Hjelp, hva driver jeg med?

[anonymus73]

Jeg er ei jente som er gift og har to barn. Har egentlig et greitt liv, intill det nylig(2mnd) ramlet en person inn i livet mitt som har tent på alle "gnistene" mine. Det er gjennsidig. Det er vanskelig, for mannen min er snill og vi har det bra sammen. Jeg savner kansje det å bli "begjæret" litt. Men jeg har kjørt løpet ut med han andre, det er ikke bare sex'en, det er noe mer som jeg føler at jeg må finn ut av. Selfølgelig kjenner jeg han andre alt for dårlig, men det er akkurat som at vi er "sjelefrender".

Hva skal jeg gjøre? er det noen som har noen gode råd?

[Babette]

Man er alltid sjelefrender når man er nyforelsket og tenningen er på topp. Var det ikke slik da du traff mannen din også?

Men du kan jo skille deg og satse på den nye. Om en 10 års tid kan det hende at den gnisten også har sluknet. Så dukker det opp en ny sjelefrende.

Virker jeg kynisk? Ja, kanskje. Men det er mange som har forlatt det trygge og etablerte for å satse på en ny - og som senere angrer.

Det er en ærlig sak å bryte ut av et forhold hvis alle gjenopplivningsforsøk er forgjeves. Men det er meget uheldig å gjøre det på grunn av en tredjeperson, og så kaste seg direkte i armene på ham.

[Gjest Ikke lenger bitter]

Først og fremst må du finne ut hva du selv virkelig vil. Å bli i ekteskapet og i tillegg ha en elsker er ikke holdbart, verken på kort eller lang sikt.

Og finner han ut av det, blir han garantert ikke blid. Du kan såre han gaske mye.

Jeg snakker med erfaring. Har vært i forhold der hun var utro minst 1 gang. Dessverre, så tillga jeg henne. Om hun var utro flere ganger vet jeg ikke, men jeg ble aldrig helt sikker på henne igjen. Dette ødla vårt forhold.

Jeg synes du skal ta en prat med mannen din, siden du sier at dere har det bra sammen, men du behøver ikke nevne utroskapen da. Fortell han hva du savner i ekteskapet.

Har en hvert gift en stund og har små barn, kan ofte kjærligheten/sexen bli litt kjedelig i lengden. Men gresset er skjelden grønnere på andre siden.

Uansett, tenk deg godt om før du tar en avgjørelse

[sigga]

Først og fremst må du finne ut hva du selv virkelig vil. Å bli i ekteskapet og i tillegg ha en elsker er ikke holdbart, verken på kort eller lang sikt.

Og finner han ut av det, blir han garantert ikke blid. Du kan såre han gaske mye.

Jeg snakker med erfaring. Har vært i forhold der hun var utro minst 1 gang. Dessverre, så tillga jeg henne. Om hun var utro flere ganger vet jeg ikke, men jeg ble aldrig helt sikker på henne igjen. Dette ødla vårt forhold.

Jeg synes du skal ta en prat med mannen din, siden du sier at dere har det bra sammen, men du behøver ikke nevne utroskapen da. Fortell han hva du savner i ekteskapet.

Har en hvert gift en stund og har små barn, kan ofte kjærligheten/sexen bli litt kjedelig i lengden. Men gresset er skjelden grønnere på andre siden.

Uansett, tenk deg godt om før du tar en avgjørelse

Skjønner ikke hvorfor alle sier at gresset ikke er grønnere på andre sidn...??? Avogtil ER det faktisk det og avogtil unner jeg faktsik folk å finne det ut på egenhånd. Dumt å bli holdt tilbake hvis en kunne funnet lykken for resten av livet ved å alltid ha det der med det gresset i bakhodet......

[Plinius]

Dette høres nesten skremmende parallelt ut til selvopplevd forhold, og rådet mitt er derfor basert på det.

Jeg møtte verdens vakreste kvinne med verdens varmeste hjerte. Vi tente på hverandre noe helt enormt, og ble elskere. Gradvis gikk dette over i kjærlighet, en kjærlighet vi begge kjente utrolig sterkt.

For ekstremt kort tid siden avsluttet vi endelig dette forholdet, som da hadde vart i 8-9 måneder. Hun er gift, og bestemte seg for å satse på ekteskapet, ikke minst på grunn av barnet sitt. Dette er rå smerte for begge to.

Mitt råd til deg er derfor at du avslutter forholdet ditt til han andre - selv om det er ting du føler du må finne ut av. Dersom forholdet til mannen din ikke er i katastrofeland, er det mye bedre at du satser på det før du utsetter deg for emosjonell selvpining. Jenta som vant kjærligheten min har hatt og har det utrolig vondt inne i seg, og sjansen for at dette skjer også med deg, er stor.

Skån deg selv, ektemannen din, barna dine og mannen du har møtt fra den store apokalypsen som 99% sikkert kommer - gjør slutt på forholdet.

PS. Men kjærligheten vinner jo til slutt uansett. Det tar kanskje bare litt tid.

