'Har man følelser og behov som kan skade andre, skal man ikke fornekte dem.'

Hm, jeg synes alldeles ikke man skal akseptere det onde i en selv, men prøve å bli et godt menneske på 'alle' måter.

'Og som jeg har sagt: Hva som er normalt er kulturellt betinget.'

Jeg er slett ikke sikker på at du har rett. Relativisme er en svært vanskelig posisjon å forklare og forsvare. Hvis all kultur (med andre ord ethvert menneske som bebor denne kloden) bestemmer normalitet, da må jo absolutt _alt_ være normalt. Og det er det de færreste som godtar.

Dessuten - som sedvanlig kritikk mot relativisten: Utsagnet ditt fordrer i seg selv allmenn gyldighet, og slår derfor bena under seg selv

'OG, favn, her kommer det interessante som vi var såvidt innpå i går også: Hva avgjør hva som er naturlig? Descartes eller Kant? Interessant.'

Jeg tror verken Descartes eller Kant problematiserer 'det naturlige' på annet vis enn at kroppen er underlagt naturlovene, mao. er determinert. Friheten knyttes til fornuften.

'Jeg tror altså at vi er født med en følelse av hva som er rett og galt.'

Det er det mange som mener. Personlig er jeg åpen for synspunktet. Men hvordan får du det til å stemme når du knytter det naturlige (og såvidt jeg forstår) moral til ulike kulturer? Det stemmer jo ikke med medfødt!

'Nei, hvorfor klarer de det ikke? Fordi de har 1)moralske skrupler/vet at de vil få dårlig samvittighet/ikke føler seg i stand til å drepe et annet menneske eller 2) fordi de ikke har evnen?

Det er en vesentlig forskjell her. Jeg tipper definitivt på første alternativ.'

Tja, jeg ser egentlig ikke skillet mellom de to 'posisjonene' du skisserer? Hvis du med evnen ikke da mener rent fysiologisk, altså være i stand til å løfte hendene og bruke et våpen el.l.

'Jeg har kanskje en litt behavioristisk tilgang til dette spørsmålet ser jeg.'

Der er jeg temmelig blank, adferdsvitenskap blir for teknisk og naturvitenskapelig orientert for meg.

'Er vi alle født med et potensiale til å være genier? Eller er det for noen av oss forutbestemt at vår max iq kan være f.eks 120?'

I flg det du sier, må jo geniet ligge som et uforløst potensial i alle i og med at noen åpenbart er/blir genier. Jeg tviler, det er ikke stort som tyder på det.

'Er det forutbestemt at din kropp og sjel er innstilt på voksne menn (når du selv er voksen) eller kan du ha potensiale i deg til å også føle tiltrekning til en liten gutt?'

Vet ikke hva du mener med forutbestemt? Medfødt?

Igjen - at alle har i seg ALT, alle gode og alle dårlige aspekter ved det vi overhodet kan forestille oss ved mennesket, blir for meg rent spekulativt og ikke noe mer. Det betyr feks at erfaringer ikke gjør noe med tenkningen vår, kun de synlige handlingene.

Takk for litteraturtips.

[damedame]

Oioi, det var laaaangt svar. Jeg har ikke kapasitet til å gripe alt, så jeg nøyer meg med:

'Jeg mener at man skal akseptere seg selv, som man er.'

Men 'er' vi sånn&slik, en gang for alle? Det tviler jeg på. Jeg har i alle fall forandret meg voldsomt gjennom oppvekst, ungdom og voksenliv - endret fundamentale synspunkt, forandret meg på mange måter. Vi er ikke statiske, gitte, nettopp på grunn av de erfaringer vi gjør oss og at fornuften utvikler seg.

'Har man følelser og behov som kan skade andre, skal man ikke fornekte dem.'

Hm, jeg synes alldeles ikke man skal akseptere det onde i en selv, men prøve å bli et godt menneske på 'alle' måter.

'Og som jeg har sagt: Hva som er normalt er kulturellt betinget.'

Jeg er slett ikke sikker på at du har rett. Relativisme er en svært vanskelig posisjon å forklare og forsvare. Hvis all kultur (med andre ord ethvert menneske som bebor denne kloden) bestemmer normalitet, da må jo absolutt _alt_ være normalt. Og det er det de færreste som godtar.

