sykdom - forhold

[Gjest turiguri]

Hei

Lang historie kort. Møtt en gutt som fortalte ærlig og åpent at han var syk. Dette gjør at han ikke har samme energi-nivå som andre 'vanlige' har. Samtidig setter det endel naturelige begrensinger på ting vi kan gjøre.

Jeg gikk inn i dette forholdet vel vitende men kanskje med litt motstridende følelser.

Nå sitter jeg her. Har fått sterke følelser for han men bekymrer meg for sykdommen og hva som blir utviklingen der. Hvordan det vil bli fremover vet ingen, men hva ville du gjort i en lignende situasjon?

Skal jeg bare kutta han ut først som sist?

Håper noen vil svare.

[Dorthe]

Stikk av du, man har ikke bruk for syke folk. De er bare til bry likevel.

Hvis du er enig i det jeg skriver, så gjør det slutt fortest mulig.

[Mary Poppins]

så du mener virkelig at du vurderer å "kutte han ut" bare fordi han er syk?? det må være noe av det mest forferdelige jeg har hørt!!

[sigga]

Du har tydeligvis følelser for denne personen?! Er du redd for å bli for glad i ham og så miste ham? Ikke lett å vite hva du er redd for? Fortell ham hvordan du har det. Be om at du blir innvidd i hva som skjer med sykdommen hans, og vær interessert. Fortell om din engstelse og uro, tvil og følelser.

Vis respekt for ham, men krev også å bli tatt med på råd.

Det beste jeg kan si er egentlig at du må finne ut hva du virkelig føler og ta ting derifra.

Tenk om du gir fra deg muligheten til å oppleve verdens sterkeste kjærlighet fordet du er redd for fremtiden. evig eies kun det tapte må du huske på.

[mil1365380270]

Ikke rart du tenker på det. Du velger å få vanskeligheter i livet. Går rett inn i det med åpne øyne. Tøft valg!

Tenk om du velger bort "den store kjærligheten"?

Og tenk om du velger å gå fra denne mannen, også blir du sammen med en annen. Du har fortsatt ingen garanti for at den nye, du, eller evt. barn vil være friske.

Følg hjertet ditt, det er det eneste rådet jeg har. Elsker du han, eller elsker du han ikke.

[Gjest jente22 som nå er veldig sjokkert]

Stikk av du, man har ikke bruk for syke folk. De er bare til bry likevel.

Hvis du er enig i det jeg skriver, så gjør det slutt fortest mulig.

hei.

først og frmst vil jeg si at dorthe, du skuffer stort. er du helt på jordet eller??? det er nesten så jeg håper du skal få en forferdelig sykdom selv, så du vet hvordan det føles.....jeg har en kronisk sykdon som jeg fikk da jeg var 16, er nå 22. min eks, som jeg var sammen med i 2 år, gjorde det slutt fordi han ikke taklet det. men nå, flere år senere, angrer han. men nå kan han bare angre, for nå har jeg det mye bedre uten ham, med ny kjæreste, som "bare" er 23, men som er så voksen at han forstår hvordan han skal oppføre seg!=)

sykdommen min er ikke farlig, men den er slitsom. jeg syns du som har møtt en mann med en sykdom bare skal prate om det, og finne ut hva du vil. men håper det ordner seg til det beste for dere begge to=)

husk at selv om han er syk er han fremdeles et vanlig menneske=) og alle kan bli syk en eller annen gang, man vet aldri hvem som er så "uheldige"....lykke til=)

klem far ei som vet hvordan det er å leve med en kronisk sykdom.

[laban]

hei.

først og frmst vil jeg si at dorthe, du skuffer stort. er du helt på jordet eller??? det er nesten så jeg håper du skal få en forferdelig sykdom selv, så du vet hvordan det føles.....jeg har en kronisk sykdon som jeg fikk da jeg var 16, er nå 22. min eks, som jeg var sammen med i 2 år, gjorde det slutt fordi han ikke taklet det. men nå, flere år senere, angrer han. men nå kan han bare angre, for nå har jeg det mye bedre uten ham, med ny kjæreste, som "bare" er 23, men som er så voksen at han forstår hvordan han skal oppføre seg!=)

sykdommen min er ikke farlig, men den er slitsom. jeg syns du som har møtt en mann med en sykdom bare skal prate om det, og finne ut hva du vil. men håper det ordner seg til det beste for dere begge to=)

husk at selv om han er syk er han fremdeles et vanlig menneske=) og alle kan bli syk en eller annen gang, man vet aldri hvem som er så "uheldige"....lykke til=)

klem far ei som vet hvordan det er å leve med en kronisk sykdom.

Har du hørt om ironi, og / eller lest noe særlig av det Dorthe har skrevet i andre tråder?

