Så er jeg singel og alenemor...

[Question69]

Det tar litt tid å fordøye det fordi alt kom liksom frem over natta på en måte. Heldigvis ingen andre personer involvert, kjærligheten er bare helt borte, kun vennskap igjen...

Vi håper å fortsette å ha god kontakt siden vi har en gutt på 6 år sammen. Verdens herligste gutt!

I dag fortalte jeg han at mamma og pappa ikke lengre er kjærester, men fortsatt venner og at pappa skal flytte ut. Han liker det så absolutt ikke, men tar det forbausende bra foreløbig. Pappan er jo på andre siden av jorda i over 2 uker til, så det er jo greitt at sønnen vår er forberedt på at alt er forandret når pappan kommer "hjem".

Men ex'en skal få bo her til han finner noe annet. På sms er vi alt blitt enige om at jeg og gutten blir i huset og at jeg beholder begge hundene (den ene er hans, så jeg er veldig fornøyd med det!)

Det skal nok gå bra. Men likevel har jeg vært veldig nedstemt idag.

Jeg kaller behandleren for min "oppvekker", for det er første gang jeg har blitt så ufattelig betatt av en annen.

Jeg smaker enda på ordene singel og alenemor. Har liksom ikke identifisert meg med det før...

Men det ordner seg, ikke sant? Og selv om man er i midten av 30-årene, kan man vel fortsatt finne den store kjærligheten???

[Ørkenvandreren]

Svaret på spørsmålene dine er "ja".

Bare ikke få "panikk" med å finne ny partner. Nyt tiden som aleneforelder, det er fint mulig. Jeg snakker av egen erfaring.

[Lillemus]

Alt ordner seg. ) Om noen dager er det akkurat ett år siden jeg sto med nøklene til min egen leilighet i hånda! Og det har bare blitt bedre og bedre!

Lykke til! Og jeg sier som Ørkenvandreren, ikke rush inn i et nytt forhold, ta deg tid til å bli kjent med deg selv først. Du har det ikke travelt selv om du har rundet 30! )