Dessuten - som sedvanlig kritikk mot relativisten: Utsagnet ditt fordrer i seg selv allmenn gyldighet, og slår derfor bena under seg selv

'OG, favn, her kommer det interessante som vi var såvidt innpå i går også: Hva avgjør hva som er naturlig? Descartes eller Kant? Interessant.'

Jeg tror verken Descartes eller Kant problematiserer 'det naturlige' på annet vis enn at kroppen er underlagt naturlovene, mao. er determinert. Friheten knyttes til fornuften.

'Jeg tror altså at vi er født med en følelse av hva som er rett og galt.'

Det er det mange som mener. Personlig er jeg åpen for synspunktet. Men hvordan får du det til å stemme når du knytter det naturlige (og såvidt jeg forstår) moral til ulike kulturer? Det stemmer jo ikke med medfødt!

'Nei, hvorfor klarer de det ikke? Fordi de har 1)moralske skrupler/vet at de vil få dårlig samvittighet/ikke føler seg i stand til å drepe et annet menneske eller 2) fordi de ikke har evnen?

Det er en vesentlig forskjell her. Jeg tipper definitivt på første alternativ.'

Tja, jeg ser egentlig ikke skillet mellom de to 'posisjonene' du skisserer? Hvis du med evnen ikke da mener rent fysiologisk, altså være i stand til å løfte hendene og bruke et våpen el.l.

'Jeg har kanskje en litt behavioristisk tilgang til dette spørsmålet ser jeg.'

Der er jeg temmelig blank, adferdsvitenskap blir for teknisk og naturvitenskapelig orientert for meg.

'Er vi alle født med et potensiale til å være genier? Eller er det for noen av oss forutbestemt at vår max iq kan være f.eks 120?'

I flg det du sier, må jo geniet ligge som et uforløst potensial i alle i og med at noen åpenbart er/blir genier. Jeg tviler, det er ikke stort som tyder på det.

'Er det forutbestemt at din kropp og sjel er innstilt på voksne menn (når du selv er voksen) eller kan du ha potensiale i deg til å også føle tiltrekning til en liten gutt?'

Vet ikke hva du mener med forutbestemt? Medfødt?

Igjen - at alle har i seg ALT, alle gode og alle dårlige aspekter ved det vi overhodet kan forestille oss ved mennesket, blir for meg rent spekulativt og ikke noe mer. Det betyr feks at erfaringer ikke gjør noe med tenkningen vår, kun de synlige handlingene.

Takk for litteraturtips.

Hei igjen, og takk for at du allikevel tok deg tid til å svare litt. Hyggelig med diskusjoner som kan gå litt dypere.

---

"Men 'er' vi sånn&slik, en gang for alle? Det tviler jeg på. Jeg har i alle fall forandret meg voldsomt gjennom oppvekst, ungdom og voksenliv - endret fundamentale synspunkt, forandret meg på mange måter. Vi er ikke statiske, gitte, nettopp på grunn av de erfaringer vi gjør oss og at fornuften utvikler seg."

Får en klar oppfattelse av at du her refererer til mer ytre ting. Jeg snakker om den grunnleggende (menneskelige) natur.

Samtidig vil jeg gjerne benytte anledningen til å si - først som jeg tidligere har sagt: at vi alle har alle potensialer i oss, men (og her kommer tilføyelsen): potensialet er forskjellig hos forskjellige mennekser - og jeg er tilbøyelig til å tro at det kan variere i løpet av livet, men da i mindre (usignifikant?) grad.

Dette var bare en digresjon.

---

"Hm, jeg synes alldeles ikke man skal akseptere det onde i en selv, men prøve å bli et godt menneske på 'alle' måter."

Jeg tror ikke at vi selv kan forandre vår egen natur. Men, i spørsmålet om pedofili så tror jeg at man absolutt kan lære seg å ikke agere på det - men det tror jeg faktisk vil innebære at man aksepterer at man er som man er. Dersom man føler seg som et ondt menneske er tilbøyeligheten til å oppføre seg som et sådant større enn om man aksepterer seg selv og sine følelser. Da først tror jeg man kan "få bukt med dem" (lære seg å ikke leve pedofilien ut).

