Kjemisk abort?

[Gjest Avrila]

Jeg er livredd narkose, og vil ta kjemisk abort i stedet for kirurgisk. Har hørt at jeg da blir sendt hjem for å utstøte fosteret hjemme. Og at jeg blør sammenhengende i tre uker etterpå. Noen erfaringer?

[Gjest tubal-kandidat]

Hei,

Jeg har ikke vært gjennom dette selv (enda), men man får første tabletten til å ta hjemme, deretter møter du opp på sykehuset 2-3 dager etterpå, får tablett nummer to, og venter der til livmorens innhold støtes ut (på do, da..). Så sendes du normalt hjem med noe smertestillende. Det er nok vanlig å blø en del i etterkant, men tre uker med mye blod høres mye ut.

[tiliti]

Har ikke vært gjennom dette selv men har en venninne som har gjort det.

Det er ikke vanlig å sende folk hjem i Norge, men jeg har hørt det har vært gjort én gang, der det ikke skjedde noe på 12 timers sykehusopphold (forsinket reaksjon). Det er uansett ikke tilrådelig, jeg hadde bitt meg fast i senga på sykehuset dersom noen truet med å sende meg hjem.

2 uker er såvidt jeg har skjønt det mest normale å blø, men det forekommer sikkert individuelle variasjoner.

http://www.google.com/search?hl=no&q=medisinsk+abort&btnG=S%C3%B8k&lr=lang_no

[Gjest trudna82]

det kommer ann på hvor langt du er på vei,du kan ta kjemisk abort frem til uke7,etter dette må du ta medisinsk dvs narkose.jeg gjorde dette od var også redd narkose,men det gikk fint!

[tiliti]

det kommer ann på hvor langt du er på vei,du kan ta kjemisk abort frem til uke7,etter dette må du ta medisinsk dvs narkose.jeg gjorde dette od var også redd narkose,men det gikk fint!

Medisinsk abort kan taes frem til utgangen av uke 9, kirurgisk kan taes FRA uke 7, til og med uke 12.

[starfish]

Hei! Jeg har tatt en kjemisk abort som du kaller det (det heter egentlig medisinsk abort). Hendelsesforløpet ved denne er at du først oppsøker legen og gjennomgår en gynekologisk undersøkelse. Legen fastslår her hvor langt du har kommet i svangerskapet og tar en klamydiaprøve (gjør det for å minske risikoen ved aborten). Deretter oppsøker du sykehuset der aborten skal utføres (på kvinneklinikken på de fleste sykehus).

Legen gjennomgår her nok en gynekologisk undersøkelse for å være helt sikker på hvor langt du har kommet (de kan anslå det på dagen). Du kan gjennomføre en med.abort t.o.m utgangen av uke 8 (jeg gjorde det da jeg var nesten 9 uker på vei). Deretter får du 1 tablett som du tar mens du er der. Denne skal starte aborten. Du blir så sendt hjem fra sykehuset med en avtale om å innlegges dagen etter. De fleste merker ingenting til aborten før de blir lagt inn på sykehuset dagen etter. I mitt tilfelle aborterte jeg imidlertid natten før jeg skulle legges inn. Jeg skal innrømme at dette var ganske skummelt, men det var også helt normalt i følge legene.

Dagen etter denne første tabletten blir du lagt inn for 1 dag. Du får fire tabletter når du kommer, pluss smertestillende og kvalmestillende. Du får også mer smertestillende hvis du skulle ha behov for det (ikke vær redd for å spørre). Jeg vet ikke om du tidligere har født, men de jentene jeg lå på rom med hadde det og de merket nesten ingen smerter. Smertene du opplever bør være kjent fra før - de er akkurat lik menstruasjonssmerter.

Du skal ligge på avdelingen til observasjon i 4-6 timer, men dette varierer sterkt. Jeg må understreke at selve prosedyren ikke er så veldig avskrekkende. Grunnen til at du må ut og inn av legekontoret er for at de skal være 100% sikker på at du er 100% sikker på at du vil gjennomføre inngrepet.

Blødningene etter aborten kan være langvarige (og med varierende smerter). Jeg selv hadde blødninger i ca 2-3 uker. 1 mnd etter at aborten er over må du igjen opp på sykehuset. Da for å ta en siste blodprøve som viser om alle restene er fjernet. Hvis dette ikke er tilfellet må du legges inn for utskrapning.

Jeg selv, som deg, er livredd for kirurgiske inngrep, og synes egentlig at en medisinsk abort ikke var så ille å gjennomføre. Men vær for all del 100% sikker på at du gjør det riktige, da er alt mindre smertefullt, i og med at mesteparten av smerten omkring en abort er psykisk.

Lykke til! Jeg tror du vil klare deg helt fint!