[Gjest tjohooo]

Så du følte ikke at du og mannen din var "sjelefrender" da dere bestemte dere for å få BARN sammen??

Hvordan vil du definere kjærlighet?

[anonymus73]

Så du følte ikke at du og mannen din var "sjelefrender" da dere bestemte dere for å få BARN sammen??

Hvordan vil du definere kjærlighet?

Jeg var veldig ung når jeg traff min mann, han er 11 år eldre. Jeg var veldig forelsket og på "søken" etter en å dele livet med. Barna har ikke vært planlagt, men selfølgelig velkommene for det.

Dette som skjer nå om dagen er faktisk ikke noe jeg tar lett på, har ganske tøffe dager for tiden.

[Gjest utennickdennegang]

Så du følte ikke at du og mannen din var "sjelefrender" da dere bestemte dere for å få BARN sammen??

Hvordan vil du definere kjærlighet?

Jeg har bare hatt én kjæreste jeg har følt meg som "sjelefrend" med Følte at han til enhver tid kunne lese meg som en åpen bok. Det var veldig sterkt, og vi hadde fantastisk sex. Likevel kranglet vi mye, og det ble etterhvert et destruktivt forhold.

Har aldri følt meg så tett innpå mannen min, likevel elsker jeg ham og ville ikke byttet ham ut for alt i verden.

Ting er ikke svart/hvitt.

[Gjest Ikke lenger bitter]

Skjønner ikke hvorfor alle sier at gresset ikke er grønnere på andre sidn...??? Avogtil ER det faktisk det og avogtil unner jeg faktsik folk å finne det ut på egenhånd. Dumt å bli holdt tilbake hvis en kunne funnet lykken for resten av livet ved å alltid ha det der med det gresset i bakhodet......

Hvis du leser innlegget mitt en gang til, så ser du at jeg sier at gresset SKJELDEN er ....

[Gjest tjohooo]

Jeg var veldig ung når jeg traff min mann, han er 11 år eldre. Jeg var veldig forelsket og på "søken" etter en å dele livet med. Barna har ikke vært planlagt, men selfølgelig velkommene for det.

Dette som skjer nå om dagen er faktisk ikke noe jeg tar lett på, har ganske tøffe dager for tiden.

Ok, jeg forstår...

Det bare irriterer meg litt at folk fortsetter å gifte seg og det som er fordi de så gjerne VIL at den andre skal være "den rette"..og så går historien sin gang... når skal folk begynne å lære Dette var egentlig ikke rettet mot deg, men for alle de i min generasjon som hopper inn i ting, desperate etter familie allerede i 20-årene, slev om vi har plenty eksempler i generasjonen før vi burde lære av.

Uansett...jeg har rett og slett ingen råd å komme med.

[Gjest tjohooo]

Jeg har bare hatt én kjæreste jeg har følt meg som "sjelefrend" med Følte at han til enhver tid kunne lese meg som en åpen bok. Det var veldig sterkt, og vi hadde fantastisk sex. Likevel kranglet vi mye, og det ble etterhvert et destruktivt forhold.

Har aldri følt meg så tett innpå mannen min, likevel elsker jeg ham og ville ikke byttet ham ut for alt i verden.

Ting er ikke svart/hvitt.

Nei?

Men da har du jo her et ypperlig eksempel på at sjelefrende og det der slett ikke trenger å være det man bør gå for

[anonymus73]

Ok, jeg forstår...

Det bare irriterer meg litt at folk fortsetter å gifte seg og det som er fordi de så gjerne VIL at den andre skal være "den rette"..og så går historien sin gang... når skal folk begynne å lære Dette var egentlig ikke rettet mot deg, men for alle de i min generasjon som hopper inn i ting, desperate etter familie allerede i 20-årene, slev om vi har plenty eksempler i generasjonen før vi burde lære av.

Uansett...jeg har rett og slett ingen råd å komme med.

For intill 2 mnd siden ville jeg sagt det samme. Hva er det med folk i dag som gjør slik?? Men nå så sitter jeg her selv..... Jeg var ikke på søken, det bare blei sånn grunnet mange tilfeldigheter. Men uansett så gir jeg ikke opp mannen min med det første. Han fortjener at jeg "kjemper" litt. Så får vi se hva fremtiden bringer....

[red]

For intill 2 mnd siden ville jeg sagt det samme. Hva er det med folk i dag som gjør slik?? Men nå så sitter jeg her selv..... Jeg var ikke på søken, det bare blei sånn grunnet mange tilfeldigheter. Men uansett så gir jeg ikke opp mannen min med det første. Han fortjener at jeg "kjemper" litt. Så får vi se hva fremtiden bringer....

Tja, om du skal 'kjempe' litt er det bare en ting å gjøre: kutt den andre, _nå_, finn ut hva som er problemet i ditt forhold, finn ut hva som kan gjøres noe med og hva du må lære deg å leve med hvis du velger å fortsette.

En ting er jeg rimelig sikker på: om du har et permanent oppleg med en du er forelsket og gnistrer for, kommer du til å focke opp det forholdet du har.