---

"Jeg er slett ikke sikker på at du har rett."

Og som den relativisten jeg er er jeg glad for nettopp et slikt utsagn fra deg (Nåh, det var også en liten digresjon).

"Relativisme er en svært vanskelig posisjon å forklare og forsvare. Hvis all kultur (med andre ord ethvert menneske som bebor denne kloden) bestemmer normalitet, da må jo absolutt _alt_ være normalt. Og det er det de færreste som godtar."

Cluet er at alt ikke er normalt for alle. Det (formelt og/eller uformelt definert) normale har gyldighet kun innenfor den/de gjeldende kultur(er).

I vår kultur har vi (forsatt) patriarki, og vi anser det som normalt. Det finnes da også den dag i dag matriarki (husker dessverre ikke hvor) Kvinnene har det som vi i vår kultur anser som mennenes oppgave og vice versa. I vår kultur er det unormalt for barn å gifte seg, i andre kulturer er det helt normalt.

"Dessuten - som sedvanlig kritikk mot relativisten: Utsagnet ditt fordrer i seg selv allmenn gyldighet, og slår derfor bena under seg selv

Nei, igjen: Gyldighet innenfor den gjeldende kultur.

---

'Jeg tror altså at vi er født med en følelse av hva som er rett og galt.'

"Det er det mange som mener. Personlig er jeg åpen for synspunktet. Men hvordan får du det til å stemme når du knytter det naturlige (og såvidt jeg forstår) moral til ulike kulturer? Det stemmer jo ikke med medfødt!

I en lang diskusjon skal man virkelig holde tunga beint i munnen Cluet mitt har hele tiden vært at det kan være en diskrepans mellom det naturlige (menneskets natur) og det normale (hva som er oftest representert). La oss ta et enkelt eksempel: En kvinne på 55 gifter seg i en mann på 23. Er det normalt? Nei, fordi normalitet er et kvantitativt spørsmål. Gjennomsnitts aldersforskjell ved ekteskapsinngåelse hos norske heterofile par er 4 år (år 2000). I tillegg til dette er det også mannen som er eldst, sett ut fra et normalitetsperspektiv.

MEN, er det unaturlig? Nei, de elsker hverandre. Ingen har problemer med kjærligheten og dens manifestasjon.

Og så vil jeg komme innpå diskusjonens opprinnelige tema: Pedofili: En mann på 35 føler tiltrekning til et barn på 8 (hvorfor? Her er mine littaraturtips veldig nyttige og enda mer interessante...). Er det normalt? Nei, på samme måte som det omtalte ekteskapet.

Er det naturlig? Mannens følelser er naturlige. Han har det i seg, hans følelser er (i mange menns/overgriperes tilfelle) ekte og reelle. Er det naturlig for barnet? Nei? Hvorfor ikke? Fordi det for barnet føles som alt annet enn naturlig. Dersom barnet selv kjenner opphisselse så er den sterkt forbundet med skam - og skyldfølelse.

Så. Følelsene (til overgriperen) er naturlige, men ikke handlingen. Fordi det for den ene part (offeret) ikke kan sies å være i samsvar med følelser og indre følelse av hva som er rett/galt/ondt/godt.

For at barnet skal overleve vil det - i stedet for å betrakte overgriperen som ond - selv betrakte seg som ond. I lojalitet til overgriperen (som regel dersom denne er en kjent person). Forøvrig har jenter/kvinner lettere for å velge en slik overlevelsesstrategi enn menn.

Nå prate jeg meg visst litt ut på viddene ift ditt svar. Beklager.

---

(ditt nevnte eksempel om å vedkommende som ikke klarte å drepe et annet menneske)

Tja, jeg ser egentlig ikke skillet mellom de to 'posisjonene' du skisserer? Hvis du med evnen ikke da mener rent fysiologisk, altså være i stand til å løfte hendene og bruke et våpen el.l."

Jeg tror at alle vil ha mulighet til å finne frem tilstrekkelig mental styrke til også å drepe et annet menneske.