[Dorthe]

hei.

først og frmst vil jeg si at dorthe, du skuffer stort. er du helt på jordet eller??? det er nesten så jeg håper du skal få en forferdelig sykdom selv, så du vet hvordan det føles.....jeg har en kronisk sykdon som jeg fikk da jeg var 16, er nå 22. min eks, som jeg var sammen med i 2 år, gjorde det slutt fordi han ikke taklet det. men nå, flere år senere, angrer han. men nå kan han bare angre, for nå har jeg det mye bedre uten ham, med ny kjæreste, som "bare" er 23, men som er så voksen at han forstår hvordan han skal oppføre seg!=)

sykdommen min er ikke farlig, men den er slitsom. jeg syns du som har møtt en mann med en sykdom bare skal prate om det, og finne ut hva du vil. men håper det ordner seg til det beste for dere begge to=)

husk at selv om han er syk er han fremdeles et vanlig menneske=) og alle kan bli syk en eller annen gang, man vet aldri hvem som er så "uheldige"....lykke til=)

klem far ei som vet hvordan det er å leve med en kronisk sykdom.

Jeg er ikke frisk sjøl jeg så det var faktisk skrevet for å vise at hvis man er av det slaget som stikker når man møter vanskeligheter, kunne hun like gjerne stikke først som sist.

Jeg har vært både gift og samboer og de har ikke taklet å bodd sammen med meg i lengden. De påtar seg et ansvar de ikke har og så stikker de.

[Dorthe]

hei.

først og frmst vil jeg si at dorthe, du skuffer stort. er du helt på jordet eller??? det er nesten så jeg håper du skal få en forferdelig sykdom selv, så du vet hvordan det føles.....jeg har en kronisk sykdon som jeg fikk da jeg var 16, er nå 22. min eks, som jeg var sammen med i 2 år, gjorde det slutt fordi han ikke taklet det. men nå, flere år senere, angrer han. men nå kan han bare angre, for nå har jeg det mye bedre uten ham, med ny kjæreste, som "bare" er 23, men som er så voksen at han forstår hvordan han skal oppføre seg!=)

sykdommen min er ikke farlig, men den er slitsom. jeg syns du som har møtt en mann med en sykdom bare skal prate om det, og finne ut hva du vil. men håper det ordner seg til det beste for dere begge to=)

husk at selv om han er syk er han fremdeles et vanlig menneske=) og alle kan bli syk en eller annen gang, man vet aldri hvem som er så "uheldige"....lykke til=)

klem far ei som vet hvordan det er å leve med en kronisk sykdom.

eller for å si det slik, jeg hiver de ut når jeg skjønner at de ikke fikser det lenger.

[Babette]

hei.

først og frmst vil jeg si at dorthe, du skuffer stort. er du helt på jordet eller??? det er nesten så jeg håper du skal få en forferdelig sykdom selv, så du vet hvordan det føles.....jeg har en kronisk sykdon som jeg fikk da jeg var 16, er nå 22. min eks, som jeg var sammen med i 2 år, gjorde det slutt fordi han ikke taklet det. men nå, flere år senere, angrer han. men nå kan han bare angre, for nå har jeg det mye bedre uten ham, med ny kjæreste, som "bare" er 23, men som er så voksen at han forstår hvordan han skal oppføre seg!=)

sykdommen min er ikke farlig, men den er slitsom. jeg syns du som har møtt en mann med en sykdom bare skal prate om det, og finne ut hva du vil. men håper det ordner seg til det beste for dere begge to=)

husk at selv om han er syk er han fremdeles et vanlig menneske=) og alle kan bli syk en eller annen gang, man vet aldri hvem som er så "uheldige"....lykke til=)

klem far ei som vet hvordan det er å leve med en kronisk sykdom.

Jeg er enig med laban. Brodden i Dorthes innlegg er ikke det minste vanskelig å oppdage.

[Gjest turiguri]

Du har tydeligvis følelser for denne personen?! Er du redd for å bli for glad i ham og så miste ham? Ikke lett å vite hva du er redd for? Fortell ham hvordan du har det. Be om at du blir innvidd i hva som skjer med sykdommen hans, og vær interessert. Fortell om din engstelse og uro, tvil og følelser.

Vis respekt for ham, men krev også å bli tatt med på råd.

Det beste jeg kan si er egentlig at du må finne ut hva du virkelig føler og ta ting derifra.

Tenk om du gir fra deg muligheten til å oppleve verdens sterkeste kjærlighet fordet du er redd for fremtiden. evig eies kun det tapte må du huske på.

Takk til mil, sigga og jente22 som faktisk forsøkte å svare på en ordentlig måte. Dere som kun hadde ironi/idiotiske kommentarer, ta med bitterheten og gå en annen plass.

Ja, for såpass synes jeg at jeg kan tillate meg. Jeg ønsket seriøse svar på et spørsmål og ble knust (forventet...ja) av negative svar.

Ja, jeg har gått inn i dette med åpne øyne....og nei, det er ingen dans på roser å være syk. Jeg har ønsket å være der for han hittil, men livet gir mye og det tar mye. Det å villig gå inn i et forhold til en som er syk fordrer mye... også av den som er frisk. Det går an å være realistisk også midt i det hele.

Jeg ville aldri vurdert dette engang om det var slik at jeg ikke elsket han.

takk for svar.