--

(om genier, potensiale for)

"I flg det du sier, må jo geniet ligge som et uforløst potensial i alle i og med at noen åpenbart er/blir genier. Jeg tviler, det er ikke stort som tyder på det."

Nei, vet du favn. Jeg tenkte på dette her før i dag. Jeg føler litt at jeg er inne i et personlig paradigmeskifte (hvilket karakteriseres av kaos ). Jeg er faktisk litt i ferd med å endre synspunkt og derfor kan jeg til tider være litt uenig med meg selv. Jeg har tidligere alltid ment at menneskheten alltid kan inndeles etter en normalvarians - uansett hvilken fysisk eller psykisk egenskap det er snakk om, og at denne kan variere med sosial påvirkning. Jeg har en periode vært tilbøyelig til å tro at akkurat det jeg har forfektet i hele denne debatten: at vi alle fødes med potensiale for alle egenskaper.

Jeg tror rett og slett at jeg må konkludere med at jeg må filosofere litt mer over saken.

---

(forutbestemt tiltrekning til voksne menn?)

Vet ikke hva du mener med forutbestemt? Medfødt?"

Ja.

---

Takk for litteraturtips.

Bare hyggelig. Bøkene er vel verdt å lese.

[favn]

Hei igjen, og takk for at du allikevel tok deg tid til å svare litt. Hyggelig med diskusjoner som kan gå litt dypere.

---

"Men 'er' vi sånn&slik, en gang for alle? Det tviler jeg på. Jeg har i alle fall forandret meg voldsomt gjennom oppvekst, ungdom og voksenliv - endret fundamentale synspunkt, forandret meg på mange måter. Vi er ikke statiske, gitte, nettopp på grunn av de erfaringer vi gjør oss og at fornuften utvikler seg."

Får en klar oppfattelse av at du her refererer til mer ytre ting. Jeg snakker om den grunnleggende (menneskelige) natur.

Samtidig vil jeg gjerne benytte anledningen til å si - først som jeg tidligere har sagt: at vi alle har alle potensialer i oss, men (og her kommer tilføyelsen): potensialet er forskjellig hos forskjellige mennekser - og jeg er tilbøyelig til å tro at det kan variere i løpet av livet, men da i mindre (usignifikant?) grad.

Dette var bare en digresjon.

---

"Hm, jeg synes alldeles ikke man skal akseptere det onde i en selv, men prøve å bli et godt menneske på 'alle' måter."

Jeg tror ikke at vi selv kan forandre vår egen natur. Men, i spørsmålet om pedofili så tror jeg at man absolutt kan lære seg å ikke agere på det - men det tror jeg faktisk vil innebære at man aksepterer at man er som man er. Dersom man føler seg som et ondt menneske er tilbøyeligheten til å oppføre seg som et sådant større enn om man aksepterer seg selv og sine følelser. Da først tror jeg man kan "få bukt med dem" (lære seg å ikke leve pedofilien ut).

---

"Jeg er slett ikke sikker på at du har rett."

Og som den relativisten jeg er er jeg glad for nettopp et slikt utsagn fra deg (Nåh, det var også en liten digresjon).

"Relativisme er en svært vanskelig posisjon å forklare og forsvare. Hvis all kultur (med andre ord ethvert menneske som bebor denne kloden) bestemmer normalitet, da må jo absolutt _alt_ være normalt. Og det er det de færreste som godtar."

Cluet er at alt ikke er normalt for alle. Det (formelt og/eller uformelt definert) normale har gyldighet kun innenfor den/de gjeldende kultur(er).

I vår kultur har vi (forsatt) patriarki, og vi anser det som normalt. Det finnes da også den dag i dag matriarki (husker dessverre ikke hvor) Kvinnene har det som vi i vår kultur anser som mennenes oppgave og vice versa. I vår kultur er det unormalt for barn å gifte seg, i andre kulturer er det helt normalt.

"Dessuten - som sedvanlig kritikk mot relativisten: Utsagnet ditt fordrer i seg selv allmenn gyldighet, og slår derfor bena under seg selv

Nei, igjen: Gyldighet innenfor den gjeldende kultur.

---

'Jeg tror altså at vi er født med en følelse av hva som er rett og galt.'

"Det er det mange som mener. Personlig er jeg åpen for synspunktet. Men hvordan får du det til å stemme når du knytter det naturlige (og såvidt jeg forstår) moral til ulike kulturer? Det stemmer jo ikke med medfødt!

I en lang diskusjon skal man virkelig holde tunga beint i munnen Cluet mitt har hele tiden vært at det kan være en diskrepans mellom det naturlige (menneskets natur) og det normale (hva som er oftest representert). La oss ta et enkelt eksempel: En kvinne på 55 gifter seg i en mann på 23. Er det normalt? Nei, fordi normalitet er et kvantitativt spørsmål. Gjennomsnitts aldersforskjell ved ekteskapsinngåelse hos norske heterofile par er 4 år (år 2000). I tillegg til dette er det også mannen som er eldst, sett ut fra et normalitetsperspektiv.

MEN, er det unaturlig? Nei, de elsker hverandre. Ingen har problemer med kjærligheten og dens manifestasjon.

Og så vil jeg komme innpå diskusjonens opprinnelige tema: Pedofili: En mann på 35 føler tiltrekning til et barn på 8 (hvorfor? Her er mine littaraturtips veldig nyttige og enda mer interessante...). Er det normalt? Nei, på samme måte som det omtalte ekteskapet.

Er det naturlig? Mannens følelser er naturlige. Han har det i seg, hans følelser er (i mange menns/overgriperes tilfelle) ekte og reelle. Er det naturlig for barnet? Nei? Hvorfor ikke? Fordi det for barnet føles som alt annet enn naturlig. Dersom barnet selv kjenner opphisselse så er den sterkt forbundet med skam - og skyldfølelse.

Så. Følelsene (til overgriperen) er naturlige, men ikke handlingen. Fordi det for den ene part (offeret) ikke kan sies å være i samsvar med følelser og indre følelse av hva som er rett/galt/ondt/godt.

For at barnet skal overleve vil det - i stedet for å betrakte overgriperen som ond - selv betrakte seg som ond. I lojalitet til overgriperen (som regel dersom denne er en kjent person). Forøvrig har jenter/kvinner lettere for å velge en slik overlevelsesstrategi enn menn.

Nå prate jeg meg visst litt ut på viddene ift ditt svar. Beklager.

---

(ditt nevnte eksempel om å vedkommende som ikke klarte å drepe et annet menneske)

Tja, jeg ser egentlig ikke skillet mellom de to 'posisjonene' du skisserer? Hvis du med evnen ikke da mener rent fysiologisk, altså være i stand til å løfte hendene og bruke et våpen el.l."

Jeg tror at alle vil ha mulighet til å finne frem tilstrekkelig mental styrke til også å drepe et annet menneske.

--

(om genier, potensiale for)

"I flg det du sier, må jo geniet ligge som et uforløst potensial i alle i og med at noen åpenbart er/blir genier. Jeg tviler, det er ikke stort som tyder på det."

Nei, vet du favn. Jeg tenkte på dette her før i dag. Jeg føler litt at jeg er inne i et personlig paradigmeskifte (hvilket karakteriseres av kaos ). Jeg er faktisk litt i ferd med å endre synspunkt og derfor kan jeg til tider være litt uenig med meg selv. Jeg har tidligere alltid ment at menneskheten alltid kan inndeles etter en normalvarians - uansett hvilken fysisk eller psykisk egenskap det er snakk om, og at denne kan variere med sosial påvirkning. Jeg har en periode vært tilbøyelig til å tro at akkurat det jeg har forfektet i hele denne debatten: at vi alle fødes med potensiale for alle egenskaper.

Jeg tror rett og slett at jeg må konkludere med at jeg må filosofere litt mer over saken.

---

(forutbestemt tiltrekning til voksne menn?)

Vet ikke hva du mener med forutbestemt? Medfødt?"

Ja.

---

Takk for litteraturtips.

Bare hyggelig. Bøkene er vel verdt å lese.

Hei, dette vil jeg lese senere og svare på.